Å følge med på alle overgangene i Mansfield om dagen er nesten en heltidsjobb. Sistemann inn er velkjente Paul Mayo (27), som sist ble observert i Notts County, men som vel er bedre kjent fra Lincoln. Dermed kan vi vel også gravlegge ryktene om Craig Armstrong? For det vil vel være unødvendig luksus å signere to nye venstrebacker når man også har James Kay, Ryan Goward og (så lenge det varer) Alex Jeannin i stallen.

Javisst, godtfolk: Jeannin har blitt transferlista, og om jeg skal være ærlig er det neppe noe stort tap for klubben om han forsvinner. Spørsmålet er bare om det er noen som er interessert? Jeg er kanskje litt i overkant kritisk mot Jeannin, basert på den håpløse forestillingen han leverte mot Stevenage i høst, da han var banens soleklart dårligste spiller og ble rundspilt av Mitchell Cole gjennom 90 minutter. Det er imidlertid gjengs oppfatning blant de Mansfield-supporterne som ser langt flere kamper enn undertegnede at Jeannin ikke har svart til forventningene denne sesongen - selv om de var ganske lave i utgangspunktet.

Det har også vært spilt reservelagskamp i ettermiddag på New Meadow, med en rekke prøvespillere i aksjon. Shrewsbury vant kampen 2-0, og det ene målet kom på straffespark etter en klønete takling av Sean Webb. Det er neppe noe pluss i margen når man prøver å skaffe seg kontrakt. Gianluca Havern, Ashley Burbeary og Levi Reid var også i aksjon. Det samme var de to nye gutta fra Ilkeston.

1
Stinkfist En ting skal David Holdsworth ha: han ligger ikke på latsida, men det kan nesten bli for mye av det gode. I dag har ytterligere to spillere signert for Mansfield, og de kommer fra....

Accrington S., Þór Akureyri, Fleetwood Town og nå altså Mansfield RES. Spennende karrierestige på Seán Webb etter landskampsturneen (syretrippturneen?) til Nord-Irland i de amerikanske samveldestatene i 2006. Hvis Mansfield RES nå virkelig ikke er det absolutte nullpunkt på fotballbarometeret, ville jeg ikke satt store liten til at Seán Webb blir værende for lenge i klubben. Skjønt, jeg tror jeg gjør rett i å påpeke følgende: i den ene usle kampen han fikk for Fleetwood Town som innbytter - legg merke til hvem han kom inn for. Annalene til Fleetwood Town forteller nemlig at dette var en John Hills. DEN John Hills. Ja, DEN John Hills dere veit, så helt galt stelt er det kanskje ikke for Seán Webb om dagen likevel? Uansett er det litt av en ekstravagansa David Holdsworth har lagt opp til, og nå skal man altså også ha midtstoppere med diakritiske tegn i navnet på Field Mill. Eller Field Mill B, eller hvorhen Mansfield RES holder hus.

Når det gjelder Mansfield II, må jeg få lov til å supplere Stink Fists innlegg av 16. januari 2009 klokken 19:24, siste avsnitt (hvor blei det av nummereringa av innlegg på dette torv?), da det mangler vesentlig informasjon: denne reservelagsdysten mot Darbu Ko. RES inngikk i reserveligacupen og var en helt avgjørende kamp for utfallet av Gruppe Tre. Jeg er derfor glad for å se at Mansfield To, som allerede var slått ut, tilsynelatende ga reservegeitebukkene kamp til døra og dermed unnlot å sette sporten i vanry. Denne kampen ble forresten for reservepregetgeitebukkene ledet av triumviratet Gary Crosby, Andy Garner og Martin Taylor, med andre ord et strategisk kontrollsenter av kolossal kapasitet. La oss derfor verdsette reservestinkfistenes innsats i denne kampen. Skjønt...var det ikke en sisteskansetabbe av Dan Whatsize? på Derbys andre mål? Leser også nå at vraket Seán Webb var medvirkende. Var det ikke unødig mange usikre kort å sette utpå? David Holdsworth skal ha blitt observert på Alfretons North Street den kvelden - bevegløs på tribunen.

1

Joda, flynders, det stemmer det. Ellers kan jeg legge til, når det gjelder Dan Whatsize, at jeg ikke er helt sikker på hva slags status han har i stallen for tida. Da han ankom, ble det sagt at han var på prøvespill, men samtidig satt han også på benken for A-laget da Stags slo Crawley på lørdag. Jeg har ikke sett noen pressemeldinger om at han har signert permanent, men siden han var reservemålvakt på lørdag, må vi vel anta at han i det minste har fått en korttidskontrakt?

Det var forresten enda en trialist til stede i Mansfield-farger på New Meadow i går, og denne gangen dreier det seg om den tidligere Macclesfield-stopperen Michael Briscoe (25), som hittil denne sesongen har representert Halesowen Town. Meg bekjent er han ikke i slekt med navnebror Louis. For ordens skyld kan vi vel gjengi hele mannskapet som tapte 2-0 mot Shrewsbury i går (prøvespillere i kursiv):

...............................................Dan Whatsize........................................ ........Gianluca Havern - Sean Webb - Michael Briscoe - Paul Mayo........ Curtis Shaw - Ashley Burbeary - Curtis Woodhouse - Michael Blackwood ....................................Mark Stallard - Anthony Howell............................

Innbyttere: Levi Reid, Conor Higginson, Warren Burrell.

Shrewsbury stilte med kjente fjes som Michael Jackson, Dave Hibbert, Neil Ashton, Marc Pugh og Michael Symes, og det var sistnevnte som satte inn 2-0-målet fra straffemerket etter at Sean Webb hadde lagt Nick Chadwick i bakken. Det var også Chadwick som scora det første målet, så det må vel være lov å si at han har gjort et godt førsteinntrykk i Salopia etter overgangen fra Hereford. Shrewsbury hadde også en australsk trialist ved navn Thomas Eder, men det rapporteres at Paul Simpson ikke ble så imponert at han så det matnyttig å tilby kontrakt. Dermed skal vi vel ikke se bort fra at han i stedet dukker opp i Nottinghamshire?

1

Så langt derifra. Tvert imot gikk han rundt med planer om å legge fotballstøvlene på hylla for godt da han forlot Rushden rett før jul, for å konsentrere seg 100% om boksingen - men Holdsworth fikk overtalt ham til å fortsette som fotballspiller ihvertfall ut denne sesongen.

Jeg kan ikke si at jeg har fulgt Woodhouse' boksekarriere på nært hold, men de som følger med hevder at han stadig beveger seg oppover rankinglista over britiske weltervektsluggere. Så langt har han vunnet samtlige av sine ni fighter, fem av dem på knockout, så at han har et visst talent for boksing er det vel liten tvil om. (Onde tunger vil sikkert hevde at han viste sitt boksetalent allerede i 2001, da han ble arrestert etter et barslagsmål i Cardiff.)

Woodhouse har som sagt kontrakt ut 2008/09-sesongen. Hva som skjer etterpå gjenstår å se. Det eneste jeg bekymrer meg for er hva som vil skje hvis han skulle få skikkelig grisejuling i bokseringen, slik at han ikke kan stille til kamp på Stags' midtbane. Men den tid, den sorg.

1
Stinkfist Oppsummering av sesongen 2006/07: Hvor skal man begynne? Tja, det er vel naturlig å starte der den forrige sesongen sluttet. Ut forsvant spillere som Kevin Pressman, Rhys Day, Adam...

Uansett føler jeg meg sikker på at vi kommer til å høre mer fra ungguttene Nathan Arnold og Ashley Kitchen neste sesong.

Joda, Nathan Arnold fikk vi høre mye mer fra i tida som fulgte. Ashley Kitchen, derimot, hørte man nesten aldri noe mer om etter mini-gjennombruddet på slutten av 2006/07-sesongen. Forrige sesong spilte han bare to kamper, og denne sesongen har han ikke vært i aksjon i det hele tatt for førstelaget. Og på torsdag ble klubb og spiller enige om å avslutte ansettelsesforholdet. Synd, for jeg hadde virkelig tro på unge Kitch etter å ha sett ham i aksjon mot Barnet i april 2007, men dessverre har han ikke klart å følge opp. Han føyer seg dermed inn i en gruppe som også inkluderer folk som Danny Sleath, Callum Lloyd, Craig Mitchell, Alistair Asher og mange flere - spillere som virka utrolig lovende som tenåringer, men aldri klarte å utvikle seg videre. Fotballhistorien er full av slike navn, og er vel nok et bevis på at det å spå framtida til unge spillere er en mildt sagt lite eksakt vitenskap.

Hvor går så ferden videre for Ashley Kitchen? Hucknall Town? Retford United? Rainworth Miners Welfare? Eller kanskje han sågar velger å legge støvlene på hylla for godt? Jeg ønsker ham uansett lykke til videre. Lykke til ønskes også Lewis Trimmer og Ryan Goward, som ennå ikke har blitt medlemmer av foreningen for utbrente ungdomsstjerner, men står i fare for å bli det om de ikke snart tar det berømte steget. Trimmer og Goward har begge blitt lånt ut til Glapwell på Nivå 8 for å skaffe seg førstelagserfaring, og forhåpentligvis lære seg en ting eller to om fotballfaget av den gamle Stags-backen Les McJannet, som er manager på Hall Corner.

Ellers ble det spilt kamp på lørdag borte mot Lewes, og i den kampen ble det satt en slags rekord. Det var nemlig bare 598 tilskuere som stakk innom The Dripping Pan på lørdag, og dette er det laveste tilskuertallet som noensinne har vært på en liga- eller cupkamp med Mansfield Town i aksjon. Stags vant kampen 1-0 etter det som sies å ha vært en ganske grå forestilling. Stags var klart best før pause, og kunne ledet med både tre og fire mål. Det ble imidlertid bare én nettkjenning, og den var det nyförvärvet Paul Mayo som scora, på et direkte frispark fra 17-18 meter. Etter pause var det knapt en eneste sjanse til noen av lagene. Det nærmeste Stags kom i andre omgang var en heading fra innbytter Tomi Ameobi som i en helt umarkert posisjon presterte å styre ballen utenfor. Lewes hadde strengt tatt bare én målsjanse i hele kampen, men den var til gjengjeld ganske stor. Josh Klein-Davies, innleid fra Bristol Rovers, fant et hull i det ellers så solide Stags-forsvaret, og avsluttet fra tolv meter med retning mot krysset. Alan Marriott fikk imidlertid en hånd på ballen, og fikk slått den ut til corner. Dermed endte det altså 1-0 der nede i Sussex.

Neste kamp spilles i morra, når Rushden & Diamonds kommer på besøk for å hilse på sine tidligere medarbeidere Alan Marriott, Curtis Woodhouse og Rob Duffy. Muligens kan også hjemmesupporterne få et gjensyn med Gareth Jelleyman, men egentlig tviler jeg på det siden han rapporteres å slite med en ankelskade. Deretter blir det ny tur til Sussex på lørdag, denne gangen for å møte Eastbourne Borough.

