Fotball - Norsk

MensenErnst

Daniel Berg Hestad og en reise gjennom livet

Jeg vil si noen ord om Daniel Berg Hestad. Jeg likte aldri Daniel Berg Hestad.

For å forklare mitt forhold til Daniel Berg Hestad må jeg først forklare litt om meg selv, hvordan jeg vokste opp og hvilke perspektiver dette ga meg. Men slapp av, alt handler i bunn og grunn om fotball.

Jeg er født midt på åttitallet og vokste opp i ei bygd i nærheten av Molde. Det var ikke veldig vanlig å dra på Molde-kamp den gangen, og mine første MFK-minner fikk jeg først tidlig på nittitallet. Jeg husker ikke så mye annet enn at jeg likte Roar Strand og Øyvind Leonhardsen. Vi rykket ned i 93, men det fikk jeg egentlig ikke med meg. Jeg begynte først å gå noenlunde fast på kamper i 94.

Omtrent samtidig så jeg den første norske landskampen jeg husker på fjernsyn. Vi vant 10-0, senere slo vi Nederland, England og gikk til VM som en av outsiderne til å ta gull. For Molde sin del vant vi mange kamper, slo serielederen over to kamper i cupen og gikk til finalen på Ullevaal. Der møtte vi 11 fra Lyn på banen og kanskje dobbelt så mange i rødt på tribunen. Molde vant cupen med en 18-åring som het Daniel Berg Hestad på laget og for meg med mine perspektiver var alt dette helt naturlig. Og ikke noe mer enn en burde forvente.

Samtidig som dette solgte ei gruppe fra Molde som het diDerre 250.000 plater og vi fikk norges rikeste mann og første fotballonkel i Kjell-Inge Røkke. Molde var i toppen og jeg synes fortsatt at det ikke var noe merkelig med at vi slo Brann fra Bergen 6-0 i den første kampen i eliteserien i 1995 og tok seriesølv om nyopprykket lag. Jeg var egentlig mest irritert over at vi ikke tok gull. Jeg innså aldri hvor stor prestasjonen var.

Jeg var altså en bortskjemt (fotballmessig altså) drittunge som var vant til at landslaget mitt og klubblaget mitt presterte historisk gode resultater. Molde fikk norges nyeste og flotteste fotballstadion i gave. Alle i Norge visste om den bittelille byen jeg hørte til og etter hvert kvalifiserte fotball-laget seg sågar for Champions League. Vi vant 3-2 mot Olympiakos og en lokal spiller ved navn Daniel Berg Hestad scoret seiersmålet. Alt ved det normale slik jeg så det og ikke mer enn man burde forvente.

Så kom Gunder Bengtsson og for meg kom kviser og dårlig selvtillit. Både landslaget og Molde gjorde det gradvis dårligere. For andre som hadde opplevd langt dårligere resultater så var det mer tilbake til slik det alltid hadde vært. For meg var det en katastrofe for en som alltid hadde holdt med lag i medgang.

Jeg var snurt, og la mye av skylden på han alle andre likte. Han treige midtbanespilleren som alltid skulle ta ei Cruyff-finte for mye litt til venstre ute på midtbanen mens laget kontret. Jeg mente han stoppet opp alle angrepene.

Selv når han alltid ga det lille ekstra likte jeg han ikke. Han som alltid var så gira før kampene mot Rosenborg at han hoppet en halv meter høyere enn alle de andre spillerne i alle dueller, men som samtidig var så opphauset at han totalt manglet roen i avgjørende situasjoner. Jeg husker jeg var skuffet da Molde ikke fikk solgt han til Sheffield Wednesday noen år før.

Jeg synte han var overvurdert og til tider dårlig. Jeg syntes han var treig og at han var en bremsekloss. Jeg syntes han scoret alt for få mål, og mente at selv hans 9 mål i 2001 var noe særlig å skryte av. Jeg var lettet da han gikk til Heerenveen i 2004 og glad for at vi endelig hentet inn litt kvalitet i Magnus Kihlberg. Det gikk ikke så bra skulle det vise seg.

