Ondskap = alle andre?

Først for å pirke litt; i matematikken har man også andre typer tall enn negative og positive. Man har f.eks. 0 (null) som er verken negativt eller positivt, og man har imaginære tall.

Hva man anser som godt og hva man anser som ondt, blir vel i stor grad basert på den kulturen en er en del av, som du er inne på. Vi vil likevel ha individuelle variasjoner innad i kulturen, subkulturer, og individuelle variasjoner innen subkulturene.

Jeg avviser påstanden om at alt kan deles opp i kun to kategorier. Jeg oppfatter i mange tilfeller grader av ting, hvor noe kan være bedre enn noe annet, men at begge tingene fortsatt er gode. Jeg oppfatter også ting som kan være enten godt eller ondt til forskjellige tider; jeg oppfatter ting som kan være både godt og ondt samtidig; og jeg oppfatter ting som kan være nøytralt.

For øvrig tror jeg ikke vi kan si at godhet er "det vi kaller oss selv". Jeg tror vi finner mennesker som regner seg selv som minus, for å bruke dine begreper.

Jeg tror også det er problematisk å si at ondskap er det som hindrer oss i å få det som vi vil. Det kan tenkes at slik vi vil ha det ikke er det beste for oss, og det som hindrer oss i å få det som vi vil gjør at vi kommer bedre ut av det enn om vi hadde fått det som vi ville.

Når en skal vurdere "pluss og minus", finnes det i det hele tatt et nøytralt syn?

Er pluss og minus det samme sett fra et nøytralt syn?

Ja, fordi kultur finnes ikke, det er noe vi har funnet på. Kultur er jo relegion og nasjonalisme=poletikk.

Om vi alle er like, stemmer det jeg sier.

Vi må alltid forsvare vår personlige uansvarlighet med det.

Du kan alltid finne sannheten i to korte setninger om du skreller bort egen vinning.

Beklager. Jeg ser nå helt klart at jeg burde ha tatt med det nøytrale også. 0 er nok et eksempel på nøytralt. Selve poenget er uansett det samme.

Jeg tviler på at det er noen som regner seg selv som minus selv om de vil andre personer de kjenner bedre enn seg selv.

Ondskap er ikke noe konkret. Når jeg snakker om ondskap snakker jeg om hva vi forbinder den som. Man kan uansett ikke forutse framtiden sin.

Her er et eksempel på det hele: Positivt- Hvis jeg har 100 kroner og jeg vinner pluss 100 til har jeg da 200 kroner. Negativt- Hvis jeg har 100 kroner og taper 100 kroner (-100) har jeg da 0 kroner. Dette viser at pluss er positivt for meg, men hvis jeg taper disse pengene vil uansett noen andre i verden få dem så det betyr da at negativt for meg er positivt for andre. Hvis det hele blir sett fra en person som ikke bryr seg om penger vil det være akkurat det samme for han hvem som har pengene. Denne personen er da nøytral.

Dette gjelder bare hvis penger er noe positivt for meg.

+ + = +

+ - = -

Jeg tror det finnes mennesker som vil andre de kjenner bedre enn seg selv. Et eksempel jeg kommer på umiddelbart, er fra da jeg så på flyhavarikommisjonen tidligeere i uken. Der var det vist en pilot/tekniker som var inne i en negativ spiral, slik at hans kone hadde forlatt ham og han ante at han ville miste jobben om kort tid. Han forsøkte derfor å få FedEx-flyet han var med på til å styrte, slik at det ville se ut som om at han hadde omkommet i en ulykke, og dermed ville familien hans få utbetalt 2,5 mill. dollar i forsikringspremie. Jeg mener det kan sies at han betraktet seg selv som "minus". Dermed finner jeg det sannsynlig at det finnes andre mennesker som også gjør det, selv om mange av dem nok ikke vil gå til slike ekstreme handlinger.

