Nye VGD er lansert! Mer informasjon

7. januar 1989: Coventry C opplever tidenes blekeste øyeblikk. De ydmykes av femtenivåklubben Sutton United i et møte i FA-cupens tredje runde. Vesle Sutton slår Coventry 2-1. Coventry har i årevis tilhørt nedre tabellhalvdel i engelsk førstedivisjon, og er en stolt, tradisjonsrik klubb. Mer enn 90 år med tradisjoner finnes også på Suttons kant av London, dypt inne i det sydvestre sjiktet av den engelske hovedstaden. Likevel: ingen kunne forutse at et Coventry som etter finaleseieren på Wembley 20 måneder tidligere endelig hadde begynt å etablere seg i ligaens midtsjikt skulle la seg feie ut mot en gjeng amatører. Sutton endte rett under midten av Conference-tabellen, der den nasjonale nonligadivisjonen var inne i sitt tiende år. Kun det å nå fram til tredje ordinære runde var en prestasjon for klubben som på den tiden var ledet av skolelæreren i engelsk litteratur Barrie Williams. Klubbene fra nasjonalt nonliganivå trer inn i FA-cupen i fjerde og siste kvalifiserende runde, og Sutton hadde der satt til veggs Walton&Hersham fra Stor-London- og omegnligaen Isthmian Leagues andrenivå (to nivåer under en selv), før man i første ordinære runde tok seg av Dagenham, som befant seg i Isthmian Leagues Premier-divisjon, altså nivået under Sutton selv. Ligakonkurrent Aylesbury United var siste hinder før den gjeve tredjerunden, der premien altså var hjemmekamp mot et lag fra engelsk øverstedivisjon.

Det er forståelig at det gnager på følelsesregisteret hos forumets Coventry-tilhengere å påminnes et slikt forsmedelig nederlag, men det var nå en gang ikke denne kampen jeg primært ønsket å hekte fokus på. Som trådtittelen lyder skal vi snarere stille kalenderen tilbake til hva som hendte på Wembley en ven vårdag i '87, der Dave Phillips, waliser, var eneste ikke-engelske innslag hos barissede John Silletts Coventry. Phillips sto ute på høyresiden i forsvaret, og City-supporterne hadde antakelig for lengst trykket ham til sitt bryst, til tross for statusen som "utlending". Skjønt: var man fra Storbritannia eller Den irske republikk, var man i alles øyne så god som noen engelskmann. I hvert fall nesten. Tottenham hadde, som alle andre i engelsk fotball, et lag med fokus på spillere fra egen nasjon, men man hadde også tittet mot kontinentet etter forrige sommers vm-sluttspill i Mexico, der manager David Pleat hadde merket seg belgieren Nico Claesen. Angriperen hadde gjort tre sluttspillmål 'over there', og var et spennende og eksotisk innslag i den engelske toppdivisjonen. Ellers fant man også den mest populære argentiner på De britiske øyer: 'Ossie' Ardiles hadde for lengst funnet seg til rette i det dystre engelske klimaet. Ingen falklandskrig hadde klart å sende ham ut av landet. Faktisk gikk den vesle midtbanespilleren mot sitt testimonialår i engelsk fotball. Som argentiner var det ingen liten prestasjon på den tiden. Ellers fantes iren Chris Hughton på høyreback og skotten (eller skal vi si svensken?) Richard Gough på stopperplass. Som stopper fantes også mannen som skulle gjøre seg til legende ved White Hart Lane, for først et drøyt dekel etter '87-finalen abdiserte han fra Spurs' spillerstall. Han ankom fra Bristol Rovers i '82, så 16 år på toppnivå må sies å ha vært en litt over snittet god prestasjon for en kar med diabetes, eller sukkersyke, som vi kun kjente sykdommen som den gang. Han het Gary Mabbutt.

Coventry hadde tatt seg til finalen gjennom å slå ut tabellmiddelmådigheter som Sheffield Wednesday og Man Utd borte, og samme skjebne led også Stoke fra øvre sjikt av nivået under. I semifinalen på Hillsborough hadde et tøft, playoffaspirerende Leeds, også de fra andredivisjon, gjort livet surt for Coventry, som imidlertid seiret 3-2 etter ekstraomganger. Den lekne, svarte vinga Dave Bennett gjorde seiersmålet i det 99. matchminutt. Tottenham på sin side hadde plukket Watford fra hverandre på Villa Park, der de vant hele 4-1. Clive Allen hadde sin karrieres gullår, og gjorde intet mindre enn 33 av Spurs' 68 seriemål. Han gjorde ett mot Watford, der midtbanemotoren, landslagsmannen Steve Hodge, puttet to. Fetter Paul Allen hadde også tegnet seg på scoringslista.

For et tiår eller så siden la jeg kampvideoen fra denne dagen i handlekurven under et opphold i England. Jeg ser imidlertid at den også ligger ute i sin helhet på Youtube, så det skulle være liten grunn til å ikke slå ihjel et par tilgjengelige timer i selskap av en av den moderne fotballens aller største festdager. Det er bare å slå seg løs. Kampen inneholdt alt. Og litt til. På den tiden da engelsk fotball var just det: engelsk fotball. Og alt det medførte. Vi kvisete, famlende tenåringer på denne siden av Nordsjøen levde kun for den ukentlige tippekampen. I uår kunne vi bli avspist med kanskje så få som sju-åtte livesendinger, mens gode år muligens kunne telle 15. På toppen av dette kom FA-cupfinalen. Hvert år. Og alltid med solid opptakt, slik at man fikk med seg lagkapteinenes presentasjoner av sine kolleger for de kongelige, som alltid syntes å finne det interessant å stå i noen øyeblikks passiar med utvalgte spillere. Hertuginnen av Kent var et årvisst innslag. Så sto vi blanke i blikket foran den djupe tv-en til 'Abide with me'. Bare ikke billedrøret røk nå. Det fantes ingen backupmuligheter den gang.

Spurs var klare favoritter. Coventry hadde Trevor Peake og Brian Kilcline. Et stopperpar tøffere enn lokaltoget til Dal. Pleat pakket midtfeltet med fem mann. Coventry sto i 4-4-2, slik "alle" engelske lag gjorde. City hadde to røslige, hodesterke angripere i Cyrille Regis og Keith Houchen, mens Tottenhams stopperpar heller ikke var smågutter. Til slutt skulle kampen gå til förlengning. Som Coventrys semifinale mot Leeds hadde endt 2-2, gjorde denne det samme. Før vi til slutt fikk Gary Mabbutts kne.

6
0 svar

Bli den første til å svare.

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

Lignende temaer

Bilde

Fotball - Norsk

Fotball - Norsk

Bilde

Fotball - Premier League

Fotball - Premier League

Bilde

Fotball - Internasjonal

Fotball - Internasjonal

Bilde

Fotball - Spill

Fotball - Spill

Bilde

Viking FK

Diskusjon om Viking FK

Laster...