1

Det er nesten så jeg begynner å lure på om David Holdsworth prøver å overgå Barry Fry? Enda flere spillere har ankommet Field Mill. Denne gangen er det den gamle Stags-liraren Neil MacKenzie (32) som har returnert til Field Mill etter å ha blitt frigitt av Notts County. MacKenzie spilte 87 kamper og scora seks mål i sitt forrige Mansfield-opphold som varte fra 2002 til 2004, de fleste av dem sentralt på midten sammen med Craig Disley eller Lee Williamson. På Stagsnet er meningene delte om denne signeringen, hvor kommentarene varierer fra "brilliant signing, great to have him back" til "useless lazy bastard". Uansett hva man måtte mene om MacKenzie har han i alle fall signert en kontrakt som gjør ham til Mansfield-spiller ut sesongen.

Simon Weaver (31), stopper med fartstid i Lincoln, har også sjekket inn på Field Mill. Weaver, som også har spilt for klubber som Kidderminster, Tamworth og Boston, og som sist ble observert i King's Lynn, har ankommet på prøvespill, og vil få sjansen til å vise hva han er god for under morgendagens reservelagskamp mot Port Vale. Når det gjelder de andre prøvespillerne, rapporteres det at at Gianluca Havern fremdeles er under vurdering, mens Sean Webb og Ashley Burbeary har fått beskjed om at deres tjenester ikke kommer til å bli etterspurt.

1

Mansfield 3, Sussex 0.

Jepp, folkens: i løpet av de siste to ukene har alle de tre Sussex-representantene i Conference forsøkt å ta poeng mot Mansfield, og ingen har klart det. I går var det Easubourne Borough som skulle forsøke seg der Crawley og Lewes hadde feilet - og med seks strake hjemmekamper uten tap, og sju seiere på sine ni siste kamper, holdt nok de fleste bookmakerne Eastbourne som favoritt foran denne kampen.

Sånn gikk det altså ikke, til tross for at Eastbourne, som hadde kraftig medvind i ryggen de første 45 minuttene, scoret det første målet. Vinden var så sterk at Alan Marriotts målspark knapt nådde fram til midtstreken, og det var tydelig i åpningsminuttene at hjemmelaget fra kanalkysten var bedre vant til å spille i slike vindforhold enn gjestene fra innlandet. Allerede etter sju minutter oppnådde Eastbourne det de var ute etter. Dan Smith forsøkte et lavt skudd fra like utenfor 16-meteren, som Marriott fikk kastet seg ned på, og blokkert. Ballen endte imidlertid opp hos Pat Harding, som oppfattet situasjonen raskt, og la inn til Andy Atkin, som kunne heade ballen inn i det åpne målet. 1-0 Eastbourne.

Med vinden i ryggen fortsatte hjemmelaget å presse, og en cornerstatistikk på 7-2 i Eastbournes favør sier vel det meste om hvilket lag som hadde initiativet i første omgang. Men er det noe David Holdsworth kan, så er det forsvarsspill - og Mansfield klarte å stå imot presset, og var heller ikke helt ufarlige på kontringer.

På overtid i første omgang var Mansfield på et sjeldent angrep, og Matt Somner slo inn et lavt innlegg fra høyre som endte opp i beina på midtbanekollega og kaptein Jon D'Laryea, som skjøt fra 7-8 meter, og plasserte ballen helt nede i målets høyre hjørne. Dermed var det 1-1 ved halvtid. Flatterende? Så definitivt, men det er målene som teller - og nå var det Stags' tur til å spille med vinden i ryggen de neste 45 minuttene.

I andre omgang var det som ventet Mansfield som førte kampen, men fremdeles var gutta noe ukomfortable med den sterke vinden. Eksempel: Curtis Woodhouse' innlegg som ble tatt av vinden og endte opp på nettaket. Omtrent midtveis i omgangen fikk Rob Duffy en kjempesjanse da han fikk hodet på et innlegg fra Michael Blackwood. Ballen strøk tverrliggeren og gikk over. Like etterpå prøvde Somner seg på et langskudd, men dette gikk høyt over.

Avgjørelsen falt etter 78 minutter. Stags hadde fått frispark ved hjørnet av 16-meteren. Blackwood la inn, og midtstopper Scott Garner steg til værs og fikk headet ballen forbi Eastbourne-målvakt Lee Hook fra kloss hold. Good times!

På slutten av kampen sendte Eastbourne naturlig nok alle mann i angrep i håp om å få en utligning. De var ikke langt unna da de fikk et frispark i farlig posisjon fire minutter før slutt. Matt Crabb fikk hodet på innlegget i en situasjon hvor Marriott for en gangs skyld var litt feilplassert, men ballen gikk like over. Kort tid etterpå ble det nesten selvmål, da et innlegg traff Gary Silk, slik at ballen skiftet retning, og traff stolpen. Dette skulle imidlertid vise seg å bli kampens siste sjanse, og et par minutter senere kunne de omtrent 300 tilreisende Mansfield-supporterne slippe jubelen løs. Resten av de totalt 1420 betalende tilskuerne på Priory Lane var nok ikke fullt så fornøyd.

Vi er nå fire kamper inn i David Holdsworths regjeringstid, og foreløpig har Stags tatt ti poeng, og bare sluppet inn ett baklengsmål på denne tida. Dette har medført at Stags nå er oppe på en 14.plass, og har fått en luke på åtte poeng ned til nedrykkssona. Noen flere resultater av dette kaliberet, så skal jeg slå meg til ro med at Stags har lagt nedryksstriden bak seg for godt denne sesongen. Ellers er det nå bare tolv poeng opp til playoffsona, og fortsatt 17 kamper igjen av sesongen. Kan det virkelig mulig at...? Næh, den tanken gidder jeg ikke tenke engang!

Neste kamp spilles hjemme mot formsvake York førstkommende lørdag. Skal vi legge formtabellen til grunn, bør dette ende med ny seier. Men som gårsdagens resultat viser, er formsekvenser til for å brytes, så jeg tar ingenting på forskudd.

Til slutt i dette innlegget: en liten hyllest til gårsdagens matchvinner Scott Garner. Det er ikke ofte man ser en jypling på 19 år dominere på stopperplass, men det er nettopp dét unge Garner har gjort så langt i sin Mansfield-karriere. Som det ble nevnt tidligere, har Holdsworth klokkertro på denne spilleren, og basert på hva han har vist så langt er det intet mindre enn utrolig at Leicester lot ham forsvinne vederlagsfritt. I sine fire første kamper som Mansfield-spiller har Garner vunnet praktisk talt hver eneste hodeduell, og har vist en taktisk klokskap man knapt kan forvente av stoppere som er ti år eldre. Der, nå har jeg jinxet gutten.

1

Vi legger også til at den terminfestede hjemmekampen mot Ebbsfleet, som skulle vært spilt lørdag 21.februar, er nødt til å utsettes. Dette fordi Ebbsfleet spiller kvartfinale i FA Trophy samme dag. Jeg legger også merke til at tirsdag 10.mars er ledig dato for begge klubber. Så her er det bare å håpe at de terminlisteansvarlige i Conference-styret er inne på samme tanker som meg, selv om dette i så fall kan innebære at jeg blir nødt til å avlyse den planlagte utfarten til Sincil Bank samme dag.

Come to think of it: er det for mye å be om at Ebbsfleet-kampen legges til torsdag 12.mars? Dét vil jo i så fall være helt perfekt. Lincoln v Wycombe på tirsdag, Chesterfield v Grimsby på onsdag, og Mansfield v Ebbsfleet på torsdag. Det ville vært helt genialt! Men dessverre har man jo ingen tradisjon for å spille kamper på torsdagene i England...

1

Vel, vel, vel. Dette kan bli interessant. På siste dag med åpent overgangsvindu, har Mansfield hentet inn enda et par spillere. Den ene er Gianluca Havern, som har vært på prøvespill de siste par ukene, og som har blitt omtalt en del tidligere i denne tråden. Den andre er en midtbanespiller som kommer fra Leeds, og heter..... Scott Gardner.

Jepp, folkens: Scott Garner og Scott Gardner har blitt lagkamerater i Mansfield Town. Jeg regner med at dette vil kunne skape en del hodebry for både kommentatorer, supportere, og kanskje også for lagkameratene? Jeg blir nesten selv litt svimmel på tanken over å måtte skille mellom disse to individene med nesten identiske navn.

Det jeg vet ellers om denne Scott Gardner - som altså ikke må forveksles med Scott Garner - er at han er en 20 år gammel midtbanespiller som i yngre dager har spilt aldersbestemte landskamper for England, til tross for at han faktisk er født i Luxembourg. Gardner skal angivelig ha høyresida som sin favorittposisjon, og kan også trekke ned på backplass om det skulle være nødvendig. Han fikk med seg to førstelagskamper i sin periode på Elland Road (én i ligaen, og én i ligacupen), og var også utlånt i en måned til Farsley Celtic i fjor. Finnes det kanskje noen Leeds-supporterende individer her inne som kan bidra med utfyllende opplysninger? I så fall vil slike opplysninger bli mottatt med takk.

Dermed er en svært hektisk januarmåned over, og siden David Holdsworth tok over, har han signert intet mindre enn 13 nye spillere, og kvittet seg med seks (hjemsendte leiesoldater inkludert), og dermed teller Stags' A-lagsstall i øyeblikket intet mindre enn 30 heltidsansatte spillere. Selvsagt er det hyggelig å ha en bred tropp med konkurranse på samtlige posisjoner, men samtidig kan jeg ikke unngå å bli litt småbekymret på samme tid. Har egentlig Mansfield råd til en så stor tropp?

1
Stinkfist Vel, vel, vel. Dette kan bli interessant. På siste dag med åpent overgangsvindu, har Mansfield hentet inn enda et par spillere. Den ene er Gianluca Havern, som har vært på prøvespi...

Selvsagt er det hyggelig å ha en bred tropp med konkurranse på samtlige posisjoner, men samtidig kan jeg ikke unngå å bli litt småbekymret på samme tid. Har egentlig Mansfield råd til en så stor tropp?

Den økonomiske siden er selvfølgelig et viktig poeng med en så stor tropp. En annen side er hvordan man skal få den rette intensivitet og kvalitet på treningene når det er tredve mann som skal være ute på den grønne matta.

Regner med at det blir mange som blir kastet på dør under den kommende sommeroppryddinga på Field Mill Ground. Og med ytterligere et par forsterkninger da, så vil nok Mansfield kjempe i toppen neste år!

1
Stinkfist Vi legger også til at den terminfestede hjemmekampen mot Ebbsfleet, som skulle vært spilt lørdag 21.februar, er nødt til å utsettes. Dette fordi Ebbsfleet spiller kvartfinale i FA...

Men dessverre har man jo ingen tradisjon for å spille kamper på torsdagene i England...

Jeg synes det virker som om styret i Blue Square er i ferd med å gjøre sitt for å bryte ned også denne tradisjonen, jeg - har det da ikke vært spilt torsdagskamper i Premier'n deres hver av de siste ukene? Nå førstkommende er det Burton og Rushden&Irthlingborough som står for tur, og jeg tør vedde en bugg med pæresmak på at det har vært spilt torsdagskamper i denne landsdekkende ligaen også tidligere uker.

1

Damn! Ebbsfleet-kampen har fått ny dato, men dessverre er den nye datoen tirsdag 7.april - og da har jeg forlengst reist hjem. Nåvel, Dany N'Guessan mot Craig Woodman på Sincil Bank er jo ikke noe dårlig substitutt.

