Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Etter søk i den fantastiske søkemotoren til VGD fant jeg ingen klubbtråd til mitt kjære RBK.

Hadde vært greit med en samletråd så vi slipper å leite under hver stein etter RBK-relaterte saker og hendelser. Også slipper vi kneldring fra andre supportere som klager over hvor mange RBK-tråder som er på førstesiden.

Kan vel starte tråden med å snakke om Hoftuns stilling som sportslig leder. Er han kvalifisert nok til å lede Norges beste lag? Litt mange bomkjøp og Jarstein-saken er ikke akkurat tillitsvekkende, og synes han er veeeeeldig treig på overgangsmarkedet

http://fotball.adressa.no/eliteserien/article189749.ece

Også styret på brakka har jeg mine tvil til. Opptil flere ganger har vi sett pinlig behandling av personer og saker. Eks: Tørum, Lago, Annan episoden og NAE tiraden til media i etterkant.

Og til slutt, pratet fra brakka om Topp 30 målet. Skal dette nåes bør ikke bare spillerene være god nok, styret bør også evalueres. Kjøp av kaliber Trond Olsen burde være bøtelagt som i tillegg hever inn To MILLIONER KRONER I ÅRET, ikke rart vi sliter økonomisk.

Kan vel også nevne at årets første kamp blir mot Las Palmas. http://www.rbk.no/incoming/article189446.ece har ikke sett noen steder om den sendes på TV.

3
61,4k kommentarer

Kommentarer

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

troll-1917

Dedikerer mitt innlegg nummer 250 (ikke at det er noen stor oppnåelse) til en aldeles strålende mann, et stort forbilde og en fantastisk spiller. I morgen når han 200 kamper for Rosenborg, i en alder av 23 år.

Jeg snakker selvfølgelig om Jonas Svensson, en liten guttepjokk fra Verdaln, som etterhvert skulle bli litt av en kjempe for Rosenborg.

Med Jonas Svensson vet man alltid hva man får. Det er aldri snakk om noe annet enn 100% vilje, tæl og guts. Man får fantastiske holdninger, store smil og mye glede. Hver eneste gang dommeren blåser i fløyta vet vi at Jonas Svensson legger sjela si i det. Hver eneste gang.

Om det skulle være tvil - den siste av treningsfeltet til Rosenborg er stort sett alltid den samme. Det er selvfølgelig Jonas Svensson. Derfor er han god.

Men det er ikke bare på fotballbanen han er god. Han er også god utenfor. Fantastisk god. Da en familie fra langt nordafor hadde feilberegnet på datoene til RBKs fotballskole i fjor, tok Jonas Svensson denne familien med på guidet tour på Lerkendal. På eget initiativ, selvfølgelig.

Da det haglet som verst fra alle kanter mot Mushaga Bakenga, gikk Jonas Svensson ut i sosiale medier og forsvarte bestekompisen sin. Og selvfølgelig er også Jonas Svensson typen som legger ut bilder på instagram hvor han personlig takker en 10-åring for et julekort sendt til ham.

Så, kjære Jonas Svensson. Måtte du bli i Rosenborg lenge, for du er vår viktigste spiller.

Ja, for Jonas Svensson er langt viktigere enn Helland, Hansen eller Reginiussen. Jonas Svensson er den spilleren som sterkest bidrar til å bygge Rosenborgs identitet. Jonas er trønder, hardtarbeidende, positiv og lojal - en ekte Rosenborger.

Og i tillegg er han også blitt vår kanskje aller beste spiller også. Allround-ferdighetene er de beste i tippeligaen. I forsvar har han etter hvert blitt noe så spesielt som en 172 cm høy gigant. I angrep er han kreativ, flink til å gå forbi ledd, presis, tilstedeværende og ikke minst ekstremt god på å gjøre andre gode. Når Jonas kommer på overlappen, er Helland bedre. Når Jonas involverer seg rundt Jensen eller Midtsjø, er høyresiden i stand til å skape magi. I hvert eneste angrep. Jo oftere Jonas er med fram i banen, jo flere sjanser skaper vi. Og i tillegg til dette scorer motstanderne nesten aldri fra sin venstreside, fordi de stopper i en betongkloss fra Verdaln.

