Film nummer 87:

A køldum klaka (1995) 3/5

Islandsk road movie. En japansk mann reiser til island for å hedre sine døde foreldre, de omkom der i en ulykke 7 år tidligere. Det blir ei lang reise hvor han opplever mye rart på veien, men han når fram til slutt.

1

Film nummer 88:

I hired a contract killer (1990) 3.5/5

Henri er en franskmann som bor og jobber i england. Han lever ett kjedelig liv og når han mister jobben bestemmer han seg for å ta selvmord. Han kjøper tau og krok, men det går skeis, så han stikker hodet inn i gassovnen, men det viser seg at det er gasstreik..

Han bestemmer seg for å leie en mann til å gjøre jobben, men da det er gjort treffer han ei dame på puben og har ikke lyst til å dø lengre. Men drapsmannen er på sporet av han..vil han overleve?

Artig film fra Aki dette, med selveste Joe Strummer i en liten rolle.

3

Film nummer 89:

Oxen (1991) 4/5

Vi er i småland i 1868. Det er harde tider, så når husbondens to okser står utenfor døren så dreper husmann Helge den ene i desperasjon og frykt for at datteren Anna ikke vil overleve vinteren.

Snart følger mistenksomhet og dårlig samvittighet. Helge drar til ett marked for ¨å selge skinnet, men møter presten underveis og tilstår sin udåd. Han får fengsel på livstid..

Dette er sånn type film jeg elsker. Mange gode skuespillere her med Stellan Skarsgård og Max Von Sydow i spissen. Helge Jordal og Liv Ullmann er også med.

Regi: Sven Nykvist!

3

98: How Green Was My Valley (1941)

Vi følger en familie som bor i en mindre gruvelandsby og hvordan dens innflytelse påvirker livene deres. En film jeg gikk inn og håpet på det beste, men måtte heller innse at det var en film som aldri helt klaffet for min del, tross noen sterke skuespillprestasjoner. Mye fine små-scener men hverken filmen eller dens karakterer setter seg aldri helt til rette, og blir en type film som jeg legger tilside, og kanskje senere gyver løs på en annen gang. 6/10

99: Maniac (2012)

Originalen med legendariske Joe Spinell i rollen som Frank Zito, er en av mine favoritt grøssere fra slasher eraens storhetstid på tampen av 70 og tidlig 80-tallet, og tanken på å se Frodo mane ut sin indre Gollum, var vel egentlig ikke noe jeg så frem til. Men husker jo at enkelte anmeldere og fans gikk såpass langt ut i sin hyllest, at de mente 2012 versjonen var "overlegen" originalen, og der Eljiah Wood briljerte osv. Gjennom store deler av filmen (2012) versjonen, ser man verden gjennom den dypt forstyrrende personligheten til Frank Zito, som grunnet noen lite hyggelige opplevelser som barn, ender opp med å ta dette ut på uheldige kvinner, han velger ut på byen, slik at de kan ta del i hans private "kunstsamling". Nei, dette var tamme saker, tross noen brutale scener her og der, og det er ikke Elijah sin feil at filmen feilet, hele stemninga som gjorde den originale om til en beryktet kult-klassiker er fullstendig bytta ut med en glatt og altfor "pen" fasade. Musikken er bånn i bøtta, og høres ut som noe en hvilken som helst anonym synth-wave 80-talls retro artist kunne skrapt sammen på et par timer og er milevis unna den samme effektive og ubehagelige mareritt stemninga som Jay Chattaway leverte til perfeksjon i 1980. 4/10

3

#098 Ballada o soldate / Ballad of a Soldier 4.5/5 Andre verdenskrig er iskaldt bakteppe i dette hjertevarme dramaet som sirkler rundt kjærlighet i mange former, en dypt menneskelig og rørende film som stundom også overrasker med humor. Takk til Langemann for anbefalingen som satt som et skudd.

#097 Distant Voices, Still Lives 3/5 Stilistisk og strukturmessig interessant men overfladisk arbeiderklassedrama fra Terence Davies med papirtynne karakterer og alt for mye synging.

#096 Way Out West 3/5 Småmorsom westernparodi med Laurel & Hardy i god vigør.

3
Eksberten Tirsdag: 18: Den store Lebowski (1998) Kultfilm av Cohenbrødrene. Synes ikke denne levde opp til en del av de andre filmene som de har stått bak, som Fargo og O brother were art yo...

