Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Bakgårdsnasjoner kommet lengre enn norsk fotball

Romania, Østerrike, Hviterussland, Kroatia og Hellas ligger høyere i Uefa rankingen enn Norge. Hvordan er det mulig? Hva er det de får til at ikke vi klarer? Alle land jeg nevnte utenom Østerrike, er fattige land.

1
19 svar

19 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Seb_Giovinco

PS: Dette ble et voldsomt langt innlegg

I mine øyne blir fotballverden mer og mer jevn. Det gjelder vel egentlig i alle sine øyne. Dette skyldes, tror jeg, at de mindre gode nasjonene stadig forbedrer seg i hyppig fart. Flere land tar inn motivasjon, lærdom, tips, trenere, taktikker og treningsmetoder fra utlandet. Jeg føler at Norge, sammen med Finland, omtrent er de eneste nasjonene som ikke utvikler seg som resten av Europa.

Bare se på sist kvalikrunde. Hviterussland holder store Frankrike til 0-0. Latvia med sliteseier borte mot Andorra, til kun 0-1. Kasakhstan overrasker med 2-2 mot Polen. Kasakhstan har kun spillere fra hjemlig liga, mens Polen stiller med spillere fra Bayern, Dortmund, Premier League, Serie A og you name it. Apropos Kasakhstan. Astana er i ferd med å utvikle seg til et nokså stabilt lag i europeisk sammenheng. Deltok i CL-gruppespillet i fjor, og det var jaggu ikke langt i fra denne sesongen heller.

Ellers spilte Luxembourg en thrillerkamp uten like borte mot Bulgaria, der et vakkert langskudd fra Aleksandar Tonev på overtid sørget for en knepen 4-3 seier til Bulgaria. Svenskene holder Nederland til uavgjort. Nå er riktignok både Bulgaria og Nederland i en litt dalende kurve, men likevel. Lille Færøyene, som slo Hellas både borte og hjemme sist kvalik, spiller 0-0 mot EM-nasjonen og Norges overmenn Ungarn. Knøttsmå San Marino taper kun 1-0 hjemme mot Aserbajdsjan, som for bare et par år siden spilte 0-0 mot Norge. Det var faktisk kun Liechtenstein som gikk på et stortap av miniputtene, men de møtte riktignok selveste Spania.

Til og med Gibraltar scorer mot Hellas. Gibraltar har altså en tropp bestående av kun hjemlige spillere, med unntak av Jamie Bosio som spiller for engelske Canterbury City på nivå ni (!) og Scott Wiseman i engelske Scunthorpe på nivå tre. Hellas spilte med spillere fra Roma, Dortmund, Watford, Werder Bremen, Olympiakos, Benfica og Udinese for å nevne noen.

Nasjoner som Island, Albania, Bosnia, Slovenia, Slovakia, Wales, Nord-Irland og Ungarn er plutselig virkelig å regne med i kvaliker. Ja, nå var det et rekordhøyt antall lag med i EM sist, men vi må ikke glemme at Island havnet over Nederland og Tyrkia blant annet.

Så hva er det som gjør at Norge tilsynelatende ikke utvikler seg like hyppig? Jeg tror som dere og mange andre, at det har startet fra tidlig av. Det finnes ikke vinnerkultur. Bare se på Island. Både her og i Belgia/Nederland får trenere betalt fra svært tidlig av. Jeg var på Island i sommer, og der ble jeg fortalt, at på guttelagene var det ikke slikt tull med at fedre, onkler osv. bare trente laget for morsomt. Her var det fagfolk som tok seg av lagene. Selvsagt noen unntak, men stort sett var dette tilfellet. Om jeg ser på mine lokale lag, der fedre og den slags trener laget, har jeg stor forståelse for hvorfor ikke Norge utvikler seg mer, om dette er tilfellet landet over. Noen fedre gjør nok garantert en god jobb, og vil noe med dette, men generelt er det dessverre så enkelt som å slippe ned en ball og be dem spille. Så enkelt er et for noen.

Men jeg føler vi trenger utenlandsk motivasjon og kultur. Kanskje vi bør starte på toppen, med en utenlandsk trener eller i det minste en med erfaring fra utenlandsk fotballkultur?