Derfor Jonas, er vi avhengige av deg. Fordi du er god, både på og utenfor banen. Fordi vi trenger sånne som deg for å bygge opp klubbens identitet til det den en gang var. Og fordi du rett og slett er den mest komplette høyrebacken som finnes å oppdrive i tippeligaen (og i skandinavia).

Derfor sier jeg enkelt og greit: Gratulerer med 200 kamper. Vi gleder oss til de 200 neste!

36

qbah

Godt innlegg og klar tommel. Svensson er en ekte RBK-gutt.

1

Jonaz

Med Jonas Svensson vet man alltid hva man får. Det er aldri snakk om noe annet enn 100% vilje, tæl og guts

Synes han har et internasjonalt snitt, jeg. Høyden taler litt imot, men mer enn god nok for en ordentlig god klubb i utlandet imo.

1

troll-1917

Vadefugl: Kødder du? Motstanderne gir oss ikke lov til å dominere?

Dette handler bare om RBK. Det handler om timing i overlapper, det handler om hvordan vi ikke får til å sette opp et kollektivt press i forsvar, det handler om at de nye spillerne absolutt ikke har slått til og det handler om at laget aldri får tid til å sette seg fordi spillerne brukes i feil og forskjellige posisjoner gang på gang. Og ikke minst handler det om at Roseborgs oppkjøring og plan for dette året så langt har slått feil.

Om motstanderne ikke ville la oss dominere så hadde de ikke latt oss gjøre det i fjor. Da klarte de det ikke. Ikke året før heller. I fjor spilte vi mot dette Lillestrøm-laget på Lerkendal, og da var de (LSK) i langt bedre flyt enn de er nå. Toppscorer Friday hadde de på laget også. På Lerkendal kom de for å forsvare seg, og de lå lavt med mange mann. Til tross for at de overbefolket kantene sine så ble de rett og slett rundspilt, og da spesielt på kantene. Sammendrag av det som må være tidenes mest fortjente 2-1-seier kan du se her. Den fotballen vi spilte da hadde ikke et eneste lag i tippeligaen vært i nærheten av å stoppe på sin beste dag engang. Ikke Brann om de så kom i en 5-5-0-formasjon heller.

Men hva har skjedd siden den gang? For å forstå det tror jeg vi må litt tilbake i tid. (Innlegget er langt, og det er ikke bare et svar til deg, så du skal få slippe å lese alt sammen om du vil).

Det er i hvert fall ikke sånn at motstanderne har funnet ut hvordan man plutselig kan stanse oss. De kommer til Lerkendal med samme lag, samme spillestil og de avgir samme mengde rom til kantene våre nå som før.

Med andre ord har Rosenborg fortsatt veldig gode spilleforhold, om vi (ja, jeg sier vi) klarer å utnytte dem.

Men det gjør vi ikke. Og det er veldig innlysende å se hvorfor. Samhandlingen er borte. Angrepsmønsterne som var veldig tydelige og definerte har forsvunnet. I løpet av 10 kamper har jeg fortsatt til gode å kjenne igjen to like angrep som bygger på samme mønster og prinsipp. Det skremmer meg, og det irriterer meg noe grenseløst. Og det er så anti-Rosenborg som man kan få det. Per dags dato ligner vi mer på et Perry-RBK enn på noe annet RBK, og det kan bare tilskrives det vi gjør, ikke hva resten av lagene i tippeligaen gjør.