21: Junior (1994)

Arnold Schwarzenegger blir gravd og føder ei datter 6,5/10

Jøss, nå går det unna her ;) får se om det blir Olsenbandens siste stikk (1999) eller en skikkelig godfilm som avslutter det for meg, vil helst gå ut med et bang, og ikke en dårlig film.

Vi er nok litt uenige der, The Big Lebowski er jo fantastisk, og sammen med Commando (1985) en av de få filmene jeg i en periode kunne nærmest hver eneste lille linje, utenat. Irriterte folk til vanvidd, da jeg ofte (uten å tenke noe over det) sa dem ut høyt, lenge før scenen hadde utspilt seg, når jeg så dem med venner eller familie.

Junior (1994) derimot husker jeg var en av de få Arnold filmene min mor lot meg se på TV (som liten guttunge) og det var jo en gedigen nedtur, når en var blitt vant med ultra-voldelige macho filmer som Commando, Total Recall, Terminator og Terminator 2, True Lies og Conan, og endte i stedet opp med å se Arnold på sitt absolutt laveste sammen med en viss julefilm som kom ikke lenge etterpå. Men som Arnold fan har jeg faktisk skitfilmen stående i hylla, selv om det tvilsomt blir noen gjensyn med det første.

2
PaulBearers_urne "Men Olsenbanden var ikke død" er i alle fall bedre enn "siste stikk" imo , den siste er mer kos pga nostalgien mer enn selve plottet , "one last time with the boys" osv.

Skulle så gjerne ønsket at de ga seg på topp med den morsomme Olsenbanden: Aller siste kupp (1982), der kom med en verdig avslutning (minus Dansken/Biffen som ond pilot samt den tåpelige "SLUTT??????". Forventer null og niks av Siste stikk (1999) men blir vel til at jeg ser den i løpet av nær fremtid. Sjarm og nostalgi frykter jeg ikke lenger holder det gående, 15 år senere, og attpåtil uten Kjell og Hermansen.

Men har lite å klage på, 100 kr for et stort stykke norsk filmhistorie er jo bare Helmaks!

1
Frank.N.Steen 98: How Green Was My Valley (1941) Vi følger en familie som bor i en mindre gruvelandsby og hvordan dens innflytelse påvirker livene deres. En film jeg gikk inn og håpet på det bes...

98: How Green Was My Valley (1941)

Vi følger en familie som bor i en mindre gruvelandsby og hvordan dens innflytelse påvirker livene deres. En film jeg gikk inn og håpet på det beste, men måtte heller innse at det var en film som aldri helt klaffet for min del, tross noen sterke skuespillprestasjoner. Mye fine små-scener men hverken filmen eller dens karakterer setter seg aldri helt til rette, og blir en type film som jeg legger tilside, og kanskje senere gyver løs på en annen gang. 6/10

Jeg var veldig begeistret når jeg så den, hadde vel gitt den 4 eller 4.5 litt vanskelig å si siden det er noen år siden jeg så den. Har den på dvd så ett gjensyn vinker i det fjerne..99 filmer altså..har tenkt litt hvis jeg kommer til nr 100, skal jeg velge noe spesielt, eller ta en antatt god nordisk film?

1

"Everybody knows Rick Masters won't go near a job without front money. You should also know that I never fucked a customer out of his front money. My reputation speaks for itself. The fact is that if you can't come up with the front money you're not for real."

100: To Live and Die in L.A. (1985)

Secret Service har i en lengre periode forsøkt å avslutte den beryktede og utspekulerte pengeforfalskeren, Eric Masters (Willem Dafoe) operasjoner, men uten noen suksess. Og verre skal det bli når en av deres egne blir funnet drept, ved en av Masters mange skalkeskjul. Med nyheten om sin venns død samt at den hovedmistenkte er på flukt, faller valget med å gjenopprette Secret Services ry og ære til den gatesmarte og eksplosive Spesial agenten Richard Chance (William L. Petersen) og hans nyansatte og noe nervøse partner, John Vukovich (John Pankow). Sammen får duoen beskjeden om å ta i bruk alle mulige midler, dersom de skal ha noen sjanse til å gå i ringen mot Rick Masters og hans hensynsløse spilleregler.

