Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Fjerde runde, mandag 6. februar 1978, Victoria Ground, Stoke-on-Trent: Stoke City 2, Blyth Spartans 3 18 765 tilskuere

Med et par hjertekamre i Gateshead skulle det egentlig bydd meg imot å snakke altfor varmt om deres mangeårige førsterival Blyth, men fakkit, det nærmer seg jul, jenter, og hvorfor ikke benytte årstiden som påskudd for å gjøre det mange nok vil påstå jeg kan "best": slentre nedover minnenes bulevard. Jeg kom over en fremragende artikkel om Northumberland-klubbens største øyeblikk i løpet av dens 114-årige eksistens her om dagen, og så med det mitt snitt til å sette signaturen på nok en åpningspost i vgd-arkivet.

Foran 1977/8-sesongen var Stoke, en jamvel omtykt førstedivisjonsklubb nord for Midlands, blitt sendt lukt ned til andre nivå sammen med Sunderland og Tottenham, og i forkant av fjerderundemøtet hadde styret sparket manager George Eastham på dør. Eastham hadde etterfulgt Mr Stoke, Tony Waddington, allerede i mars året i forveien, men ikke maktet berge stumpene fra en begredelig 1976/7-sesong, som altså kulminerte i nedrykk. Som Eastham den gang var assistenten som ble forfremmet til manager, opplevde så hans assistent igjen, Alan A'Cort (velkjent som spiller fra Liverpools historie), å få det midlertidige ansvaret for den stolte Potteries-klubben. Første post var å sende City videre til femte runde i FA-cupen, og det hadde vært med en viss form for lettelse de registrerte at den ukjente nonligaklubben Blyth Spartans ville være motstander hjemme på Victoria Ground i runde 4. Trekningen kunne vært langt verre i Stokes øyne.

I 1977/8 utgjorde Northern League sjette nivå i engelsk fotball (mens den samme ligaens førstedivisjon i dag utgjør nivå 9), og det var i den nest eldste ligaorganisasjonen i landet Blyth til daglig hørte hjemme. Man ligger værbitt til langs kysten noen små mil nord for Tyne, og det var med lette skuldertrekk og en noe lunken mottakelse man på de kanter av nasjonen observerte fjerderundetrekningen. Man var svært godtgående i sin liga, og spillerne hos amatørlaget, som til daglig var svartfjesede gruvearbeidere, bussjåfører og postmenn, hadde alle ønsket seg regionens famlende storhet Newcastle (de skulle komme til å rykke ned fra toppdivisjonen etter sesongslutt) som motstander. I stedet mobiliserte man voldsomt i forkant av turen ned til Staffordshire, og intet mindre enn 4000 tilreisende i Blyth-sympatier hadde lagt kursen til Stoke lørdag 28. januar, bare for å oppleve at kampen ble utsatt grunnet voldsomme regnskyll som førte til store mengder overvann på matta. Banemannskaper i Stoke arbeidet i timesvis med å forsøke å få plenen klargjort i tide, men var nødt til å gi tapt, og kampen ble i stedet omberammet. De den endelig fant sted (i utgangspunktet var kampen tenkt spilt påfølgende onsdag, men også da var nedbørsmengdene store, så den ble først avviklet ni døgn etter skjema), hadde omlag 1000 av de opprinnelig fire ganger så mange gjort vendereis fra nordøst. Kjente City-fjes som Howard Kendall og Garth Crooks var blant spillerne som skulle sørge for å sende amatørene ut av turneringen i hva som var Spartans' niende FA-cupkamp for sesongen.

Slik skulle det ikke gå.

For ordens skyld bringer jeg på bane de to klubbers oppstillinger, og de elleve i City-mundur var som følger:

Roger Jones, Jackie Marsh, Alec Lindsay, Howard Kendall, Alan Dodd, Alan Bloor, Steve Waddington, Geoff Scott, Viv Busby, Terry Conroy og Garth Crooks.

Hos gjestene fra Blyth stilte de følgende:

Dave Clarke, John Waterson, John Guthrie, Eddie Alder, Ronnie Scott, Tommy Dixon, Rob Carney, Keith Houghton, Steve Carney, Alan Shoulder og Terry Johnson.

Mens vi Hartlepool-begeistrede vil identifisere Viv Busby hos City som en av Pools' minst populære managere i nyere historie, merker man seg at to av Spartans-heltene snart skulle få jobb hos regionens stolthet Newcastle United: både midtbanemann (Steve) Carney og angriper Shoulder (en annen som siden skulle assosieres med Hartlepool, siden han tjente klubben som spiller i en kortere periode på andre halvdel av 80-tallet) ble kort tid etter FA-cupexiten headhuntet til St. James' Park. Terry Johnson scoret gjerne Blyths mål den gang.