I Rosenborg er det et vedtatt faktum at angrep er det beste forsvar. Det var også den instillingen som gjorde at Kåre så til de grader slo seg inn blant hjertene til RBK-fansen, nemlig det at man skulle begynne å vinne ved å angripe. Det kostet oss et par stygge tap, men mot slutten av sesongen i 2014 dro man i land 9 av 10 mulige seire, og man skapte i tillegg 10 sjanser i snitt per kamp. Slik fortsatte det også utover neste sesong. Sesongoppkjøringen bydde på kamper mot enkel motstand, men hvor man så til de grader fikk øvd inn et relasjonsmønster og en tanke for spillet. Motstanderne ble stort sett feid av banen, deriblant Østersund med 8-0 (i dag ville vi antagelig spilt helt jevnt med dem). Serieinnledningen ble ikke noe dårligere, med 11-0 i målforskjell de første to kampene. Rosenborg var igjen blitt et godt fotballag, og vi feide egentlig over alt av motstand i tippeligaen med ganske god kontroll. Det eneste laget som faktisk klarte å vinne sjansestatistikken mot Rosenborg i 2015 var Strømsgodset, som fikk gjøre som de ville i en omgang på Marienlyst (hvor RBK sov). Hva skjedde etter pause? Joda, Rosenborg kom utpå som et nytt lag, hentet inn 2 mål og vant sjansestatistikken 4-2 i 2. omgang (mot 8-2 for godset i første), og tok hjem seriegullet. Den gangen, som nå, handlet det om Rosenborg. Var Rosenborg påskrudd visste vi alltid at Rosenborg kom til å skape mer enn motstanderen, fordi vi rett og slett var mye bedre - selv om det så var Godset på sitt aller beste som stod på motsatt side.

Med godt angrepsspill tok vi oss også til Europa. Vi var 1 av 2 lag i hele Europa som klarte å komme oss helt fra 1. kvalifiseringsrunde og fram til gruppespillet. En periode i løpet av Juli-August vant vi 12 (!) kamper på rad i alle turneringer. Dette inneholdt blant annet to seirer mot Debrecen (som vi var langt bedre enn over 2 kamper) og en 3-0-seier borte mot Steaua Bucuresti. Dette greide vi fordi vi var farlige hver eneste gang vi kom framover. Fordi alle spillerne var så klar over hva de skulle gjøre når de fikk ballen at de spilte på autopilot. Debrecen, som man tydelig kunne se at hadde mange kvalitetsspillere, ble totalt kjørt over på Lerkendal. Og som en St. Etienne-fan sa etter kampen i Frankrike: Dere var jo farlige hver eneste gang dere kom framover.

Helland var forøvrig like ofte skadet da som nå, men fordi alt rundt ham fungerte så fint, fikk også han muligheten til å skinne. Resultatet av det var forøvrig 18 målpoeng på sine første 11 kamper i tippeligaen.

Den sensommeren der var det så utrolig mye høyere kvalitet på RBK enn jeg har sett på lenge. Joda, 0-3 borte mot Steaua var nok ganske ufortjent i forhold til spillets gang og alt det der, men hadde vi spilt samme kampen i dag hadde vi kommet til å tapt med mange mål, og gjerne uten å skape en eneste sjanse. De tre målene kom fordi vi visste hvordan vi skulle angripe, ikke fordi vi var kyniske eller sto godt i ramma, som man sier.

Det var heller ikke bare Molde som viste at det er mulig å spille godt mot god motstand i Europa den høsten. Vår første kamp i gruppespillet, borte mot St. Etienne, burde vi egentlig vunnet. Selv om de hadde ballen i mesteparten av kampen skapte vi minst like mye sjanser. Hadde det ikke vært for et helt håpløst straffespark som vi ga bort rett før slutt (seriøst tidenes mest unødvendige straffespark) hadde vi dratt hjem seieren der.

I neste kamp kontrollerte vi kampen mot Dnipro, som bare lå og forsvarte seg. I stedet for at Holmar Eyolfsson scoret 1-0 på en kjempesjanse (som gikk i tverrligger og ned på strek), scoret heller Dnipro på sin aller første sjanse i kampen, bare et minutt senere. Og da var klokka passert 80 minutter og vel så det. Da tapte vi den også.

I tredje kamp gikk turen til Lazio. Der turte vi absolutt å spille fotball, og til tider kjørte vi dem godt rundt. Nå hører det med til historien at Lazio fikk en mann utvist veldig tidlig, og at de også vant kampen 3-1 til slutt, men i nok en kamp fikk vi vist gjennom godt angrepsspill at det var mulig å bryte ned motstanderne, også på et høyere nivå. Om denne kampen viste noe som helst, var det at angrepsspillet til Rosenborg var mer enn godt nok til å skape sjanser og by motstanderen på problemer.

