Barn og Foreldre

Namo666

Psykopatisk (?) stedatter ødelegger familien

Nå har det skjedd at en i min famile skal skilles, men det spesielle med denne situasjonen er at hun som har tatt ut seperasjon egentlig ikke vil skilles (det har kommet frem etter at de har snakket sammen, hun har det ikke bra i denne situasjonen) Men grunnen til at hun likevel velger å gjennomføre det er på grunn av hennes datters forhold til mannen.

De kom sammen da hennes datter var ca. 4 år gammel (hun fikk henne som ganske ung, og var nok ikke den mest ansvarlige og barnets oppvekst var nok litt turbulent). Etterhvert giftet de seg og mannen tok imot barnet som sitt eget og gjorde så godt han kunne for å oppdra henne. Problemet var imidlertidig at denne jenta var/ble fullstendig ute av kontroll. Allerede som veldig liten så løy og manipulerte hun for å få viljen sin og gjorde helt merkelige ting (hennes oppførsel er rene checklista på en psykopat til den grad at det er skremmende). Det var så ille at det var rett og slett vanskelig å forholde seg til henne, og flere i familien fikk nesten dårlig samvittighet fordi de ikke greide å være glad i jenta. Å ha henne på besøk betydde å måtte gjemme unna penger og tette nøkkelhullet på badet da hun kikket på de som var på do. Da hun ble litt eldre begynte hun å stjele og havnet i situasjoner så alvorlige at jeg ikke vil gjengi det her. Hun "brukte opp" venner ved å utnytte dem til de ikke gadd å ha noe med henne å gjøre lengere. I tenårene flyttet hun etterhvert til faren fordi det var så mye styr hjemme, men hun forbedret seg ikke av den grunn men er av typen som har begynt på flere studier men ikke giddet å møte opp og fått sparken fra en rekke jobber.

Hun har nå i ettertid hevdet at grunnen til at hun er slik hun er kommer av at hennes stefar var så sint på henne i oppveksten og at hun aldri kunne være glad og slappe av. Det stemmer at stefaren kunne bli veldig sint innimellom, han har vanskelig for å kontrollere sinnet sitt av og til...MEN jenta gjorde alt hun kunne for å terge ham f.eks tok hun piercing i tunga etter at han hadde sagt at det fikk hun ikke lov til (hun var ikke gammel nok) for så å gå å geipe til ham. Han ble aldri sint på henne for uhell og slike ting, men hun gikk aktivt in for å terge ham ved en rekke anledninger. Mora ungikk konflikter så godt hun kunne, derfor ble det alltid stefaren som måtte "ta" henne de gangene hun gjorde ting.

Mora holder med datteren, og hevdet lenge at hun også følte seg utrygg i sitt eget hjem (noe som viser seg å ikke stemme, og bare var noe hun sa for å støtte datteren) og ser nå ut til å lide av så sårlig samvittighet overfor datteren at hun oppfører seg mer som en veninne enn en mor for henne (blant annet så er hun medlidene når hun får sparken og sier at sjefene er drittsekker osv.) Og nå skal hun altså skilles fra mannen sin (som hun fremdeles elsker) fordi datteren hevder han har gitt henne en dårlig barndom. Hele situasjonen er ganske syk.

Hun nekter å innse at datteren har store problemer som har ligget der siden hun var veldig liten og ofrer nå ekteskapet og deres yngre datter for å tekkes sin eldre datter (den yngre datteren har ingen slike problemer, hun er rene gullongen selv om hun har vokst opp sammen med søsteren. Hun reagerte faktisk ofte på søsterens oppføsel)

Den eldre datteren gikk faktisk til det skrittet at hun etter samtale med mormora sendte bekymringsmelding til barnevernet angående sin lillesøster og hevdet at hun kanskje ikke hadde det bra hjemme, noe som er helt SYKT da både hun og mormora VET at lillesøstra har det kjempefint. Jeg kan bare anta at hun gjorde det for å støtte opp om sin egen påstand om at hun selv ikke hadde det bra hjemme som liten.

