Interessen for film er ikke hva den en gang var. Og ser man ikke mye film så sier det seg selv at man heller ikke utforsker og går i dybden. Uansett setter jeg mer pris på gode serier enn filmer.

Om det er mer møl nå vet jeg ikke. Men det virker som alt skal få en remake og sjangere blir vridd til siste krone er ristet ut av lomma.

Så,jeg holder meg stort sett til en håndfull serier,podcaster og bøker fremfor filmer. Ironisk nok er Red Letter Media på youtube en mine favoritter,men det er mest pga nostalgien til filmer jeg har sett,samt at gjengen er vittige og har noen latterlige bra segmenter som Best Of The Worst

Red Letter Media

1

Enig, forferdelig irriterende alle disse remakene..

Veldig mange av de i horror genereen, hopper over de, originalene er alltid best

1

Er du blitt er snever/kresen på filmområdet etterhver som du er blitt eldre? Eller føler du at filmbransjen er begynt å gå tom for ideer? Det kommer lite nytt og interessant?

Jeg ser nok ikke eks antall filmer om dagen lengre, verken nye eller eldre, da tiden ikke strekker til. Men så lenge interessen for å forsøke å finne eller oppdage et par nye potensielle favoritter eller interessante titler er tilstede, så vil jeg nok fortsette å bli motivert av nettopp det.

Men samtidig innser man jo smertefullt, at det med å være litt mer kresen, burde jo være langt mer aktuelt, da det får være grenser for hvor mye "kvalitet" en kan kaste bort tiden på.

Selvfølgelig, mye av filmene man ser igjen er jo typiske "komfort" underholdning, der består av gamle favoritter man jo har sett utallige ganger, og ikke nødvendigvis "mesterverk" alle sammen, men så lenge de gir meg glede og underholdning i massevis, så vil jeg alltid returnere.

1
Frank.N.Steen [sitat…] The Thing (1982) og The Fly (1986) er vel i grunn greie påminnelser om at dette ikke alltid stemmer, hvert fall da innen skrekk-genren.

Legg til The Blob så har du den hellige treenighet av åttitalls remakes.

Hva angår trådstarters spørsmål - ja, jeg har blitt kresen. Mye av årsaken til at jeg sverger til pølsete action og skrekk.

For 10-15 år siden søkte jeg mot filmkanonen siden jeg var under oppfatningen at det var alt du behøvde å se av film (det var hva Empire magazine fortalte meg, så…).

Underveis la jeg merke til at selv noen av verdens mest anerkjente filmer ikke hadde noe å tilby. Antall Oscarpriser betød ikke en skit. Med tiden forstod jeg det var bedre å holde seg til de filmene som så interessante ut, slik jeg tenkte i tenårene, men selv ikke det var lengre nok.

De game favorittene ble favoritter fordi de var første møte med noe nytt og fremmed. De sterke inntrykkene fra barndommen er det nesten umulig å gjenskape i dag dersom man ikke legger lista skyhøyt.

Det er den «hedonistiske tredemøllen»: Gleden over nye og forfriskende ting går over. Selv om du har tilgang til det beste vil du bli vant med det og i det lange løp vil du før eller siden gå lei.

Ny actionfilm føles merkelig hult og intetsigende. Ikke nødvendigvis fordi det er dårlig, men fordi jeg har sett alle triks som er i boka. Ble introdusert for Hong Kong action og alt med Jackie Chan på 90-tallet. Etter det var det vanskelig å vende seg til «normal» standard.

Filmene må ikke nødvendigvis være mer brutale og ha bedre koreografi. Du kan fortsatt overraske med gode historier og tvister jeg ikke har sett før. Så det ER håp.

Lavt interessenivå er sikkert noe av grunnen til at skrekkfilminteressen har holdt seg i over fem år nå. De handler om det spesielle, om det som ikke skal (eller kan) skje og av og til biter de. Og om de ikke nødvendigvis er gode har de nesten alltid mer å by på enn annen film. Selv dårlig skrekk engasjerer meg mer enn gode Jane Austen adaptasjoner og biopics.

3
CapTrips Interessen for film er ikke hva den en gang var. Og ser man ikke mye film så sier det seg selv at man heller ikke utforsker og går i dybden. Uansett setter jeg mer pris på gode ser...

Ironisk nok er Red Letter Media på youtube en mine favoritter,men det er mest pga nostalgien til filmer jeg har sett,samt at gjengen er vittige og har noen latterlige bra segmenter som Best Of The Worst

Får aldri nok av segmentet hvor de ser de tre første Transformers filmene til Michael Bay samtidig!

