GARDSDATTRA [sitat…] En sjuåring som ikke vil være hjemme, blir hysterisk når han blir bedt om å gå hjem, som ikke tåler at deres sønn også har andre venner, som kanskje lyver om at han er hje...

Jeg ville kontaktet barnevernet. Barnevernet kan gi foreldreveiledning, de kan avdekke om det er problemer i ekteskapet som er av en slik art at ungen ikke vil/tør være hjemme, de kan om nødvendig sørge for avlastning eller annet. Uansett så må denne ungen ha hjelp så raskt som mulig. Og dere må få tilbake privatlivet deres.

Jeg er til dels enig med deg. På sett og vis er dette en form for omsorgssvikt, men på en annen måte så er jeg relativt sikker på at dette barnet har det veldig godt i hjemmet. Jeg tror ikke han er redd for å være hjemme. Jeg tror han synes det er dritt kjedelig. Foreldrene det er typiske foreldre som "barna må aktivisere seg selv" De reiser aldri bort. De har aldri gjester eller er på besøk hos noen. Sier ungen deres da.. Jeg vet ikke helt hva slike folk kalles men jeg vil nok si at disse er litt "hippi" folk. Altså alt skal liksom være økologisk. Klær er hjemmesydd.. ja. Du skjønner. De lever jo tilbake i nitten pil og bua. Mens hos oss er det stikk i motsatt. Vi liker å gjøre ting med ungene våre, gå på stranda. Badeland. båtturer ect. Jeg vet at vi nok har mer en gjennomsittet leker både ute og inne. Det er ofte sånn at barn kommer til oss fordi vi har mye gøy å leke med. Forskjellen med denne ungen er jo av vi faen ikke blir kvitt han.

1
Keva [sitat…] Veldig enig med deg. Her må noe gjøres. Og uansett om ungen kanskje ikke lider materiell nød så er dette omsorgssvikt av dimensjoner, dersom forholdene er realistisk beskr...

Forholdene er om mulig underdrevet og ikke overdrevet. Jeg er redd for å melde dette videre fordi jeg føler egentlig ikke dette handler om at de er dårlige foreldre. Jeg føler dette handler om at de har en gutt som elsker å leke. Men som ikke har en eneste leke selv. Bortsett fra noe hjemmesnekkra røkkel. Disse folkene er "gammeldagse" de lager alt hjemmelaga. Sønnen deres trives nok veldig godt hos oss fordi vi har mye leker og vi som foreldre liker å være aktive og gjøre ting. Mens hans foreldre er mer "nå skal vi lese, du får gå ut å leke"

1
BlueRaptor Du er helt på bærtur joppa - som vanlig. Faktum er: 1. "Magefølelsen" - den som sier at TS er 99% sikker på at gutten har det godt hjemme - stemmer faglig sett ikke med de beskrive...

Når jeg sier at vi tror at denne gutten har det godt hjemme så mener jeg at vi tror ikke denne gutten går sulten hele dagene, ikke har klær eller at foreldrene på en eller annen måte misbruker han. Da hadde vi kontaktet barnevernet for lengst. Det vi mener er at denne gutten er en aktiv gutt, mens foreldrene er typiske "lese hester" Jeg tror ikke disse foreldrene er dårlige foreldre i den forstand. Jeg tror bare de har funnet ut at det er helt topp at sønnen deres alltid er hos oss å leker, da slipper de å aktivisere han selv. Vi er en aktiv familie, med mye familie i nærheten. Det går ikke en dag uten av vi har besøk av noen. Jeg tror denne gutten er "sjalu" på helheten. Det skjer ting hjemme hos oss. Mens hos dem så ser leser de bøker og planter poteter.

1
PapaSmurf Jeg har erfaring med dette, om så i en langt mildere utgave. Og det kommer til et punkt der man sier til foreldrene at barnet deres Kommer alt for tidlig på besøk på helg, og det v...

