Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Veien fra York til Doncaster er ikke oppsiktsvekkende lang, og takket være Kaz her, kom jeg til å tenke på den fabelaktige fjerdedivisjonssesongen 1990/91 (hvorfra den tidligere posta Darlo vs Dale-snutten også var plukka), som antakelig til evig tid vil stå bokført i historiekladdene som den divisjonens svar på andredivisjon anno 1987/88 (altså: som den beste i sitt slag, i alle fall av nyere historie).

Darlington gjennomførte under manager Frank Gray en kynisk termin, og endte opp med å snappe ligatittelen poenget foran Stockport og lokalrival Hartlepool, mens Peterborough kneip fjerdeplassen på sesongens siste dag, takket være Blackpools 0-2 i Walsall, som også hadde et høyst dugelig lag.

Jeg ønsker imidlertid å konsentrere fokus rundt Doncaster, som skandaløst nok havna nede på ellevteplass det året, trass i ei kanonoppstilling og en fysisk spillestil av ei anna verden. Det siste der lå litt i korta når man la seg på minne at Billy Bremner var manager, mens Nobby Stiles' sønn, John, fronta midtbana med tacklinger som fikk knehasan til å vri seg før duellen inntraff.

Bremner tura avgårde i ei sirlig oppsatt 5-3-2-formasjon, der elefanter som Colin Douglas (nevn navnet hans for en Rovers-fan, og du har et par timers foredrag foran deg) og Brendan Ormsby (også han ankom fra Elland Road), mens en knapt tørrskodd jypling ved navn Andy Holmes fikk æra av å stille i trespann med disse to giganter. Han hadde kommet fra Stoke sommeren '90, og tar jeg ikke aldeles feil, fikk han ei opptreden i norske TV-ruter i DEN tippekampen, da Arsenal på svinaktig vis luska seg videre etter gjørmebadet på Victoria Ground i en FA-cupkamp sesongen i forveien.

Doncasters backrekke var imidlertid ikke komplett før Bremner påny hadde henvendt seg til sin gamle arbeidsgiver, og fått ei bekreftelse på at Jackie Ashurst var ledig på markedet. Dermed var manager'ns våte drøm komplett: Brendan Ormsby - Jackie Ashurst - Colin Douglas. Aldri i mi tid som supporter har jeg sett ei råere trebackskjede, og jeg kommer til å tenke på John MacPhails bevingede ord i opprykksvideoen til Hartlepool United, utgitt etter samme sesong: "That's the goal that actually took us up", som kommentar til den godlynna skottens 1-1-utlikning i kamp for Pools på Victoria Ground mot nettopp Rovers midt i april '91. Det var spredt latter blant de andre Hartlepool-gutta i TV-salen da kommentaren falt, men fanden skal vite at han hadde rett. Rovers var den gang hakkihæl på Pools i en durabelig playoffight, men siden skulle det rakne for Bremners utvalgte, som på de sju gjenstående kampene kun grabba til seg tre poeng, og dermed måtte se sluttspillet fra fluktstolplass på Menorca.

Ei ikke helt uvanlig Donny-oppstilling i 90/91 kunne se slik ut:

........................Mark Samways..........................

Paul Smalley - Jackie Ashurst - Brendan Ormsby - Colin Douglas - Rufus Brevett

.....Eddie Gormley - John Stiles - Kevin Noteman......

.............John Muir - Billy Whitehurst............

Særlige fotballoppmerksomme skal man imidlertid ikke beskylde veddeløpsfolket for å ha vært back then: da Ashurst Doncaster-hjemmedebuterte 24.november 1990, var kun 2113 møtt fram for å overvære 1-0-matchen mot Blackpool, og de 4015 som var møtt opp til Scunthorpe-dysten 8.mars i '91 skulle vise seg å være bestenotering for sesongen.

Peterborough var, under veiledning av Chris Turner (nei, ikke DEN Chris Turner), et anna lag som lefla en god del med tre stoppere det året, og siden skulle det fantastiske Cambridge-mannskapet ta lærdom av hvilken idé det er å basere seg på bånnsolid forsvarsspill, da Phil Chapple kontant stoppa alle tilløp til mål imot sammen med Liam Daish og Danny O'Shea.

1
5 kommentarer
Trådvisning
Hele diskusjonen

mikemodano

Peterborough var, under veiledning av Chris Turner (nei, ikke DEN Chris Turner), et anna lag som lefla en god del med tre stoppere det året, og siden skulle det fantastiske Cambridge-mannskapet ta lærdom av hvilken idé det er å basere seg på bånnsolid forsvarsspill, da Phil Chapple kontant stoppa alle tilløp til mål imot sammen med Liam Daish og Danny O'Shea.

Æh, denne paragrafen stiller skribenten i et noe uheldig lys, både i henhold til de fakta som nå er kommet på bordet, og ikke minst i forhold til et fullstendig fravær av kronologi. Den siste tabben er den soleklart verste; vi kan tross alt ikke forvente at menneskeheten vil legge av seg synet om Daish/O'Shea/Chapple-troikaens samlede fortreffelighet.

Men vent nå litt: hvilke tre stoppere var det nå Posh benyttet seg av? At manager var den tidligere Cambridge-bossen Turner er helt riktig, og han videreførte bruken av tre indreforsvarere til lenger nord i grevskapet. Dette var på det tidspunkt hvor Mick Halsall (i opplyst tandem med Mark Hine!) var Posh-folkets oksygen, og Turner hadde gjort et varp i å hanke inn bjelken George Berry fra Stoke. Også David Robinson befant seg på London Road det året, men var fryktelig skadeutsatt under Uniteds oppstigningsferd, hvilket i tur overlot til karer som Keith Oakes, Gerry McElhinney (fra Plymouth) og Phil Crosby å demme opp foran Paul Bradshaw i målet. Noel Luke og Garry Butterworth sto oftest som sidebacker, men det er sannelig ikke enkelt å trekke ut hvilke tre i midten som flest ganger vant Turners gunst. Crosby/Berry/Oakes er nok nærmest en fasit, men på trygg mark er jeg ikke. Og dessverre har ikke disse tre den samme klangen som øvrige midtbackskonstellasjoner uansett.

1

Lignende temaer

Bilde

Fotball - Norsk

Fotball - Norsk

Bilde

Fotball - Premier League

Fotball - Premier League

Bilde

Fotball - Internasjonal

Fotball - Internasjonal

Bilde

Fotball - Spill

Fotball - Spill

Bilde

Viking FK

Diskusjon om Viking FK

Laster...