Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Deres favoritter innen filmmusikk og soundtracks

Tenkte å starte opp ei egen tråd til hyllest for all den minneverdige og uforglemmelige filmmusikken som er blitt, og der en kan diskutere, poste, dele eller komme med sine egne tips/anbefalinger av favoritt komponister og soundtracks, eller bare slenge ut noen tøffe og fengende låter, som ble benyttet i filmens verden.

Her er det jo litt av hvert å velge blant, og selv er jeg nok svakest for film soundtracks der ble til på 70 og 80-tallet, og særlig da fra skrekk, action og sci-fi filmens verden, og hvor man ofte favoriserer de mer minimalistiske, kjølige og pulserende synth-scorene til komponister og artister som John Carpenter, Alan Howarth, Tangerine Dream, Vangelis, Brad Fiedel, Howard Shore osv, fremfor de mer klassiske orkestrale soundtrackene.

Skal forsøke å fylle på med favoritter fremover, men tiden den strekker ikke til her og nå. Men håper jo at man ikke er alene om å sette pris på god og heftig filmmusikk, og valgte å starte tråden i filmforumet, fremfor musikk, og håper det går greit.

Uansett, ei av disse nær perfekte og utrolig gufne synth-scora, fra tidlig 80-tallet, der har gått igjen utallige ganger denne høsten, og selv om filmen antageligvis aldri vil bli like elsket som resten av filmserien, er jo mye av grunnen til at den tredje Halloween filmen står igjen som den store favoritten, nettopp takket være dets urovekkende og creepy stemning, som jo herrene Carpenter og Howarth sørget for å sette, allerede fra første sekund av, da med lyden av de iskalde og kalkulerende maskinene fra helvete:

Halloween III: Season of the Witch - Main Theme

Til dens langt mer pulserende og heftige motpart som avsluttet det hele:

Chariots of Pumpkins

Ikke vanskelig å høre at Brad Fiedel og flere andre 80-talls komponister, sikkert hentet mang en ide om å gjøre lignende, onde og minimalistiske dommedags soundtracks, med tung bruk av synther, og det ville jo fungere utmerket i The Terminator (1984), et par år senere.

Antar at Halloween III: Season of the Witch vil mest sannsynlig for alltid bli stående igjen, som det "sorte" fåret i Halloween sagaen. Men for min del fungerer den i grunn best på egen hånd, som en der skiller seg ut, men på en interessant og kul måte, der planen til Carpenter og Debra Hill var visstnok å kvitte seg for godt, med Michael Myers, allerede etter film nummer 2, og i stede gjøre forskjellige Halloween relaterte skrekkhistorier, hver bidige høst. Men det stoppet jo rimelig kjapt opp, i det fansen savnet Myers, og produsentene savnet billettinntektene.

14
213 svar

Frank.N.Steen

Trevor Jones:

Promentory (Last Of The Mohicans)

Randy Edelman:

To The Stars (Dragonheart)

Får ikke tid i kveld (VGD stenger jo dessverre om ikke lenge, men alltids en ny mulighet i morgen) til å gå over alt, men følte jo at en måtte sette av tid til de to flotte bidragene av Trevor Jones og Randy Edelman.

Last Of The Mohicans planla jeg faktisk å se i går, men så kom jeg på at fikk jo en tv miniserie av onkelen min, der ble til på 70-tallet (BBC produksjon) og tenkte at det er kanskje lurt å "varme" opp med denne, og så gå videre til filmen til Michael Mann. For den har jeg ikke sett på lenge, mulig en må tilbake til 2003, så spent på om den stadig leverer.

Randy Edelman og To The Stars, er fin nostalgi, da fra en noe "glemt" 90-talls film, eller så det virker. Synd, for Dragonheart er en av ytterst få eventyrfilmer fra andre halvdel av 90-tallet som jeg synes har holdt seg, eller levd opp til mine barndomsminner, og mye skyldes jo musikken og stemmen til Sean Connery.

Tror det kom et par "oppfølgere", men tviler på at de er noe å kaste bort tiden på.

Uansett, takker for et fyldig innlegg med mange flotte film themes og bidrag, skal forsøke å sjekke ut litt flere fremover.

Oj, glemte jo nesten å nevne, men siden man er først inne på Randy Edelman, så tenkte jeg å nevne bidraget hans fra Jim Carrey filmen The Mask (1994), som jo også er spekket med nostalgi (for meg da).

Uansett, musikken til Edelman hinter tidlig ut om en høy dose av spenning, fare og moro, da via det tidvis flotte men også noe mørke åpnings themet:

Origin of The Mask

Deretter bærer det rett ut i det sensuelle og forførende themet til debutanten (ei 20 år gammel Cameron Diaz) der gjør sin inntreden med:

Tina

Transformation er litt igjen i samme stil som åpnings themet, mørkt og mystisk, men hele tiden ei liten leken forvarsel på hva en har i vente i det Stanley Ipkiss tar på seg masken.

A Dark Night er nok en av de sporene jeg kommer oftest tilbake til, og igjen, får litt gåsehud/nostalgiske grunner, når den gjentar det herlige åpningsmelodien, halvveis ut. Synd dette ikke varer mer enn knappe 2 minutter.

