fionolia Jeg tror du har helt rett i din konklusjon. Hadde vi følt at her er det noe galt, så hadde vi selvfølgelig tatt affære for lenge siden. Sønnen deres snakker med åpent sinn og han h...

. Hadde vi følt at her er det noe galt, så hadde vi selvfølgelig tatt affære for lenge siden.

Men det er jo noe galt for dere. Du/dere har tydelig problemer med grensesetting overfor denne gutten og hans foreldre, som reagerer anderledes enn hva som er vanlig eller kan forvente. Hvorfor klarer du/dere ikke vise sinne for situasjonen overfor foreldrene til gutten? Er det fordi de er leger? Synes du/dere situasjonen er smigrende, at deres sønn og hjem blir foretrukket? Dette er jo indirekte skryt av dere, selv om det er vel fortjent, bortsett fra grensesettingen ved dette? Hele situasjonen er smigrende, også å fortelle om det her?

Men denne gutten kan vel også få problemer av manglende grensesetting. Allerede viser han problematferd ved å prøve å holde de andre barna unna deres sønn, som han vil leke med uten dem. Nå kjenner ikke jeg til noen av disse som omtales, men generelt kan vel en slik manglende grensesetting være med på å fostre opp en med psykopatiske trekk?

2

Dette er ikke greit. Med tanke på forsøk om å nå frem både til forelde og gutten selv, så vil det nok være greit å ta en liten telefon til barnevernet. Disse foreldrene trenger en liten wakeup-call

1
Rockohh [sitat…] Men det er jo noe galt for dere. Du/dere har tydelig problemer med grensesetting overfor denne gutten og hans foreldre, som reagerer anderledes enn hva som er vanlig eller...

Du må nesten tolke dette på akkurat hvilken måte du selv ønsker. Jeg er overhode ikke ute etter selvskryt, jeg blir heller ikke smigret av at deres sønn tydeligvis foretrekker vårt hjem. Den eneste grunnen til at jeg skrev at foreldrene var leger - noe som i utgangspunktet er totalt irrelevant for saken, var for å få frem at dette ikke er to inkompetente navere. Jeg er oppdratt med folkeskikk og skulle ytre sinne ovenfor foreldrene er for meg lavmælt, uavhengig av type stilling. Jeg er ikke ute etter et fasit svar - jeg var ute etter forslag på løsning av lignende situasjoner, og når det eneste folk stort sett kommer med er "ring barnevernet" eller dette er selvskryt skjønner jeg hvordan verden er blitt. Håper du finner noe annet å gjøre en å kommentere på innlegg hvor du tydeligvis ikke har noe å bidra med.

1
fionolia Du må nesten tolke dette på akkurat hvilken måte du selv ønsker. Jeg er overhode ikke ute etter selvskryt, jeg blir heller ikke smigret av at deres sønn tydeligvis foretrekker vårt...

jeg var ute etter forslag på løsning av lignende situasjoner, og når det eneste folk stort sett kommer med er "ring barnevernet" eller dette er selvskryt skjønner jeg hvordan verden er blitt

Du har fått gjentatte og grundige forklaringer på hvorfor du har fått tips om å kontakte barneverntjenesten, men du later til å motsette deg denne informasjonen.

Du er veldig selektiv, og jeg begynner å lure på om dette er en tøysetråd slikt du opptrer.

1
fionolia Du må nesten tolke dette på akkurat hvilken måte du selv ønsker. Jeg er overhode ikke ute etter selvskryt, jeg blir heller ikke smigret av at deres sønn tydeligvis foretrekker vårt...

jeg var ute etter forslag på løsning av lignende situasjoner, og når det eneste folk stort sett kommer med er "ring barnevernet" eller dette er selvskryt skjønner jeg hvordan verden er blitt.

Nå består dette forumet av folk flest - folk flest er ikke de mest oppegående. Jeg foreslår veldig klar tale og at dere nedjusterer bruken av åpent hus. Barna trenger ikke leke hjemme hos dere hver bidige dag heller.

1
fionolia Du må nesten tolke dette på akkurat hvilken måte du selv ønsker. Jeg er overhode ikke ute etter selvskryt, jeg blir heller ikke smigret av at deres sønn tydeligvis foretrekker vårt...

Helt enig med bobjim her, slutt å gi den uønskede gjesten lillefingeren.

Og slutt å dille og dalle med de danske foreldrene. Ta en absolutt siste samtale med dem, og gjør det klart at leking skal avtales på forhånd pr telefon.

Absolutt hele tiden.

I motsatt fall, hvis ungen dukker opp og ikke blir hentet med en eneste gang av foreldrene, så er det bare å varsle at her blir det gjort kraftigere tiltak.