Ellers har forrige taler forsåvidt rett i at partnerskapet mellom Blue Square og Carlos Santana har gitt oss en del TV-overførte torsdagskamper denne sesongen, men da stort sett i form av en lørdagskamp som har blitt spilt to dager før tida. Tro om kampen mellom Burton og Salisbury kanskje kan bli flytta til torsdag? Ja ja, fire kamper er jo uansett et godt utbytte på en overfart, så eventuelle tilleggskamper tar jeg som en ren bonus.

Forresten, så er Stags' førstelagstropp redusert til 29 spillere. Dan Whatsize har blitt frigitt, så det må vel enten bety at Jason White er frisk nok til å sitte på benken, eller at unge Luke Herriott overtar jobben som keeperreserve. Garner/Gardner, Marriott/Herriott. Det skal jaggu ikke være enkelt for en stakkars kommentator å skille Mansfield-spillerne fra hverandre.

1

Noen blir aldri fornøyde. I går spilte Stags sin sjette strake kamp uten tap, og har nå tatt 14 av 18 mulige poeng under David Holdsworth, og kun sluppet inn ett baklengsmål. Likevel har enkelte supportere nå begynt å uttrykke sin misnøye med Mansfields prestasjoner den siste tida, eller for å være litt mer presis: de offensive prestasjonene. I løpet av disse seks kampene har nemlig Stags bare klart å score fem mål (det ene på straffe), og nå som Mansfield tilsynelatende har lagt nedrykksstriden bak seg, har enkelte av tastaturkrigerne på Stagsnet begynt å klage over kjedelig fotball.

Jeg kan gjerne si meg enig i at fem mål på seks kamper er lite å rope hurra for, men allerede fra første dag har Holdsworth vært klokkeklar på at han er en mann som prioriterer defensiv trygghet foran alt annet, og at hans første målsetning som Mansfield-manager var å gjøre laget "hard to beat". Og dette målet må selv de største kritikerne innrømme at han har klart.

Det som imidlertid ER litt bekymringsfullt er at spissrekka på Field Mill foreløpig bare har bokført ett spillemål under Holdsworths regjeringstid, nærmere bestemt Rob Duffys debutmål mot Crawley. Så det er ingen tvil om at Stags trenger en goalgetter, og personlig mener jeg det var et feilgrep å sende Emile Sinclair tilbake til Forest. Samtidig fortsetter Grant Ryan og Conor Higginson å score mål så det holder på juniornivå, så er det ikke snart på tide å la noen av dem få prøve seg sammen med de store gutta?

I går spilte Stags 0-0 hjemme mot Kettering i det som til tross for det målløse resultatet skal ha vært en ganske sjanserik forestilling. Mansfield ropte på straffe da Gary Silk ble lagt i bakken rett før slutt, men kampens ordstyrer M Brown valgte å ikke blåse, og dermed ble det ingen mål å juble for på de 2355 frammøtte tilskuerne. Det kan også nevnes at Stags' reservelag tidligere samme dag hadde tapt 1-2 mot Forest-reservene, som forøvrig hadde nevnte Emile Sinclair i sin ellever. Conor Higginson scora Stags-reservenes mål midtveis i første omgang.

Ellers blir spillerstallen gradvis slankere, selv om den fortsatt er svært tallrik til å være en klubb på dette nivået. Tomi Ameobi har blitt sendt hjem til Doncaster etter fem kamper hvor han vel ikke har klart å utmerke seg i veldig stor grad, mens James Kay har blitt frigitt. Onde tunger vil ha det til at Blades-mannen Holdsworth og Wednesday-gutten Kay har røket uklar, og at dette er grunnen til at sistnevnte har blitt sendt på dør.

På lørdag venter en vanskelig bortekamp mot Oxford, som har fått et kraftig oppsving etter at Chris Wilder tok over som manager. 7-1-1 er en svært imponerende sekvens, uansett om mange av kampene har blitt spilt mot bunnlag, så dette kommer til å bli en svært vrien test for Holdsworth & co. Blir det kanskje 0-0 enda en gang?

1

Vi kan vel ta oss tid til en kort oppdatering av klubbtråden. På lørdag gikk Mansfield på sitt første tap under David Holdsworth, da formsterke Oxford vant 1-0 hjemme på Kassam. Kampen var ganske jevnspilt, men det var altså U's som trakk det lengste strået takket være et mål midtveis i andre omgang av Craig Nelthorpe, som fikk en enkel oppgave etter å ha fått ballen servert på sølvfat av lagkamerat James Constable.

Stags' største sjanse var det Aaron O'Connor som sto for, og strengt tatt burde han klart å fått ballen i mål da han kom alene med Billy Turley. Nathan Arnold hadde også et par halvgode avslutningsmuligheter, mens Rob Duffy var ganske anonym i kampen mot gamleklubben. Dette var Stags' andre strake uten mål, og totalt har det bare blitt fem mål på de sju kampene etter at Holdsworth flytta inn på managerkontoret. Selvsagt skal man ikke klage etter å ha bokført 4-2-1 på de samme sju kampene, og bare sluppet inn to mål - men fraværet av mål er likevel litt bekymringsverdig.

Dette er imidlertid sjefen sjøl også klar over, og uttaler at hvis det skulle dukke opp en klassespiss på markedet, så vil dette bli prioritert - men ettersom playofftoget høyst sannsynlig allerede har forlatt perrongen, og man har fått betryggende klaring til nedrykkssona, sier Holdsworth også at han i utgangspunktet vil fortsette med de spillerne som allerede er på plass, og at han ikke kommer til å gjøre noen panikkartede signeringer.

Én spiller, nærmere bestemt et kjent fjes, kan imidlertid være på vei inn som følge av Weymouth-krisa. Ryan Williams (30), som i sin tid starta karrieren i nettopp Mansfield, er en av de mange spillerne som har rømt den synkende Weymouth-skuta, og han har nå ankommet gamleklubben på prøvespill. Vi tar også med oss at unge Conor Higginson har blitt belønnet for sine gode prestasjoner på junior- og reservenivå, og har skrevet under på en proffkontrakt av tre års varighet.

På lørdag er det bortekamp mot Rushden & Diamonds, og som de fleste her inne sikkert har fått med seg, vant Diamonds hele 9-0 borte mot Weymouths juniorlag på lørdag. Denne gangen skal imidlertid R&D møte voksne folk, så noen gjentakelse av dét resultatet får vi neppe.

1

Jeg føler at jeg gjentar meg selv en del i denne tråden, og bare for å gjøre det enda en gang, er 5-2-1 en himla bra resultatrekke å slå i bordet med etter at David Holdsworth tok over. Det samme er kun to baklengs på de samme åtte kampene, men samtidig er det noe tannløst over det offensive spillet. Mansfield har nå spilt 378 minutter uten å score mål i åpent spill. Nei, vent: selv dét blir ikke helt riktig, for Scott Garners mål mot Eastbourne kom på en dødballsituasjon, så vi må hele 405 minutter tilbake i kamptid for å finne sist en Mansfield-spiller traff nettmaskene i åpent spill, da Jon D'Laryea mottok ballen fra Matt Somner, og traff blink i samme kamp.

I går satt seieren langt inne mot Rushden & Diamonds, og det var først minuttet før slutt at vinnermålet kom. Akkurat som mot York måtte det et straffespark til for å få ballen i mål, og akkurat som mot York var det derfor Rob Duffy som ble matchvinner. Stags stilte med denne elleveren:

.........................................Alan Marriott.......................................... .............Gary Silk - Adie Moses - Scott Garner - Paul Mayo............. Nathan Arnold - Jon D'Laryea - Matt Somner - Michael Blackwood ............................Aaron O'Connor - Rob Duffy..............................

Hva skal man så si om kampen? I første omgang var det ikke mye å skrive hjem om av sjanser til noen av lagene. Gary Silk hadde en potensielt avgjørende takling på et Rushden-angrep hvor Lee Tomlin ellers ville kommet alene mot Marriott i Stags-buret. I motsatt ende kom Aaron O'Connor, som ellers hadde en dårlig dag på jobben, til en god avslutning rett før pause, men Dale Roberts fikk en hånd på ballen, og klarte deretter å få ballen i fast grep før Duffy nådde fram på returen.

Etter hvilen fikk de 1774 tilskuerne (430 fra Mansfield) se flere sjanser, og innledningsvis var det Stags som var friskest. Arnold ble avblåst for en hårfin offside tre minutter ut i andre omgang, og Mayo testet skuddfoten noen minutter senere, men måtte se langskuddet gå like utenfor. Etter at timen var passert, ble nesten totalt usynlige Blackwood tatt av banen, og erstattet av hjemvendte Ryan Williams, som spilte sin første kamp i Mansfield-trøye siden mai 1997. Sean Penn-lookalike Williams brukte ikke mange minuttene på å skape mer enn hva Blackwood hadde skapt i hele kampen, da han løsnet et lavt skudd fra hjørnet av 16-meteren, som Roberts reddet.

Utover omgangen kom Rushden mer med i kampen. Tomlin hadde et skuddforsøk som ble blokkert av Moses, og etter omtrent 70 minutter sovnet det ellers så solide Stags-forsvaret, og slapp Marcus Kelly alene gjennom mot Marriott, men en flott beinparade fra Marriott hindret scoring. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: for første gang på mange år har Stags en burvokter fra øverste hylle. Det er ikke få matchvinnerredninger Marriott har notert seg siden han ankom fra nettopp Rushden i januar.

Arnold, som spilte sin beste kamp på lenge, kunne blitt matchvinner drøye ti minutter før slutt da Duffy flikket et Mayo-innlegg videre, og nevnte Arnold prøvde et skuddsom gikk via en Rushden-spiller, og som Roberts såvidt fikk en hånd på.

Fire minutter før slutt var Rushden nok en gang i angrepsposisjon, og Marriott måtte nok en gang vise seg fram, denne gangen ved å slå et Tomlin-skudd like over. Den påfølgende corneren ble klarert, og Stags gikk nok en gang i angrep. Arnold spilte ballen til Silk, som ble med opp på dette angrepet, og Silk ble deretter lagt i bakken av Rushden-innbytter Chris Arthur like innenfor 16-meteren. Straffe til Mansfield.

Både Arnold og innbytter Mark Stallard ønsket å ta straffen, men Duffy tok tak i ballen med fast grep, og ga lagkameratene beskjed om å holde seg langt unna. Jeg ser for meg Duffy med olmt blikk og grov høyrøstet trønderdialekt til Stallard og Arnold: "Deinn straffen her, deinn e' min!" OK, kanskje var det ikke helt slik det foregikk, men det var i alle fall Duffy som tok straffen, og plasserte den i høyre hjørne av målet. 1-0 Mansfield, som også ble sluttresultatet.

Neste lørdag sitter undertegnede ringside på Field Mill, og observerer Mansfield i kamp mot tabelljumbo Lewes. Sussex-gutta har tapt tolv kamper på rad, og har ti baklengs på sine tre siste, så her må da Stags klare å score mål fra andre steder enn straffemerket? Deretter følger en vanskelig midtukekamp borte mot Cambridge, før det blir ny kamp på Field Mill, denne gangen mot Forest Green, som til tross for at de kjemper i bunnen er i ganske godt slag for tida.