Og, tja, typisk, når man først mimrer på Youtube, er det lett å bli "fanget" i alt sammen, spesielt når en hører igjen filmmusikk man liker så godt, og der er full av nostalgi, og umulig (for meg da) å nevne Edelman og ikke ta med hans herlige arbeid med Arnold Schwarzenegger filmen Kindergarten Cop (1990), der innehar et deilig feel-good preg, men likevel, som med The Mask, hintes det tidlig ut om at alt er ikke bare fryd og gammen, noe som jo kommer greit frem i det den slimete skurken (Richard Tyson) og mora hans ankommer scenen.

Uansett, man kan si mye om Arnie, men han lyktes i å gå fra actionstjerne til filmstjerne, mye takket være den vellykkede overgangen med type filmer som Twins (1988) og nettopp Kindergarten Cop, som begge var jo Ivan Reitman filmer, og han virket å få det beste ut av actionhelten, både som tøffing men også å bringe frem litt mykere sider, og for min del er Kindergarten Cop en fullverdig Arnold klassiker.

Men nok om det, her er en av flere fine Randy Edelman Kindergarten Cop stunder:

Children's Montage

Rain Ride

Love Theme (Joyce)

Closing

Dæven, tror jeg faktisk jeg må se denne igjen om ikke lenge. Husker den var bænkers på våte høstkvelder, under et varmt pledd i sofaen med pappa og varm pizza på søndagskveldene.

Og til sist, litt annerledes stemning, der Cullen Crisp (Tyson) ankommer, og filmen viser til en langt mørkere side av seg og dens handling:

Stalking Crisp

3

May25

Får ikke tid i kveld

Hvordan har du hatt tid gjennom et langt liv til å se så mange filmer og høre så mange soundtrack kan jeg ikke forstå, ei heller når en ser spennvidden på de filmene du ser. Men takk for svar og gode tips til nye sanger.

1

Frank.N.Steen

Hvordan har du hatt tid gjennom et langt liv til å se så mange filmer og høre så mange soundtrack kan jeg ikke forstå, ei heller når en ser spennvidden på de filmene du ser.

Ligger nok mest i en livslang kjærlighet for film og musikk, som slo ut for alvor i ung alder. Og klart, fikk jo etter hvert god veiledning, fra to helfrelste og eldre filmfans i slekta, da gjennom pappa og onkelen min, som stadig vekk holdt meg oppdatert med VHS, Laserdisc, DVD og Blu-ray titler.

Husker ikke hvem som skrev det, men tror det var ei side tilbake, men var nå uansett en bruker her inne som nevnte det å benytte film til å oppdage eller gjenoppdage, ikke bare kjente og kjære komponister, men all slags type artister/sanger, der er benyttet i film. Og nettopp dette har nok også bidratt i at forholdet til filmmusikk, aldri vil bli kjedelig eller ensformig, da det er alltids noe nytt/gammelt som vekker interessen, og ikke før filmen er over, så sitter jeg på Youtube og søker opp låter/artister, og kanskje et nytt soundtrack går inn i favorittkategorien, selv om ikke alltids filmen gjør det samme.

1

GimleSag

Oj, glemte jo nesten å nevne, men siden man er først inne på Randy Edelman, så tenkte jeg å nevne bidraget hans fra Jim Carrey filmen The Mask (1994), som jo også er spekket med nostalgi (for meg da).

Apropos filmmusikk som man ikke tenker over; for noen fantastisk stemningsfulle låter det faktisk er i The Mask, men som jeg aldri har sjekket opp i ettertid! Fikk frysninger av sangene du linker til, og har aldri tenkt over hvor gode de er, selv om jeg så filmen på nytt på juleaften.

1

Frank.N.Steen

Ja, Randy Edelman gjorde en solid innsats der, og står seg kanskje igjen som en av mine favoritt soundtracks, av Jim Carreys 90-talls filmer.

Dumb and Dumber (1994) er vel kanskje mer "oppstykket", med tanke på dens bruk av forskjellige artister og band, men tror faktisk Todd Rundgren fikk jobben med å skrive/komponere bakgrunnsmusikken, og selv om kanskje folk flest vil tenke på hiten hans:

Can We Still Be Friends

Så er det nå likevel de mindre kjente, men like fullt effektive/stemningsfulle, der henger igjen i øregangene, og der særlig det deilige og søte:

Love Theme

av Rundgren må nevnes. Denne versjonen er derimot en cover, meget fin sådan, ettersom jeg tror de fleste av originalklippene er nokså ujamne i kvalitet og "uferdige", men skulle så gjerne hatt disse på ei komplett CD utgave.

Av de mange minneverdige låtene som blir brukt i filmen, finner man jo selvsagt masse gull, og liker blandingen av klassikere som nevnte Todd Rundgren til Roy Orbison, og rett over i mer moderne 90-talls alternative-rock:

The Primitives - Crash (The '95 Mix)

Pete Droge - If You Don't Love Me (I'll Kill Myself)

Deadeye Dick - New Age Girl

Echobelly - Insomniac

The Proclaimers - Get Ready

Crash Test Dummies - MMM MMM MMM MMM

Bare så synd det offisielle soundtracket utelater flere av filmens beste musikalske stunder, men ikke så vanskelig å lage sitt eget komplette privat CD, med både sangene og de instrumentale bitene.

1

Lignende temaer

Bilde

TV-program

TV-program

Bilde

YouTube

YouTube

Bilde

Wrestling

Wrestling

Bilde

Tegneserier

Tegneserier

Bilde

Shopping

Shopping

Laster...