Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Vi er en familie på 6. Med 4 barn under 12 år. Yngstemann er 7 år og har alltid vært en "god" gutt med mange venner. I området vi bor har han alltid noen å leke med og det går ikke en dag uten at noen ringer på døra for å spørre han ut.

I fjor sommer ble derimot en i klassetrinnet (ikke i samme klasse) som han aldri før har lekt med hjem etter skolen. Denne gutten har siden den gang tilbragt flere timer i vårt hjem en hos seg selv. Han kommer sent og tidlig - HVER DAG! I helger ringer han gjerne på døra før klokka er 9 om morgenen. Og går ikke hjem før 8-9 om kvelden. Han kommer hver dag etter skolen. Han maser om overnatting og "booker" seg inn dagen etter. Vår sønn er en ja gutt. Han sier aldri nei, men vi ser at han blir sliten av å alltid ha besøk. Denne gutten vil heller ikke leke med andre barn, noe som igjen ødelegger vår sønns relasjon til de kompisene han allerede hadde. Sier jeg at "dere må leke alle tre" dersom det kommer en tredje gutt på døra. Så vil denne kompisen lage problemer slik at de andre går hjem.

Men jevne mellomrom sier vi til denne gutten når han kommer at i dag passer det ikke. Da hyler han og skriker. Griner og kaster seg i bakken. Han VIL ikke hjem. Han VIL ikke leke med noen andre en vår sønn, Han sier foreldrene er på jobb og han vil ikke være hjemme alene. Han sier ofte han har glemt husnøkkelen og at døra hjemme er låst. Han vil ikke gå hjem i regn osv..

Ofte (flere ganger i uka) ender vi opp med å måtte kjøre han hjem til døra. Og nærmest dra han ut av bilen fysisk.

Når det er sagt så er jeg 99% sikker på at denne gutten har det godt hjemme. Altså. Det er ikke snakk om missbruk av noe slag. Jeg tror denne gutten bare har det mye gøyere hos oss fordi vi har basseng i hagen, mye leker og det er "liv" i hjemmet. Det skjer ting. Vi har ofte besøk av venner eller familie. Hos dem er det bare de, han er enebarn med liten familie.

Vi har hatt uendelige samtaler med foreldrene til denne gutten og de skjønner liksom ikke problemet. "Dere må bare sende de ned til oss hvis dere blir lei" Problemet med det er at disse foreldrene gjør det så jævla kjedelig hos dem at ingen har lyst å være der. Ikke får de mat. Ikke kan de leke inne. Ikke kan de se på tv. Ikke kan de spille. Ikke får de lov å bråke. Så i utgangspunktet så kan de jo ikke være der.

Vi må altså drasse med oss sønnen deres over alt. Og av en eller annen grunn har dette nå blitt vårt problem. Slenger jeg døra i tryne på han så går han rundt huset og ned i hagen vår. Vi er nå i en situasjon hvor jeg må sitte klar i bilen og vente på at barna mine er ferdige på skolen for deretter å kjøre til noen andre. JEG vil ikke lengre være i mitt eget hjem på grunn av denne gutten. Vår sønn at ikke en sjanse til å leke med noen andre uten at han må ha med seg denne andre kompisen og hver bidige gang lager denne kompisen faenskap slik at andre barn trekker seg unna.

Jeg føler denne gutten er eies syk. Han er livredd for at vår sønn skal leke med andre barn. Derfor kommer han så tidlig som mulig slik at han vet at det ikke er komme noen andre til oss. Han går så sent som mulig slik at det ikke er noe igjen av dagen til andre.

Hva gjør man når det ikke nytter å snakke med foreldrene? Dette har nå pågått i snart halvannet år og vi er så lei!

2
202 svar

202 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

GARDSDATTRA

Hva gjør man når det ikke nytter å snakke med foreldrene? Dette har nå pågått i snart halvannet år og vi er så lei!

En sjuåring som ikke vil være hjemme, blir hysterisk når han blir bedt om å gå hjem, som ikke tåler at deres sønn også har andre venner, som kanskje lyver om at han er hjemme alene og har mistet nøkkelen. Det er ingen tvil om at dette er en sjuåring som ikke har det godt hjemme, og at dette kan handle om mer enn at det er kjedelig å være der for barn. Jeg ville kontaktet barnevernet. Barnevernet kan gi foreldreveiledning, de kan avdekke om det er problemer i ekteskapet som er av en slik art at ungen ikke vil/tør være hjemme, de kan om nødvendig sørge for avlastning eller annet. Uansett så må denne ungen ha hjelp så raskt som mulig. Og dere må få tilbake privatlivet deres.