Og så må dere faktisk ta i bruk kraftigere tiltak. Igjen og igjen til de fatter alvoret.

1
fionolia Du må nesten tolke dette på akkurat hvilken måte du selv ønsker. Jeg er overhode ikke ute etter selvskryt, jeg blir heller ikke smigret av at deres sønn tydeligvis foretrekker vårt...

Her kom du med essensen av problemet ditt, og det er at foreldrene er leger, da må de også være utmerkede foreldre, til tross for at det du beskriver er omsorgssvikt og mangel på stimulans i hjemmet.

En overtydelig selvmotsigelse.

Ser du mener såkalte navere er inkompetente, og det sier vel alt om problemet ditt. Det største problemet her er faktisk deg selv og ditt snobberi. Unnskyld at jeg må være så direkte, men det er helt nødvendig.

Navere er faktisk like gode foreldre som alle andre, for å understreke det. Det er ikke utdanning, titler og posisjoner i samfunnet som avgjør hvilke egenskaper man har i rollen som foreldre. Det er heller ikke hvilken fasade man velger å opprettholde utad av typen å prate hyggelig med folk.

4
GARDSDATTRA Her kom du med essensen av problemet ditt, og det er at foreldrene er leger, da må de også være utmerkede foreldre, til tross for at det du beskriver er omsorgssvikt og mangel på s...

Navere er faktisk like gode foreldre som alle andre, for å understreke det.

Nei, det er de ikke, enkelt og greit fordi at barn av navere ofte blir navere selv, og foreldrene er således dårlige rollemodeller, som foreldre helst ikke skal være.

At foreldrene er leger er relevant på den måten at de har forutsetninger for å være gode foreldre, ved at det ikke er noe i veien med verken på "overflaten", evnenivået eller inntekten (inntekt er en av faktorene som bidrar til å gi barn et godt hjem, selv om det ikke er eneste).

Dette er forsåvidt en avsporing fra trådens tema, men kan bare unnskylde meg med at det ikke er jeg som begynte. Tråden florerer uansett av debattanter som synes de er kvalifisert til å skyte spurv med kanoner, dvs fatte konklusjoner med drastisk konsekvens på svært tynt grunnlag.

2
fionolia [sitat…] Jeg er til dels enig med deg. På sett og vis er dette en form for omsorgssvikt, men på en annen måte så er jeg relativt sikker på at dette barnet har det veldig godt i hje...

Jeg tror ikke han er redd for å være hjemme. Jeg tror han synes det er dritt kjedelig. Foreldrene det er typiske foreldre som "barna må aktivisere seg selv" De reiser aldri bort. De har aldri gjester eller er på besøk hos noen. Sier ungen deres da.. Jeg vet ikke helt hva slike folk kalles men jeg vil nok si at disse er litt "hippi" folk. Altså alt skal liksom være økologisk. Klær er hjemmesydd.. ja. Du skjønner. De lever jo tilbake i nitten pil og bua. Mens hos oss er det stikk i motsatt. Vi liker å gjøre ting med ungene våre, gå på stranda. Badeland. båtturer ect. Jeg vet at vi nok har mer en gjennomsittet leker både ute og inne. Det er ofte sånn at barn kommer til oss fordi vi har mye gøy å leke med.

Da er jo løsningen såre enkel! Selg unna alt dere har av leker, slutt å dra på badeland og båtturer, begynn å sy egne klær og lev økologisk, så blir dere nok kvitt den lille plageånden ganske kjapt.

3

Trøste og bære for et sirkus den her tråden utviklet seg til...

-Er det virkelig sånn at folk tenker "Barnevernet" med en gang noen finner andres barn problematiske?

- Forresten - trådstarter finner vel ikke denne gutten så problematisk i seg selv. Det er hans evige tilstedeværelse og det den fører med seg som oppleves som et problem. At han dukker opp etter skoletid hver eneste dag og i helgene dukker han opp på morgenen og er gjerne der til det blir kveld. Han går ikke hjem når de ber han om det eller når det sier at det ikke passer med besøk...da går han istedet inn i hagen deres og støyer og leker for å få oppmerksomhet av husets sønn.

Trådstarter syns ikke dette er en sak for barnevernet - og det er hennes vurdering, som kjenner til foreldrene og har snakket med dem mange ggr. Flere av de som ikke kjenner til foreldrene og ikke har snakket med dem i det hele tatt, roper etter barnevernet i situasjonen. Ja er det ikke typisk...