Etter 3 kamper hadde vi skapt flere målsjanser enn motstanderen i alle 3, vi hadde 3 stangskudd og vi hadde bommet på en straffe. Utfra spill kunne vi stått med 9 poeng om vi hadde hatt marginer/avslutningsferdigheter, men i stedet stod vi med 1 (9 poeng ville faktisk ikke gitt et mindre riktig bilde om hvordan kampene hadde vært enn 1 poeng). Da var Europaferden i praksis over, og de siste kampene bar etterhvert preg av at vi hadde altfor tynn stall (spilte omtrent to kamper i uka gjennom hele den høsten), og at vi også måtte kjempe lenge om seriegullet fordi Godset gjorde sine saker bra bak oss.

Poenget mitt med denne lange digresjonen er at dette gruppespillet bar bud om at vi ikke var så langt unna europa at vi ikke hadde noe der å gjøre. Gruppespillet bar faktisk bud om at det ikke var veldig mye som skulle til før vi ble gode nok til å hamle opp med topplag i langt større ligaer enn vår egen. Men det bar også bud om at vi måtte bli mer kyniske og mer kloke i stilen.

Dette var trenerne veldig tydelig på at man skulle gjøre noe med. Spesielt dette med å slippe inn mindre mål mot lagene i Europa ble et slags hovedfokus for å gjøre oss bedre rustet for Europa. Plutselig skulle vi trene forsvar mot Østersund, Aalborg og andre lag fra utlandet. Vi skulle øve oss i en 4-5-1 og ligge kompakt før vi skulle gripe overgangsmulighetene våre. På Lerkendal skulle vi dog spille som vanlig hver eneste gang.

I fjor virket det nesten som om vi skulle ligge bakpå i HVER eneste bortekamp og ha kontroll i en slags 4-5-1. Fikk vi mer kontroll på denne måten? Overhodet ikke. Ble vi noe tryggere bakover? Snarere tvert i mot.

Først kom Norrkøping til Lerkendal. Det visste vi kom til å bli grei skuring OM vi turte å angripe. Heldigvis turte vi det, og svenskene ble sendt hjem med 3-1, forholdsvis utspilt i den kampen. Så dro vi til Sverige. Der var målet helt tydelig at vi skulle ha en scoring eller to for å trygge avansementet. Det fikk vi, og alt så fantastisk bra ut der jeg fra min tilskuerplass kunne vinke med 5 fingre i været til svenskene som da trengte 5 mål. Men så skjedde det noe. Nå skulle vi forsvare oss igjen. Hvordan gikk det? Joda, du gjettet riktig, Norrkøping scoret 3 mål og det hele ble fryktelig mye mer spennende enn noen kunne drømt om.

Dette gjorde på nytt at trenerteamet følte at vi måtte snøre igjen bakover. Derfor ble fokuset på at ledelser skal kontrolleres inn til seier enda større.

Neste uke spilte vi mot Apoel på Lerkendal. De første 45 minuttene hadde vel ikke Apoel ballen på vår banehalvdel engang. De ble så rundspilt over de første 45 minuttene at ikke engang den fjerneste kyproter turte å drømme om avansement. På ny fikk Rosenborg en ledelse å forsvare (2-0 var ikke et mål for mye), og det laget som kom ut fra pausen på Lerkendal var av en helt annen karakter enn det laget spilte de første 45. I stedet for at vi fortsatte å dure på, lot vi Apoel få spillle litt mer ball, vi lot dem få føle at dette var mulig, og til slutt slapp vi inn et mål på deres første mulighet i kampen. Vi var like før slutt også veldig heldige som ikke slapp inn 2-2. Nok en gang hadde vi gått bort ifra det å angripe motstanderen, og vi hadde helt unødvendig sluppet dem inn i kampen. Var Apoel blitt så mye bedre i pausen? Antagelig ikke. Rosenborg angrep de første 45 minuttene av denne kampen akkurat som de gjorde i alle andre kamper på Lerkendal den våren. Det er usannsylig at Apoel plutselig fant ut hvordan de skulle stoppe oss i løpet av pausen på Lerkendal, hvis de ikke hadde klart å se det på video i forkant.