Håpløs situasjon....da mora nekter å høre på fornuft fordi hun har BESTEMT seg forå støtte datteren uansett. Hun har lest bøker om psykologi og peker på ting hun mener støtter datterens mening (ting som ofte er tatt helt ut av kontekst, og ikke passer situasjonen i det hele tatt) og nekter å se at datteren ikke BLE sånn...

Hva i alle dager skal man gjøre i en sånn situasjon? Den eneste som vinner her er jo stedatteren, da hun lykkes i å ødelegge for stefaren, men bryr seg ikke om at hun setter mora i en grusom situasjon samtidig. Stefaren er også naturlig nok bekymret for at hun skal påvirke søsteren negativt med sin ekstreme oppførsel.... Er det noen som har vert i en lignende situasjon eller kjenner seg igjen i noe av dette?

Jeg syns hele greia er helt jævlig....

2
10 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Jeg tenker at for stefaren sin del så er det bare å søke full foreldrerett over det minste barnet (antar det er hans selv om det ikke er nevnt), og komme seg ut av galehuset.

Når både stedatteren, konen og svigermor er av den destruktive typen så er det bare å få minstejenten ut av huset så fort som mulig.

1

Mora holder med datteren, og hevdet lenge at hun også følte seg utrygg i sitt eget hjem (noe som viser seg å ikke stemme, og bare var noe hun sa for å støtte datteren) og ser nå ut til å lide av så sårlig samvittighet overfor datteren at hun oppfører seg mer som en veninne enn en mor for henne (blant annet så er hun medlidene når hun får sparken og sier at sjefene er drittsekker osv.) Og nå skal hun altså skilles fra mannen sin (som hun fremdeles elsker) fordi datteren hevder han har gitt henne en dårlig barndom. Hele situasjonen er ganske syk.

Hun nekter å innse at datteren har store problemer som har ligget der siden hun var veldig liten og ofrer nå ekteskapet og deres yngre datter for å tekkes sin eldre datter (den yngre datteren har ingen slike problemer, hun er rene gullongen selv om hun har vokst opp sammen med søsteren. Hun reagerte faktisk ofte på søsterens oppføsel)

Den eldre datteren gikk faktisk til det skrittet at hun etter samtale med mormora sendte bekymringsmelding til barnevernet angående sin lillesøster og hevdet at hun kanskje ikke hadde det bra hjemme, noe som er helt SYKT da både hun og mormora VET at lillesøstra har det kjempefint. Jeg kan bare anta at hun gjorde det for å støtte opp om sin egen påstand om at hun selv ikke hadde det bra hjemme som liten.

Håpløs situasjon....da mora nekter å høre på fornuft fordi hun har BESTEMT seg forå støtte datteren uansett. Hun har lest bøker om psykologi og peker på ting hun mener støtter datterens mening (ting som ofte er tatt helt ut av kontekst, og ikke passer situasjonen i det hele tatt) og nekter å se at datteren ikke BLE sånn...

En mor er vel ofte den som sist "gir opp" sitt barn.

Men det hadde jo vært interessant å vite hvor gamle døtrene er. Ser at du skriver at denne eldstejenta har hoppet av flere studier og blitt sparket fra flere jobber..og da får jeg naturlig nok inntrykk av at denne jenta egentlig er en ung voksen.

Dernest lurer jeg på om denne unge voksne kvinnen fortsatt bor hjemme. Jeg lurer på det fordi hun tydligvis greier å skape så mye turbulens i heimen...(men er hun voksen så burde hun jo strengt tatt ha forlatt heimen og bo for seg selv)

Ser også at en gesjeftig mormor er aktivt på banen og har hjulpet denne unge voksne kvinnen med bekymringsmelding til BV....

- Det blir litt mye å ta inn over seg - for å si det slik...