5

Keva

dette kan handle om mer enn at det er kjedelig å være der for barn. Jeg ville kontaktet barnevernet. Barnevernet kan gi foreldreveiledning, de kan avdekke om det er problemer i ekteskapet som er av en slik art at ungen ikke vil/tør være hjemme, de kan om nødvendig sørge for avlastning eller annet. Uansett så må denne ungen ha hjelp så raskt som mulig. Og dere må få tilbake privatlivet deres.

Veldig enig med deg. Her må noe gjøres. Og uansett om ungen kanskje ikke lider materiell nød så er dette omsorgssvikt av dimensjoner, dersom forholdene er realistisk beskrevet.

Denne ungen er seriøst hjelpetrengende, og det er de beskrevne familieforholdene også. Og TS med familie må få tilbake privatlivet sitt og råderetten over tiden sin - de er ikke barnets omsorgspersoner!

Og det aller meste av saker norsk barnevern er inne i, består av støtte og veiledning til familier; ikke "barnerøverier" og overgrep som havner på førstesidene.

2

fionolia

Forholdene er om mulig underdrevet og ikke overdrevet. Jeg er redd for å melde dette videre fordi jeg føler egentlig ikke dette handler om at de er dårlige foreldre. Jeg føler dette handler om at de har en gutt som elsker å leke. Men som ikke har en eneste leke selv. Bortsett fra noe hjemmesnekkra røkkel. Disse folkene er "gammeldagse" de lager alt hjemmelaga. Sønnen deres trives nok veldig godt hos oss fordi vi har mye leker og vi som foreldre liker å være aktive og gjøre ting. Mens hans foreldre er mer "nå skal vi lese, du får gå ut å leke"

1

fionolia

Jeg ville kontaktet barnevernet. Barnevernet kan gi foreldreveiledning, de kan avdekke om det er problemer i ekteskapet som er av en slik art at ungen ikke vil/tør være hjemme, de kan om nødvendig sørge for avlastning eller annet. Uansett så må denne ungen ha hjelp så raskt som mulig. Og dere må få tilbake privatlivet deres.

Jeg er til dels enig med deg. På sett og vis er dette en form for omsorgssvikt, men på en annen måte så er jeg relativt sikker på at dette barnet har det veldig godt i hjemmet. Jeg tror ikke han er redd for å være hjemme. Jeg tror han synes det er dritt kjedelig. Foreldrene det er typiske foreldre som "barna må aktivisere seg selv" De reiser aldri bort. De har aldri gjester eller er på besøk hos noen. Sier ungen deres da.. Jeg vet ikke helt hva slike folk kalles men jeg vil nok si at disse er litt "hippi" folk. Altså alt skal liksom være økologisk. Klær er hjemmesydd.. ja. Du skjønner. De lever jo tilbake i nitten pil og bua. Mens hos oss er det stikk i motsatt. Vi liker å gjøre ting med ungene våre, gå på stranda. Badeland. båtturer ect. Jeg vet at vi nok har mer en gjennomsittet leker både ute og inne. Det er ofte sånn at barn kommer til oss fordi vi har mye gøy å leke med. Forskjellen med denne ungen er jo av vi faen ikke blir kvitt han.

1

Schpaaliph

Jeg tror ikke han er redd for å være hjemme. Jeg tror han synes det er dritt kjedelig. Foreldrene det er typiske foreldre som "barna må aktivisere seg selv" De reiser aldri bort. De har aldri gjester eller er på besøk hos noen. Sier ungen deres da.. Jeg vet ikke helt hva slike folk kalles men jeg vil nok si at disse er litt "hippi" folk. Altså alt skal liksom være økologisk. Klær er hjemmesydd.. ja. Du skjønner. De lever jo tilbake i nitten pil og bua. Mens hos oss er det stikk i motsatt. Vi liker å gjøre ting med ungene våre, gå på stranda. Badeland. båtturer ect. Jeg vet at vi nok har mer en gjennomsittet leker både ute og inne. Det er ofte sånn at barn kommer til oss fordi vi har mye gøy å leke med.