Vi rykket nesten ned i 2005. Det var én fyr som kom tilbake og reddet oss. Og han kriga jammen inn målet som førte oss mot seier på Ullevaal. En råsterk prestasjon der han først vinner i lufta, header i tverrligger og legger returen i mål selv. Alt dette på et gjørmehav på Ullevaal-matta. Han får løfte pokalen som kaptein. Helt fortjent. jeg begynner så smått å innse at han kanskje ikke er så aller verst. Men noen blodfan blir jeg ikke.

Året etter går rett i dass. Vi rykker ned. Helt fortjent. Vi taper 8-0 på Nadderud. Jeg studerer i Trondheim og bor rett ved siden av Lerkdendal. Der skyter de opp raketter for å feire seriemesterskapet samtidig. Jævla Rosenborg.

Men det er tre karer som tar et år i sumpen, Trond Strande, Magne Hoseth og Daniel Berg Hestad. De fører oss opp igjen året etter. Jeg har skjønt at det er strengt tatt dette som er normalen for et lag fra lille Molde med 25.000 innbyggere.

Molde tar sølv i serien etter mange magiske fotballkamper. Som alltid tar vi sølv bak jævla Rosenborg. Alltid jævla Rosenborg. Den store spilleren er Makthar Thioune sammen med Mame Biram Diouf. Daniel Berg Hestad er også der, men blir litt glemt i alt det senegalesiske stjernestøvet. I cupfinalen ryker vi for Kristoffer Helgerud.

Så går det tråere igjen, men nå har jeg skjønt at det er dette som er hverdagen. Det er dette som er livet som Molde-supporter. Vi vil aldri oppleve et seriegull. Det er helt hinsides at vi i det hele tatt har tatt sølv såpass mange ganger som vi har gjort. Det tror jeg kanskje Daniel Berg Hestad tenker også.

Inn kom Ole Gunnar Solskjær med store ambisjoner og et lokalt stjerneskudd i Magnus Wolf Eikrem. Vi var mange som tenkte at det nok var slutten for Daniel da. Han hadde aldri vært en racer, men nå var han blitt enda treigere og jeg så for meg at dette ble hans siste sesong. Men på en aller annen sjuk måte så tok et talentfullt men ikke helt klart mannskap seriegull. I klubbens hundrede år. Det kunne ikke vært bedre.

Vi fikk tidenes kveld i Molde by. Det er et minne jeg kommer til å huske så lenge jeg lever. Daniel er ikke en mann av de store ord, men vi som var der hørte det: «Kunne jeg delt dette gullet opp i ti tusen eksemplarer skulle dere fått dem alle». All treningen, all svetten, all gjørma alt blodet og slitet han hadde lagt ned hadde han lagt ned for oss.

Der og da skjønte jeg hvor stor den mannen er. Endelig gikk det opp ett lys for meg. Daniels seriegull er det mest fortjente seriegull av dem alle. Og tror du pinadø ikke han vant festen helga etterpå da han sang sangen alle som har vokst opp i Molde by og med Molde Fotballklubb elsker. diDerres 75 ble fremført av selveste Daniel berg Hestad. Aldri har den vært sunget surere eller vakrere. Han var ikke bare blitt en lederstjerne for lagkameratene, han var kongen av hele byen, selv for en bygdis som meg.

Mange trodde han skulle legge opp etter det etterlengtede gullet, men Daniel ville mer og har gjort alle forhåndstips til skamme og levert til dels strålende fotball. Han toppet alt med å være banens beste i det som kanskje er klubbens største sportslige enkeltprestasjon da de helt fortjent slo Robin Van Persie & co på bortebane i Istanbul. Det finnes faktisk ikke superlativer nok for det han gjorde den kvelden. 40 år og banens beste i europacupkamp folkens. Tenk litt på det.

Selv var jeg endelig blitt moden nok til å skjønne hvor ufattelig stort dette var, og hvor ufattelig heldig jeg er som har fått oppleve å følge hele karrieren til han som for alltid vil være tidenes spiller for klubben jeg elsker. Og jeg har skjønt hvor forbanna god Daniel Berg Hestad egentlig er.