Og jeg tenker litt som så (som utenforstående) at enten så er det en del turbulens i heimen og at denne ektemann og far ikke er "helt enkel" å ha med å gjøre - eller så er det som debattanten over meg (Prudi2) sier ; at denne mannen dessverre har rotet seg borti en familie med kvinner som ikke er "helt bra" - og at han bør komme seg ut av ekteskapet som et olja lyn og heller ha sin egen datter i fokus.

At mor ikke vil gi opp sin datter er nå én ting...men at mor mener at skilsmisse er tingen for å støtte sin datter slik at datteren finner seg selv og blir et harmonisk og høytfungerende menneske, er jo en ganske annen sak.

Jeg sliter med å ta påstanden om at hun elsker mannen for god fisk. Hvis hun virkelig elsker mannen og også har et felles barn med han, så ville hun være avhengig av hans støtte og ikke minst trenge hans kjærlighet for å ha krefter til å hjelpe sin eldste datter.

Men hun velger jo det stikk motsatte..".hun elsker mannen" og skiller seg fra den yngste og veltilpassede datterens far og splitter hjemmet for yngstedatter - for å vise sin støtte til eldstedatter.......hmmmm...det henger ikke på greip.

Dessuten burde kanskje mor konsentrere seg om barnepsykologibøker for alderstrinnet 0-4 år (der psykososial mestring utvikles) , hvis hun mener at noe fra barnets barndom har preget henne slik at hun har problemer i dag.....for jeg ser at du skriver at som enslig mor var hun ikke særlig ansvarsbevisst og levde et rimelig turbulent liv.

Blir jo ikke riktig at en mann som kom inn i bildet på et senere tidspunkt, er den som skal få skylden for at mor klattet til det i startfasen....just sayin'

1

Den yngste datteren er hans ja, hun er 10 år og tilsynelatende en helt normal og velfungerende unge som ofte forteller pappan sin at hun er glad i ham. Stedattera er vel rundt 20 og bor ikke hjemme. hun flyttet hjemmefra og til den biologiske faren som bor et stykke unna da hun var 15-16. Beklager at jeg ikke var klar på dette. Hun har begynt på skoler (et kurs møtte hun ikke opp på en eneste dag) og bodd hos kjærester (en kastet henne ut etter at han ikke orket at hun ikke gjorde en dritt hele dagen mens han var på arbeid) Hun hevdet å være gravid en stund og da skulle visstnok faren kjøpe hus til henne. Hun var ferdig i militæret nylig (med et veeeldig avslappet forhold til dimminga + at hun stadig postet bilder på facebook av å være "lenket" til skapet sitt for manglende disiplin.) og da hadde hun planen klar; hun skulle begynne på landbruksskole, kjøpe bil og hest for dimmepengene og begynne å jobbe. Moren var støttende til dette, enda hun ikke hadde lappen og ingen jobb i sikte. (en fornuftig mor hadde kanskje foreslått å ta lappen FØR hun kjøpte bil?) Som forventet begynte hun aldri på det studiet, og den jobben hun fikk ble hun sparket fra like etterpå. Jeg aner ikke hva hun lever på nå, men hu ndriver nå stadig å adopterer omplaseringshunder, røyker og tar tattoveringer.

Mora har flyttet fra mannen, men bor i nærheten og greier ikke "gi slipp" noe som sliter veldig på mannen som tross alt fortsatt er glad i henne. Hva 10-åringen vet/tror aner jeg ikke.

For å gi et eksempel på hvor urettferdig mannen blir behandlet: stedatter ringer hjem til stefar og sier at hun vil komme hjem når hun dimmer (dette var før hun sendte ham melding om at hun ikke ville forholde seg til ham mer). Hun spør om å få låne penger til tog for hun er blakk (men tattovering hadde hun råd til). Stefar foreslår at hun tar fly i steden i steden for å bruke 1 og en halv dag på å reise og låner henne penger til det. SÅ kommer spørsmålet om hun skal betale ham tilbake, og DA beskylder mora ham for å ha LURT stedatter til å ta fly i steden for å ta tog og LURT henne til å låne mer penger enn hun ba om. Han prøver å si at det hadde blitt like dyrt med togreise pluss mat på reisen, men da sier hun kjapt at hun trengte ikke mat på den reisen! (noe som er helt tåpelig) Så han var ikke snill for å ha lånt henne penger til å komme hjem, han hadde liksom lurt henne slik at han kunne kreve henne for penger etterpå.