Det virker som om at du bruker begrepet ondskap i en langt mer omfattende betydning enn det jeg gjør. Jeg mener det ikke egner seg for alt som hindrer oss i å oppnå våre ønsker og behov. For øvrig, det går fint an at du taper 100 kroner uten at noen andre vinner dem. For eksempel om du mister de og ingen finner de. Du vil oppleve det som negativt å miste pengene, men jeg synes ikke ondskap kan blandes inn i en slik situasjon.

Er godhet det vi kaller oss selv? Regner vi oss selv som pluss mens alle andre er minus?

Alle vil HA, og er ondskap bare det som hindrer oss i å få det som vi vil?

Vanlige, normale mennesker, med evner til å nyansere, bedømmer ikke folk i sort/hvitt.

Hvis en person mener at andre er onde og konstant hvitvasker seg selv, kan det være et menneske med en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

"Alle vil ha."

Det er mye jeg ønsker meg, uten at jeg vil karakterisere det som en form for ondskap eller egoisme.

Er pluss og minus det samme sett fra et nøytralt syn?

Her har du jo selv en tredje posisjon.

Det meste er grått. Det er min erfaring.

Her tror jeg at du mistforstod/leste feil. Jeg tror også at det finnes personer som vil andre de kjenner bedre enn seg selv. Jeg har foresten også sett denne episoden av flyhavarikommisjonen. Personen ville ofre livene til 3(tror jeg) andre piloter for at hans egen familie skulle få penger. Han så nok fortsatt på seg selv som pluss bare at han hadde mere lyst til å dø enn å leve.

Det jeg mener med ondskap er når noens behover går over andres behover. Man kan bruke mange ord.

Vanlige, normale mennesker, med evner til å nyansere, bedømmer ikke folk i sort/hvitt.

Hvis en person mener at andre er onde og konstant hvitvasker seg selv, kan det være et menneske med en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Jeg snakker ikke om at det er noen som tenker slikt i dagliglivet, men noen ting er mer primitivt en det vi liker å tro. Jeg snakker heller ikke om å hvitvaske seg selv, men heller om at vi "ser" likt, men er forskjellige.

Jeg ser ved ny gjennomlesning at jeg leste feil, ja. Og jeg må innrømme at det er vanskelig å si hvordan flykaprerpiloten så på seg selv. Men vi kan konstatere at det har vært mange personer tidligere som har tatt sitt eget liv. Jeg har vanskelig for å se hvordan noen som kan gjøre noe slikt dersom de betrakter seg selv som pluss.

Jeg synes ikke det holder at noens behov går foran andres behov, for at man skal kalle det ondskap. For meg vil dette ganske enkelt være at de har forskjellige behov. Hvis derimot den ene påtvinger den andre ulempe for egen vinnings skyld, da kan en muligens begynne å snakke om ondskap. Men en må da også ta i betraktning andre mulige motiver. Kun hvis handlingen er motivert av et ønske om å påføre den andre skade, eller hvis handlingen er motivert av egen gevinst vel vitende om at handlingen samtidig vil påføre den andre skade/ulempe, mener jeg det kan være noe poeng i å anvende begrepet "ondskap".

Jeg mener da fortsatt at man ikke kan si at ondskap er alt som hindrer en i å få det som en vil. Eksempelvis, det kan hende at det man vil er å torturere småbarn. At noe hindrer at man oppnår dette kan vanskelig ses på som ondskap; i en slik situasjon er det vel mer nærliggende å kalle seg selv "ond".

Er godhet bare det som skiller våre behov fra andre sine?

Godhet eksisterer historisk sett av naturlige grunner. Alle organismer har et grunnleggende instinkt som leder til fordelsskapende atferd for seg og sine.

Godhet er ikke noe annet enn det.

Nettopp derfor er godhet en viktig faktor i et funksjonelt samfunn.

Ondskap kan opptre individuelt som kollektivt. Blir idealismen om godhet for kollektivet for ekstremt, leder det som regel til onde handlinger eller galskap. Det i seg selv er en god grunn til individualisme som en dyrkbar ide i et moderne samfunn. En overivrig gruppeekstremisme kan bli langt mer destruktivt enn hva en individualistisk kynisme maksimalt kan bli, der ofte egoet er et problem.