2

Den remaken til The Thing av Carpenter var superkonge, mens remaken av den igjen med de norske skuespillerne sugde skikkelig..

2
borbje Den remaken til The Thing av Carpenter var superkonge, mens remaken av den igjen med de norske skuespillerne sugde skikkelig..

Ja, en av ytterst få filmer, jeg kan se midt på lyse dagen, og likevel få ei gjennomført ekkel følelse/stemning av å se, og der musikken og den intense handlingen selvfølgelig godt backa opp av den vanvittig og nasty spesialeffektene jo alle medvirker til at den er og blir ei uforglemmelige skrekk-thriller.

Den 2011 utgaven var rimelig forglemmelig (og er kanskje det "peneste" jeg har å si om den". Gikk ikke inn med særlig høye forventninger og husker knapt noe annet enn at det ble igangsatt ei mindre joik-allsang et stykke ut, og nei, gikk i søpla like etter.

1
Hitherto Legg til The Blob så har du den hellige treenighet av åttitalls remakes. Hva angår trådstarters spørsmål - ja, jeg har blitt kresen. Mye av årsaken til at jeg sverger til pølsete a...

Legg til The Blob så har du den hellige treenighet av åttitalls remakes.

Er veldig glad i 1988 utgaven, særlig da grunnet dens "tar ingen fanger", og hvor karakterer man tror tidlig ut er "trygge" men viser seg snart at de nettopp er alt annet enn det.

Har derimot aldri sett originalen, men vil jeg jo gjerne gjøre så, og ettersom man har sett både The Thing og The Fly fra 50-tallet, følte jeg at man hvert fall kan med hånda på hjertet si at de nyversjonene er totalt overlegne, eller så mener nå jeg da, mens med The Blob føler man at jeg burde se originalen før man konkluderer med det samme.

1

Enig med alt. Ser bare filmer som jeg på forhånd vet at jeg kommer til å like, med mindre noen andre tvinger meg. Gidder ikke å kaste bort tiden på å se dritt, dvs. ca. 99 % av alle filmer som lages.

1

Hadde den Blob på video, så sykt lenge siden jeg har sett den, må jo prøve å få sett den igjen så fort som mulig igjen nå

1

Er du blitt er snever/kresen på filmområdet etterhver som du er blitt eldre?

Definitivt ja!

Tror ikke det er filmbransjen det er noe i veien med, men jeg gidder ikke engang å se filmer i kategorien James Bond.

Har med årene satt mer pris på filmer som er litt til ettertanke/ikke forutsigbare. Det kan godt allikevel være action eller kriminal, men helst ikke de det går 10 av på dusinet.

Eksempelvis:

After Life (Netflix)

Waking Ned Devine(fantastisk fin)

A Bronx tale

Har i "voksen" alder også sett en av de gamle Bruce Lee filmene jeg likte i ungdommen. Jaja kvalitetsmessig var det vel ikke helt på høyden, men en gang i tiden må jeg ha likt både kampscenene og lydene de laget når de sloss :-)

1

Jeg har egentlig merket at jeg liker flere og flere sjangre etterhvert som jeg har blitt eldre.

1

Nå fyller jeg kanskje ikke alderskravene her, men for å svare på spørsmålet: Både ja og nei.

Selv om jeg er åpen for å se det meste, har i 20-årene funnet ut hvilke sjangre jeg liker best, så da bruker jeg som oftest mest mulig tid der. Men det har også ført til jeg har åpnet meg mer opp i de ulike sjangrene, og gitt mer ukjente filmer sjansen, noe jeg sjeldent ville gjort før.

1
KapteinMark [sitat…] Definitivt ja! Tror ikke det er filmbransjen det er noe i veien med, men jeg gidder ikke engang å se filmer i kategorien James Bond. Har med årene satt mer pris på filmer...

Tror ikke det er filmbransjen det er noe i veien med, men jeg gidder ikke engang å se filmer i kategorien James Bond.

Har med årene satt mer pris på filmer som er litt til ettertanke/ikke forutsigbare. Det kan godt allikevel være action eller kriminal, men helst ikke de det går 10 av på dusinet.

Men kan det ikke være at det er nettopp fordi filmer generelt sett er blitt så forutsigbare at det er filmbransjen som er årsaken?

Nå remake etter remake av filmer som var gode nok som de var, blir lansert og det er så dårlig at man ikke forstår at dette fikk passere på ide-stadiet engang?