Jeg tror du har helt rett i din konklusjon. Hadde vi følt at her er det noe galt, så hadde vi selvfølgelig tatt affære for lenge siden. Sønnen deres snakker med åpent sinn og han har aldri noen gang gitt uttrykk for at foreldrene er slemme eller at noe galt skjer. Det er mer det at han synes det er kjedelig hjemme hos dem. Foreldrene er lesehester og begge jobber høyt i helsevesenet. De er oppleste foreldre og utrolig hyggelige når man snakker med de. Men de mangler nok litt sosiale antenner. Eller kanskje det er kulturforskjellen, jeg vet ikke. Frustrasjonen vår går mer på det at det er vanskelig å forklare til dem at vi selv har 4 barn. I nabolaget vårt bor 2 av mine 4 søsken. Vi har ofte besøk av dem og hver av dem har også 3 barn. Ofte er vi da 4 voksne + 10 barn + denne guttungen hos oss. Det blir mye. Det er jo også sånn at mine søsken barn respekterer når vi sier at i dag vil vi være hjemme alene. Eller dere kan leke, men da må dere være ute. Jeg føler at denne gutten er "sjalu" på vår sønns livssituasjon. han har mange rundt seg. Mange venner og et stort nettverk. Mens foreldrene hans er litt "utenforstående" De har aldri besøk (sier sønnen) eller reiser aldri på besøk. Nå er jo disse foreldrene Danske og har bodd i Norge i bare 4 år. Så jeg vet liksom ikke helt om de har funnet plassen sin eller hvorfor det er slik.

1
fionolia Når jeg sier at vi tror at denne gutten har det godt hjemme så mener jeg at vi tror ikke denne gutten går sulten hele dagene, ikke har klær eller at foreldrene på en eller annen må...

Jeg tror ikke disse foreldrene er dårlige foreldre i den forstand

Mangel på emosjonell omsorg, altså å kunne se sitt barn sine behov, er også omsorgssvikt. Omsorgssvikt begrenser seg ikke til matinntak, hygiene, bekledning, vold og sedelighet.

3
BlueRaptor [sitat…] Hvordan sier instinktene dine at denne gutten har det godt hjemme dersom foreldrene ikke forstår utfordringen deres? Si til foreldrene til gutten at om de ikke tar seg sam...

Jeg misstenker ikke noe "ulovelig" Som jeg nevnte i teksten så tror jeg dette kun handler om at vi har stor familie i nærheten. Vi bor på samme sted som jeg selv er oppvokst så vi har et stort nettverk og huset vårt er "åpent" Denne guttens foreldre er Danske, jeg mener de har bodd i Norge i 4 år ca. De lever et skjermet liv og er litt "gammeldagse" Jeg føler dette handler om at sønnen deres er sjalu på vår sønns livssituasjon. Det er alltid "action" hos oss. Og kjedelig hos dem. Vi er foreldre som gjerne bader med ungene våre. Mens hans foreldre er sånne som sitter med nesa i en 10 000 siders psykologi bok - skjønner? Vi er kanskje litt barnslige mens de er veldig ordentlige. Litt vanskelig å forklare, men poenget mitt er at vi er helt sikre på at denne gutten har et veldig godt hjem med foreldre som er veldig glad i han. Jeg synes det er så ekkelt å skulle trekke "barnevern kortet" når jeg egentlig føler at disse er gode mennesker, men totalt uten sosiale antenner.

1
fionolia Jeg misstenker ikke noe "ulovelig" Som jeg nevnte i teksten så tror jeg dette kun handler om at vi har stor familie i nærheten. Vi bor på samme sted som jeg selv er oppvokst så vi...

Jeg synes det er så ekkelt å skulle trekke "barnevern kortet" når jeg egentlig føler at disse er gode mennesker, men totalt uten sosiale antenner.

Du kan være så godt menneske du bare vil, men så lenge du ikke evner å se ditt barns behov og imøtekomme det på noen som helst måte, så er det graverende.

1
Gloriana Det er rimelig sykelig å melde alt til BV bare fordi ungen synes det er kult å være hos en nabo som aldri har giddet å si ifra før, han tror jo det er helt greit og normalt å henge...

Vi har mange ganger gitt både denne gutten og foreldrene beskjed. Problemer er at vi blir ikke hørt. Eller så svarer de je je. Men så kommer han faderen likevel dagen derpå. Jeg vil ikke melde til BV. Jeg har ingen tro på at denne gutten ikke har det godt i hjemmet. Jeg tror bare han har det veldig mye gøyere hos oss fordi vi er en aktiv familie. Hans familie lever et skjermet liv. Det er mor, far og et barn. Vi har 4 barn. To av mine fire søsken bor i samme gate som oss og hver av dem har tre barn i samme alder som våre. Så våre barn har alltid besøk - er på besøk osv. Vi har alltid noen å være i lag med og det har ikke dem. Så jeg opplever dette som sjalusi og ikke som en barnevernssak. Spørsmålet er bare hvordan vi skal få han litt på avstand så han ikke sluker oss helt. For akkurat nå har dette blitt et irritasjonsmoment som jeg føler egentlig ikke er vårt ansvar.