Resultatet av et 2-1-resultat ble at Rosenborg hele den neste uken gikk rundt og snakket om hvordan de skulle forsvare ledelsen på Kypros. Nok en gang la vi oss bakpå, angrep kun sporadisk, og vi tapte til slutt 3-0. Fordi vi var feige. Dette Apoel-laget hadde vi slått om vi hadde turt å spille Rosenborgfotball i mer enn 45 minutter over to kamper. Det kan jeg garantere. Apoel var ikke noe bedre enn de beste lagene vi møtte i Eliteserien det året.

Så hva i helvete har dette å gjøre med årets dårlige spill? Det lurer dere kanskje på.

Nok et år med for mange innslupne mål i Europa gjorde nemlig at trenerteamet i år valgte å legge om hele sesongoppkjøringen. I stedet for å trene angrepsspill, videreutvikle relasjoner eller bygge videre på en den velfungerende spillestilen, bestemte trenerteamet seg for å tenke kynisme. Derfor valgte man spesifikt vanskeligere motstand i sesongoppkjøringen, og man valgte også å gå inn i disse kampene med en ide om at man måtte forsvare seg godt før man skulle slippe seg løs. Har det lønt seg?

Antagelig ikke. Nå er det jo slik at vi spilte helt OK kamper både mot Salzburg (2-0-tap), FCK (0-2 seier) og Malmø (1-1). Og hvorvidt det lønner seg i forhold til Europa eller ikke kan vi jo ikke bastant mene noe om før vi er ferdige med kvaliken til Europa.

Men det vi kan se, er at denne sesongoppkjøringen virkelig har gått ut over relasjonene på banen. Spesielt kantspillet har forsvunnet helt, overlappene er borte og vi kommer nå svært sjelden rundt på kantene sånn at vi får slått 45 eller skutt fra indreløper/kant-posisjon. At vi har lagt angrepsspillet såpass på hylla, finner jeg merkverdig og bekymringsfullt. Dette, kombinert med at vi samtidig har mistet noen veldig viktige spillere (spesielt Svensson) gjør at det virkelig går trått fremover på banen. Hedenstad har i sine 10 første kamper ikke fått til noe som helst som tyder på at han skal bli noen fullverdig erstatter for Jonas Svensson, som etter min mening kanskje var den aller viktigste offensive drivkraften i fjor og året før. Samtidig er det tydelig at relasjonene heller ikke sitter på andre deler av banen, og det er skremmende. Skal Rosenborg ut i Europa må vi virkelig finne ut av hvordan vi skal skape sjanser. Akkurat nå ser ikke det veldig lyst ut.

Nå kommer kampene fortsatt tett som hagl, og i slike uker er det vanskelig å drille relasjoner, da kamper som regel innebærer rolig trening både dagen før og dagen etter kamp. Jeg mener helt oppriktig talt at vi nå bør vurdere å legge om alle treningsplaner, og flytte fokuset inn mot hvordan vi kan bli bedre i angrep. Det er der skoen trykker. Og det er der den trykker helt fram til vi igjen rundspiller lagene i eliteserien (for det har vi faktisk stort sett gjort i to år).

Trenden er urovekkende, og den må snus. Per nu er vi milevis unna Europakvalitet, både hva gjelder forsvarspill og angrepsspill.

25

AxelRudi

Det var flere som kommenterte møtets tidspunkt kl 19, samtidig som Haaland spiller mot Liverpool, julebord for veteranlauget, og at Dorsin var klar to timer før. Det ble sett på som ett forsøk på å få minst mulig folk dit for å unngå kritikk, og ha mest mulig annet å snakke om ang Dorsin.

Det var jo da selvsagt lite folk. Tove beklaget dette, det var vel greit å gjøre det i bytte mot mindre kritikk og folk.

Og møtet startet riktignok med Dorsin, som fikk mye ros og klapp klapp klapp. Tove først ute og snakket så om prosjektet med Ørn, de skal spille i sort hvitt og det skal være en femårsplan. De får eget styre og det kommer mer om Ørn i februar.

Budsjettet kom på 17 mill i minus, men de har gode penger på bok. Koteng tok over fra Moe Dyrhaug. Han virket faktisk nervøs, pustet tungt og så stressa ut. Forventet vel en del kritikk.

