Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Burde det vært lov å slå barn

Jeg forholder meg naturligvis til loven og har aldri slått mine barn. Så er det avklart.

Men husker selv fra barndommen at jeg både fikk meg en og annen ørefik, samt ris på rompa så det svei skikkelig engang også.

Jeg fikk det naturligvis ikke ut av intet, men som konsekvens av det mine foreldre mente var ugrei oppførsel. Dette er lærdommer jeg har tatt med meg videre i livet. Ville denne lærdommen sittet like hardt med kun en pekefinger er det jeg egentlig undres over.

Husker også godt en episode hvor en fra klassen fikk en klaps rett over kinnet av sin far på skolen med begrunnelse for at han gjentatte ganger hadde vært ufin mot en av jentene på skolen. Et klaps fra far og så var han den snilleste gutten i det minste så lenge jeg gikk der sammen med han.

En periode var jeg også svært så ivrig etter å sykle uten å ha hendene på styret. Mor advarte meg sikkert 100 ganger, men jeg måtte på skikkelig på trynet og kommende hjem med blod over hele meg før jeg hadde lært.

I gjennom mitt liv så langt så har ofte lærdom vært forbundet med smerte og man lærer faktisk mye av det. Er vi i dag litt for snille med barna, og burde vi heller "slå" dem litt mer.

1
36 svar

36 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

GARDSDATTRA

I gjennom mitt liv så langt så har ofte lærdom vært forbundet med smerte og man lærer faktisk mye av det. Er vi i dag litt for snille med barna, og burde vi heller "slå" dem litt mer.

Jeg vet ikke om dette er det riktige spørsmålet, eller hva det riktige svaret er. Så skråsikker er jeg ikke.

Det jeg vet og er skråsikker på er at utviklingen har gått sin gang siden jeg fikk barn på sytti-og åttitallet. Om utviklingen har gått i riktig retning i alle ting som angår barneoppdragelse, tror jeg neppe.

På sytti- og åttitallet var fortsatt lønningene forholdsvis lave i forhold til utgiftene, det var få den gang som hadde råd til sydenreiser hvert år, det vanlige var campingferier dersom man ikke like godt ble hjemme hele ferien, eller reiste og besøkte slekta. Var like bra det også, ingen som ble mobbet av den grunn.

Babyer ble iført tøybleier som ble kokt rene på komfyren og skylt opp på badet, og siden tørket og brettet. Det fantes ikke papirbleier til de aller minste den gang.

Men det å koke bleier og annet barnetøy på komfyren medførte også at kjelen måtte bæres fra kjøkkenet til badet for skylling, og da var det viktig at det ikke var noen unge der man kunne snuble i. (Savner lukta av bleievasken....)

Ikke alle hadde helautomatisk vaskemaskin, det vanlige var en billig halvautomatisk som også virket av og til, det var langt viktigere for hustes herre og forsørger å få kjøpt farvefjernsyn enn å kjøpe en moderne vaskemaskin. Og oppvaskmaskin var toppen av luksus, da måtte i det minste husmora ha en heldagsjobb skulle man ha en slik.

Men heldagsstillinger var ikke til å tenke på for de som ikke hadde foreldre eller svigerforeldre som kunne være dagmamma. Barnehager for barn over tre år fantes ikke, svangerskapspermisjonen var tre måneder som siden ble fire måneder. Vi kunne derimot benytte oss av kortidsbarnehager fire/seks timer to eller tre dager i uka.

Så vi mødre ble husmødre på heltid noen år, enten vi ville eller ikke. Da tror sikkert mange at dette var et fritt og godt liv.

Vi unge husmødre ble selvsagt møtt med krav fra den eldre garde, huset skulle være rent og støvfritt til enhver tid, bleier og annet hvitt tøy skulle være kritthvitt der det hang i god orden på snora og viftet i vinden, og barna skulle alltid være veloppdragne. Man visste aldri når "inspeksjonen" kom på kaffe og hjemmebakst.

Å rydde bort duker, verdifullt krystall og nips, det gjorde ikke arbeidsomme mødre som ville skape gode hjem for mann og barn (i den rekkefølgen) mens barna var i den alderen at de begynte å reise seg og gå. Nei, man skulle knipse ungene på handa slik at det svei. Slik skulle ungene lære seg å ikke røre. Dette fungerte, jeg fulgte dette rådet. For selvsagt ville jeg skape et godt hjem og veloppdragne barn.

