Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Kampflykjøp med skandalepotensial

Av Knut Harald Nylænde

Har en sak bare store nok dimensjoner og har utviklet seg over tid med flere som har vært ansvarlige for at ”det gikk som det gikk”, ser det ut til at det meste passerer her til lands.

Vi har flere eksempler, og de er av nyere dato:

(1) Terroranslaget 22. juli 2011 og Gjørv-kommisjonens knusende kritikk som ikke har ført til konsekvenser for andre enn politidirektør Øystein Meland, og han gikk inn i jobben etter anslaget,

(2) helsereformene med samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste og etablering av en monstersykehusorganisasjon med 20.000 ansatte (Helse Sør-Øst RHF) som har fylt avisene med skandaleoppslag siden de ble satt ut i livet; ansvarlige statsråder har enten sluttet eller blitt skyflet over i andre departementer, og

(3) beslutningen om å anskaffe over 50 F-35 kampfly som man verken vet prisen på eller om de blir operative i tide. Prislappen kan bli henimot 200 milliarder kroner, og vil med stor sikkerhet føre til struping av andre materiellanskaffelser og drift.

Det er sistnevnte sak jeg skal ta for meg her.

Jeg leste en artikkel av forsvarsanalytiker John Berg i Offisersbladet nylig (Art. 1/2012 i spalten ”Internasjonale nyheter”) som dokumenterer at det er krise i F-35 programmet. Flyprodusenten Lockheed Martin kommer ikke i mål med helt sentral funksjonalitet for at flyet i det hele tatt skal kunne flys, bl.a. gjelder det en helt essensiell programvare til flyets logistikk- og informasjonssystem med tilhørende hjelmsikte, et system som blant annet skal gjøre det mulig for flyveren å ”se” gjennom gulvet i flyet. Dette har vært selve rosinen i pølsa i Lockheed Martins salgskampanje, og så viser det seg altså at programvaren kommer til kort og at man nå må gå kanossagangen til den europeiske flyprodusenten BAE Systems for å få laget en ”back-up” med vesentlig lavere ambisjonsnivå. Uten at dette problemet blir løst er flyet rett og slett ikke brukbart (!), i følge amerikanernes egen evaluering.

Jeg husker daværende og nåværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (hun har vært innom Helse- og omsorgsdepartementet i mellomtiden) erklærte at den svenske konkurrenten til F-35 – JAS Gripen – ”var ubrukelig for det norske Forsvaret”. Men hun sitter vel ikke lenge nok til å måtte bite i seg disse ordene den dagen kamplysaken får skandalestatus gjennom medienes avdekninger og opposisjonens oppvåkning, og da mener jeg hvilken som helst opposisjon, fordi partiene i Stortinget har diltet med hele veien.

John Berg konkluderer i sin artikkel med å skrive følgende:

Mens Norge ”vet” hva F-35 vil koste i innkjøp, og ikke minst i drift, vet ikke USAs Forsvarsdepartement og US Air Force dette. Man frykter det verste. Mens Norge ”vet” hvilke operative kapasiteter F-35 vil få, er USAs Forsvarsdepartement og US Air Force i stadig sterkere tvil og frykter det verste. Mens Norge synes samarbeidet med Lockheed Martin er godt, bruker USAs programsjef uttrykket ”det verste jeg noen gang har sett”.

Dette blir en politisk triller. Følg med!

Knut Harald Nylænde er en forretningsmann med solid akademisk bakgrunn innen økonomi og regnskap. Knut er også interessert i politikk, historie, vitenskap og religion. På sin personlige nettside forteller Knut mer om dette.

3
84 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

sabre2

Dette "seilflyet" løfter nesten like mye underhengende last som en F-5 gjorde, og hadde pansret sete, samt splintbeskyttelse av cockpit. Noe F-5 totalt manglet. Og at det sitter lavt bakken er vel neppe noe stort drawback.

Det hadde også samme motorer som F-5, og altså nesten 3ggr så mye motorkraft pg veide dobbelt så mye som som treningsutgaven.