Som jeg tidligere har nevnt, har playofftoget høyst sannsynlig forlatt perrongen. Å innhente et forsprang på tolv poeng med 13 kamper igjen av sesongen vil bli svårt, men åtte av de 13 kampene er mot lag på nedre halvdel av tabellen, mens de fem andre er mot playoffkandidater. Er playoff en umulig oppgave? Spør meg igjen om noen uker.

Ellers ble altså Ryan Williams-Penn signert tidligere denne uka etter å ha rømt den synkende Weymouth-skuta. Williams er et produkt av Mansfields talentsamlebånd, og debuterte allerede som 17-åring mot Leyton Orient i januar 1996, men deserterte til Tranmere bare halvannet år senere. Han dro senere til Chesterfield, og var frekk nok til å score to ganger da spirfolket vant 4-0 i derbyet mot Mansfield på Saltergate i september 2000, og har ellers representert Hull, Bristol Rovers, Aldershot og senest altså Weymouth før han nå altså returnerer hjem som en fortapt sønn for å ta plass på venstresida.

1

Inspirert av daltons spillerpresentasjoner i Hartlepool-tråden, gjør jeg det samme. (Ja, jeg har lite å gjøre på fritida.) Så her følger en kort presentasjon av samtlige spillere i dagens Mansfield-tropp, inkludert de av juniorene som har fått tildelt eget draktnummer. En lignende presentasjon ble lagd for ganske nøyaktig to år siden, og hvis man sammenligner, er det sannelig ikke mange personer igjen derfra i dagens Stags-tropp.

Ellers er jo som kjent Mansfield-troppen vanvittig stor om dagen, så her er det bare å stålsette seg for et langt innlegg. Ta gjerne utskrift av dette innlegget, og bruk det som lesestoff når du sitter på toalettet med treg mage. Samtidig blir dette også en liten test på om nye VGD har noen begrensninger på innleggslengden, slik det forrige forumet hadde.

Målvakter

1. Alan Marriott (Bedford, 3.9.1978) Bunnsolid burvokter som er uteksaminert fra Tottenhams keeperakademi, og deretter spilte ni sesonger for Lincoln hvor han bokførte nesten 400 kamper og nyter legendestatus. Ble imidlertid nokså overraskende frigitt av Lincoln i sommer, og ankom Mansfield i januar etter et intermezzo i Rushden. Har allerede rukket å bli publikumshelt i Mansfield, og omtales av mange som klubbens beste keeper siden Ian Bowling (som også kom fra Lincoln).

13. Jason White (Sutton-in-Ashfield, 28.1.1984) Egenprodusert målvakt som sannsynligvis er inne i sin siste sesong som Mansfield-spiller. Etter en ganske lovende sesong i 06/07, ble 07/08 et sammenhengende mareritt hvor White ble en av de store syndebukkene i en sesong som endte med nedrykk, og hadde han ikke hatt kontrakt ut denne sesongen, ville han sannsynligvis blitt frigitt allerede i sommer. Denne sesongen har White vært mye skada, og har ikke spilt en eneste kamp på førstelagsnivå.

25. Luke Herriott (Sheffield, 30.1.1991) Lovende sisteskanse som er inne i sitt siste år som junior. Har sittet på benken for førstelaget i en del kamper denne sesongen, og gjennomførte en solid kamp da jeg så juniorlaget i aksjon mot Stamford i høst. Jeg ser ikke bort fra at han får proffkontrakt neste sesong.

Forsvar

2. Gary Silk (Newport, Isle of Wight, 13.9.1984) ”No nonsense” høyreback som starta karrieren i Portsmouth, hvor han dog aldri nådde fram til førsteelleveren. Endte etterhvert opp i Notts County etter låneopphold i Wycombe og Boston. Spilte to sesonger for County, men ble frigitt i sommer, og flytta deretter de to milene nordover til Mansfield, hvor han har vært den reneste backprofet, og en sterk kandidat til tittelen som årets spiller.

5. Adie Moses (Doncaster, 4.5.1975) Erfaren stopperveteran som begynte sin løpebane i Barnsley, hvor han fikk være med på klubbens kortvarige Premier-eventyr, og også fikk prøve seg på Englands U21-landslag. Spilte senere for Huddersfield, Crewe og senest Lincoln, før han ankom Mansfield i sommer på fri transfer. Mangler fart, men veier opp for dette med sin rutine, og er i ferd med å danne et stopperpar av høy klasse sammen med Garner. Var mye skada den siste sesongen i Lincoln, men har stort sett holdt seg frisk etter at han ankom Mansfield.

6. Alan O'Hare (Drogheda, 31.7.1982) Irsk stopper som også kan jobbe som venstreback. Kom gratis fra Chesterfield i sommer etter seks sesonger på Saltergate med varierende grad av spilletid. Variabel i prestasjonene under McEwan-epoken, og har blitt tredjevalg på stopperplassen etter at Scott Garner kom til klubben. Med andre ord kan det nok tenkes at O'Hare er en av spillerne som forsvinner til sommeren.

12. Chris Wood (Worksop, 24.1.1987) Høyreback som har blitt dyrket fram fra egne rekker. Kan også spille midtstopper. Debuterte mot Rochdale allerede i 04/05, men har aldri klart å etablere seg på førstelaget. Mange (meg selv inkludert) trodde denne sesongen kunne bli hans gjennombruddssesong etter flere gode kamper forrige sesong, men så langt har han bare vært på banen i én kamp, og begynner etterhvert å få mange foran seg i køen. Returnerte nylig til Field Mill etter en måned på utlån i Ilkeston Town (nivå 7), og det begynner nok å spøke for hans framtidsutsikter i Mansfield.

16. Ryan Goward (Mansfield, 1.11.1989) Egenprodusert spiller som har venstresida som sitt arbeidsområde, hvor han kan spille både som back og ving. Spilte to kamper for A-laget forrige sesong, men har ikke smakt førstelagsfotball denne sesongen. Har imidlertid gjort sakene sine bra på reservelaget, og er for tida utlånt til Glapwell (nivå 8).

19. Scott Garner (Coventry, 20.9.1989) Sesongens store funn. Ung stopper som er utdannet ved Leicesters juniorakademi, hvor han fikk proffkontrakt etter forrige sesong. Kom gratis fra Leicester i januar, etter å tidligere denne sesongen vært på lån i David Holdsworths gamleklubb Ilkeston Town. Holdsworth har klokkertro på at denne gutten vil nå langt, og viste ham tillit ved å sette ham rett inn i startoppstillingen i sin første kamp som manager, og Garner har så langt vist seg tilliten verdig og vel så det. Han ble sågar kåret til månedens spiller i Conference i januar. Visste egentlig Leicester hvilket stoppertalent de satt på da de lot ham forsvinne vederlagsfritt?

20. Alex Jeannin (Troyes, 30.12.1977) Bereist fransk venstreback som flytta over kanalen i 2001, da han signerte for Darlington. Har senere vært innom klubber som Exeter, Hereford, Oxford og Kidderminster, før han signerte for Mansfield i sommer. Har ikke klart å overbevise Stags-tilhengerne om at han er noen ny Barry Foster eller Mark Kearney, og forsvinner nok i sommer eller kanskje før. Ble transferlista kort tid etter Holdsworths ankomst.

29. Scott Gardner (Luxembourg, 1.4.1988) Høyreback som er født i Luxembourg, men oppvokst i Yorkshire, og har sågar spilt aldersbestemte landskamper for England. Kan også spille på midtbanen. Ankom Mansfield i januar fra Leeds, hvor han fikk prøve seg på førstelaget ved to anledninger. Har også et låneopphold i Farsley Celtic bak seg. Har vært en del plaget med skader, og måtte ut med strekk allerede i sin andre kamp for Stags.

30. Paul Mayo (Lincoln, 13.10.1981) Jepp, folkens: enda en spiller med fortid i Lincoln, og vi har ennå ikke kommet halvveis i denne spillerpresentasjonen. Mayo er venstreback med et godt skuddbein, og ble regnet som et ganske stort talent for noen år siden. Starta karrieren i Lincoln, og ble oppkjøpt av Watford i 2004, men returnerte til Sincil Bank etter bare litt over et år på Vicarage Road. Dro til Notts County sommeren 2007, og spilte halvannen sesong på Meadow Lane før han ble frigitt og signerte for Mansfield i januar.

32. Gianluca Havern (Manchester, 24.9.1988) Ung stopper eller høyreback med italienske røtter, som er utdannet ved det velrenomerte Stockport-akademiet. Debuterte med scoring for Stockport i sesongavslutningen 07/08, men dette ble også hans eneste førstelagskamp for Hatters. Frigitt i januar, og signerte deretter for Mansfield etter å ha overbevist på prøvespill.

Midtbane

3. Ryan Williams (Sutton-in-Ashfield, 31.8.1978) Hurtig og kortvokst venstreving som returnerte til Mansfield i forrige uke etter nesten tolv år i utlendighet. Debuterte for Stags i januar 1996, og dro til Tranmere sommeren 1997. Spilte senere for Chesterfield, Hull, Bristol Rovers, Aldershot og senest Weymouth, som han nylig forlot som følge av klubbens økonomiske problemer.

4. Jon D'Laryea (Manchester, 3.9.1985) Sentral midtbanespiller, kaptein og spilleren med lengst fartstid i klubben. Kom fra Manchester City høsten 2005, først på utlån, og deretter permanent. Viste stor lojalitet i sommer da han valgte å bli i Mansfield i stedet for å søke lykken andre steder til tross for at han i utgangspunktet ble fristilt, og ble belønnet med ny og forbedret toårskontrakt i høst. Solid defensivt anker på midtbanen som dog har mer å hente i den offensive delen av spillet, og har blitt oppfordret av Holdsworth til å gå på flere offensive løp. Hans tvillingbror Nathan spiller (svært sjelden) for Rochdale.

7. Nathan Arnold (Mansfield, 26.7.1987) Egenprodusert kantspiller som primært plasseres på høyresida, men også kan spille på venstrekanten eller som spiss. Hurtig og teknisk kompetent spiller som dog kan være ganske frustrerende å se på, da han slett ikke alltid lykkes med sine løp og innlegg, og mange ganger velger feil løsning. Når dét er sagt, er likevel Arnold en spiller jeg har sans for, og på sitt beste er han en glimrende spiller på dette nivået, men trenger å bli mer stabil i sine prestasjoner. Godt skuddbein.

8. Matt Somner (Isleworth, 8.12.1982) London-født midtbanekriger med U21-landskamper for Wales. Starta karrieren i Brentford, og har ellers vært innom Cambridge, Aldershot og Notts County. Somner er som sagt en kriger som både gir og tar imot juling på banen, og generelt jobber bakspeilet av seg i samtlige 90 minutter når han er på banen. Mange trodde han ville bli vraket da Curtis Woodhouse ankom, men Somners duellstyrke og innsatsvilje har gjort ham til en av Holdsworths favoritter.