I denne uberegnelige og beinharde action-thrilleren tar regissør William Friedkin nok et gjensyn med det urbane kaoset i den kriminelle underverden, og med seg har han et imponerende galleri med fremadstormende talenter som: William L. Petersen, Willem Dafoe, John Pankow, Debra Feuer, John Turturro, Darlanne Fluegel og Dean Stockwell i noen av hovedrollene. To Live and Die in L.A. byr opp på den ene overraskelsen etter den andre, der i blant en av de tøffeste og mest eksplosive biljaktscenene som er blitt laget.

Det er smått utrolig at en så dyktig og talentfull kar som William L. Petersen ikke nådde øyeblikkelig stjernestatus på midten av 80-tallet. Der han innen et år var gått, hadde allerede gjort unna to av de tøffeste rollefigurene på film i 80 åra. Først ut som den selvsikre og litt for macho Spesial agenten (som liker å sette ting helt på spissen) Richard Chance, for deretter og følge opp med den ustabile men høyst besluttsomme FBI sporhunden, Will Graham i Michael Manns mesterlige krim-thriller, Manhunter (1986). På slutten av dagen, er det nok heller dessverre slik at pengemenna i Hollywood ikke anså han som en stor nok publikumsmagnet, eller at Petersen selv gjorde noen grove feilvalg, men han fikk nå likevel et slags "comeback", nesten 2 tiår senere, da via TV suksessen CSI, som var sterkt inspirert av hans tidligere rollefigur Will Graham og filmen Manhunter.

Willem Dafoe er ikke akkurat ukjent med å spille skurk på filmlerretet, og innsatsen som den kjølige og kalkulerende Rick Masters, står lett igjen som en av hans mest ondskapsfulle og minneverdige roller. John Pankow er filmens "hjerte", der han havner midt opp i et voldsinferno og må gjøre sitt beste for å samarbeide med sin langt mer aggressive og skyteglade partner.

Filmen innehar også en nokså overraskende slutt, der visstnok kom meget brått på produsentene, som ytret et sterkt ønske om at filmen skulle være en "lettere" actionfilm, der målet visstnok var å lage deres egen buddy-cop action-komedie, ala Beverly Hills Cop. Heldigvis ba Friedkin dem å dra til helvete, og selv om han ble pressa til å lage en alternativ slutt, endte han opp med å gjøre en som er så latterlig dårlig, at det kunne ikke være noe annet enn en eneste stor langefinger i retning produsentene, som jo dreit i om det ville gå imot hele filmens handling, og der virket kun å ha dollar tegnene i tankene.

Selv elsker jeg denne type krim-eventyr, der jeg er glad de sto opp mot pengemenna og testpublikumet, som hadde klaget på at filmens "helt" spilt av Will Petersen, ikke fremsto som nok en oversympatisk og morsom fyr, der slang rundt seg med hysteriske one-liners og at den latterlige Hollywood slutten ble dumpa i søpla, hvor den hører hjemme.

I oppgaven om å skape et pulserende og fengende soundtrack til filmen, falt valget på den britiske synth-pop duoen, Wang Chung, der Friedkin i forkant hadde gjort seg oppmerksom etter å hørt gjennom skiva Points on the Curve (1983), og ga dem full frihet til å gjøre hva de ville. Resultatet var at bandet utga en av sine beste skiver, og som passet perfekt inn med filmens atmosfære og dens karakter.

Filmen ligger nok nærmere titler som Colors (1988) og Training Day (2001) enn Beverly Hills Cop, og selv om enkelte ufine kritikere forsøkte å avfeie den som Friedkins Miami Vice, så har To Live and Die in L.A. endelig begynt å få noe av den anerkjennelsen den så absolutt fortjener, og da ikke bare som enda en "glemt perle", men kanskje en av de aller beste action filmene som ble til på 80-tallet. 9,5/10

Legger til slutt ved en fantastisk musikkvideo fra filmen med musikk av Wang Chung, og låta Wait. Der for min del står igjen som den aller beste videoen jeg har sett noen gjøre av filmen, og er en langt bedre "reklame" for filmen, enn noen av trailerne.

Wang Chung - Wait (1983)

5

Film nummer 90:

Bleeder (1999) 3.5/5

Vi følger ett kjærestepar og 3 av mannens venner. Når hun forteller at hun er gravid så faller det ikke i god jord..Han har ett hissig gemytt,så etter å ha slått henne en gang tidligere, så slår og sparker han henne så hun mister ungen.