1
fionolia Forholdene er om mulig underdrevet og ikke overdrevet. Jeg er redd for å melde dette videre fordi jeg føler egentlig ikke dette handler om at de er dårlige foreldre. Jeg føler dett...

Jeg er redd for å melde dette videre fordi jeg føler egentlig ikke dette handler om at de er dårlige foreldre. Jeg føler dette handler om at de har en gutt som elsker å leke. Men som ikke har en eneste leke selv. Bortsett fra noe hjemmesnekkra røkkel. Disse folkene er "gammeldagse" de lager alt hjemmelaga.

De kan være både snille og vennlige, men det er jo veldig tydelig at guttens behov ikke fylles opp - selv om han ikke mangler mat og klær. Det er ingen risiko ved å fremme en bekymringmelding til barnevernet. De undersøker, og finner de ikke noe, så skjer det ikke noe mer.

Men denne ungen trenger hjelp, en hjelp som foreldrene tydeligvis ikke makter å gi ham - det virker helt utvilsomt.

1

Dette har nå pågått i snart halvannet år og vi er så lei!

Halvannet år ja, lykke til....

Når ikke foreldrene forstår at dere har problemer med "dagens ordning", og at ungen fortsatt kommer tidlig på døra selv etter gjentatte klager, så er det ikke så mange andre utveier enn å begynne å begrense hvor ofte sønnen deres får henge med snøsokken av en unge. Kommer han på besøk så må dere bare være streng, konstatere at han ikke får lov til å være på besøk i dag og kjøre han ned hvis han gjør seg vrang. Gjør man dette ofte nok så må foreldrene gjøre noe

1
fionolia [sitat…] Jeg er til dels enig med deg. På sett og vis er dette en form for omsorgssvikt, men på en annen måte så er jeg relativt sikker på at dette barnet har det veldig godt i hje...

Jeg har lest alle dine innlegg, og det du beskriver er helt klart omsorgssvikt av type understimulering og avvisning.

Barn skal ha stimulerende leketøy og bli aktivisert og gjerne lest for. Dette stimulerer barnets fantasi slik at barnet lærer å leke på egenhånd.

Det er ikke nødvendig med kostbare aktiviteter, men noe aktivitet må det være på barnets premisser, som å gå på tur, bake boller, gjøre innkjøp sammen med barnet og andre dagligdagse ting.

Barn på sju år har også store behov for å sitte i fanget til foreldrene og bli kost med. Det virker som om barnet blir forsømt slik også. Det er rart at foreldrene og da især moren, ikke har behov for å være nær barnet sitt i løpet av dagen.

Jeg mener barnevernet er de rette til å lære foreldrene om nødvendigheten av slike ting, og hjelpe de i gang med aktiviteter som kan få barnet til å trives hjemme. Kanskje kan barnevernet også tilby hjelp til å finne en fritidsaktivitet som barnet kan være med på.

1
fionolia Vi har mange ganger gitt både denne gutten og foreldrene beskjed. Problemer er at vi blir ikke hørt. Eller så svarer de je je. Men så kommer han faderen likevel dagen derpå. Jeg vi...

Vi har mange ganger gitt både denne gutten og foreldrene beskjed. Problemer er at vi blir ikke hørt. Eller så svarer de je je. Men så kommer han faderen likevel dagen derpå. Jeg vil ikke melde til BV. Jeg har ingen tro på at denne gutten ikke har det godt i hjemmet.

Ser du virkelig ikke selvmotsigelsen her? Tenker du at barnet blir godt ivaretatt i hjemmet når foreldrene åpenbart ikke er i stand til å ta til seg veiledning fra dere?

1
BlueRaptor Jeg vet du bruker å ha litt tungt for det joppa. Jeg påpeker dette fordi det TS uttrykker er selvmotsigende. TS kommer bare med unnskyldninger på hvorfor gutten forklarer seg slik,...

Altså bare for å ha det på det rene. Hadde jeg under noen omstendigheter trodd, følt eller tenkt at dette er en gutt som ikke har det godt hjemme så hadde jeg gjort min borgerplikt å meldt dette videre. Jeg tror denne gutten er høyt elsket av sin familie og har det godt hjemme.