Det kom jo, det ble stillt en del spørsmål om tilskuertall.

Her ble det hoderisting av Koteng som sa at det var ikke de som lagde bråk om alt, og skyldte på media(!) De var glade for engasjementet hos folk, da også var det opplevd masse engasjement om damelaget.

Koteng sier så at de alltid får kritikk, men at de ikke er de som lager bråket. Hoderisting.

EN vetaran sier så at de støtter Koteng og vil at han skal bli sittende. Mer hoderisting.

xMegafonmannen sier at Kjernen ønsker ny trener, og seier rett ut at mange vil ikke kjøpe sesongkort før dette er i plass. Koteng svarer at vi må tåle en svak sesong, og før noen rekker å følge opp det er det veteraner som kritiserer kjernen for blussing, at de piper på kamp(!) og må oppføre seg. Enda mer hoderisting.

Veteraner sier at den eldre garden er mer positive til årets sesong enn den yngre.

En eller annen tulling mener kjerner roper rasistiske ord(?), og at de skremmer folk fra stadion.. Her går hoderystinga over i en lett ansiktet i hendene. Espen Viken må opp å prøve å snakke mannen til fornuft, uten at det går noe sæærlig.

Koteng mener så at kjernen må snakke med kompisene sine og få de tilbake på stadion(!!). Her begynner folk å le høyt. Kjernen må jobbe for å få folk tilbake, sier han.

Virket ikke helt som om de visste helt hva de sku svare til det. Her har de sagt at de ikke kommer på kamp, en stor del av kjernen, før treneren er skiftet. Så får de beskjed om å jobbe for å få kompisene tilbake på kamp. Resignert frustrasjon.

Fullstendig fastlåst dette. De fleste er oppgitte over ett styre/en ledelse som ikke forstår eller vil forholde seg til spørsmålene som kommer om en Hovedtrener som skulle vært borte for lengst, og opplever en helt annen virkelighet, mens veteranene er oppgitte over at noen som støtter klubben VÅGER å kritisere de som styrer den og er sure på de igjen...

Vet ikke om jeg fikk frem frustrasjonen som den opplevdes der og da, men det var vel det merkeligste møtet jeg har vært på.

19

qbah

Takk for referat. Helt krise lesning, men ikke overraskende. Fryktet og hadde trodd uvitenheten (eller mer fornektelsen) var så ille som det beskrives her. Hjelper ikke å bytte SL og/eller trener her. Det lukter råttent helt inn til barken.

1

Calcitrant_Pila

Det lukter råttent helt inn til barken.

Bark er vel det ytterste laget...

2

arkles

Nå anser jeg Horneland som en god trener, men tiårets magaplask av rbk.ledelsen..

Blir som å skille seg fra mona grudt fordi cindy crawford er tilgjengelig så ender man opp med olaug bollestad

18

Charlie70

Blir som å skille seg fra mona grudt fordi cindy crawford er tilgjengelig så ender man opp med olaug bollestad

HAHAHAHAHAHAHAAAAAA!!.....

1

Kongemannen

Blir som å skille seg fra mona grudt fordi cindy crawford er tilgjengelig så ender man opp med olaug bollestad

Nydelig.

1

KitWalker_1516

Ett godt råd for alle (gifte?) menn med onways and sideways stands.

Tenk dere 10 og 30 ganger om ...

1

bndr

Det fins daga som e grå...

Jeg er utrolig nok ganske positiv her jeg sitter etter å ha fått summet meg litt. Vet ikke helt hva det kommer av, men prøver å resonnere litt.

Første omgang starter som jeg forventer, med defensiv struktur. Dog er vi for dårlig i intensiteten i presset. Jeg synes kanskje det bare er Midtsjø som er god nok i press, og vi blir spilt lavere enn hva jeg tror er planlagt. Regner med planen var å heve spillet etter ca 20 min, men vi slet med å koble sammen pasninger og beholde ballen i laget når vi først vant den. Dermed kommer vi oss til pause uten å ha utrettet stort. Selv om Celtic får en stor sjanse Hansen fister over, i tillegg til den sjansen tidligere Bendtner sender ut til corner som jeg enda ikke helt vet hvor stor var, er det likevel helt på par. Greit nok, vi skulle ha angrepet mer i første omgang andre omgang tatt i betraktning, men jeg tror vi egentlig ville, men ikke fikk det til.