Nå legger han opp. Jeg håper han får en velfortjent hyllest på alle baner han har igjen å besøke. Ingen fortjener det mer. Jeg skal i alle fall være der og denne gangen skal jeg rope på Daniel Berg Hestad til stemmebåndene ryker.

91
68 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

Flott innlegg. Daniel Berg Hestad er en legende, og måten han ledet laget på i Istanbul i forrige uke oppsummerte alt han står for. Vinner dueller, gjør riktige valg og er den ubestridte kapteinen med en lojalitet utenom det vanlige. For en mann! Det blir tårevått når Daniel omsider tar sitt farvel som spiller for klubben han elsker så inderlig.

1

Jeg håper han får en velfortjent hyllest på alle baner han har igjen å besøke. Ingen fortjener det mer.

Alle klubber har en slik spiller. Men DBH fortjener absolutt applaus for sin innsats.

1
Gunnar88 Når man setter slike vilkår, da snevrer du det veldig inn. Men nesten alle klubber har en spiller, som stort sett har vært der hele karrieren, vært med på opp og nedturer, vunnet t...

Når man setter slike vilkår, da snevrer du det veldig inn.

Om Harry snevrer det inn så vanner du prestasjonen til DBH litt ut. Rekord i antall kamper i øverste divisjoon, flest kamper for klubben (tok forøvrig rekorden etter faren sin) og har spilt snart 70 europacupkamper for et lag fra en bitteliten by. Det eneste han ikke har nok av er landskamper.

1

Hvis man skal sette slike vilkår, vil DBH ikke nå Roar Strand til knærne, i antall ting han har vunnet og opplevd.

Derfor mener jeg det er feil å legge slike ting til grunn.

Men som nevnt, skal han ha applaus for å ha rekorden for antall TL kamper, det er veldig imponerende.

1

Det finnes mange store klubbspillere i norsk fotball, men å legge det frem som at spillere som Daniel Berg Hestad finnes i en hver klubb er i mine øyne helt galehus. I mitt (rotete og tidvis historieløse) hode er det egentlig bare Roar Strand som dukker opp som en kandidat til tidenes klubbspiller "tittelen " som jeg ville forstått at folk (fra et forsøksvis objektivt synspunkt) setter høyere. Så får fotballhistorikere og Tom Lund fans ha meg unnskyldt.

2

Meningen med innlegget er forøvrig ikke å skape en diskusjon rundt begrepet tidenes klubbspiller, men er ment som en refleksjon rundt mitt eget forhold til Daniel Berg Hestad. En spiller som har spilt for klubben omtrent like lenge som jeg har fulgt med den. Samt hvordan han har vokst på meg som egentlig aldri var en særlig stor fan.

Det gikk opp for meg i gå kveld at vi skal ikke se han neste år. Håper han får litt velfortjent hyllest der han spiller sine siste kamper. Husker selv jeg og nesten hele Molde Stadion ga Nils-Arne Eggen stående applaus i det som skulle være hans siste sesong som RBK-trener.

All ære til alle som Tom Lund, Roar Strand og andre.

4

For oss i Molde er Daniel en legende. For meg personlig er Magne Hoseth på samme nivå. Daniel har spilt mest og har bidratt lengst, men de to er for meg de som har bidratt med de avgjørende scoringene i noen av de viktigste kampene i MFKs historie. For å nevne noen jeg kommer på i farten er det CSKA hjemme i 1999 og både semifinale og finale 2013 for Magnes del og Olympiakos 1999/cupfinalen 2005 for Daniels del.

1

Selv var jeg endelig blitt moden nok til å skjønne hvor ufattelig stort dette var, og hvor ufattelig heldig jeg er som har fått oppleve å følge hele karrieren til han som for alltid vil være tidenes spiller for klubben jeg elsker. Og jeg har skjønt hvor forbanna god Daniel Berg Hestad egentlig er.

Høres som vi er omtrent like gamle, og har hatt litt likt syn på ting. Veldig godt skrevet. Jeg har også "sett lyset" hva gjelder Daniel Berg Hestad. Fantastisk spiller. Takk for posten!