Norge har ikke et eneste lag med i Europa i år. Det har veldig mange andre. I Europa League finner vi blant annet Zorya (Ukraina), APOEL (Kypros), Astana (Kasakhstan), Young Boys (Sveits), Gabala (Aserbajdsjan), Dundalk (Irland), Maccabi Tel Aviv (Israel), Astra Giurgiu (Romania), Qarabag (Aserbajdsjan), Hapoel Be'er Sheva (Israel), Zürich (Sveits) og de tyrkiske klubbene Osmanlispor og Konyaspor.

I Champions League finner vi Ludogorets Razgrad (Bulgaria), Basel (Sveits), Rostov (Russland), Legia Warszawa (Polen), og København (Danmark).

Ja, noen av disse klubbene er svært etablerte, som Køben og Ludogorets i europeisk sammenheng, men jeg stiller likevel spørsmål til hvorfor Bulgaria og Danmark klarer å eteblere topplag, men ikke vi. Det var faktisk ikke lenge siden at Danmark fikk serievinnern direkte kvalifisert til gruppespillet. Dette skjedde da Nordsjælland vant ligaen.

Jeg vil se litt nærmere på noen av lagene og hvilke ligaer de kommer fra. Astana har jeg nevnt. Ligaen er i stor utvikling. De fleste lag har trenere fra Russland og Bulgaria, samt en stor innstrømming av utenlandske spillere. Både landslag, og klubblag som Astana har utviklet seg stort de siste tre-fire årene. Jeg vil ikke si at jeg er tilhenger av at ligaene blir totalt utenlandsbasert, som i Premier League, det tror jeg vil svekke landslag på sikt. Men en mellomting er fin.

APOEL, og kypriotisk klubbfotball, er etterhvert blitt en gjenganger i CL og EL. Det startet vel med Anorthosis Famagusta som sjarmerte, før APOEL tok over stafettpinnen. Spansk-danske Thomas Christiansen er nåværende trener for kypriotene. Det har faktisk ikke vært en kypriotisk trener i klubben siden Marios Constantinou i 2005. Siden det har tyskere, grekere, portugisere, serbere blant annet vært innom. De får erfaring utenfra. I troppen er det ganske mange utenlandske og flere nasjonaliteter, men de får det til å fungere.

Hva så med de to klubbene fra Aserbajdsjan? Dette er faktisk veldig få klar over. Men i de siste foregående sesongene har lag fra denne nasjonen vært nærme, eller klart å kvalifisere seg til gruppespill jevnlig. Gabala har, ikke overraskende, trener fra utlandet. Nemlig Roman Hryhorchuk fra Ukraina. Også denne klubben har hatt mange utenlandske trenere, samt at de den dag i dag har en fin blanding utenlandske spillere. Deres rival, Qarabag, spiller fraktisk i sitt tredje gruppespill i Europa League på rad i år. De har en tredjeplass og en fjerdeplass. I 14/15-sesongen spilte man uavgjort en gang mot alle gruppemotstanderne (Saint-Étienne, Inter og Twente), mens man sesongen etter vant mot Anderlecht og spilte uavgjort mot Monaco.

I troppen finner man selvfølgelig en fin blanding utenlandske spillere. Det som går igjen i klubber som kommer fra mindre land, er altså utenlandske trenere. De spiller i ligaer der utlendinger spiller en stor rolle, på sidelinjen og på banen. Det er som oftest en veldig fin blanding av rutinerte, eldre og erfarne europeiske spillere med bakgrunn i større europeiske ligaer, sammen med unge, fremmadstormede søramerikanere og afrikanere.

Hva er poenget mitt? Vi bør selvfølgelig grippe problemet, for det er det vi har, ved røttene. Start tidlig med fokus på å fremme talent og vinnerkultur, men det skader ikke å starte på toppen. Har man et problem med skadedyr i huset, fjerner man selvsagt de som er synlige først. Før man beveger seg inn i vegger, gulv og den slags. I denne metaforen er selvsagt pampene + Høgmo de synlige skadedyrene, mens den manglende vinnerkulturen er hovedproblemet og det som krever mest arbeid.

4

Saftblanding

Langt innlegg

Mye rører om norsk fotball for tiden. Sammenligningen til det glade 90-tall kommer opp stadig vekk, uten at noen vil snakke om forskjellen på fotballverden da og nå. Når man skal finne ut hvordan Norsk fotball skal gjøre det bra i igjen, må vi spørre oss selv hva vi gjorde bra før?