Slik sett er et individualorientert samfunnssystem noe som har mye bedre sikkerhetsventiler enn et kollektivistisk samfunn. Verdenskriger startes for eksempel aldri av individer, men av den posisjonen der et individ har mobilisert kollektivet og folket oppfatter seg som et kollektiv. Andre kollektiver er da "fiender".

Kollektivistisk tenkning ekstremiserer dualismen.

Jeg synes ikke det holder at noens behov går foran andres behov, for at man skal kalle det ondskap. For meg vil dette ganske enkelt være at de har forskjellige behov. Hvis derimot den ene påtvinger den andre ulempe for egen vinnings skyld, da kan en muligens begynne å snakke om ondskap. Men en må da også ta i betraktning andre mulige motiver. Kun hvis handlingen er motivert av et ønske om å påføre den andre skade, eller hvis handlingen er motivert av egen gevinst vel vitende om at handlingen samtidig vil påføre den andre skade/ulempe, mener jeg det kan være noe poeng i å anvende begrepet "ondskap".

Jeg mener da fortsatt at man ikke kan si at ondskap er alt som hindrer en i å få det som en vil. Eksempelvis, det kan hende at det man vil er å torturere småbarn. At noe hindrer at man oppnår dette kan vanskelig ses på som ondskap; i en slik situasjon er det vel mer nærliggende å kalle seg selv "ond".

Mye av poenget med denne tråden er at ondskap er så ekstremt mye, men at det er bare opp til en hver kultur å definere hva de vil kalle for ondskap. Hvem som er ond i en hver situasjon er bare opp til tankene våre å bestemme på lik linje med hele begrepet ondskap. Jeg tror at jeg er enig i hva du definerer som ondskap, men igjen så mener jeg at ordet ondskap er bare en del av et mye større begrep der vi har valgt ut noen visse biter og satt det sammen til hva vi kaller for ondskap, tilpasset vår måte å leve på. Dette store "begrepet" som jeg snakker om har eksistert helt siden de 2 første livene ble skapt.

La oss si at en uskyldig person blir torturert. Plutselig ser personen en mulighet til å slå personen som torturerer ned i bakken og klarer å unslippe. Her har personen utført en handling for sin egen vinning, vel vitende av at det påførte personen som torturerte en ulempe.

Jeg mener at det finnes alltid 2 sider, og det er opp til oss selv å definere hvilken side er ondskap og hvilken som er godhet, men den siden som man selv frykter mest er ondskap.

Jeg skal ikke hevde at min definisjon av ondskap er den eneste riktige, eller i det hele tatt tilstrekkelig dekkende. Ondskap er et ladet, men ikke helt tydelig, begrep.

Jeg er enig i at hva man betrakter som ondskap er avhengig av den kulturen og det samfunnet man er en del av. Du gir et utmerket eksempel på en situasjon der en anvendelse av min definisjon av ondskap kan oppfattes å gi feil utfall, ved at den som blir torturert blir definert som ond. Denne anvendelsen tar dog ikke for seg hele situasjonsbildet, og det er derfor vi får et slikt utfall.

Jeg er også enig i at det så godt som alltid finnes to sider av saken, men tror nok at det ofte også kan finnes mer enn to sider.

Jeg mener at det finnes alltid 2 sider,

Det finnes konsekvielt alltid 2 sider fordi vi læres opp automatisk fra barnsben av til å tenke slik. Vi lærer det fordi det er et grunnpremiss i universet.

Dette premisset er imidlertid falskt, eller rettere sagt noe som vedlikeholdes av universets komponenter. Det er samme kraft som at spinn genererer mer energi som videre genererer mer spinn. Derfor blir du også sint hvis noen stadig provoserer. En andel energi tenner en annen relativt til den første. Planter kan ikke drepe hverandre direkte fordi de mangler energimessig spinn for å gjøre det. Planters energi er stabil i høy grad. De er maktesløse men stabile.

Jeg er også enig i at det så godt som alltid finnes to sider av saken, men tror nok at det ofte også kan finnes mer enn to sider.

Ihht menneskelig oppfattelsesevne finnes det opp til 600 "sider" av saken :-)