Da er jo løsningen såre enkel! Selg unna alt dere har av leker, slutt å dra på badeland og båtturer, begynn å sy egne klær og lev økologisk, så blir dere nok kvitt den lille plageånden ganske kjapt.

3

GARDSDATTRA

Jeg har lest alle dine innlegg, og det du beskriver er helt klart omsorgssvikt av type understimulering og avvisning.

Barn skal ha stimulerende leketøy og bli aktivisert og gjerne lest for. Dette stimulerer barnets fantasi slik at barnet lærer å leke på egenhånd.

Det er ikke nødvendig med kostbare aktiviteter, men noe aktivitet må det være på barnets premisser, som å gå på tur, bake boller, gjøre innkjøp sammen med barnet og andre dagligdagse ting.

Barn på sju år har også store behov for å sitte i fanget til foreldrene og bli kost med. Det virker som om barnet blir forsømt slik også. Det er rart at foreldrene og da især moren, ikke har behov for å være nær barnet sitt i løpet av dagen.

Jeg mener barnevernet er de rette til å lære foreldrene om nødvendigheten av slike ting, og hjelpe de i gang med aktiviteter som kan få barnet til å trives hjemme. Kanskje kan barnevernet også tilby hjelp til å finne en fritidsaktivitet som barnet kan være med på.

1

joplina

Trøste og bære for et sirkus den her tråden utviklet seg til...

-Er det virkelig sånn at folk tenker "Barnevernet" med en gang noen finner andres barn problematiske?

- Forresten - trådstarter finner vel ikke denne gutten så problematisk i seg selv. Det er hans evige tilstedeværelse og det den fører med seg som oppleves som et problem. At han dukker opp etter skoletid hver eneste dag og i helgene dukker han opp på morgenen og er gjerne der til det blir kveld. Han går ikke hjem når de ber han om det eller når det sier at det ikke passer med besøk...da går han istedet inn i hagen deres og støyer og leker for å få oppmerksomhet av husets sønn.

Trådstarter syns ikke dette er en sak for barnevernet - og det er hennes vurdering, som kjenner til foreldrene og har snakket med dem mange ggr. Flere av de som ikke kjenner til foreldrene og ikke har snakket med dem i det hele tatt, roper etter barnevernet i situasjonen. Ja er det ikke typisk...

3

fionolia

Tydeligvis er dette enten et tema mange kjenner seg igjen i, har en formening om, eller finner provoserende.

Man kan altså i 2020 ikke diskutere en familiær problemstilling uten at man enten fremstiller seg selv som kongen på haugen, underdanig eller barnevernet MÅ ringes.

Plutselig kom jeg på hvorfor slike diskusjonsforum ikke er noe for meg lengre. Det er okke som hvordan man formulerer seg så finner noen noe de skal arrestere deg på.

Det gjør meg ingen verdens ting om brukerne at dette forumet tenker at jeg er sånn eller sånn, Og burde gjort ditt eller datt. Jeg var og er ikke ute etter et fasit svar. Jeg var ute etter å finne andre som har opplevd lignende og se hvordan de har løst slike utfordringer. Om andre tenker at jeg har fremstilt vår familie som noen skinnhellige folk så.. javel. Helt i orden for meg.

Utover dette kan jeg meddele at vi inviterte denne familien på middag i går. Ja tenk det. At vi inviterte møkkafolka på middag. Vi burde jo heller ringt barnevernet. De var hos oss i flere timer og vi fikk hatt en god samtale (PÅ ENGELSK) og klarnet luften. Vi fikk vite at sønnen deres har diagnosen aspereres syndrom, dette forklarer mye for oss. Begge foreldrene har jobber hvor de er korona utsatt og derfor hadde de bevist holdt avstand til andre. Nå skulle de har 4 uker ferie og Sønnen vår ble invitert med dem på hyttetur førstkommende helg. Utover dette ble vi enige om at han ikke skal være med sønnen vår hjem rett etter skole, dersom ikke dette er avtalt med foreldrene. Kommer han tidlig om morgenen har han antagelig stukket ut uten å gitt foreldrene/barnevakten beskjed. Vi skulle da ringe så de kunne hente (fikk begge foreldrenes telefonnumre og barnevaktens nummer) De beklagde veldig at vi hadde opplevd det på denne måten og satt veldig pris på at vi inviterte dem på middag og at vi fikk snakket ut.