1

Nå legger han opp. Jeg håper han får en velfortjent hyllest på alle baner han har igjen å besøke. Ingen fortjener det mer. Jeg skal i alle fall være der og denne gangen skal jeg rope på Daniel Berg Hestad til stemmebåndene ryker.

Nydelig vakkert :-)

1

Godt skrevet, og for meg er Daniel Berg Hestad en av de største profilene i norsk klubbfotball noensinne. Roar Strand vil mange huske pga. trofeene i lang tid, men DBH kunne fort gått i glemmeboken om Molde ikke hadde slått til med et par gull. Det ville vært en skam med tanke på hvor stabilt god han har vært i 20 år på profesjonelt nivå.

Som MensenErnst skriver så har det vært mange profiler innom i korte perioder for klubben som har fått flust av positiv omtale og oppmerksomhet, men de har enten vært kortvarig glede, ustabile i prestasjonene eller svikter når det gjelder mest. DBH har i en alder av 40 år storspilt i Europaligaen og foregående sesonger har han også hevet seg mot europeisk motstand.

Han ble kalt treg av mange, men stor løpskapasitet har han alltid hatt (litt sånn som Per Egil Flo, egentlig. Ikke spesielt hurtig men enorm kapasitet. Noe han har vist før sesongstart selv på tampen av tredveårene ved å være i best fysisk form før sesongen (og i dette tilfellet er det ikke snakk om en gjeng umotiverte unggutter som ikke gidder å trene nok for å holde følge med han).

At DBH endelig får litt ros før han legger opp, med tanke på hvor lenge og hvor stabilt god han har vært i to tiår er fanden på tide. Så kan vi jo diskutere hvem som er tidenes klubbspiller andre steder, eller legge janteloven til side.

Det er lov å hedre en spiller på den måten som det blir gjort her. I dette tilfellet er det også snakk om en spiller som har fått langt mindre oppmerksomhet enn hans prestasjoner fortjener.

Det burde påpekes at han også har vært en fantastisk kaptein for klubben i mange, mange år.

2

At Daniel ifjor sto frem som mobber i yngre år er voksent og gir et mer sammensatt bilde av denne personen.

1

Det var et øyeblikk i den tafatte kampen mot godset i kveld at vi så forskjellen på DBH og Forren, f.eks. Der Forren brukte tid og energi på å titte himmelhøyt (miste fokus helt) og sluntre rundt godsets seksten, slapp Hestad et par gloser og løp tilbake. Det var på overtid.

Slikt liker man å se.

1
PapaSmurf Det var en fantastisk tekst. Fikk gåsehud.

Fikk gåsehud.

Samme her faktisk :)

Selv jeg som ikke er Molde-supporter fikk tidvis gåsehud av det innlegget der.

Kjenner nok særlig igjen lengselen over å oppleve store ting som Serie- og Cup-Gull med klubben min- mens man samtidig er klar over at det er uendelig lang vei fram til noe slikt når det gjelder min klubb (Start)

Nok om det: aldeles velfortjent tommel til trådstarter for en fin og interessant historie om Daniel Berg Hestads tid i Molde :)

2

Tusen takk for hyggelige ord og overveldende tommelrespons. Og takk for at alle så i gjennom fingrene med all dårlige tegnsetting, skriveleifer og generelt manglende språkvask. Hadde ikke sett for meg at folk gadd å lese alt sammen.

2
Yourexperiencemaydiffer Det finnes mange store klubbspillere i norsk fotball, men å legge det frem som at spillere som Daniel Berg Hestad finnes i en hver klubb er i mine øyne helt galehus. I mitt (rotete...

I mitt (rotete og tidvis historieløse) hode er det egentlig bare Roar Strand som dukker opp som en kandidat til tidenes klubbspiller "tittelen " som jeg ville forstått at folk (fra et forsøksvis objektivt synspunkt) setter høyere. Så får fotballhistorikere og Tom Lund fans ha meg unnskyldt.

Har aldri sett eller hørt om en klubbspiller deluxe vinne så mye som Strand. Har aldri sett en bedre spiller som har vært hele karrieren i en liten norsk klubb, som Tom Lund.

Hestad kommer som en god nummer tre.

En fantastisk prestasjon, okkesom.