Suksessoppskriften på 90-tallet var organisering. Vi hadde ikke de beste spillerne, men landslaget var kanskje det best organiserte laget på den tiden, spesielt fordi de andre landene ikke var så organisert. Ergo ble kollektivet bedre enn summen av de 11 upå der. I dag er alle lag godt organisert, vi har mistet den fordelen. Vi må innse at vi ikke kan organisere oss særlig mye bedre enn de andre landene slik vi kunne på 90-tallet. Likevel kan vi organisere oss langt bedre enn i dag. Mot Tyskland så man klart at vi ikke hang sammen i soneforsvaret. Det må drilles.

På 90-tallet hadde vi masse spillere i utlandet. Hører ofte at vi har for få i PL sammenlignet med 90-tallet. Ingen nevner at PL på den tiden knapt var den fjerde beste ligaen i verden. Altså tilsvarende Serie A i dag. Å ha spillere i Enlgand var en fordel fordi ligaen er mest "norsk", preget av tempo høyere enn ferdighetene takler, duellkraft og å slå langt. Drillo spilte helt likt og dermed trengte ikke spillere å forholde seg til så mye nytt, som de må i dag. Likevel er poenget at vi må få spillere ut og de må SPILLE. Flere må gjøre som Hangeland og ta små steg framover, framfor å ta et stort steg som viser seg å bli et steg tilbake og.

Når vi ikke kan orgnaisere oss bedre enn de andre landene lenger, ja da må vi utvikle bedre fotballspillere. Da må de yngste klassene få gode trenere. Det burde være forbud mot at foreldre får trene egne unger, slik at man ikke får favorisering av sin gutt/jente, men av de som faktisk er gode. Vi må ha tabeller og de beste må få lov til å trene med de eldre. Spillsekvenser på trening bør nesten bare være 3 mot 3. 9'er fotball til ungene er 14 og slutte å øve på å slå langt mens barna er små og de uansett ikke har muskler til å slå langt.

Kunstgress, som noen skylder på, er selvsagt ikke problemet i seg selv. Du løper ikke saktere, blir svakere eller hopper lavere av å spille på kunstgress. Derimot er det lettere for teknikkere å brilijere på kunstgress. Da kreves det større kompetanse hos trenerne for å se hvilke spillere som kan bli gode i de rollene der blendene teknikk ikke er så viktig: Back, stopper, sentral midtbane, ja selv spiss. Siden vi har null kompetanse hos trenerne på jr.nivå er det ikke rart vi sliter med å få fram disse typene for tiden.

Et eksmepel må en fotballspiller som kunne vært massiv på landslaget er Morten Sundli som i dag spiller i Sarpsborg. Jeg spilte mye mot og med Sundli da han var ung. Han var et fysisk monster og det var ikke uten grunn han fikk tilbud om å være med på G-16 landslaget i håndball allerede som 14-åring. Fordi Morten var to hoder høyere og mye sterke enn alle andre på sin alder brilijerte han som midtbanespiller og spiss(som han selv ville spille). Først da han gikk til ODD som 19-åring ble han satt som stopper. Hadde han blitt drillet som stopper fra 12-års alderen hadde han spilt G-15-21. Blitt plukka opp tidlig og kommet seg ut. Han er fortsatt et fysisk råskinn, men han gjør ofte rare valg og mangler konsentrasjon der bak. Det skyldes lite drilling i rollen som ung.

3

deleted3041664

Som ein venn fra Madagaskar en gang sa. Norske barn kan bare åpne kjøleskapet og finne plenty med mat.

Vi er ikkje sultne nok.

2

GiPazzini_85

Mens de sultne og fattige madagasserne preger hvilke verdenssporter....?

1

Heimspiel

Ikke se bort fra at nettopp det du peker på er en av grunnene. I Norge har de fleste det såpass godt at ting ordner seg på en grei måte selv om du ikke går all in og når hundreprosenten som fotballspiller. Noe som forsåvidt og gjelder i Tyskland osv. men de har flere og velge fra og litt mer klassedeling.

I Norge går det mer og mer i retning av at fotball er kos, trivsel og sosialisering, mens spissing og krav er fy fy helt fram til spillerne er for gamle til å bli skikkelig gode. Unntakene er de som drives fram av foreldrene og utvikler en sterk egenmotivasjon for trening og utvikling og en sterkere psyke enn man får i organisert aldersbestemt fotball der man ikke får telle mål fordi det kan være sårende og belastende for tapende part. Ikke akkurat en oppskrift på å bli best i noe.