Den gang var det viktig å tidlig lære barna å leke alene, eller sammen med andre barn, vi mødre hadde virkelig andre ting å gjøre enn å leke med ungene, vi skulle strikke, vi skulle sy, vi skulle koke, plukke bær, og vi skulle bake og vaske, hugge ved og passe ovnene, måke snø, klippe gress og jeg vet ikke hva.

Dette gikk greit så lenge ungene var så små at de kunne ligge i senga si og pludre og leke for seg selv, så kunne mor rekke å gjøre unna tåfellinga på sokken hun holdt på å strikke før hun måtte ta opp for å stelle og gi mat.

Når de ble større var det viktig at mor hadde lært ungene forskjellen på riktig og galt, slik at mor fikk gjøre unna sine oppgaver mens ungen(e) lekte for seg selv. Jeg hadde aldri tid til å leke med barna, men jeg lot dem være med på ulike arbeidsoppgaver der de kunne bidra. De ble også tatt med på turer i skog og mark.

Noen ganger ble denne lærdommen preget inn i ungene på en litt hardhendt og svært fysisk måte. Men det ble forventet fra den eldre garde at vi unge mødre klarte å gi barna våre ris eller en ørefik når det trengtes. Det var bare slik det var.

Selvsagt fikk også ungene masse kos, selv om den eldre garde advarte oss med at slikt bare ville skape bortskjemte unger.

Nå har alle blitt så rike at vi knapt trenger å røre oss, mødre i dag kan leke og stelle og stulle med ungene sine dagen lang så lenge de har permisjon, hva annet skal de finne på i dagens lettstelte leiligheter/hus?

Gi dem en måned uten vaskemaskin og oppvaskmaskin, og de ble hjelpeløse.

Og hva de kunne stelt i stand med vedøksa tør jeg ikke engang tenke på, godt de har varmepumper og vannbåren varme, eller hva de enn varmer husene med.

Tøybleier vet de ikke hva er mens søppelberget vokser og vokser.

Duker på bord og benker er umoderne, og bøker og pyntegjenstander er det lite av i dagens minimalistiske hjem.

Så hvorfor skulle dagens foreldre i det hele tatt måtte bruke fysisk oppdragervold på sine barn for å lære dem rett eller galt, så lenge de har tid til å hele tiden leie barna rundt?

Jeg vet fortsatt ikke svaret eller spørsmålet på dette, jeg vet bare at mine ti barnebarn lever i en helt annen verden, lysår vekk fra den verden jeg var barn i, og som deres foreldre var barn i. Dette er fascinerende å følge med på. Spennende.

Heldigvis er min oppgave som bestemor å skjemme bort og være barnevakt når det passer slik. Og ellers være en tradisjonsbærer.

Det er rett og slett ikke samme verden nå og før, og derfor er ditt spørsmål ugyldig.

7

GARDSDATTRA

Nå har alle blitt så rike at vi knapt trenger å røre oss, mødre i dag kan leke og stelle og stulle med ungene sine dagen lang så lenge de har permisjon, hva annet skal de finne på i dagens lettstelte leiligheter/hus?

Jeg skal føye til at dagens foreldre bare kan gå på nærmeste kjøpesenter og der handle alt hva de trenger i overflod, pluss mye annet de ikke trenger, de kan kjøpe seg vaskehjelp og alt de trenger av klær.

De trenger ikke sitte oppe om natta for å få strikka ferdig gensere og sokker før vinteren satte inn. Vi kunne ikke kjøpe slike ting den gangen.

Forutsetningene for alt av oppdragelse har derfor endret seg radikalt, bare synd at dagens foreldre tror at vi deres foreldre også hadde det slik de, våre barn har det nå.

1

perchri

At det er ny tid, ja. Men, å slå barn, høres så ille ut,men etter gjentakende korreksjoner, vil jeg tilate en lett killevink, eller bli tatt i øret litt hart. Gjør det ikke vondt, har det ingen effekt. Vi kallte det "å få juling" på 60 tallet. Som noen sa, etter gjentakende tilsnakk, ble det stille når tommelen kom i skrustikka. Kan huske en hendelse hvor et barn gjentakende hadde det morro med å gå over panseret på flere parkerte biler. Alle tilsnakket han, onkel politi snakket med han, ja, vi bileire tok jusen med han, ut i skogen og en omgang juling. Vet dere hva? Det ble aldri noe mer vanskeligheter med gutten......pussig...eller?

En ting er vitenskapelig bevist. Unger er i ferd med å bli perfekte egoister. Skal ha,og ha,og ha. men tanken på å gi noe igjen er snart borte. Bortskjemtheten har tatt fullstendig overhånd.