På meg virker det som det er en vanvittig ide-tørke i filmbransjen for tiden. De gode komediene uteblir, actionfilmene går på dusinet og det er intet nytt under solen, sjelden det kommer noen gode sci-fi filmer lengre og animasjonsfilmene er jo helt ute å kjører. Jeg kan ikke snakke for skrekkgenren da det ikke er filmer jeg ser, men den eneste genren jeg syntes det fortsatt kommer gode filmer fra er dramahjørnet.

1

Jeg var litt mer "intellektuell" i filmsmaken i mine yngre dager. Det skulle helst være europeisk eller asiatisk. Så sjelden amerikanske filmer på kino, og gikk mye på Filmklubben. Der kunne jeg for så vidt se litt eldre amerikanske filmer. Jeg var generelt mer interessert i filmhistorie, og ville gjerne få med meg kjente eldre filmer, eller filmer som hadde betydning for filmhistorien.

Nå styrer jeg unna de mest saktegående filmene og ser gjerne amerikansk film. Fokuset mitt er i større grad på å bli underholdt, men jeg bryr meg fremdeles om godt filmhåndtverk og historiefortelling.

1

Er det jeg som er blitt for kresen i en alder av 40, eller er filmbransjen i seg selv mer opptatt av oppgulp og idetørke? Dere som har noen år på baken, opplever dere det samme?

Eter å ha tenkt meg om så kommer jeg frem til at Matrix fra 1999 er den siste virkelige gode og originale filmen jeg har sett. Etter dette var det slutt som med så mye annet, musikk f.eks. med få hederlige unntak.

Lurer på om det er PC og mobiler som har gjort folk dummere, for skapeevnen har forduftet.. 80 og 90 tallet var filmens gullalder med den ene storfilmen med nye grensesprengende effekter etter den annen. Nå er det triste remake'er og filmer med elendige plot som totaldominerer. Hovedfokuset er politisk korrekthet og svært lite annet.

Finner ingenting å glede meg over ut over en og annen god serie. Det er serier det går i.

1

Filmbransjen er vel som den alltid har vært. Masse dritt som spys ut for å tjene penger og enn og annen klassiker innimellom. Ikke noe nytt med det. Finner Hollywood en oppskrift de liker så melkes den for alt det er verdt til folk er lei og slutter å betale.

Jeg syns filmer fra folk som Wes Anderson, Edgar Wright, Christopher Nolan, Taika Waititi m.fl står seg godt oppimot hva som helst fra tidligere tiår.

Filmer man vokste opp med har vel alltid en egen sjarm men når jeg ser igjen actionfilmer fra 80-tallet så er de vel ærlig talt ikke noe særlig bedre enn dagens superheltfilmer.

2

Mer kresen?

Føler i større grad at jeg har fått en mer definert filmsmak i voksen alder, med et indre kompass for hva som er kvalitet og verdt å bruke tid på. Å lese anmeldelser, se YouTube-videoer om film, lese artikler på nett og i magasiner, være med i diskusjoner på nett eller i virkeligheten, er like gøy og interessant som det alltid har vært - men det har ingen påvirkning på mine egne meninger og opplevelser lenger.

For å si det sånn, jeg er ikke blant de som lar Rotten Tomatoes-prosenter eller snittkarakterer på IMDB, bidra til avgjørelsen om hva som er den neste filmen som skal sjekkes ut, ny som gammel.

Greit, når jeg ser på et kinoprogram en typisk uke, så er det som oftest maks 2-3 av 10-15 filmer som er aktuelle å bruke 150 kroner på - disse går gjerne under betegnelsen "smale" filmer. Men om man tar utgangspunkt i at programmet får en makeover én gang i måneden, så betyr jo det 20-30 nye, interessante filmer i året. Et ganske ok antall, mtp. at 80% av det jeg ser hvert år, enten er eldre, usette filmer eller gjensyn med noe jeg har sett før.

Også hender det jo at jeg får lyst til å se de "bredere", mer høylydte og oppmerksomhetsskapende sakene også (remakes, superhelt-franchises, osv., annet som kritiseres i denne tråden), dog som ofest som fornøyelige tyggegummier som mister smaken så fort det er over, spyttes ut og aldri mer tenkes på. Men de må være der de også, for det er ikke movie buffs med krevende smak som har fått verdens filmindustri til å gå rundt i alle år. De har alltid vært der.

Selv om det kan diskuteres hvorvidt disse filmene jevnt over pleide å ha mer oppfinnsomhet og større kunstneriske ambisjoner før i tida - en tanke andre er inne på her, og som jeg er mildt sagt enig i.

1
Laster...