Så til dere som har hatt fine innspill - TAKK. Og til alle dere andre som har barnevernet på hurtigtast og klørne ute fra første sekund. Jeg håper INGEN av dere er i min omgangskrets eller at jeg noen gang vil ha noe med dere å gjøre.

5

GARDSDATTRA

Utover dette kan jeg meddele at vi inviterte denne familien på middag i går. Ja tenk det. At vi inviterte møkkafolka på middag. Vi burde jo heller ringt barnevernet. De var hos oss i flere timer og vi fikk hatt en god samtale (PÅ ENGELSK)

Jeg måtte bla tilbake for å se om jeg hadde lest riktig og det hadde jeg. Bare så helt utrolig og helseskadelig med to leger som ikke skjønner det språket pasientene snakker. Kan bli mye feil behandling av slikt. Får håpe de jobber med annet innenfor feltet som ikke innebærer direkte pasientkontakt.

Vet dette er litt på siden av trådens tema, men ville bare påpeke dette.

2

GARDSDATTRA

Vi skulle da ringe så de kunne hente (fikk begge foreldrenes telefonnumre og barnevaktens nummer)

Jeg husket plutselig at du skrev noe om barnevakt. Du mener at dette barnet hadde barnevakt hjemme mens det er hos dere?

Du har tidligere i tråden skrevet at du har utvekslet tekstmeldinger med moren så da hadde du telefonnummer og du skrev ikke at du måtte skrive engelsk.

Eller er hele denne historien noe du har dagdrømt om? Noe jeg blir mer og mer sikker på.

Finn på en historie som henger bedre på greipet neste gang, det er noen her som har mange barn og vet litt om hva det krever.

2

lavskrika

Plutselig kom jeg på hvorfor slike diskusjonsforum ikke er noe for meg lengre. Det er okke som hvordan man formulerer seg så finner noen noe de skal arrestere deg på.

Du har alt på det rene og har forklart saken veldig godt, mye bedre enn det som er vanlig her inne. Bare å ignorere de som mener noe annet.

1

morsomte

Trøste og bære for et sirkus den her tråden utviklet seg til...

Bare å finne fram popcorn og pepsi fort som f og følge utviklingen

1

Keva

-Er det virkelig sånn at folk tenker "Barnevernet" med en gang noen finner andres barn problematiske?

Selvsagt ikke.

Men TS hadde en malende beskrivelse av en unge som tydeligvis hadde noen vesentlig behov han ikke fikk oppfylt hjemme, og som både utagerte og hadde en veldig sær atferd på grunn av det. Og da kan barnevernet være en ressurs. Det er faktisk det de oftest er - men det havner selvsagt ikke på førstesiden av Dagbladet hver gang en familie er fornøyd med hjelpen de har fått. Men det gjelder altså de fleste.

Man reagerer - særlig når det beskrives hvor mye som er forsøkt og hvor lite foreldrene har reagert på konkret og direkte tilbakemelding, og hvor ulykkelig hun beskriver ungen, selv om hun i neste øyeblikk forsikrer om at han "er lykkelig".

Når man til slutt får vite at det handler om en Asperger, blir det meste å stemme - selv om foreldrenes rolle likevel føles merkelig. Særlig når de har et så spesielt barn bør de ha antennene ute!

1

joplina

Det er som med alt annet av tråder til debatt her inne, at man leser trådstart eller et innlegg som trigger noe - og på det grunnlaget velger man sin posisjon i "saken".

- Mitt valg ble tatt som følge av at jeg leste trådstart og påfølgende innlegg som skrevet i genuin frustrasjon. "Raptorens" fiksering på selvmotsigelser ble helt uvesentlig for min del. Noen beskrivelser som flere la vekt på , la jeg ikke så stor vekt på....og jeg må si at trådstarter virkelig prøvde å forklare når hun så at flere reagerte eller ikke forsto hennes ståsted. Men det resulterte jo at flere mente hun tømte bensin på bålet og bare provoserte...det tok jo helt av!