Dette handler ikke om det. Dette handler om at vi som familie lever et aktivt liv. Vi har et stort nettverk i nabolaget. Mye familie. Det skjer mye hjemme hos oss og vi er nok langt over gjennomsnittet (kanskje for mye) glad i å gjøre ting sammen som familie. Vi har også daglig besøk av venner og familie. Hjemmet vårt har blitt en naturlig "møte plass" Og det synes vi er kjempe hyggelig. Alle andre respekterer hvis vi sier - I dag passer det ikke. I dag vil vi være alene. Denne gutten gjør ikke det. Og det misstenker jeg er fordi han er "sjalu" på vår sønns livsstil. Nå høres det ut som vi har røven full av penger og det har vi ikke. Jeg mener ikke at vi lever et luksus liv. Det jeg mener er at vi er en sammensveiset familie, både nær familie og utvidet familie. Vi synes det er hyggelig at våre barns venner kan være hos oss. Men det blir et irritasjonsmoment når du har et barn ekstra, hver dag. Det er jo blitt slik at vi må kalkulere han med i alt vi gjør. For oss handler ikke dette om omsorgssvikt det handler om mangel på sosiale antenner.

2

Hvis man er 99 prosent sikker på at det ikke er barnemishandling, så er det feil å varsle barnevernet. Folk, både barn og voksne er forskjellige, og det er ikke barnemishandling å ha et "kjedelig" hjem.

Det er absolutt forhold som bør varsles til barnevernet, men jeg klarer ikke å se at dette er et av dem, så lenge man ikke tror at mishandling har skjedd. Å gå til det skritt vil uansett være inngripende for alle parter, og da bør man ihvertfall ha en berettiget mistanke om at ting ikke er som de skal være.

Når det gjelder "løsning" på selve problemet er det bare snakk om å være fast og ikke vike. Om han kommer tidlig og ikke aksepterer et nei, så bare la ham skrike til han går hjem. Om han sier at han er alene hjemme, så er fremdeles ikke dette deres problem.

Forøvrig er dette en merkelig unge, all den tid de fleste vil ta slike anmodninger til følge, uten problemer. At han ikke gjør det sier nok litt både om hans personlighet og den ettergivenheten som har blitt vist av TS og familien, men jeg ser likevel ikke at det er et sympton på mishandling utover at han kommer fra et kjedelig hjem (som altså ikke er kriminelt i seg selv, med mindre det er til det ekstreme).

2
fionolia Altså bare for å ha det på det rene. Hadde jeg under noen omstendigheter trodd, følt eller tenkt at dette er en gutt som ikke har det godt hjemme så hadde jeg gjort min borgerplikt...

Altså bare for å ha det på det rene. Hadde jeg under noen omstendigheter trodd, følt eller tenkt at dette er en gutt som ikke har det godt hjemme så hadde jeg gjort min borgerplikt å meldt dette videre. Jeg tror denne gutten er høyt elsket av sin familie og har det godt hjemme.

Jeg tror på deg at du føler at han har det godt. Det jeg tror er tilfelle, er at du ikke helt forstår hvor stor del av omsorgskompetansen til foreldre det er å evne å se sitt barn sine emosjonelle behov.

Jeg opplever at vi snakker forbi hverandre nemlig. Du sier at det har holdt på slik i 1.5 år. Det er en stor del av livet til en 7-åring(?) det, hvor han ikke blir møtt på sine behov i hjemmet og derfor søker etter å få de møtt et annet sted.

Mangel på sosiale antenner har ingenting å gjøre med at foreldre aldri tar ansvar for å aktivisere sitt eget barn.

1
clavin Hvis man er 99 prosent sikker på at det ikke er barnemishandling, så er det feil å varsle barnevernet. Folk, både barn og voksne er forskjellige, og det er ikke barnemishandling å...

Hvis man er 99 prosent sikker på at det ikke er barnemishandling, så er det feil å varsle barnevernet. Folk, både barn og voksne er forskjellige, og det er ikke barnemishandling å ha et "kjedelig" hjem.

Jeg ler meg halvt i hjel. Tror du det eneste som fordrer kontakt med barneverntjenesten er fysisk mishandling? Da har du misforstått TOTALT! Barneverntjenesten skal alltid ta i bruk det mildeste alternativet. I de aller fleste tilfeller så holder det faktisk med veiledning av foreldrene, men det hører du ikke om i media.

Og nei, det er ikke barnemishandling å ha et "kjedelig" hjem, men det er likevel omsorgssvikt å ikke møte et barn sine emosjonelle behov.

Det er ikke sånn at Delta kommer rasende gjennom taket fra helikopter med barneverntjenesten hakk i hæl og tar barnet ditt bare fordi noen har kontaktet dem med en bekymring...

1

PapaSmurf har helt rett i det han sier. I og med at dette allerede har pågått så lenge og dere har forsøkt å snakke med guttens foreldre til ingen nytte, vil jeg mene det er på tide å ta det enda et steg lenger.