1
joplina [sitat…] En mor er vel ofte den som sist "gir opp" sitt barn. Men det hadde jo vært interessant å vite hvor gamle døtrene er. Ser at du skriver at denne eldstejenta har hoppet av f...

Og jeg tenker litt som så (som utenforstående) at enten så er det en del turbulens i heimen og at denne ektemann og far ikke er "helt enkel" å ha med å gjøre - eller så er det som debattanten over meg (Prudi2) sier ; at denne mannen dessverre har rotet seg borti en familie med kvinner som ikke er "helt bra" - og at han bør komme seg ut av ekteskapet som et olja lyn og heller ha sin egen datter i fokus.

Ektemann og far kan være oppfarende og bli veldig sint (noe som i senere tid kan vise seg å komme delvis av en sykdom det viser seg at han har) Det ble selvfølgelig en dårlig kombinasjon med dette sinnet og denne stedatteren som allerede hadde problemer med oppførselen. Men han er IKKE urettferdig, og han sier alltid unskyld om han går for langt! Han har også være veldig flink til å støtte og vise kjærlighet og holdt en veldig rørende tale i stedatters konfirmasjon der både hun og han gråt.

Det er nok kvinnene i familien hennes som har et problem, for der snakkes det visstnok ikke om problemer, og visse deler av slekta vil ikke ha noe med stedatteren å gjøre for hun har utnyttet dem så mye.

Det er jo i utgangspunktet en positiv ting å støtte barna sine uansett hva, men her tror jeg mora ikke greier å ta inn over seg hva slags hjelp datteren faktisk trenger

1
joplina [sitat…] En mor er vel ofte den som sist "gir opp" sitt barn. Men det hadde jo vært interessant å vite hvor gamle døtrene er. Ser at du skriver at denne eldstejenta har hoppet av f...

Jeg sliter med å ta påstanden om at hun elsker mannen for god fisk. Hvis hun virkelig elsker mannen og også har et felles barn med han, så ville hun være avhengig av hans støtte og ikke minst trenge hans kjærlighet for å ha krefter til å hjelpe sin eldste datter.

Men hun velger jo det stikk motsatte..".hun elsker mannen" og skiller seg fra den yngste og veltilpassede datterens far og splitter hjemmet for yngstedatter - for å vise sin støtte til eldstedatter.......hmmmm...det henger ikke på greip.

Ja, hele familien er egentlig ganske forvirra over hva hun holder på med, men hun greier jo ikke gi slipp på ham, og har i senere tid fortalt ham hvor mye han betyr for henne og hvordan han har hjulpet henne enormt gjennom livet. Hun ber ham på middag (noe han godtar, han vil jo gjerne gå overens for den minste datterens skyld) og vil finne på ting sammen med ham, og begynte å hylgrine da han fortalte at han var blitt bedt på kino av en dame fordi hun ble så sjalu. Hun går fortsatt med gifteringen.Hun sier jo at hun trenger hans kjærlighet og støtte fortsatt, men det virker som om hun lar seg fullstendig styre av eldstedatteren (kanskje håper eldstedatteren på et skilsmisseoppgjør som hun kan grafse til seg en del av? Det hadde ikke overrasket noen...)

1

Først av alt: er dere sikre på at dere ikke reagerer slik kun fordi hun er jente, og derfor venter eksemplarisk oppførsel?

Hadde dere reagert på samme måte om en gutt tok piercing og kjøpte bil? Og hoppet mellom ulike studier?

Får ikke jenter lov til å ha tatoveringer og miste jobber?

Uansett kommer nok ikke dette forholdet til å vare....

La dem seile sin egen sjø, så kan pappaen kose seg med sin 10 år gamle "perfekte og veloppdragne" datter.