2

GiPazzini_85

Ikke se bort fra at nettopp det du peker på er en av grunnene. I Norge har de fleste det såpass godt at ting ordner seg på en grei måte selv om du ikke går all in og når hundreprosenten som fotballspiller.

Folkegrunnlag og økonomi er veldig overvurdert i denne sammenhengen. Det er andre faktorer som spiller inn som f.eks sportskultur, rekruttering til den spesifikke sporten, anlegg, trenere etc. Fotballen er preget av at både rike og fattige land gjør det godt og at spillere som slår gjennom kan ha veldig forskjellige sosioøkonomisk bakgrunn.

1

Heimspiel

Men dette med kos og klem og alle skal med og alle er like gode må da være en faktor eller? Lite lommetyvmentalitet over den gjengen vi får fram nå.

1

Corvus

Folkegrunnlag og økonomi er veldig overvurdert i denne sammenhengen. Det er andre faktorer som spiller inn som f.eks sportskultur, rekruttering til den spesifikke sporten, anlegg, trenere etc.

Tja.

Fotball er den største idretten i Norge, rekrutteringen er god. Anlegg har vi i bøtter og spann. Forholdene ligger så absolutt til rette.

Hvorfor gjør vi det da så dårlig?

1

Heimspiel

Synes det er påfallende at det eneste vi får fram er lettvektere på midtbanen i form av Ødegaard, Dæhli, Samuelsen osv. Aldri fysiske, harde og uredde stoppere og spisser. Det er kunstgressgjengen som kommer. De som aldri har fått oppleve reell fotball hvor det av og til faktisk takles og duelleres.

Selv de som faktisk kaller seg forsvarere er jo evneveike i duellspillet.

1

Sulfat

Det er kunstgressgjengen som kommer. De som aldri har fått oppleve reell fotball hvor det av og til faktisk takles og duelleres.

Selv de som faktisk kaller seg forsvarere er jo evneveike i duellspillet.

Men er det pga av kunstgress de er veike i duellspillet, eller fordi vi har satset på å få frem teknikerne, og glemt duellspillerne når vi har utviklet talentene?

Island har også en kunstgressgenerasjon, og de har styrken sin i nettopp fysikk, organisering og duellspill.

Kjøper ikke påstanden om at kunstgress er skyld i Norges manglende fysikk og veike duellspill.

Vi har egentlig fått det vi ønsket. I iveren etter å ta avstand fra det vi var gode på, "Drillofotball", har vi fremelsket en generasjon med lettbente teknikere.

1

Bleke

En trend på 2-3 år blir i dette perspektiv en distraksjon. Det å i det hele tatt nevne kunstgress som en av de største årsakene blir på grensen til useriøst. Det er jo ikke sånn at vi frem til 2014(da Dæhlie etablerte seg) produserte disse beistene du etterspør.

Du har liksom Claus Lundekvam og Brede Hangeland på 2000-tallet, som skiller seg ut, men du har jo også typer som Demidov, Reginussen, Wæhler, Forren osv som ikke akkurat var noen fysiske beist.

Det er vel uansett sånn på et internasjonalt nivå at stoppere i dag må være både sterke i duellspillet, og i grunn dyptliggende playmakere. Og den kombinasjonen har man ikke fått frem på lenge, overhodet i det hele tatt.

Og man kan stille spørsmål om når man liksom har produserte så mye av disse spillerne du etterspør. Når alt kommer til alt, så har Norge vært i 3 VM(det ene mesterskapet i 38 kvallet man seg til gjennom to kamper mot Irland), og 1 EM, hvor man har tatt hele 3 seire totalt.

Disse spillerne du etterspør var jo ikke der på 40, 50, 60, 70, og 80 tallet, og andre halvdel av 2000-tallet heller. Hadde 90-tallet vært det eneste perioden i norsk fotball uten kunstgress så kunne du hatt et poeng.

1

Lignende temaer

Bilde

Lillestrøm

Klubben som ikke samler på fjerdeplasser.

Bilde

Fotball - Norsk

Fotball - Norsk

Bilde

Fotball - Premier League

Fotball - Premier League

Bilde

Fotball - Spill

Fotball - Spill

Bilde

OL

OL

Laster...