Sånn som du beskriver problemet synes det tydelig at det aktuelle venneforholdet ikke bare påvirker dere foreldre negativt, men også deres sønn. Du forteller at han blir tydelig sliten av å ha besøk hele tiden og at andre relasjoner blir lidende fordi denne ene vennen ikke vil/klarer å leke normalt med andre, men skremmer dem vekk. En syvåring kan ikke forventes å kunne håndtere en såpass vanskelig situasjon og finne en løsning med vennen sin så da må man som foreldre handle etter barnets beste på deres vegne.

Når problemet har vedvart så lenge og det ikke hjelper å snakke med verken gutten eller hans foreldre, og det i tillegg påvirker sønnen deres og hans øvrige relasjoner negativt, ville jeg i denne situasjonen satt ned foten og forklart at gutten ikke lenger er velkommen hos dere. Om det føles i overkant strengt så husk at i den alderen er det vanlig å bytte lekekamerater ofte.

2
BlueRaptor [sitat…] Jeg ler meg halvt i hjel. Tror du det eneste som fordrer kontakt med barneverntjenesten er fysisk mishandling? Da har du misforstått TOTALT! Barneverntjenesten skal alltid...

ror du det eneste som fordrer kontakt med barneverntjenesten er fysisk mishandling? Da har du misforstått TOTALT!

Jeg har ikke misforstått noen ting, og vet selvsagt at det er noe som heter psykisk mishandling. At dette er tilfelle i denne saken basert på at ungen heller vil tilbringe tiden et annet sted enn hjemme finner jeg ikke indikasjoner på basert på det jeg leser. Du derimot er tydeligvis mester i å fatte bastante konklusjoner på verdens tynneste grunnlag.

Forøvrig vet jeg også at et varsel til barnevernet ikke nødvendigvis tilsier den sterkeste reaksjonen, men det er likevel ekstremt ubehagelig å oppleve for de som gjør dette. Skal så gjøres så bør man være mindre enn 99 prosent sikker på at det er snakk om forhold som bør varsles om, og her har jo selvsagt du full oversikt, men de fleste andre har det ikke.

1
clavin [sitat…] Jeg har ikke misforstått noen ting, og vet selvsagt at det er noe som heter psykisk mishandling. At dette er tilfelle i denne saken basert på at ungen heller vil tilbringe...

Jeg har ikke misforstått noen ting, og vet selvsagt at det er noe som heter psykisk mishandling

Det er ingen som har snakket om psykisk mishandling i denne saken. Men om mangel på handling og forståelse av barns behov hos foreldrene.

1
GARDSDATTRA [sitat…] Det er ingen som har snakket om psykisk mishandling i denne saken. Men om mangel på handling og forståelse av barns behov hos foreldrene.

Men om mangel på handling og forståelse av barns behov hos foreldrene.

Jeg trodde gutten hadde behov som han fikk dekket hos familien til TS? At dette praktiseres på en måte som er plagsomt for andre er en annen sak, men guttens behov på området blir åpenbart ivaretatt.

Men, betyr dette at det ikke er akseptabelt å sende ungene på fotballtrening, speideren, korpsøving og for den saks skyld til venner? Foreldrene er altså selv ansvarlig for personlig å stå for barns aktivitetsbehov?

1
clavin [sitat…] Jeg trodde gutten hadde behov som han fikk dekket hos familien til TS? At dette praktiseres på en måte som er plagsomt for andre er en annen sak, men guttens behov på områ...

Denne gutten er ikke TS sitt barn, ergo er det ikke TS sin oppgave å dekke hans behov.

Dersom barnet ikke får sine behov dekket av sine foreldre, og de ikke sørger for at det dekkes på en annen måte, da er det emosjonell omsorgssvikt.

Du kan da for faen ikke bare sette barnet ditt på trappa til noen som ikke vil ha det og forvente at de skal ta vare på det!!!!!

1
clavin [sitat…] Jeg trodde gutten hadde behov som han fikk dekket hos familien til TS? At dette praktiseres på en måte som er plagsomt for andre er en annen sak, men guttens behov på områ...

Det er så klart foreldrenes ansvar å sørge for at barns aktivitetsbehov møtes. Dette er endatil bestemt ved lov: Lov om barn og foreldre.

Du er sikkert enig i at det i så måte er en viss forskjell på å benytte seg av organiserte tilbud med faste rammer kontra å lempe ansvaret for ungen sin over på andre foreldre uten å spørre og uten engang å vise hensyn når de sier at det blir for mye. Det sistnevnte er forsømmelse av sine plikter som foresatt.

1
Laster...