1

Hva i alle dager skal man gjøre i en sånn situasjon? Den eneste som vinner her er jo stedatteren, da hun lykkes i å ødelegge for stefaren, men bryr seg ikke om at hun setter mora i en grusom situasjon samtidig. Stefaren er også naturlig nok bekymret for at hun skal påvirke søsteren negativt med sin ekstreme oppførsel.... Er det noen som har vert i en lignende situasjon eller kjenner seg igjen i noe av dette?

Jeg syns hele greia er helt jævlig....

Mannen er vinner(resten av livet) hvis han straks blir kvitt disse tussete kvinnfolkene. Hvis han er snar å distansere seg fra dem. Hvis ikke blir han syndebukk, depressiv, - og bukker etterhvert under.

Eneste som hjelper mot trollkjerringer er å få dem ut av syne og ut av sinn.

1

Mange foreldre skjønner ikke at de har laget et lite monster, før det kommer og biter de i rumpa.

1
Hårdott Først av alt: er dere sikre på at dere ikke reagerer slik kun fordi hun er jente, og derfor venter eksemplarisk oppførsel? Hadde dere reagert på samme måte om en gutt tok piercing...

Det har definitivt ikke noe å gjøre med at hun er jente! Hun kan ta så mange piercinger og tatoveringer hun vil, POENGET var at hun tok piercing i tunga i en alder av 15 ETTER at stefar ettertrykkelig hadde sagt at det ikke ble aktuelt i hans hus, for så å geipe provoserende etterpå bare på faen. Tatovering tok hun først etter at hun hadde flyttet, og ingen hadde brydd seg om det hadde det ikke vert for at hun tigger penger og medlidenhet for at hun ikke har råd til mat, samtidig som hun poster bilder av den nye digre tatoveringa på låret...(de er ikke gratis så vidt jeg vet) Og hun hoppet ikke mellom ulike studier, hun møtte aldri opp på dem....Og mener du det er mer "greit" at gutter mister jobber for å ikke gidde å møte opp pga. av fyllesjuke, komme for seint og røyke i arbeidstiden?

Den 10 år gamle jenta er ikke "perfekt" hun er som de fleste andre barn på den alderen, MEN hun er SNILL og tenker på andre mennesker i motsetning til storesøsteren...

1

Lignende innlegg

Psykologi Script Siste svar

Anger

Vigdis Hjorth skriver i siste Morgebladet "Min erfaring tilsier at om man en sjelden gang angrer på en handling, er det fordi den har fått negative følger for en selv, ikke for at den har påført andre...
1
1 svar
Psykologi Script Publisert

Sinne

Jeg har tidligere påpekt hvordan ydmykelser fremkaller sinne. hos strandberg og mange av oss, dersom andre stetter oss i en ydmykende situadsjon. Og hva med sjalusi? Hva er det annet enn tanken på utr...
1
0 svar

Oppsigelse

Har fått oppsigelse på leieforholdet etter husleielovene §9-5/6 at boligen skal bygges om, men så får jeg høre at så fort jeg har flyttet skal noen andre inn. Altså ingen ombygging. Jeg har fått meg e...
1
0 svar
Psykologi Slettet-7EYA3G Publisert

Hvordan takle Angst? Psykologens Verktøy

Hvis du sliter med stress og angst, så vil denne samtalen hjelpe: https://youtu.be/5HT3vsg3PVI Psykologen Ida er spesialist på Angst, og forklarer på en god måte både hva det er og hvordan du blir kvi...
1
0 svar
Hus, Hage og Oppussing Wigarth Siste svar

Elektrohjelp

Hei! noen med litt elektro-kunnskap her? Har en gammel el motor fra 60 tallet (3 fas) med fire ledninger. grønn - rød - svart - brun. Hvem ledning er egentlig hva? Noen som vet?
2
2 svar
Psykologi Script Publisert

Warholm

Se bort fra moralen, så er Warholm og Northug litt av samme typen, smarte, følsomme (det er her hemmeligheten ligger), som gjør det utrolige ved de største anledninger.
1
0 svar
Laster...