Samme dag som de grønn- og hvitstripede vant i Stoke, var Newcastle på tokt til Wrexham, og skjebnen (eller femterundetrekningen, om du vil) ville det slik at vinnerne i disse oppgjørene var blitt paret for runde 5. Det ga antakelig Blyth Spartans et ekstra insentiv til å danke ut Stoke, for i de nordøstre deler av England er Newcastle, Sunderland og, i noe mindre grad, Middlesbrough for religion å regne blant de lokale. Wrexham, et godtgående tredjedivisjonslag (de skulle komme til å vinne den divisjonen i 1977/8), var vertskap for et Newcastle-lag i trøbbel, og kan hende ønsket man for alt i verden å unngå et møte med regionens mye omtalte nonligaklubb i neste runde, men sannsynligvis var man ikke bedre: Wrexham slo Newcastle 4-1 i Wales. Slik beskrev Alan Shoulder skuffelsen blant Blyth-gutta da resultatet fra Wrexham ble kjent for dem: "The lads in the dressing room were high as kites after the win, I was in the shower still trying to take in what we had done when the news came through – Newcastle had lost 4-1 at Wrexham. For a moment or two it was like a heavy clouds descending my first reaction was anger, we had been let down once again by United. All the lads felt disappointed, we wanted that game so badly, and you know why?. It wasn’t just because it would have been a fantastic match for the club and the region, it wasn’t that it was because we would have beaten them, we knew we were the best side in the North East and this would have been a chance to prove it, but there was nothing we could do the chance was gone the gloom quickly lifted and almost immediately and the part continued!"

"Vi visste vi var det beste laget i nordøst". Det kan låte pompøst, men en skal nok ikke se bort fra at Shoulder var inne på noe. Nonligafotballen har alltid stått sterkt i regionen, og den har alltid fostret en voldsom skare spillere av et visst talent som har slått seg til ro med amatørstatus, framfor å ta steget opp til halv- eller helprofesjonelt nivå. Det er etterdønningene av denne arven man ser i dagens utgave av Northern League, som er en langt sterkere liga enn de 13 andre avdelingene på niende nivå i England.

Kan neste kapittel i denne tråden muligens omhandle en annen Potteries-klubb i vansker mot et amatørlag fra godt nede i dypet?

5
21 svar

21 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

TimoBlomqvist

Leicester City skal ut av FA-cupen i kveld. Rams tar vel tidlig ledelsen 2-0. Deretter huff og puff, og trolig 2-0 til slutt.

Fire tapte finaler på tyve år ('49 - '69 ) og aldri pokal. Det er engelsk rekord det.Siden har det blitt lenger og lenger mellom glansbildene.

Tapt semifinale i '82 og tapt semifinale i '74, etter omkamp. Det er minner fra min egen tid. Kvartfinaletapet hjemme for Wycombe i 2000 husker mange. Wycombe som hentet seg spiss med text-tv annonse noen dager før, og lå i fjerdedivisjon.Dog, ingen enorm sensasjon, Wycombe var tross alt Football League.

Men LCFC har da hatt sine enda større flauser. I 1979/1980 vant man gamle andredivisjon, og toppet den divisjonen da man i januar møte Harlow Town i tredje runde, hjemme på Filbert. Harlow Town utligna der hjemmelagets 1-0 ledelse i aller siste ordinære minutt, og vant deretter omkampen, selvfølgelig. Jeg finner ikke levende bilder fra den gang, men et stilleben er å oppdrive.

Omkampen i '74 mot Liverpool ja. Det var jo Jimmy Bloomfield som holdt LCFC flytende tidlig på søttitallet, og FA-Cup virker han å ha hatt dreisen på. Da han i affekt forlot Filbert etter '77-sesongen ( Frank Mc Lintock overtok og kjørte umiddelbart Leicesterskuta på skjær ), gikk han til Orient. Og Orient, som ikke tok tilbake Leyton-navnet før i '87, tok seg under hans overoppsyn helt til semifinalen de, i 1977-78. Lengste den klubben har drevet det i den turneringen. Jimmy syntes opplagt klar større oppgaver, men Fru Fortuna hadde allerede plantet råttenskapen i hans kropp. I '83 dør Jimmy av kreft, 49 år gammel.

Men altså, i 1975, året etter det store året, var LCFC i toppdivisjonen og tok i mot Leatherhead FC i fjerde runde. Den kampen er faktisk ganske godt dokumentert den. Det ligger et helt kvarters klipp i arkivet. Leatherhead var trukket ut som hjemmelag, men været store skilling og flyttet generøst kampen til Filbert.

Man kan bare spørre seg hva som kunne skjedd, dersomatte hvisomatte. Kan dette leserinnlegget finne nåde hos redaksjonen, tross manglende avslutningsmoral ?