Dette får store konsekvenser for han siden hennes bror er psykopat..God film dette med en herlig åpningsscene i videobutikk hvor to av vennene hans jobber.

Winding Refn film med pusher ensemblet.. Skal nå se en Kim Bodnia film til..

2
LANGEMANN-1968 [sitat…] Gratulerer! Hyggelig at du når 100 med en film jeg har sett. Finfine skriverier, men det er jo ikke noe nytt fra din kant.. nå må jeg få sett litt film jeg også.

Gratulerer! Hyggelig at du når 100 med en film jeg har sett.

Takker. :)

Sto mellom den og Olsenbanden: Siste stikk (1999) som jeg forresten så like etterpå, og er glad den ikke fikk avslutte det hele, da det var en tidvis sørgelig opplevelse, og en film jeg egentlig kunne vært foruten i samlinga, men måtte jo få med den siste i serien. At den filmen var i stand til å sanke 4ere og 5ere i sin tid er smått utrolig, der jeg tror Dagbladet eller Aftenposten overgikk alle og hyllet den som den absolutt beste i serien. Men, men smaken er som baken osv.

1

Film nummer 91:

Gamle mænd i nye biler (2002) 2.5/5

Kim Bodnia skylder som vanlig penger til utlendinger..

Jeg skjønte etterpå at filmen var sett at dette var en oppfølger til i kina spiser de hund. (?) Vel uansett må vår venn Kim skaffe penger, så bankran og etterhvert pengetransportkapring på fly..står på menyen.

Actionkomedie som var bra i begynnelsen, men som ble dårligere og dårligere. Kanskje jeg hadde likt den bedre hvis jeg hadde sett kinafilmen først? Tviler på det men..

1

Film nummer 92:

Villmark 2 (2015) 1/5

Ett arbeidsteam er sendt til ett gammelt sanatorium for å fjerne asbest før den enorme bygningen rives. Det bor en skummel gammel vaktmester der..Standard skrekkfilm med alle kjente klisjeer. Den første villmark filmen var sånn middels, men denne var bare fæl.

Nå er ikke jeg kjempefan av sjangeren, så andre får sikkert mye mer ut av disse filmene enn jeg gjør.

3

#100 Darbareye Elly / About Elly 5/5 Helgeutflukten til Kaspihavet tar ubehagelige vendinger i dette velspilte og etterhvert nervepirrende dramaet fra Asghar Farhadi, et helstøpt mysterium pakket inn i løgner, med mye tematisk dybde og perfekt dramaturgisk oppbygning.

#099 Kalevet / Rabies 3/5 Israels visstnok første skrekkfilm er en blodig og burlesk villmarksgrøsser som burde rendyrket sin svarte komikk så karakterenes absurde handlingsmønstre hadde vært lettere å svelge, men den unge regissørduoen må uansett berømmes for et og annet smart grep og at filmen deres stort sett er mer frivillig enn ufrivillig morsom.

Jaja, nå som mållinjen er krysset skal jeg feire med å se min favorittfilm, laget av min favorittregissør.

4

Film nummer 93:

San Andreas (2015) 2.5/5

Denne var jo egentlig passe dårlig..men den var underholdende, ofte ufrivillig! Jeg mener kjøre over en kjempehøy tsunami med en liten båt..Flaks for de på slutten når de kom seg ut av bygningen og kjørte litt vekk før de stoppet, at når skyskraperen kollapset i vannet så lagde den ingen bølger. Jaja, sånn er det.

1

Imponerende greier. Dere er faktisk ferdig i god tid med den sinnssyke oppgaven.

Jeg må nesten prøve meg selv en gang - forhåpentligvis blir ikke dette siste gang dere gjør det, så jeg har et følge underveis.

1

Film nummer 94:

A home of our own (1993) 3/5

Kathy Bates og Edward Furlong I hovedrollene hvor Furlong også har fortellerstemmen.

En fattig enke med 6 barn drar fra byen for å prøve å finne ett hjem som er deres eget. Da bilen bryter sammen ser hun en rønne som kan passe. Vi følger deres strev for å bygge huset og slitet med å være fattig.

Likte denne. En slags coming of age fra 60 årene.

1
Laster...