1

excon2

Heldigvis er min oppgave som bestemor å skjemme bort og være barnevakt når det passer slik. Og ellers være en tradisjonsbærer.

Er så heldig at jeg er far til en gutt og to jenter. Aldri i verden om noen hadde fått meg til å legge hånd på ungene mine. Det finst mange andre måter å "straffe" på uten at det skal smerte fysisk.

1

GARDSDATTRA

Jeg husker fra da Trond-Viggo Torgersen var barneombud at han innrømte å ha brukt fysisk vold mot sine barn, men den gang var det lovlig og kunne derfor sies offentlig.

Det jeg tror er at folk flest nå til dags er så velstående at de derfor er mer tolerante dersom ungene ødelegger verdifulle ting. Det er jo bare å kjøpe nytt.

Slik var det ikke før i tida, da fikk ungene lære på bakenden hva det kostet dersom de knuste/ødela noe av heimens eiendeler, eller gjorde annet galt.

Eller slumse med matforrådet i heimen, foreldre tolererte ikke kresne unger før. Tidligere var det bare dårlige foreldre som laget mat ungene kunne like, den gang måtte ungene smake på alt, under tvang. Det gikk alltid helt bra.

Før i tida var også naboer avhengige av hverandre, og derfor kunne ingen tillate unger i å ødelegge forholdet til naboene, slik det er nå. Vi har jo NAV.

Jeg mener det var bedre for både unger, nabolag og foreldre slik det var før, da unger risikerte ris dersom de gjorde noe galt.

1

Mumm-Ra

"Den man elsker, tukter man", het det i gamle dager. Men sannsynligvis har tukten ført mer elendighet med seg enn noe annet.

Å slå et barn viser at makt gir rett, og oppleves som en krenkelse. Mulig mange foreldre mener at barn fortjener å bli slått, og kanskje har også barna gått langt over streken, men ofte er barn bare barn og fortjener ikke kjeft engang.

En hard og streng oppdragelse gir ofte lydige barn, og en ensom alderdom. Når barna blir voksne ber de nemlig foreldrene som krenket dem om å dra til helvete, om ikke i ord så i alle fall i handling, og bryter all kontakt. Husker at min egen far mente at disiplin var rette veien å gå. I dag har jeg null og niks kontakt med ham, og ikke vil jeg ha det heller. Ingen telefoner, ingen besøk, ingen brev, ingen julegaver etc. Skulle jeg få meg barn, kunne han sett langt etter besøk av barnebarn. For ham gikk toget for lenge siden, og skaden er uopprettelig.

Når foreldrene påfører barna frykt og smerte, ender de opp med barn som hater dem. Barn blir voksne en dag, og beholder de minnene de tilegnet seg under oppveksten. Tilgivelse er et ord uten innhold, kun brukbart om det handler om infantile prinsipper. Når du ser på barnet ditt, ser du en fremtidig voksen som en dag vil frigjøre seg fra deg og huske deg på sin egen måte. Foreldre som avvises av sine voksne barn oppfører seg ofte som uskyldige ofre, hvilket gir barna av foreldre som ikke er uskyldige ytterligere grunn til å ikke ha kontakt.

Kan man ikke gi avkommet en skikkelig oppdragelse uten å ty til vold, bør en kanskje vente litt med å få barn.

3

perchri

Å slå et barn viser at makt gir rett, og oppleves som en krenkelse.

...slett ikke. Som med hund..."smeller" det straks, skjønner selv den dummeste unge at dette var et resultat av hans/hennes handling. Det at ting svir litt, skader ingen, men setter et merke om hva som skjer ,dersom............... En killevink ..kalltes det....en gang. Stakkars unger, de blir bortskjemte så det holder.

1

Mumm-Ra

Feil. Det oppleves som en krenkelse, og ødelegger forholdet til foreldrene. Et barn er ikke en hund, og selv hunder trenger rett oppdragelse. Og det går i siste instans også ut over foreldrene selv når barna bryter med dem i voksen alder.

2

nattogdag2

Unger er ikke dyr. Unger kan snakkes med og forklares ting. Unger generelt liker logiske forklaringer.

Ingen har slått mine barn og de utmerker seg på alle områder uten å ha blitt slått. Uten å ha blitt nedverdiget.

Hva gjelder mine søsken og meg arter det seg annerledes. Vi var ikke verdt mer enn å bli lagt hånd på, som krøtter!!!

Skam på alle som slår barna sine! Vi vet bedre i dag!