3

mikemodano

Stourbridge, en liten by noen små kilometer vest for Stor-Birmingham, en by som blant annet er kjent for det jeg nå leser skal være det korteste sidesporet av en jernbanelinje i Europa: Når man klyver av toget fra Birmingham i retning av Kidderminster ved Stourbridge Junction, må man om bord i en trikkeliknende farkost som tar deg i snilefart de få hundre meterne ned til Stourbridge stasjon. Selv benyttet jeg denne reiseruten da jeg var og så Stourbridge i en tredje kvalifiserende FA Trophy-rundematch mellom vertskapet og Spennymoor siste helg i november i fjor. Fin liten klubb som har latt det gå sport i, bokstavelig talt, å gjøre furore i FA-cupen. Mange vil huske hvordan de slo ut den daværende (for så vidt som nå) fjerdedivisjonsklubben Plymouth etter 3-3 borte og 2-0 i omkamp hjemme på vesle, intime War Memorial Athletic Ground, eller kun Amblecote som den gjerne heter på folkemunne, basert på geografisk beliggenhet i Amblecote-området av småbyen, i FA-cupen i 2011/12. Det var første ordinære runde den gang, og visst var det stort for Stourbridge å slå en ligaklubb for første gang i historien. Det skulle bli stans i andre runde mot Stevenage, for øvrig samme klubb som også satte dem til side to år seinere. Uansett: Det å i det hele tatt nå fram til den ordinære delen av FA-cupen er en fin prestasjon for en klubb fra tredje nonliganivå, slik Stourbridge har vært i mange sesonger nå. Etter 2013/14-sesongen flyttet de, etter eget ønske, sideveis i pyramiden da de forlot Southern League Premier Division til fordel for Northern Premier League Premier Division.

I fjor knuste man blant annet distriktsstorebror Kidderminster 3-0 i fjerde og siste kvalifiserende FA-cuprunde (lag fra tredje nonliganivå kommer inn i turneringen allerede i første kvalikrunde), og ble belønnet med hjemmekamp mot Eastleigh fra nonligaens elitedivisjon. Der ble det tap 2-0, men Stourbridge hadde nådd første ordinære runde av FA-cupen for fjerde gang på sju sesonger. Nyere engelsk cuphistorie har ikke maken å vise til. Og i år har de altså gjort det igjen. Og ikke bare det: Etter å ha satt til side Whitehawk fra Conference Premier (1-1 borte, 3-0 i returen hjemme) ble man tildelt hjemmekamp mot Northampton fra tredjedivisjon i andre ordinære runde. Den ble spilt tirsdag kveld etter at det opprinnelige møtet ble avlyst av klimatiske årsaker. Sluttresultat: Stourbridge 1, Northampton 0. Det er et resultat helt på linje med Sutton Utd 2, Coventry 1 fra '89. Det skiller et identisk antall nivåer mellom Stourbridge på tredje nonliganivå og Northampton i League One. Vinnerscoringen kom få minutter før full tid, og med det er FA-cupekspertene klare for tredje ordinære runde for første gang i klubbens historie. Belønning? En kanskje ikke akkurat høyprofildyst når man reiser til Wycombe for å møte hjemmelaget fra fjerdedivisjon. Den bør jo Wanderers ta greit, men hva med enda en skrell fra Glassboys?

2

mikemodano

Blyths mest minnerike cupeventyr er naturligvis dokumentert også her inne, men selv om de den gang gikk for å være det kanskje beste laget oppe i nordøst, fikk de aldri vist en hel verden hvordan de ville ha hamlet opp med gigantene fra St. James' Park. Nå er nok styrkeforholdet mellom Newcastle og Blyth et ganske annet. Forsøk gjerne å tolke Northumberland-dialekta til Ian Mutrie sånn drøyt halvannet minutt inn i dette klippet, som også tar for seg 77/78-sesongens voldsomme eventyr. Om man trodde de snakket kaudervelsk i Geordie-land, så er Northumberlands dialekter enda mer uforståelig. Jeg forsøkte meg på en samtale med en lokal fyr oppe i Bedlington for noen uker tilbake, men måtte melde pass tidlig. Det var ingen vits i å late som om en forsto. Når de ikke tar høyde for å redusere innslagene av lokal sjargong under prat med en kar utabys fra, kan en vanskelig regne med å skjønne hva som blir sagt. Takke seg til målet som prates på Teesside og ellers i County Durham.

2

mikemodano

Fysisk står de beste klubbene på femtenivået neppe særlig tilbake for lag i nedre Premier League-sjikt. Så lenge Burnley ikke har greid å få fart på ballen, så låter det som et drømmescenario for Lincoln.

1

GiPazzini_85

Ja, jeg har aldri sett Burnley trille så mye ball før. Temmelig elendige greier.

1

StevenPatrick

Fikk ikke sett kampen selv i dag, men dette er nok et klassisk tilfelle av undervurdering, av ikke å være på. Uansett er det jo et herlig resultat for en romantiker:-)

1

2OLEGENDE

Ja, hva skal man si om Lincoln City. Laget fra nivå 5 slår ut Burnley og sikrer seg med det plass i kvartfinalen. Helt fantastisk.

1

bernt007

Laget fra nivå 5 slår ut Burnley og sikrer seg med det plass i kvartfinalen.

Første gang siden 1914 visst nok at et ikke-ligalag avanserer helt til kvartfinalen. Ordentlig cupbombe dette.

1

Lignende temaer

Bilde

Fotball - Norsk

Fotball - Norsk

Bilde

Fotball - Premier League

Fotball - Premier League

Bilde

Fotball - Internasjonal

Fotball - Internasjonal

Bilde

Fotball - Spill

Fotball - Spill

Bilde

Viking FK

Diskusjon om Viking FK

Laster...