Så det ligner svært lite på noe seilfly jeg har fløyet.

1

primerab

Så det ligner svært lite på noe seilfly jeg har fløyet.

Spesifikasjonene som du refererer har ikke noe med seilfly å gjøre, det har du s.f. rett i.

1

primerab

Hovedsaken som jeg var interessert i å få fram var det som jeg skrev lengre oppe : At den lyden jeg likte best var lyden av tyskerenes WW2 Messerschmittjager. Smak og behag kan ikke diskuteres. Ante nok at det kanskje var 12 og ikke 16 cyl, men ved å slurve litt så er man sikker på å få respons. Det skjedde. Jeg utgir meg ikke for å være noe leksikon mht. spesifikasjoner, men fly- og motorinteressen er gammel og ekte. Du er virkelig heldig som bor slik til at du får dette på nært hold. Går ut fra at det er snakk om USA ? I så fall, hvilket flyshow i USA er det beste dersom man skal få med seg ETT slikt i livet ?

1

KHWS

1

primerab

Sjekk denne motoren her:

http://www.youtube.com/watch?v=Fo0Lv1S3RfQ&feature=related

Ja ! he he - to 12 sylindrede boksermotorer oppå hverandre

(med separate veiver for hver og giret sammen til slutt)

Konkurransen er hard i teten.

1

sabre2

Jeg "henter ikke data fra nett", men har faktisk litt peiling på dette. Er bare litt over en uke siden jeg opplevde å se Corsair, Mustang og andre veteranfly i lufta.

Overså ikke at du ettehvert skrev at Bf 109 hadde DB 601, supplerte bare med at den også hadde DB 605. Synes bare at når en skal legge frem "fakta" så bør det en skriver være riktig. Og da blir jo hva en "tenker" litt uinteressant.Og angående antall sylindre så finnes det ingen 32 syl stjernemotorer, da de alle som sagt har 3-5-7-9 syl eller et multiplum derav.

Trodde ellers jeg skrev at PW R-2800 som sitter i Corsair (samt Hellcat, Bearcat DC-6 osv osv)ikke var den største.

Største serieproduserte stjernemotor er Som før sagt PW R-4360, og i tillegg er R-3350 større. USA hadde også utviklet en motor på over 5500 #3 da jetmotoren gjorde disse umoderne over natta. Men det var ikke en stjernemotor.

Når det gjelder lyd er vel det mer en smakssak, men store stjernemotorer (fra PW R-1340 og oppover) er noe eget. En av mine naboer har endel motorer ( som han kjører) på trailere. Bla Merlin, Griffin, R-2800, Continental 1420 V12 "hyperengine", Lycoming O-12 syl samt endel mindre kjente. Så jeg har hørt dem nært hold.

1

PaRadiZer

Jeg leste en artikkel av forsvarsanalytiker John Berg i Offisersbladet nylig (Art. 1/2012 i spalten ”Internasjonale nyheter”) som dokumenterer at det er krise i F-35 programmet. Flyprodusenten Lockheed Martin kommer ikke i mål med helt sentral funksjonalitet for at flyet i det hele tatt skal kunne flys, bl.a. gjelder det en helt essensiell programvare til flyets logistikk- og informasjonssystem med tilhørende hjelmsikte, et system som blant annet skal gjøre det mulig for flyveren å ”se” gjennom gulvet i flyet. Dette har vært selve rosinen i pølsa i Lockheed Martins salgskampanje, og så viser det seg altså at programvaren kommer til kort og at man nå må gå kanossagangen til den europeiske flyprodusenten BAE Systems for å få laget en ”back-up” med vesentlig lavere ambisjonsnivå. Uten at dette problemet blir løst er flyet rett og slett ikke brukbart (!), i følge amerikanernes egen evaluering.