11. Michael Blackwood (Birmingham, 30.9.1979) Klubbnomade som normalt spiller på venstrekanten, men også har erfaring som back. Starta karrieren som lærling i Aston Villa, og har senere vært innom klubber som Wrexham, Stevenage, Halesowen, Telford, Lincoln og Kidderminster, bare for å nevne noen. Kom vederlagsfritt fra Kiddy i sommer, og åpnet Mansfield-karrieren på lovende vis med tre mål på sine seks første kamper. Senere har imidlertid formpila pekt nedover, og ifølge dem som følger klubben fra tribuneplass er hans innsats og arbeidskapasitet under enhver kritikk.

14. Curtis Woodhouse (Driffield, 17.4.1980) Midtbanekriger og tidligere lagkamerat av David Holdsworth, både fra Sheffield United og Birmingham. Begynte karrieren i Blades, hvor han gjorde sakene sine såpass bra at han fikk prøve seg på det engelske U21-landslaget. Senere solgt til Birmingham for en million pund, men lyktes vel ikke like godt på St Andrews. Har også spilt for Peterborough, Hull og Grimsby, før han i 2006 sa takk for seg som proffspiller for å starte ny karriere som bokser. Ble etterhvert overtalt til å fortsette fotballkarrieren i Rushden, og ankom Mansfield i januar. Har antydet at denne sesongen blir hans aller siste som fotballspiller på høyt nivå. Er ubeseiret på ni kamper som proffbokser.

17. Jamie McGhee (Grantham, 28.9.1989) Egenprodusert flankespiller som primært benyttes på høyresida. Debuterte mot slutten av 06/07-sesongen, men spilte ingen kamper i fjor. Denne sesongen fikk han noen minutter som innbytter i Setanta Shield-kampen mot York, men har ellers kun spilt reservelagsfotball.

18. Curtis Shaw (Nottingham, 24.6.1987) Kantspiller som ble hentet til Mansfield fra Holdsworths tidligere arbeidsgiver Ilkeston Town i januar. Har ennå ikke debutert for Stags, men har sittet på benken i et par kamper. Tidligere Kidderminster-junior som har representert lokale nonligaklubber som Hucknall Town, Matlock Town og altså Ilkeston. Tida får vise om han lykkes på dette nivået, men med tanke på at han omtales som flopp i Hucknall tillater jeg meg å tvile.

22. Warren Burrell (Sheffield, 3.6.1990) Egenprodusert midtbanemann som debuterte i sesongavslutningen mot Dagenham & Redbridge forrige sesong. Har ikke spilt førstelagsfotball denne sesongen, men spiller fast for reservene, og har blitt omtalt i rosende ordelag av David Holdsworth, som sier at Burrell kommer til å få sjansen etterhvert.

31. Nick Langford (Sutton-in-Ashfield, 23.4.1992) Venstreving som fortsatt bare er 16 år gammel, og et av klubbens største talenter. Debuterte på førstelagsnivå mot York i Setanta Shield i desember, da han fikk en drøy halvtime som innbytter. Var også en av kampens store profiler da jeg observerte juniorcupkampen mot Stamford i høst.

33. Neil MacKenzie (Birmingham, 15.4.1976) Kreativ midtbanespiller og nomade, som har vært innom et titalls klubber i sin karriere, og nå er inne i sin andre periode som Mansfield-spiller etter at han ankom gratis fra Notts County rett før januarvinduet stengte. Starta karrieren i Stoke, og har ellers representert klubber som Cambridge, Kidderminster, Blackpool, Macclesfield og Scunthorpe, bare for å nevne noen - i tillegg altså til County og Mansfield, hvor han også spilte fra 2002 til 2004. I likhet med de fleste ”kreative” spillere på dette nivået, er kanskje ikke arbeidskapasiteten den beste, og foreløpig har han måttet nøye seg med en rolle som innbytter.

Angrep

9. Mark Stallard (Derby, 24.10.1974) Og her har vi en mann med fortid fra BÅDE Lincoln og Notts County, om noen skulle være i tvil om hvor flesteparten av spillerne har blitt hentet fra. Stallard trenger vel strengt tatt ingen introduksjon, men er altså en hodesterk veteranspiss som dog ikke kan omtales som spesielt rask. Andre eks-klubber inkluderer moderklubben Derby, Bradford, Wycombe, Barnsley, Chesterfield (på utlån) og Shrewsbury - men det er vel kanskje først og fremst Notts County, hvor han har bokført over 80 mål, folk flest forbinder med navnet Mark Stallard. Har rutine i massevis, men synger nok på siste verset som aktiv spiller. Var ellers midlertidig manager etter at Billy McEwan ble sparket, og det har vært spekulert at han etterhvert kommer til å få seg en rolle i trenerapparatet.

10. Anthony Howell (Nottingham, 27.5.1986) Spiss som ble hentet fra Ilkeston Town i januar. Begynte karrieren som lærling i Notts County, men ble aldri tilbudt proffkontrakt på Meadow Lane. Har ellers vært innom lokale nonligaforeninger som Hucknall Town, Eastwood Town og Shepshed Dynamo. I likhet med Curtis Shaw er jeg skeptisk til om Howell vil lykkes på dette nivået, men han har i det minste funnet veien til nettmaskene på reservelaget, så det kan hende jeg tar feil? Det vil jo i så fall ikke være første gangen.

15. Louis Briscoe (Burton-on-Trent, 2.4.1988) Allsidig angrepsspiller som kan spille på begge kantene eller på topp. Startet sin fotballtilværelse i Port Vale, hvor han fikk en håndfull førstelagskamper før han etterhvert ble frigitt og droppa ut av ligaen, og har spilt for klubber som Gresley Rovers, Leek Town (hvor han bokførte over 20 mål forrige sesong), Stafford Rangers og senest... jepp: Ilkeston Town. Har fått tillit etter overgangen, og etter en noe treg start, ser han ut til å ha akklimatisert seg på Conference-nivå. Nok en spiller Holdsworth har uttalt at han har stor tro på, og hvem er da jeg til å trekke hans vurderinger i tvil?

21. Aaron O'Connor (Nottingham, 9.8.1983) Hurtig spiss som en gang for lenge siden var tilknyttet Nottingham Forests juniorakademi, hvor han aldri slo gjennom. Spilte deretter for - ja, du gjettet det: Ilkeston Town - før Scunthorpe ga ham en ny mulighet på liganivå. O'Connor fikk imidlertid bare en liten håndfull kamper på Glanford Park før han på nytt droppa ut av ligaen, og etterhvert endte opp hos Gresley Rovers. Der ble han en folkehelt, med nesten 100 mål på tre sesonger, og denne målraten fikk Grays Athletic til å lokke ham sørover, hvor han vel ikke helt levde opp til forventningspresset. Kom deretter til Mansfield i fjor sommer, hvor han vel ikke nødvendigvis har spilt dårlig, men har kvalifisert seg til svart belte i sjansesløsing. På den annen side er det jo tross alt positivt at han kommer til sjanser.

23. Lewis Trimmer (Norwich, 30.10.1989) Egenprodusert spiss med god målrate på junior- og reservenivå. Debuterte mot slutten av 06/07, og har hittil fått prøve seg tre ganger på førstelagsnivå, men med tanke på den lange spisskøen er det kanskje tvilsomt om han forblir på Field Mill etter denne sesongen? Er for tida utlånt til Glapwell sammen med Ryan Goward.

27. Conor Higginson (Ollerton, 27.1.1992) Klubbens største talent? Hurtig og driblesterk spiller som normalt spiller på topp eller på høyrekanten. Har levert mang en flott prestasjon på juniorlaget, og har også etablert seg som fast inventar på reservelaget. Fikk utlevert eget draktnummer i januar, og signerte nylig proffkontrakt av tre års varighet. Ifølge Holdsworth er Higginson en mann som har potensiale til å nå veldig langt som fotballspiller.

28. Rob Duffy (Swansea, 2.12.1982) Walisisk kraftspiss som blir omtalt som en av øyrikets sikreste straffeskyttere. Ble i sin ungdom ikke vurdert som god nok av fødebyens fotballstolthet, og måtte derfor reise til Rushden for å lære seg fotballfaget. Spilte litt over 30 kamper for Diamonds, før han ble frigitt og etterhvert endte opp i Oxford, hvor han hadde en fabelaktig sesong i 06/07 med 19 mål. Klarte imidlertid ikke å følge opp sesongen etter, og ble frigitt i fjor sommer. Signerte deretter for Newport County, hvor han vel heller ikke gjorde det spesielt bra, og kom vederlagsfritt til Mansfield i januar. Flink til å bruke fysikken, og til å samle kort. Bror av Millwall-stopper Richard Duffy.

Sjæfen sjøl

David Holdsworth (Walthamstow, 8.11.1968) Huskes som stopper i Watford, Sheffield United og Birmingham. De fleste vet vel også at han er Dean Holdsworths tvillingbror. Litt mindre kjent er det kanskje at han avsluttet karrieren i Scarborough og Gretna. Det var også i sistnevnte klubb Holdsworth innledet sin trenerkarriere, som spillende reservelagssjef. Fikk sin første managerjobb da han ble ansatt i Ilkeston Town i fjor sommer, hvor han på fem måneder transformerte en klubb som forrige sesong holdt på å rykke ned til en playoffkandidat. Holdsworth var angivelig en aktuell kandidat til Grimsby-jobben da denne ble ledig i høst, men endte altså i stedet opp i Mansfield like før årsskiftet. Som manager er Holdsworth først og fremst opptatt av defensiv trygghet. I intervjuer har han uttalt at han beundrer italiensk fotball, og at 1-0 er hans favorittresultat. Han har også tatt med seg idéer om profesjonalitet og riktig kosthold til Mansfield. Han framstår som rolig, avbalansert og profesjonell til fingerspissene, men samtidig som en mann som stiller knallharde forventninger og krav til spillerne. Det er nok ennå for tidlig å si om Holdsworth vil skrive seg inn i historiebøkene i samme avsnitt som Ian Greaves og Dave Smith, men 5-2-1 på hans to første måneder i managerstolen er i alle fall en svært lovende begynnelse.

1

Et lite appendiks til det forrige innlegget:

24. Daryl Clare (Jersey, 1.8.1978) Spiss med en vanvittig målrate på Conference-nivå, som ble signert på lån fra Rushden i forrige uke, med opsjon på permanent overgang i sommer. Tidligere klubber inkluderer Grimsby, Boston, Chester, Crawley og Burton - og tallenes tale fra de fire sistnevnte klubbene er beskjedne 124 mål på 242 ligakamper.

Jepp, folkens: etter flere måneder med rykter, er altså Daryl Clare endelig spilleklar. Det skal angivelig være familiære årsaker som ligger bak hans avgang fra Rushden, og en av grunnene til at han endte opp i Mansfield er at han ønsket seg nærmere sitt hjem i Lincolnshire. Clare mangler imidlertid kamptrening, og har derfor ennå ikke debutert. Han har imidlertid deltatt i to reservelagskamper, og jeg ser ikke bort fra at han får sin første opptreden på førstelaget til helga, når Stags reiser sørover til svakt plasserte Grays.