1

TheCowboy

Å slå et barn viser at makt gir rett, og oppleves som en krenkelse. Mulig mange foreldre mener at barn fortjener å bli slått, og kanskje har også barna gått langt over streken, men ofte er barn bare barn og fortjener ikke kjeft engang.

Har ett sitat til jeg skulle ønske jeg kunne sitere her, men får holde med denne..

Dette er kun egen opplevd vinkling, men uansett..

Jeg ble truet med juling når jeg var liten.. Alltid far som truet, mor kjeftet! Jeg hadde respekt for far, for jeg ville jo selvsagt ikke ha i baken..

Fikk jeg i baken? Nei.. Kun en gang.. Og den gangen husker jeg ikke i dag en gang (har blitt meg fortalt i etterkant av far!)

Mor kjeftet mest, og var en frekvent bruker å av å dra meg i øreflippen (det og en klaps på kinnet er gjerne mødre sin favoriserte fysiske avstraffelse), og det var langt oftere enn noen trussel om ris fra far når jeg var i gangen for å finne på noe faenskap..

Føler jeg meg krenket av noe av dette? Ikke faen.. Opplevde jeg det som noe negativt? Nei.. Var det lærdom? Oh hell yes.. Man gjorde ikke det man fikk i baken for flere ganger.. (evt man lærte å skjule det bedre.. )

Er mine foreldre ensomme i dag, i sin alderdom? Nope.. Sitter akkurat nuh hos min far, i tyrkia (ikke tyrkisk, bare klimaflykning) og skriver dette.. Min mor er hjemme, med sin nye mann, og har en stille og rolig jul der.. Bor i samme by som min mor, så jeg er støtt og stadig innom der og hilser på, 5 min eller 5 timer..

som sagt, dette er kun egen opplevelse, så jeg skal ikke si dette gjelder alle.. Men jeg tror langt flere som sitter i mine sko, har det på samme måte, en ikke!

Selvsagt, de som hadde virkelig jævlig under oppveksten er det noe annet med.. Og de har all rett til å ikke bare føle seg krenket (hater dette 2017 ordet.. grøss) men og etterlatt av foreldre, skole, kommunen osv..

Sist men ikke minst vil jeg si, det er virkelig en forskjell på å slå ett barn, og det å gi en klaps i baken når de har agert utenfor "normen".. Og ingen lov i verden kommer til å hindre meg fra å true meg ris om mine fremtidige barn agerer ut! (kommer nok til å være lik min far der, true mer for å få de til å holde seg innenfor linjene, enn å faktisk gå til skrittet å gjennomføre det)

Hva blir det neste mener jeg? Krenket for å få husarrest? Syte til barnevernet fordi man skrudde av internett? Det er jo denne veien det kommer til å gå om ikke man kutter ut dette syte samfunnet vi har fått nå..

1

Mumm-Ra

Selvsagt, de som hadde virkelig jævlig under oppveksten er det noe annet med.. Og de har all rett til å ikke bare føle seg krenket (hater dette 2017 ordet.. grøss) men og etterlatt av foreldre, skole, kommunen osv.. Sist men ikke minst vil jeg si, det er virkelig en forskjell på å slå ett barn, og det å gi en klaps i baken når de har agert utenfor "normen".. Og ingen lov i verden kommer til å hindre meg fra å true meg ris om mine fremtidige barn agerer ut! (kommer nok til å være lik min far der, true mer for å få de til å holde seg innenfor linjene, enn å faktisk gå til skrittet å gjennomføre det) Hva blir det neste mener jeg? Krenket for å få husarrest? Syte til barnevernet fordi man skrudde av internett? Det er jo denne veien det kommer til å gå om ikke man kutter ut dette syte samfunnet vi har fått nå..

Du mener altså at det er helt greit om noen fiker til deg i butikken dersom du av en eller annen grunn har gjort disse irriterte så lenge de ikke legger kraft i slaget eller bruker knyttneven? Sannsynligvis synes du ikke det, likevel mener mange dette kan rettferdiggjøres overfor eget avkom.

Ordet "krenkelse" har forresten vært i bruk i uendelig mange år. Og ja, man har all grunn til å føle seg krenket av straff som ikke står i forhold til "forbrytelsen".

Dessuten er det mange foreldre som feiltolker barnas handlinger. Hva som gjerne er et rent uhell, som å få yngre søsken til å gråte, blir automatisk oppfattet som bøllete atferd og barnet straffet, gjerne fysisk, uten at man engang spør hva som har skjedd. "Smådjevel til det motsatte er bevist" er tydeligvis mottoet til mange foreldre.