3

Men dette er ikke bra det høres jo ut som noen slags steinerskole oppdragelse på denne guttungen hjemme hos foreldrene, men skal ikke legge meg opp hvordan dere skal løse dette for jeg vet faktisk ikke da jeg ikke har barn selv

1
fionolia Det er ikke sånn at vi sitter å tenker at disse foreldrene er noen forbanna tullinger. foreldrene er egentlig ikke noen møkkafolk, De er utrolig hyggelige og åpne når man snakker m...

Vi liker å ha besøk og synes det er flott at våre barns venner trives hos oss. Men når vi har fire barn og alle skal ha besøk så blir det mye til tider.

Har dere snakket skikkelig med gutten noen gang?

- Jeg mener ikke i døråpningen i et forsøk på å få han til å gå - men face-to-face sittende overfor hverandre. Tenker at en vennlig,lett tone er grei, men at å understreke ting sikkert også er nødvendig (uten å heve stemmen)

Det kan kanskje ha effekt. Innvitere ham inn å si at du/dere har ventet på at han skulle komme for dere har noe viktig å snakke med ham om. Finn et rolig sted og snakk orntlig med gutten. Si at du/dere skjønner at det er artig å leke her - men at du/dere blir veldig slitne når det er mange barn her hele tiden...for dere har jo hele 4 stykker selv.

Forklar at når det er helg så vil dere ha sovemorgen. At da vil dere ikke ha barn på besøk fra morgenen av. Dere vil sove og ta det litt med ro når dere våkner , og dere ønsker ikke barn på besøk før etter klokken 12.00. At det er forbudt å gå inn i hagen og leke med lekene og lage støy og bråk om morgenen for å vekke husets barn så de kan komme ut å leke (bør understrekes) Skjer det flere ganger vil dere bli sinte og irriterte og da vil dere kanskje ikke ha besøk i det hele tatt - "Og det ville jo være synd for vi liker deg jo så godt, men det blir bare litt i meste laget når du vekker oss også, skjønner du"

- Hvis gutten ikke har klokke eller ikke kan klokken så ville det vært en mulighet og midlertidig henge opp en klokke ved ytterdøra , og vise gutten at når begge viserne peker rett opp så er klokken 12.00 (det går faktisk an å ha et klokkeslett for når barn skal hjem også , og vise hvordan viserne står da)

En annen ting dere kan ta opp er at når dere forteller at det ikke passer med besøk eller at det er på tide å dra hjem, så må han høre etter dere. For dette er deres hjem og dere bestemmer om det passer og når det passer.

-Og hvis han er flink og retter seg etter det, så vil dere synes at det er enda triveligere å ha ham på besøk - fordi da vet dere at det ikke blir tårer og hyling når besøket skal avsluttes.. Og når dere slipper slikt, så syns dere det er artigere å ha besøk også ; "for du syns vel heller ikke at det er noe trivelig når du blir skuffet og tårene/sinne kommer fordi du ikke riktig vet hvor mye klokken er- eller ikke visste at vi ble opptatt/skulle bort?"

- Det er ikke sikkert at det hjelper - men det går jo an å prøve såfremt dere ikke allerede har tatt en slik "voksenprat face-to-face" allerede - uten hell.

Ofte syns barn at det er "voksent" med en slik prat og de vil gjerne imøtekomme så godt de kan..vise at de er "store/flinke"

Som sagt - jeg vet jo ikke om det er forsøkt eller om gutten er typen til å la seg inspirere av en slik prat. Det vet nok du best :)

Men det er i hvert fall mitt råd for å bedre situasjonen

1
BlueRaptor Naboen har sagt fra til gutten flere ganger, og sagt fra til foreldrene uten at noe skjer. Slutt med stråmannsargumentasjonen.

Naboen har sagt fra til gutten flere ganger, og sagt fra til foreldrene uten at noe skjer.

Så da skal barnvernet kontaktes? Hvorfor i all verden skal barnevernet involveres i mellommenneskelige problemer (foreldre som ikke klarer å kommunisere/samarbeide)? Et slikt tiltak ville være en sløsing av offentlige ressurser (les: andre barn som virkelige trenger barnevernets oppmerksomhet og ressurser), samt at det ville framstå som "hevn". Det er ikke slik man skal bruke barnevernet.

1
fionolia Jeg misstenker ikke noe "ulovelig" Som jeg nevnte i teksten så tror jeg dette kun handler om at vi har stor familie i nærheten. Vi bor på samme sted som jeg selv er oppvokst så vi...

. Mens hans foreldre er sånne som sitter med nesa i en 10 000 siders psykologi bok - skjønner?