Ellers kan det nevnes at det ble spilt reservelagskamp i kveld, hvor Stags-reservene tok en ganske oppsiktsvekkende seier over Nottingham Forest. Clare scora det første målet, bare fire minutter etter avspark, mens Aaron O'Connor økte til 2-0 et drøyt kvarter før slutt. Til glede for flounderswake, kan jeg opplyse om at Mansfield RES stilte med denne startelleveren:

.................................................Jason White............................................... ............Elijah Reid - Tom Naylor - Gianluca Havern - Ben Turner............. Scott Gardner - Neil MacKenzie - Curtis Woodhouse - Michael Blackwood .....................................Daryl Clare - Aaron O'Connor.......................................

Elijah Reid (19) er forøvrig på prøvespill fra Sheffield United, og skal man dømme etter dette bildet, er han ganske lett å legge merke til på banen. Reid skal visstnok ha spilt en god kamp, men spilleren som får mest ros hos dem som har sett kampen er unge Tom Naylor (17), som skal ha levert en svært solid forestilling på stopperplass, og som muligens kan ha gjort seg fortjent til proffkontrakt neste sesong etter denne kampen. Holdsworth er i alle fall full av lovord om Naylor, og det må jo tolkes som et godt tegn på hans vegne. Naylor var også bunnsolid på midtbaneplass da jeg så Stags-juniorene mot Stamford i høst, så jeg tror denne gutten har potensiale til å lykkes på førstelagsnivå.

Ellers har undertegnede nylig returnert fra en uke på balløya, hvor det blant annet ble tre Stags-kamper. Siden en detaljert reiseberetning allerede har blitt publisert her inne, ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i denne tråden. Jeg nøyer meg med å nevne at det ble en oppskriftsmessig 1-0-seier over Lewes i en kamp hvor Nathan Arnold ble matchvinner, og hvor Lewes viste seg å være mye tøffere å bryte ned enn tabellen antyder. Deretter ble det 1-2 mot Cambridge, i en kamp hvor U's avgjorde på overtid. Dette tapet var nok den siste spikeren i kista for Stags' allerede mikroskopiske playoffhåp. Rob Duffy med Mansfields mål i den kampen. Til slutt ble det 3-0 over Forest Green i en kamp hvor dommer Colin Harwood var kampens mest toneangivende aktør. Stallard, Duffy (på straffe) og Garner med målene i den kampen.

1

> ...og som muligens kan ha gjort seg fortjent til proffkontrakt neste sesong...

Javisst! I dag ble det offentliggjort at Tom Naylor har signert proffkontrakt som binder ham til Mansfield ut 2010/11-sesongen. Naylor er dermed den tredje spilleren fra årets juniorkull som signerer proffavtale, etter Conor Higginson og Grant Ryan - og det er ifølge Holdsworth også et par andre spillere på Mansfield U18 som vurderes som potensielle heltidsaktører. Hyggelig å se at det gror i de yngre rekkene.

Ellers har Michael Blackwood forsvunnet til Tamworth på utlån. Som det ble nevnt i spillerpresentasjonen, har ikke Blackwood levert varene etter en imponerende start på sesongen, og har nylig mistet plassen på laget til Ryan Williams. Låneavtalen inneholder en klausul som sier at Blackwood kan kalles tilbake på 24 timers varsel, men med mindre Williams skulle bli skada tror jeg Blackwood har spilt sin siste kamp for Mansfield. Jeg ble i alle fall ikke imponert over hans innsats i kampene mot Stevenage og Lewes, og hvis disse kampene er representative for Blackwoods normale prestasjonsnivå, blir han ikke dypt savnet på Stags' venstrekant.

1

Skuffende tap på lørdag mot Grays, og hvis tapet mot Cambridge var siste spikeren i playoffkista, så kan vi vel si at Grays-kampen var selve jordfestelsen. Teoretisk kan Mansfield nå klare 77 poeng denne sesongen, om de skulle klare det uoppnåelige kunststykket det vil være å vinne samtlige av de ni gjenstående kampene. Og 77 poeng vil ikke holde til playoff denne sesongen, det tør jeg vedde på. Så resten av sesongen vil handle om å spille for æren, bygge på seg selvtillit foran neste sesong, og eventuelt også gi noen av ungutta muligheten på førstelagsnivå.

Det positive med Grays-kampen var at Daryl Clare scora i debuten, kun seks minutter etter at han kom på som innbytter for Mark Stallard. Dermed trodde nok flesteparten av de omtrent 250 tilreisende Mansfield-supporterne at seieren var i boks. Dengang ei. De ellers så solide sidebackene Gary Silk og Paul Mayo var i det gavmilde hjørnet mot slutten av kampen, og åtte minutter før slutt fikk George Beavan lagt inn fra venstre, og Jamie Slabber fikk stå umarkert og heade inn utligningen. Tre minutter på overtid: nesten identisk situasjon, denne gangen med Slabber som servitør og Andy Pugh som avslutter. Game over. Hadde Stags fremdeles hatt en noenlunde realistisk mulighet til å klare playoff ville jeg sannsynligvis kasta både møbler og hvitevarer ut vinduet etter dette målet, men siden playofftoget allerede har forlatt perrongen klarte jeg å beherske meg. Kan dere være så vennlige å unnskylde meg mens jeg dunker hodet i skrivebordet noen ganger? Takk.

Hvor var vi? Jo, vi analyserte Grays-fadesen. Etter kampen fikk vi for første gang et innblikk i de mørke sidene av David Holdsworths sinn. For første gang i sin karriere som Stags-boss, var det ingen rolig og avbalansert Holdsworth som ble intervjuet etter kampen, og trakk fram det positive. Neida, denne gangen kom en annen side av Holdsworths personlighet fram, og skjelte ut hele laget med fjonge ord som "horrible", "not good enough" og "complacency".

Til slutt litt overgangsnytt, og Alan O'Hare, som har fått lite spilletid under det nye regimet, har blitt transferlista. I tillegg har en ny mann blitt henta inn på lån: en viss Oliver Hotchkiss (19), som er sentral midtbanespiller, og kommer fra Leeds.

1

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal plassere dette innlegget. Klubbtråden eller kasteballs tilbakeblikkstråd? Kan noen av dere gi meg råd om denne saken før jeg poster innlegget? På forhånd takk.

For nøyaktig én måned siden var det jubileumsmiddag i The Cross Bar på Field Mill. Anledningen var at det torsdag 26.februar var nøyaktig 40 år siden Mansfields kanskje mest berømte seier i en enkeltkamp, nemlig 3-0-slakten av West Ham i femte runde av FA-cupen. Seks av de elleve spillerne som representerte Stags i dette oppgjøret var til stede som æresgjester under denne gallamiddagen, og bidro naturligvis med historier fra dette oppgjøret.

Seiere over Tow Law Town (4-1) og Rotherham (1-0) hadde sendt Mansfield forbi de første hinderne i FA-cupen anno 1968/69. I tredje runde tok man en knallsterk 2-1-seier over Sheffield United, i en kamp hvor Dudley Roberts scora begge målene, og ble den store helten. Deretter fulgte en ny 2-1-seier i det rene lavereballoppgjøret mot Southend i fjerde runde, og dermed var det duket for kamp mot West Ham i femte runde. Et West Ham som hadde verdensmesterne Bobby Moore, Martin Peters og Geoff Hurst på laget, samt et par lovende unggutter ved navn Trevor Brooking og Billy Bonds. Legg til at Mansfield før denne kampen aldri hadde slått ut et toppdivisjonsmannskap (Sheffield United var i andredivisjon denne sesongen) i FA-cupen.

Som kjent er ikke februar alltid noen optimal måned for fotball på øya, så denne kampen ble flere ganger utsatt på grunn av dårlig vær. Onsdag 26.februar 1969 hadde imidlertid værgudene tatt en pause fra masseproduksjonen av snø og regn, slik at kampen faktisk kunne spilles på et gjørmete Field Mill. Mansfield-manager Tommy Eggleston valgte, kanskje ikke så overraskende, å stille med nøyaktig samme ellever som i de fire foregående cuprundene. Jeg er litt usikker på formasjonen, men tror spillerne kan ha blitt sendt på banen i en 4-3-3-oppstilling:

...................................Dave Hollins..................................... Sandy Pate - Stuart Boam - Phil Waller - Mick Hopkinson .......Ray Keeley - Johnny Quigley - Jimmy Goodfellow....... .........Bob Ledger - Dudley Roberts - Nick Sharkey............

Det er vel kanskje ikke så mange av denne gjengen som er household names utenfor Nottinghamshire, men keeper Hollins hadde fortid i Newcastle og var tidligere walisisk landslagsmålvakt, mens kaptein Quigley hadde lang erfaring fra Nottingham Forest, hvor han var med på å vinne FA-cupen i 1959. Videre skulle unge Stuart Boam senere bli solgt til Middlesbrough, hvor han ble en klubblegende av ypperste klasse.

Sett fra et Mansfield-perspektiv er det nok likevel høyreback Sandy Pate og centreforward Dudley Roberts som har satt dypest spor etter seg i klubbhistorien. Glasgow-fødte Pate spilte til sammen 479 kamper i Stags-trøya mellom 1967 og 1978, hvilket plasserer ham på andreplass på MTFCs adelskalender, kun slått av hans senere lagkamerat Rod Arnold (som ikke er i slekt med navnebror Nathan) som stoppa på 513 kamper mellom stengene fra 1971 til 1984. Roberts, på sin side, spilte seks sesonger for Mansfield, og bokførte 73 mål på 230 kamper.

For ordens skyld kan vi vel også gjengi Hammers' lagoppstilling. Manager var velkjente Ron Greenwood, og selv om jeg også her er litt usikker på formasjonen, indikerer vel spillermateriellet at Hammers kan ha valgt en 4-4-2-oppstilling, med Martin Peters som tilbaketrukket spiss, som i så fall får dem til å framtre omtrent som dette i fugleperspektiv:

........................................Bobby Ferguson...................................... ......Billy Bonds - Bobby Moore - Alan Stephenson - Bobby Howe..... Harry Redknapp - Trevor Brooking - Jimmy Lindsay - John Sissons ..................................Martin Peters - Geoff Hurst............................

Mange kjente fjes i Hammers-oppstillingen, med andre ord. Men cup er cup, som Arne Scheie pleier å si. Det var uansett West Ham som hadde det tidlige presset, ifølge kamprapportene, og Redknapp hadde et skudd som gikk like over tidlig i kampen, mens Hollins skal ha kastet seg i beina på Geoff Hurst og avverget en stor målsjanse. Lindsay måtte ut med skade etter et kvarter, og ble erstattet av Ronnie Boyce. Og etter 23 minutter, mot spillets gang, tok Mansfield ledelsen.

Det begynte med flott pasningsspill mellom Sharkey og Goodfellow, som åpnet opp West Ham-forsvaret som en sardinboks, og deretter serverte Goodfellow ballen til Roberts, som med en enkel tap-in fra fire meter sendte Mansfield opp i ledelsen. Deretter overtok Stags initiativet fullstendig, og hadde full kontroll resten av omgangen. Ledger og Sharkey hadde begge gode muligheter til å doble ledelsen, men klarte ikke å få ballen forbi Ferguson i Hammers-buret.