Det er altså mulig å ha et utrolig fotballliv, selv om man ikke MÅ sitte 10 år av karrieren på en eller annen benk i en dårlig europeisk middelshavsfarerklubb.

Noe å tenke på.

Daniel bør være et forbilde for alle unge spillere i Norge. Ikke bare for rekrutter i Moldes utviklingsavdeling.

1

Lignende innlegg

Fotball - Norsk VGD Siste svar

Akor Adams klar for Lillestrøm

Akor Adams (21) er Lillestrøm-spiller fra og med neste år. Nigerianeren har skrevet under på en treårskontrakt. Angriperens avtale med Lillestrøm blir bekreftet av klubben selv. Adams har vært i Sognd...
Bilde

Adams klar for Lillestrøm – VG Nå: Sportsdøgnet

Akor Adams (21) er Lillestrøm-spiller fra og med neste år. Nigerianeren har skrevet under på en treårskontrakt.


Bilde direkte.vg.no
2
1 svar
Fotball - Norsk VGD Publisert

Opplysninger til VG: Fredrik Bjørkan til Hertha Berlin

Bodø/Glimt-backen har signert med den tyske Bundesliga-klubben Hertha Berlin – og går dermed gratis fra gulljagende Bodø/Glimt etter sesongen. Kontrakten med Bodø/Glimt går ut ved årsskiftet. Overgang...
Bilde

Opplysninger til VG: Fredrik Bjørkan til Hertha Berlin

Bodø/Glimt-backen har signert med den tyske Bundesliga-klubben Hertha Berlin – og går dermed gratis fra gulljagende Bodø/Glimt etter sesongen.


Bilde www.vg.no
2
0 svar
Fotball - Norsk VGD Publisert

Vrakede Finne ga Brann nytt håp med sensasjon på Aspmyra

På kampens siste spark på ballen sikret Bård Finne (26) ett poeng for Brann i et usannsynlig drama i Eliteserien. Finne var satt ut av Brann-laget av trener Eirik Horneland, som heller prioriterte Bra...
Bilde

Vrakede Finne ga Brann nytt håp med sensasjon på Aspmyra

BODØ (VG) (Bodø/Glimt – Brann 2–2) På kampens siste spark på ballen sikret Bård Finne (26) ett poeng for Brann i et usannsynlig drama i Eliteserien.


Bilde www.vg.no
1
0 svar

Duoen Kane/Son tilbake

For første gang på fire kamper noterte den vanligvis så effektive angrepsduoen Harry Kane og Son Heung-min seg for et målpoeng i 2-0-seieren mot Brentford. De fire foregående Premier League-kampene ha...
Bilde

Duoen Kane/Son tilbake – endte fire kampers «tørke» i Brentford-seier – VG Nå: Sportsdøgnet

For første gang på fire kamper noterte den vanligvis så effektive angrepsduoen Harry Kane og Son Heung-min seg for et målpoeng i 2-0-seieren mot Brentford.


Bilde direkte.vg.no
1
0 svar
Fotball - Norsk VGD Publisert

Brann - Molde: Diskuter kampen

Brann møter Molde på Brann stadion, søndag 28. november kl. 19. Brann trenger sårt poeng for å holde drømmen om Eliteserien i live. Molde ligger 5 poeng bak Bodø/Glimt, med 3 kamper igjen å spille. Ti...
Brann
0 %
Uavgjort
0 %
Molde
100 %

10 stemmer • Avstemningen er over

4
0 svar
Fotball - Norsk VGD Publisert

Langt steg mot nedrykk for Brann

Brann kan være avhengig av å slå serieleder Bodø/Glimt borte i neste serierunde for å fortsatt holde liv i nedrykkskampen. Det må et lite fotballmirakel til, mener trener Eirik Horneland. Med to serie...
Bilde

Langt steg mot nedrykk for Brann: – Må skape et fotballmirakel

BERGEN (VG) (Brann - Molde 0–1) Brann kan være avhengig av å slå serieleder Bodø/Glimt borte i neste serierunde for å fortsatt holde liv i nedrykkskampen. Det må et lite fotballmirakel til, mener tren...


Bilde www.vg.no
2
0 svar
Laster...