- Ikke bare ble hun en selvforherligende, selvmotsigende debattant som ikke ville ha noen løsning - hun ble beskrevet som uansvarlig som ikke kontaktet barnevernet...ja hun skulle nærsagt ha gjort det for lenge siden.

- Derav mitt spørsmål som du siterte.

Nå ble det jo en løsning - eller i hvert fall begynnelsen på en løsning med denne middagen der de konverserte på engelsk.

- Og selv dét resulterte i flere spydige innlegg ; engelsk liksom...Snakker virkelig norske leger så dårlig norsk/dansk er vel ikke vanskelig å forstå- herregud var det nødvendig med engelsk da.

Jeg syns det var genialt med engelsk. Begge parter bruker da felles språk med samme betydning og eventuelle misforståelser synker da dramatisk. Og man skulle tro at det er vesentlig med minst mulig misforståelser i en slik følsom sak som problematikk rundt barn....men det var flere som fikk noe heeelt annet ut av den biten også.

Helt til slutt, disse danske foreldrene kan meget godt ha jobbet litt uoversiktlig i korona-tiden...og som helsearbeidere/leger følger det ekstra strikse forholdsregler for dem. Koronaen i seg selv har vært tilstrekkelig for ikke å være oppsøkende eller gå-på-besøk-til-andre - og skulle de nå av natur i tillegg trives best hjemme med sine planter eller sylting og safting , så er det nå engang bare slik det er. De har barnevakt - og barnevakten skal ha tilsyn med barnet når de selve ikke er hjemme - og det er vel like godt der det har skortet på oversikt og kontakt de siste månedene.

- Uansett - covid-19 har herjet siden februar..og det er tydelig at det er den siste tiden det har toppet seg for trådstarter med denne gutten som alltid er til stede. Jeg ser en sammenheng der. Mer uforutsigbar arbeidstid for guttens foreldre, ekstra strikse forholdsregler som leger, mer bruk av barnevakt og sommerferie.

Vedrørende guttens Aspergerdiagnose så kan det godt være at hans klasse og klasselærer er informerte. Ikke dermed sagt at de informerer alle andre. Hvis gutten har funnet seg en lekekamerat i nabolaget som han åpenbart liker ,så kan det vel være at de ikke har funnet det påkrevd å informere ettersom denne vennen hans ser ut å akseptere ham akkurat slik han er. Kanskje tenkte de at for mye informasjon kan være like ødeleggende som for lite når vennskap skal utvikles. Ikke godt å si.

- Men nå er i hvertfall familien orientert og lettet - og det er jo hovedsaken.

1

Tempus

Det er nok en h*n med livlig fantasi:))

Som sagt det å ta opp generelle problemer i familie og hverdagsliv er helt innafor, men å innta en offer-rolle basert på fiksjon blir litt for kleint.

2

PapaSmurf

Godt løst!

2

Sevens7ar

PapaSmurf har helt rett i det han sier. I og med at dette allerede har pågått så lenge og dere har forsøkt å snakke med guttens foreldre til ingen nytte, vil jeg mene det er på tide å ta det enda et steg lenger.

Sånn som du beskriver problemet synes det tydelig at det aktuelle venneforholdet ikke bare påvirker dere foreldre negativt, men også deres sønn. Du forteller at han blir tydelig sliten av å ha besøk hele tiden og at andre relasjoner blir lidende fordi denne ene vennen ikke vil/klarer å leke normalt med andre, men skremmer dem vekk. En syvåring kan ikke forventes å kunne håndtere en såpass vanskelig situasjon og finne en løsning med vennen sin så da må man som foreldre handle etter barnets beste på deres vegne.

Når problemet har vedvart så lenge og det ikke hjelper å snakke med verken gutten eller hans foreldre, og det i tillegg påvirker sønnen deres og hans øvrige relasjoner negativt, ville jeg i denne situasjonen satt ned foten og forklart at gutten ikke lenger er velkommen hos dere. Om det føles i overkant strengt så husk at i den alderen er det vanlig å bytte lekekamerater ofte.

2

Lignende temaer

Bilde

Psykologi

Psykologi

Bilde

Hus, Hage og Oppussing

Hus, Hage og Oppussing

Bilde

Jul og høytid

Jul og høytid

Bilde

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Bilde

Likestilling

Likestilling

Laster...