Etter 37 minutter kom imidlertid den høyst fortjente 2-0-scoringen. Nok en gang var det Goodfellow som la inn fra venstre mot Dudley Roberts' hode. Ferguson klarte imidlertid å bokse ut ballen, slik at den falt i beina på en London-født spiller. Dessverre for Hammers var denne London-fødte spilleren Ray Keeley, som tidligere i karrieren hadde vært lagkamerat med Billy Bonds i Charlton, men nå hadde flyttet nordover. Keeley fikk et klokkerent treff på ballen, og sendte den knallhardt i nettmaskene fra hjørnet av 16-meteren. Dermed kunne Stags gå til pause med tomålsledelse.

Mansfield fortsatte å presse etter hvilen, og bare fire minutter ut i andre omgang kom det tredje målet, da Sharkey kom seg forbi Alan Stephenson i Hammers-forsvaret. Ferguson kom løpende ut, men feilberegnet, som igjen førte til at Sharkey kunne skyte ballen i det åpne buret. Det kunne fort blitt enda styggere sifre for West Ham, da Roberts ble lagt i bakken av Stephenson, hvilket fikk de 21117 på tribunen til å rope på straffe, men dommer E Jennings fra Stourbridge vinket spillet videre.

Defensivt hadde Stags full kontroll, og West Ham kom aldri nærmere redusering enn et innlegg fra Redknapp som ble plukka opp av Hollins før det nådde hodet til en lagkamerat. Bobby Moore hadde også en heading som gikk like over. Det ble ikke delt ut noen kort i denne kampen, men Billy Bonds fikk en skjennepreken av dommeren da han utførte en "crunching tackle" på Hopkinson. Dette var jo tross alt på 60-tallet, hvor det meste var tillatt så lenge man ikke slo motstanderen med en stump gjenstand.

Sånn gikk det altså denne februardagen i 1969, og i neste runde (kvartfinalen) ble det ny hjemmekamp - denne gangen mot Leicester. Der tok imidlertid cupeventyret slutt, ettersom Leicester vant 1-0. Det hører med til historien at Mansfield også den påfølgende sesongen hadde en veldig god cuprun, hvor man nok en gang nådde helt fram til femte runde, før man tapte 2-0 borte mot et Leeds som til slutt nådde helt fram til den minneverdige finalen mot Chelsea.

For nøyaktig en måned siden var det altså jubileumsmiddag for å markere denne seieren, og som jeg allerede har nevnt, var seks av de elleve Mansfield-spillerne til stede som æresgjester: Hollins, Pate, Waller, Hopkinson, Keeley og Roberts. Quigley og manager Eggleston har dessverre gått bort, og kunne derfor naturligvis ikke stille opp på denne markeringen. Hvilken unnskyldning de fire andre hadde for å ikke møte opp er uvisst, men vi får vel anta det lå tungtveiende grunner bak. En håndfull andre gamle Stags-helter, som Kevin Bird, Terry Austin, Mick Saxby og Ivan Hollett skal også ha vært til stede, men holdt seg naturligvis i bakgrunnen.

Til slutt noen sitater fra denne mimrekvelden:

"We knew we had a chance. The pitch was ankle-deep in mud for a start." - Dave Hollins

"I remember they had a left-winger who made Harry Redknapp look handsome. The rest of the game was taken away by the post-match celebrations. I can't remember." - Sandy Pate

"They did let you play, except Bondsy at right back, who would kick his grandma. Defensively on the night, we did very well." - Phil Waller

"I married a girl who was a West Ham season-ticket holder. She would not come here tonight. In fact, we have never got on since we got married." - Mick Hopkinson

1

Vi starter med et kjapt og effektivt kampreferat: 1-1 mot Torquay på lørdag. Stags best i første omgang, Gulls best i andre. Rob Duffy ga Stags ledelsen etter en drøy halvtime da han fikk pirket inn den løse ballen etter at både Neil MacKenzie og Louis Briscoe uten hell hadde prøvd å overliste Scott Bevan i Gulls-buret. I andre omgang utligna leiesoldat Blair Sturrock, da han lobba ballen over Alan Marriott, i en situasjon som visstnok var ganske lik Nathan Arnolds mål mot Lewes. Med andre ord en liten blunder av Marriott - men ettersom dette var hans første tabbe siden han kom til klubben, har jeg ingen problemer med å tilgi denne feilen. 2437 tilskuere.

I kveld er det ny kamp, denne gangen borte mot Histon. Her er det bare å krysse fingrene for at poengutbyttet blir bedre enn ved forrige utflukt til Cambridgeshire. Stags må fremdeles klare seg uten Matt Somner, som soner tredje og siste ledd av karantenen han pådro seg som følge av den idiotiske utvisningen mot Forest Green.

Til slutt nevner vi at Spencer Weir-Daley er på prøvespill. Med fortid i både Lincoln og Notts County var det vel bare et spørsmål om tid før han fant veien til Field Mill? "Bags of pace, but zero end product" er tilbakemeldingen Weir-Daley får fra County-fansen. Høres ut som en ny Derek Asamoah.

1

Lite er mer sikkert i fotball enn at en klubb som ligger midt på tabellen, uten mulighet til å rykke hverken opp eller ned, vil senke skuldrene og produsere svake resultater mot slutten av sesongen. Når denne klubben attpåtil heter Mansfield Town, og har lang tradisjon for å gå på en formsmell så snart det blir vår i lufta, så kunne man vel egentlig ikke vente annet enn de resultatene man har fått i det siste. Fire poeng på fem kamper er likevel ufattelig svakt av et lag som har ambisjoner om å kjempe om opprykk neste sesong.

Det begynte tirsdag 31.mars, da Stags besøkte Histon og ble regelrett utspilt. Stags kunne tatt ledelsen etter en drøy halvtime, da Nathan Arnold kom seg alene med Histon-målvakt Danny Naisbitt, men ikke klarte å avslutte. Minuttet etterpå kontret Histon, og Antonio Murray fikk en identisk sjanse, som han i motsetning til Arnold satte sikkert i mål. Deretter var det kun ett lag på banen. Stags ble kjempet i senk av et Histon-lag som utnytter fysikken for alt den er verdt. Gareth Gwillim var livsfarlig med sine lange innkast, og Stags hadde ingen grunn til å klage på sluttresultatet som til slutt ble 3-0 etter to scoringer av bursdagsbarnet Nat Knight-Percival.

Fire dager senere: bortekamp mot Wrexham, og denne forestillingen var om mulig enda svakere. Rett nok fikk Scott Garner ballen i nettet på stillingen 1-0, men dette målet ble annullert for offside. Feilaktig, ifølge den ikke helt nøytrale Martin Shaw. Men Wrexham var uansett klart best denne ettermiddagen, og påførte Mansfield deres fjerde strake bortetap, og etter kampen var den ellers sindige David Holdsworth illsint, ba fansen om unnskyldning for den flaue forestillingen, og lovet endringer på laget foran neste kamp.

Endringer ble det da Ebbsfleet kom på besøk tirsdag 7.april. Daryl Clare fikk sin første start, mens Louis Briscoe, Curtis Woodhouse og innlånte Oliver Hotchkiss (fra Leeds) også kom inn i startelleveren. Nathan Arnold måtte innta plass på benken, mens Jon D'Laryea, Neil MacKenzie og Paul Mayo måtte se kampen fra tribunen. Gianluca Havern beholdt derimot sin høyrebackplass, men dette skyldes nok først og fremst Gary Silks skadefravær. Uansett: de nye spillerne tok vare på muligheten. Briscoe leverte en flott forestilling på høyrekanten, og bokførte sitt første mål i Stags-trøya. Clare spilte også en veldig god kamp, selv om han ikke kom på scoringslista, og var svært delaktig i 2-0-målet som til slutt ble kreditert Rob Duffy. Hotchkiss hadde en lovende debut, og Woodhouse var også solid i en uvant venstrebackposisjon.

Også den påfølgende lørdagen, hjemme mot Barrow, hadde Mansfield fortjent alle poengene - men en udugelig dommer ville det annerledes. Etter en målløs førsteomgang, tok Stags ledelsen etter et fantastisk raid av Ryan Williams. Hans første mål ikledd Mansfield-uniform siden han ble tomålsscorer mot Torquay 23.april 1996. Men bare fem minutter etterpå fikk Barrow et billig straffespark da ballen traff Scott Garner i hånda, og Andy Bond ekspederte straffen på en sikker måte. Stags kom imidlertid tilbake, og Aaron O'Connor (som også burde hatt straffe noen minutter tidligere) klarte endelig å finne veien til nettmaskene igjen etter 14 kamper uten mål, da han var først på en retur. Nå var vel seieren i boks mot et Barrow-lag som knapt hadde hatt et eneste skudd på mål i hele kampen? Åneida. På overtid hadde Hotchkiss (som jevnt over var utrolig svak i denne kampen) en stygg feilpasning som ga Barrow en siste kontringsmulighet. Hotchkiss hadde ikke noe annet valg enn å lage frispark like utenfor 16-meteren. Og frisparket, det endte til slutt opp i mål, etter møljespill i feltet som burde vært avblåst for angrep på keeper. Nick Rogan var sist på ballen. På toppen av det hele, ble Alan Marriott utvist for å ha dyttet Paul Jones. Samme Jones fikk derimot ikke så mye som tilsnakk for å ha holdt Marriott i fast grep da Barrow scoret. Det endte 2-2, og etter kampen hadde Holdsworth følgende kommentar om den såkalte dommeren:

"I do not like saying anything about referees but what I feel about Mr Simpson will be reflected in my report. If there was an assessor watching him he would be down to park level after that"

Så, på mandag, hadde Mansfield en utmerket mulighet til å endelig ta tre poeng på bortebane igjen, mot nestjumbo Northwich, som før denne kampen kun hadde vunnet fire hjemmekamper denne sesongen. I stedet fikk man den kanskje svakeste forestillingen Mansfield har levert hele sesongen. Northwich dominerte kampen, og vant fullt fortjent 2-0. På grunn av Marriotts suspensjon (tre kamper) var Jason White tilbake mellom stengene for første gang denne sesongen. Han kunne muligens gjort en bedre jobb på 2-0-scoringen, men kan ikke lastes for noen av målene. Resten av kampen bør forbigås i stillhet. Det eneste som er verdt å nevne er at Conor Higginson debuterte i denne kampen, og fikk drøye 20 minutter som innbytter.

Førstkommende lørdag reiser Stags til Woking, som i likhet med Northwich (som gikk ned til tross for seieren) kjemper med nebb og klør for å unngå degradering. Dette er Stags' siste sjanse til å få bukt med bortedemonene før sesongslutt, men med den borteformen klubben har vist i det siste, vil det ikke overraske meg det minste om sesongen avsluttes med seks strake bortetap. Hjemmeformen har vært formidabel etter at Holdsworth tok over (6-3-0 for å være nøyaktig, med kun tre baklengsmål). Borteformen er derimot noe som er i ferd med å utvikle seg til et kompleks, og som MÅ rettes på hvis man skal ha noen som helst mulighet til å kjempe om opprykk neste sesong.

1
Stinkfist Lite er mer sikkert i fotball enn at en klubb som ligger midt på tabellen, uten mulighet til å rykke hverken opp eller ned, vil senke skuldrene og produsere svake resultater mot sl...