Andre omgang åpner forrykende. Mulig jeg ble påvirket av stemninga, men jeg sliter fortsatt med å se når vi sist spilte så bra som vi gjorde fra 45 til baklengsmålet. Det vil si, vi har lett produsert større og bedre sjanser på 20-25 minutter før, men vi totaldominerer fra første spark på ballen helt til de scorer et jævla FIFA-mål en Puskas Award verdig første gang de rører ballen over midtstreken. Pusten går ut av alle andre enn publikum på stadion og kampen ebber dessverre ut uten at vi klarer å produsere særlig.

Alt i alt tap i et jevnt dobbeltoppgjør, som avgjøres etter et kalasmål etter 160 minutter - Mot spillets gang. Vi burde scoret borte, vi hadde steamen her til det smalt. Celtic var ikke forrykende akkurat, og med en promille mer hell hadde vi klart det. Dog må vi erkjenne at vi bare ikke er gode nok, selv om det er knepent denne gangen og. Det er lett å være etterpåklok og si vi burde startet første omgang som andre, men sånn er det.

Så var det denne positiviteten da. Noe av det kan tilskrives totaldominansen i andre omgang frem til baklengsmålet, men jeg surner lett når vi taper uansett. Tror jeg godskriver den på kontoen for stemning på stadion i dag. Jeg har opplevd MYE på Lerkendal, men kan helt ærlig bare komme på to kamper de siste, tja, 15 årene som kommer i nærheten, og det er Valencia '07 og Køben '10. Mulig vi må forbi de siste CL-årene våre rett etter årtusenskiftet og. Det var rett og slett magisk på Lerkendal i dag, som jeg ser vi får ros for av ganske mange på Twitter, men ikke har sett snurten av nevnt i en eneste artikkel på nett (dog har jeg ikke pløyd gjennom alt heller, mind). Ikke bare er stemninga i hundreogtyve kampen gjennom, store deler av stadion står igjen og klapper og synger til spillerne etter kampens slutt og! Lurer på hvordan de som så kampen på TV opplevde det. Var innom kamptråden en tur, men der var det ikke nevnt. Mulig det har druknet i den samme, gamle, kjedelige og lite givende suppa de fleste konstruktive tråder ebber ut i etter hvert, bare gitt litt tid.

Må til sist slenge inn en kudos til Anders Konradsen, alfa hakkekylling. Har over to kamper mot Celtic vært oppgjørenes desidert beste spiller. Min mening. Så får det, i dag, være at majoriteten, meg medregnet, kanskje ønsker en bedre pasningsspiller i den posisjonen.

Satan heller, det var nære. Men er overraskende lite bitter. Vet egentlig ikke selv hvorfor jeg skrev dette nå heller, men det var vel bare en tankerekke som måtte få utløp.

14

jbnixx

Det fins daga som e grå...

veldig godt skrevet innlegg.

At Kåre gikk ut defensivt i 1. omgang for så å snu totalt i 2. synes jeg var riktig taktikk. Hadde vi gitt bon gass i 1. hadde vi sluppet inn et eller 2 mål, da vi ikke har spilt oss "varm" på det tidspunktet.

Jeg har lest en del på Celtic sine fora og de som tok seg tid til å skrive en gjennomtenkt oppsummering av kampenalt følt at vi traff godt med taktikken vår, men mangel på kvalitet på topp var det som ga Celtic tid nok til å score målet sitt.

Personlig er jeg fornøyd med prestasjonen vår. Ingen liker å tape, men jeg kan godta et tap når vi har gitt alt for å vinne og det mener jeg vi gjorde i går kveld.

1

Lignende temaer

Bilde

Fotball - Premier League

Fotball - Premier League

Bilde

Fotball - Internasjonal

Fotball - Internasjonal

Bilde

Fotball - Spill

Fotball - Spill

Bilde

Viking FK

Diskusjon om Viking FK

Bilde

Liverpool Football Club

Forum for the true reds - YNWA

Laster...