Selvfølgelig kan du ikke vise sinne og frustrasjon over at det har blitt for mye for deg overfor to leger som også er in i psykologi. Det skulle tatt seg ut! Du er da oppdratt med folkeskikk! :-))

1

Det jeg savner i tråden, er hvordan de 3 søsknene til 7 åringen forholder seg til det å ha besøk av denne gutten som renner dørene ned, og trasser seg til samvær. Aspektet er helt fraværende, merkelig nok.

1
joplina Trøste og bære for et sirkus den her tråden utviklet seg til... -Er det virkelig sånn at folk tenker "Barnevernet" med en gang noen finner andres barn problematiske? - Forresten -...

Tydeligvis er dette enten et tema mange kjenner seg igjen i, har en formening om, eller finner provoserende.

Man kan altså i 2020 ikke diskutere en familiær problemstilling uten at man enten fremstiller seg selv som kongen på haugen, underdanig eller barnevernet MÅ ringes.

Plutselig kom jeg på hvorfor slike diskusjonsforum ikke er noe for meg lengre. Det er okke som hvordan man formulerer seg så finner noen noe de skal arrestere deg på.

Det gjør meg ingen verdens ting om brukerne at dette forumet tenker at jeg er sånn eller sånn, Og burde gjort ditt eller datt. Jeg var og er ikke ute etter et fasit svar. Jeg var ute etter å finne andre som har opplevd lignende og se hvordan de har løst slike utfordringer. Om andre tenker at jeg har fremstilt vår familie som noen skinnhellige folk så.. javel. Helt i orden for meg.

Utover dette kan jeg meddele at vi inviterte denne familien på middag i går. Ja tenk det. At vi inviterte møkkafolka på middag. Vi burde jo heller ringt barnevernet. De var hos oss i flere timer og vi fikk hatt en god samtale (PÅ ENGELSK) og klarnet luften. Vi fikk vite at sønnen deres har diagnosen aspereres syndrom, dette forklarer mye for oss. Begge foreldrene har jobber hvor de er korona utsatt og derfor hadde de bevist holdt avstand til andre. Nå skulle de har 4 uker ferie og Sønnen vår ble invitert med dem på hyttetur førstkommende helg. Utover dette ble vi enige om at han ikke skal være med sønnen vår hjem rett etter skole, dersom ikke dette er avtalt med foreldrene. Kommer han tidlig om morgenen har han antagelig stukket ut uten å gitt foreldrene/barnevakten beskjed. Vi skulle da ringe så de kunne hente (fikk begge foreldrenes telefonnumre og barnevaktens nummer) De beklagde veldig at vi hadde opplevd det på denne måten og satt veldig pris på at vi inviterte dem på middag og at vi fikk snakket ut.

Så til dere som har hatt fine innspill - TAKK. Og til alle dere andre som har barnevernet på hurtigtast og klørne ute fra første sekund. Jeg håper INGEN av dere er i min omgangskrets eller at jeg noen gang vil ha noe med dere å gjøre.

5
BlueRaptor Ja, når foreldrene ikke tar til seg informasjon i halvannet år så må barneverntjenesten åpenbart kontaktes.

Som nevnt tidligere i tråden så snakker ikke disse foreldrene godt Norsk. Vi har opplevd dette som at de ikke helt skjønner hva vi vil frem til selv om vi sier rett ut: Sønnen deres er hos oss alt for mye!

Vi inviterte denne familien på middag i går - hadde en lang samtale på engelsk, slik at vi viste de ville forstå. Vi føler at garden er senket, de tok inn budskapet og beklagde at vi hadde opplevd det på denne måten. Vi ble gjort oppmerksomme på at sønnen deres har aspereres syndrom og komme til enighet om hvordan vi håndterer dette videre.

1
Rockohh [sitat…] Selvfølgelig kan du ikke vise sinne og frustrasjon over at det har blitt for mye for deg overfor to leger som også er in i psykologi. Det skulle tatt seg ut! Du er da oppd...

Utrolig godt innspill, takk.

Vi var faktisk så voksne og skinnhellige at vi inviterte denne familien på middag i går bare for å vise frem hvor mye ting vi har, og hvor mye gøy vi gjør - som ikke de gjør.. Det er slik du tenker, eller hva? For det er akkurat det jeg gjør. Jeg sitter timevis på forum å jakter svar på temaer som ikke har et fasit svar. Siden jeg bare har fire unger og mye tid til overs er det klart jeg bruker den tiden på et anonymt forum hvor jeg kan fremstille meg selv som en dronning. Også peprer jeg kommentarfeltet med påstander. Tenkt om alle hadde et like innsnevret menneskesyn som deg. Barnevernet på hurtigtast og klørne ute - Lykke til med livet.

1
Laster...