Kjefting, skriking og hyling blir gjerne resultatet dersom foreldrene aldri har snakket med barna. Å snakke til barna er ikke det samme som å snakke med dem. Noen oppfatter det tydeligvis som nedverdigende å gjøre dette. Disse har da vist seg å ikke være modne nok til å ha egne barn. Noen blir aldri modne nok.

Om oppdragelsen fører til at et barn enten er redd foreldrene og/eller har voldsfantasier om å slå dem bedervet, har foreldrene sviktet.

1

Lezah

Jeg er for å slå folk som slår barn.

3

seriemester2013

Nei, det burde absolutt ikke være lov å slå barn, og enda værre, når barna blir slått av de som skal ta vare på dem på en profesjonell måte: Vold i barnehage i Buskerud

Dette er noe av det mest graverende jeg har lest, varslere får sparken, og foreldrene får ikke vite om det som angivelig foregår i barnehagen før et halvt år etterpå.

Blir fysisk uvell av å lese artikkelen, hvordan kan ledelsen ha latt dette skje?

2

Bill_Babba

Killevink eller slå, er ikke noen god løsning, ikke virker den så bra som du trur heller, fordi du må ta I litt hardere gang etter gang, helt til du gjør så vondt, at barnet slutter med det av frykt.

Det som hjelper, når barnet har gjort noe galt.

Er at du setter deg på huk (om barnet er så liten) holder han/hun let over skulderen (er det veldig galt som er gjort, gjerne begge skuldrene) Og det uten å holde, bare let trykk, ikke presse eller dytte.

Også forteller du hva so er gjort og at det er galt.

For da for det første opdager barnet at han/hun faktisk har gjort noe galt.

Det fine med en let hand på skulderen, når du star på huk foran barnet, er at så og si ALLE barn ser deg da rett I øynene.

Og dem hører på alt du sier, selv "ukjente" barn hører på deg da.

Og du kan snakke helt vanlig til barnet, og ha god kontroll.

Når barnet forstår hva som ble gjort galt vil barn som oftest snu seg vekk og prøver å ungå se på deg, det er da du vet barnet har forstått.

Da ber du bare at barnet skal se på deg, dette kan sies på normal møte men gjerne bestemt og tydelig. Også ber du barnet om å fortelle.

Vi hadde ett barn som var høyt og lavt, antok adhd, men det stemte ikke som diagnose. Han var en litt ramp som vi var redde for å utvikles til en mulig mobber. Vi slo aldri, men hevet stemmen til han og forsøkte: mindre tilgang til Nettbrett fordi han gjorde noe galt. + mange andre metoder og tips en får rundt om.

Eneste som virket, var den beskrevete måten. Som så mange hevder er snilisme oppdragelse tull.

Men den virker. Ikke øyeblikkelig, det tar tid. Vi har fortsatt en gutt som nå og da gjør ett pek, og som missforstår andres skumping I lek. Men ingen tvil om dette virker. Ingen fare for gutten blir slik vi fryktet.

Det var aldri behov for "slå" eller "killevink" eller holde hardt med kraftig ordbruk, trusler med : Ingen Nettbrett på en uke O.L.

Vi følger dog vanlig anbefalt nettbrett, Tv, data og elektronikk tid, som I dag er 1,5T pr dag, inklusiv leksetid på dataen.

2

GreySerpent

Det som hjelper, når barnet har gjort noe galt.

Er at du setter deg på huk (om barnet er så liten) holder han/hun let over skulderen (er det veldig galt som er gjort, gjerne begge skuldrene) Og det uten å holde, bare let trykk, ikke presse eller dytte.

Også forteller du hva so er gjort og at det er galt.

For da for det første opdager barnet at han/hun faktisk har gjort noe galt.

Det fine med en let hand på skulderen, når du star på huk foran barnet, er at så og si ALLE barn ser deg da rett I øynene.

Og dem hører på alt du sier, selv "ukjente" barn hører på deg da.

Og du kan snakke helt vanlig til barnet, og ha god kontroll.

Når barnet forstår hva som ble gjort galt vil barn som oftest snu seg vekk og prøver å ungå se på deg, det er da du vet barnet har forstått.

Da ber du bare at barnet skal se på deg, dette kan

Hahaha

Ja, ALLE barn. :) Fornøyelig.

1

Bill_Babba

Ja, ALLE barn. :) Fornøyelig.

Det hjelper flere barn, enn det å slå barn.

Det å slå barn, hjelper faktisk ingen barn.

1

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Hus, Hage og Oppussing

Hus, Hage og Oppussing

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Likestilling

Likestilling

Bilde

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Laster...