If there was an assessor watching him he would be down to park level after that

...og bare fire dager senere var sannelig denne J Simpson nok en gang dommer i en Mansfield-kamp. Denne gangen på reservelagsnivå. Så da er det kanskje rettferdighet i verden likevel? Eller i det minste en dommerobservatør til stede under kampen mot Barrow? Nåvel, det ble i alle fall seier for Mansfield-reservene over Lincoln, i en kamp hvor Neil MacKenzie scora kampens eneste mål fra straffemerket etter at flankeløperen Chris Ovington - som er på prøvespill fra Leeds - ble felt. Spencer Weir-Daley var også i aksjon på onsdag, og gjennomførte etter sigende en brukbar forestilling.

Straffemålet for reservene skulle også vise seg å bli noe av det siste Neil MacKenzie fikk utrettet i Stags-trøya. I dag ble det nemlig annonsert at Macca har blitt frigitt "by mutual consent", som det heter. Vi kan vel ikke akkurat si at MacKenzie utrettet noe særlig i sin andre periode på Field Mill. Sju kamper, ingen mål er de tørre fakta på A-lagsnivå. Inntrykket jeg kommer til å sitte igjen med er at til å være en såpass stor og kraftig kar, er MacKenzie en oppsiktsvekkende svak duellspiller. Skulle tro han var redd for å komme hjem med blåmerker.

1

To nye kamper er avviklet, og utbyttet ble fire poeng. På lørdag reiste Stags til Woking for sesongens siste bortekamp, og sesongens siste mulighet til å bryte den begredelige rekka med fem strake bortetap og elendig spill. Ettersom Woking var i desperat poengnød for å unngå nedrykk, visste man at dette kom til å bli en vanskelig oppgave - spesielt med tanke på at Mansfield begynner å få en lang skadeliste. Gary Silk var riktignok friskmeldt foran denne kampen, men til gjengjeld var både Matt Somner og Daryl Clare ute med skade. Førstnevnte har pådratt seg en kneskade, og er ute resten av sesongen. Som erstatter ble Curtis Shaw satt inn i startelleveren, og fikk med det sin Mansfield-debut.

Skadelista skulle etterhvert bli enda lengre. Etter litt over 20 minutter måtte Louis Briscoe ut med ankelstrekk, og ved halvtid måtte Curtis Woodhouse kaste inn håndkleet (no pun intended) med lyskestrekk.

Første omgang var en ganske traurig affære med få kvalifiserte målsjanser. Etter 40 minutter fikk imidlertid Stags en corner. Ryan Williams tok corneren, som gikk over hodet på samtlige aktører. Aaron O'Connor (som kom inn for Briscoe) fikk tak i ballen, og la inn mot Rob Duffy, som - I kid you not - kastet seg i været, og scoret på et brassespark. Rob. Duffy. Brassespark. Det er tre ord man aldri kunne forestilt seg i samme setning. Ledelsen varte dog bare i to minutter, da Stags-forsvaret ikke fikk klarert en Woking-corner, og kaptein Colin Miles snek seg inn på bakerste stolpe og fikk utlignet.

Etter pause var det Mansfield som dominerte. O'Connor kunne gitt Stags 2-1 rett etter pause, da han ble spilt gjennom av Nathan Arnold, men O'Connor ble avblåst for offside. O'Connor fikk en ny avslutningsmulighet noen minutter senere, men skjøt utenfor, og like etter at timen var passert ropte Stags på straffespark da ballen traff hånda til Paul Lorraine. Dommeren vinket imidlertid spillet videre, og etter 67 minutter tok Woking ledelsen - fullstendig mot spillets gang. Joel Ledgister sendte inn et høyt innlegg fra høyre, og som vi alle vet, er høye innlegg og Jason White ingen god kombinasjon. Ei heller denne gangen. White feilberegnet innlegget fullstendig, hvilket ga Joe Anderson muligheten til å plassere ballen i det åpne buret. 2-1 Woking, og Stags var på vei mot sitt sjette strake bortetap.

I motsetning til kampene mot Wrexham og Northwich, la imidlertid ikke Mansfield seg ned for å dø etter å ha havna bakpå. Tvert imot fortsatte de å produsere sjanser, og fikk lønn for strevet ti minutter før slutt, da innlånte Oliver Hotchkiss la inn fra venstre, og Duffy headet inn sitt andre for dagen. Jeg kritiserte Hotchkiss etter Barrow-kampen, hvor han hadde mange stygge feilpasninger, men i denne kampen var den unge Leeds-liraren mye bedre, spesielt i andre omgang.

Duffy forsøkte å fullføre sitt hat-trick fem minutter før klokka passerte 90 minutter, men klarte ikke å treffe ballen rent. Apropos klokka: det ble lagt til fem minutter i denne kampen, men lagene endte opp med å spille nesten ni tilleggsminutter, uvisst av hvilken grunn. Mon tro om dommer A Bennetts klokke hadde stoppet? Uansett, Stags fikk en siste sjanse til å avgjøre kampen - og den var stor. Nathan Arnold, som ble sendt fram som spiss i sluttminuttene fikk ballen fem meter fra mål, men klarte på utrolig vis å skyte over. Nåvel, i det minste leverte Mansfield en hederlig borteinnsats for første gang på lang tid. For Woking skulle dette resultatet vise seg å bli siste spiker i kista, og på tirsdag ble det klart at Cards rykker ned til Conference South etter 17 strake sesonger i nonligafotballens elitedivisjon.

På tirsdag var det ny kamp, denne gangen den utsatte hjemmekampen mot Altrincham, som vel egentlig skulle vært spilt i januar, om jeg ikke husker feil. I denne kampen lot Holdsworth ungdommen slippe til. 17 år gamle Tom Naylor debuterte som midtstopper, sammen med den to år eldre Scott Garner, som for anledningen hadde fått utdelt kapteinsbindet. Et stopperpar med en snittalder på 18 år er sjelden en god idé, men både Naylor og Garner klarte seg meget bra, så jeg tror ikke dette blir siste gang vi får se unge Naylor på laget.

Kort sagt, kan vi vel si at Mansfield dominerte denne kampen fra start til mål. Arnold, Duffy, Shaw, O'Connor og Hotchkiss hadde alle hver sin scoringsmulighet den første halvtimen, men det måtte en stopper til for å overliste Richard Acton i Alty-buret. Acton er forresten et godt gammelt keepernavn på dette nivået. Er det noen som vet om denne Richard Acton kan være i slekt med den gamle Kiddy- og Nuneaton-målvakten Darren Acton? På forhånd takk. Nåvel, det måtte altså en stopper til for å få hull på byllen. Hotchkiss sendte inn et frispark, som endte opp i beina på Scott Garner ved hjørnet av femmeteren - og Garner viste sine mer offensive kolleger hvordan det skal gjøres, og skjøt ballen i nettet. Hans tredje mål for sesongen, og hans første med beina.

Sluttminuttene av første omgang var vel egentlig de eneste i hele kampen hvor Alty hadde noe som lignet på press, men anført av de unge stopperne, klarte Mansfield å ri stormen av, og både Duffy og O'Connor fikk nye muligheter til å doble ledelsen før pause. Det sto imidlertid "bare" 1-0 ved halvtid, selv om hjemmelaget hadde produsert nok sjanser til å lede med det mangedobbelte.

Andre omgang åpnet med samme intense tempo som den første. Allerede i åpningsminuttet fikk Dale Johnson en gratismulighet til å utligne, men skjøt utenfor. Deretter måtte Acton i aksjon nok en gang, da han reddet et skudd fra Curtis Shaw. Shaun Densmore prøvde seg med et langskudd for gjestene, før Stags etter 52 minutter fikk roet nervene med det viktige andremålet. Alty-stopper Greg Young feilberegnet stygt med en pasning, og nærmest serverte ballen til Nathan Arnold, som gikk forbi Young, kom seg alene med keeper, og denne gangen ikke gjorde noen feil. 2-0 Stags, og Arnolds sjette for sesongen.

Resten av kampen hadde Stags full kontroll, og burde strengt tatt økt ledelsen enda mer. Det nærmeste Alty kom var et frispark fra Michael Welch, som White fikk slått ut til corner. På lørdag har Alan Marriott sonet ferdig sin suspensjon, og hvis denne kampen viser seg å bli Jason Whites siste som Mansfield-aktør, kan han i det minste forlate Field Mill med hevet hode. Kampen endte til slutt 2-0, og rett før slutt fikk en annen egenprodusert unggutt sin debut: Grant Ryan, som har scora over 20 mål på junior- og reservenivå denne sesongen. Det ble imidlertid ingen drømmedebut på Ryan, som ikke fikk mer enn et drøyt halvminutt på banen, og ikke fikk en eneste ballberøring, før dommeren blåste sluttsignalet. Det er vel neppe en slik debut man forteller barnebarna om når man blir gammel og grå, men dette blir sikkert ikke siste gang Grant Ryan får prøve seg sammen med de store gutta.

På søndag avsluttes sesongen med hjemmekamp mot playoffjagende Stevenage. Gjestene er nødt til å vinne for å avgjøre sin egen playoffskjebne, og med offensiv kvalitet som Steve Morison og Mitchell Cole på laget, blir dette ingen enkel oppgave. Holdsworth uttaler dog at man går for seier i denne kampen, og at han ikke vil være nådig mot spillere som ikke viser maksimal innsats, selv om Stags ikke har annet enn ære å spille for.

1

Sesongen er over, og det endte til slutt med en 12.plass etter 2-1 i sesongavslutningen mot Stevenage. Scott Garner og Aaron O'Connor målscorere i denne kampen, som også ga sesongens beste tilskuertall: 3614. To flere enn i lokaloppgjøret mot Burton like før nyttår. En medvirkende årsak til dette er naturligvis at playoffjagende Stevenage hadde tatt med seg 785 supportere til denne kampen, og selv om det endte med tap for Boro kunne også det tilreisende Hertfordshire-folket slippe jubelen løs ved kampslutt ettersom Kidderminster også tapte sin kamp, slik at Stevenage ble værende i playoffposisjon.

En kjapp og tabloid sesongoppsummering på litt over 3500 ord finner man i tråden "2008/09 - en sesongodyssé". Jeg var syk den dagen vi lærte om klipp og lim på Datakort-kurset, og gidder ikke skrive inn hele innlegget på nytt her inne. Interesserte lesere får heller klikke på linken.

Hvor går så veien videre? Foreløpig har det ikke blitt annonsert hvilke spillere som får og ikke får kontrakter for neste sesong, men jeg føler meg iallfall sikker på at Alex Jeannin og Michael Blackwood er blant individene som må finne seg noe annet å gjøre i sommer. Ellers går det naturligvis, som alltid på denne tida av året, masse rykter om spillere som kan være på vei inn - og stort sett er det vel mindre enn halvparten av dem som har rot i virkeligheten.

Det hevdes i alle fall at Clint Easton, som sist ble observert i Hereford, og er tidligere lagkamerat av Holdsworth fra Watford-dagene, kan være på vei inn som ny venstreback. Det hevdes også at den tidligere Halifax-spissen Jon Shaw (nå Crawley) ønsker seg tilbake til sine Sheffield-hjemtrakter, og kan være et aktuelt navn for MTFC. Droylsden-løperen Jake Speight, med fortid i Sheff Utd og Bury, er et tredje navn som har sirkulert på ryktebørsen. Vi får se hva som skjer. Foreløpig tar jeg disse ryktene med knusende ro.

1
Laster...