Jeg husker daværende og nåværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (hun har vært innom Helse- og omsorgsdepartementet i mellomtiden) erklærte at den svenske konkurrenten til F-35 – JAS Gripen – ”var ubrukelig for det norske Forsvaret”. Men hun sitter vel ikke lenge nok til å måtte bite i seg disse ordene den dagen kamplysaken får skandalestatus gjennom medienes avdekninger og opposisjonens oppvåkning, og da mener jeg hvilken som helst opposisjon, fordi partiene i Stortinget har diltet med hele veien.

John Berg konkluderer i sin artikkel med å skrive følgende:

Mens Norge ”vet” hva F-35 vil koste i innkjøp, og ikke minst i drift, vet ikke USAs Forsvarsdepartement og US Air Force dette. Man frykter det verste. Mens Norge ”vet” hvilke operative kapasiteter F-35 vil få, er USAs Forsvarsdepartement og US Air Force i stadig sterkere tvil og frykter det verste. Mens Norge synes samarbeidet med Lockheed Martin er godt, bruker USAs programsjef uttrykket ”det verste jeg noen gang har sett”.

Problemet er at John Berg sammenblander vesentlige aspekter ved kampflyprosjektet og F-35. Sist i innlegget i OB: problemene med ALIS-systemet og det såkalte "hjelmsiktet". Dette er to vidt ulike systemer som ikke har noe med hverandre å gjøre. ALIS er et logistikksystem mens problemene med hjelmsisktet omhandler ytelser, spesielt nattoperasjoner. I øyeblikket pågår et 90-dagers testprogram og så langt har hjelmen fungert svært bra i følge testpilotene.

Problemet med ALIS, en forsinkelse på uker, påvirker kun den første operative skvadronen til U.S. Marine Corps, under oppføring ved MCAS Yuma. Det regner Lockheed med å ta igjen rundt årsskiftet. Årsaken til forsinkelsen er et nytt krav til IT-sikkerhet fra amerikanske myndigheter, som betyr at deler av systemene må legges om.

Videre overdriver Berg debatten i USA. Dette kan ikke sammenlignes med vår situasjon her hjemme. Vi har et helt annet utgangspunkt for våre vurderinger og anskaffelse.

Ikke minst gjorde Norge helt fra begynnelsen en konservativ vurdering av kostnader. Vi la mindre vekt på hva tilbyderene meldte tilbake: dvs. det svenske Forsvarets Materiellverk og JSF Program Office, og la mer vekt på våre egne og helt unike erfaringer fra 30 års drift med F-16. Både det svenske og amerikanske luftforsvaret er bygget på svært ulike konsepter sammenlignet med det norske luftforsvaret.

Det viktige her er at begge tilbydere ble behandlet likt. Det var ingen prinsippiell forskjellsbehandling av verken den ene eller andre.

Mye av støyen i USA og i andre land skyldes nettopp at de har tatt utgangspunktet i mer opimistiske prognoser og så har endret i konservativ retning. Med den følge at kostnadsestimater har eskalert. Men det er viktig å ha i tankene at dette foreløpig kun er prognoser og at disse garantert vil endre seg i de neste årene. Hvert år gjøres nye beregninger i forbindelse med budsjettene i USA.

Det som slår positivt ut i øyeblikket er at de allerede ingåtte kontraktene ligger godt under prognosene og at Lockheed enda fastholder at de skal kunne levere til en vesentlig rimeligere pris enn de konservative anslagene fra amerikanske myndigheter.

Forøvrig var det ikke JSF's programsjef som utrykket at forholdet til Lockheed var anstrengt, men visesjefen General Bogdan som nylig ble innviet i rekkene. Hvordan man skal tolke dette kan det synses mye om, men det er ikke uvanlig at nye ledere markerer sin posisjon med et og annet spenstig utsagn for å sette dagsorden. Det er ikke første gang det skjer i JSF-programmet.

Mvh Bjørnar Bolsøy

1

sabre2

Primerab;

Messerschmidt med inverted V-16 motor er ukjent for meg. Hvilken motor var dette, og i hvilet fly?

1

Lignende temaer

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Politikk - Norsk

Politikk - Norsk

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Politikk - Internasjonal

Politikk - Internasjonal

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Laster...