Side 1

GOODISON PARK: 1892 - 1915 Ligaens oppstandelse og Evertons suksess førte dessverre til at John Houlding, som nå hadde kjøpt Anfield og mer enn doblet leien, kom på kant med styret i klubben med det resultat at styret bestemte seg for å finne en ny bane. Ett medlem av styret, George Mahon, hadde allerede reservert et jorde (Mere Green Field) i den nordre delen av Stanley Park, nær Goodison Road og utbryterene satte i gang med å gjøre jordet om til en fotballbane. Den 24 august 1892 var Goodison Park født! Åpningsseremonien ble ledet av nevnte George Mahon, som også var blitt utnevnt til ny klubbformann og hele 12000 var til stede for å se åpningen, deriblant formannen i FA, Lord Kinnaird.

Den første kampen som noensinne ble spilt på Goodison Park var en vennskapskamp mot Bolton som Everton vant 4-2. Allerede neste dag ble den første ligakampen spilt. Motstander var Nottingham og resultatet ble 2-2. Goodison Park var på denne tiden kjent som en av øyrikets fineste baner og av denne grunn ble finalen i FA cupen 1894 (Notts County - Bolton : 4-1) spilt på nettopp Goodison.

Som kjent ble noen av klubbens medlemmer værende på Anfield og startet en ny klubb, og i en liten periode så det faktisk ut til at det kom til å være to lag med Everton som navn i byen. Men FA tok affære og bestemte at majoriteten, som hadde flyttet til Goodison Park, skulle få beholde Everton navnet. Det andre laget, med Houlding i spissen, ble som kjent til Liverpool FC. Et av de største og mest tradisjonsrike rivalrier i engelsk fotball var dermed født. De to første derbyene ble spilt i 1894-95 sesongen, hvor Everton vant 3-0 på Goodison (foran 44000 tilskuere!) mens returoppgjøret på Anfield endte 2-2 (foran 26000 tilskuere).

I årene fram til første verdenskrig var Everton utvilsomt en av de store klubbene i England, men klubben var ikke av de mest suksessrike. Ordet nesten satte sitt preg på perioden og til tross for at klubben kom til flere FA cup finaler og gjorde det bra i serien så ble det kun med to triumfer; FA cup trofeet i 1906 (hvor de slo Newcastle 1-0) og seriegullet i 1914-15. Flere av Evertons spillere skulle derimot sette rekorder i løpet av disse årene. I 1908-09 sesongen satte spissen Bertie Freeman ligarekord med 36 mål på 38 kamper, en rekord som var desto mer imponerende når man tenker på at offside regelen den gang krevde at det skulle være tre mann mellom spissen og keeper (i motsetning til to i dag, en regelendring som forrresten kom i 1925). Freemans rekord ble for øvrig tangert av spissen Bobby Parker i 1914-15 sesongen, mye takket være de ville dribleriene og de fantastiske innleggene til høyrevingen Sam Chedgzoy.

Flott historik King.Tipper majoriteten av Shitefansen blir noe overasket over hvordan "laget" deres ble til.De er faktisk bare restene av oss og bør forholde seg til at de er Lillebror!

Liker veldig,veldig godt at det skrives om andre klubber enn de 4 store!Stå på videre :)

Kan noen forklare meg hvorfor Andy Johnson dro?

En storebror som ennå ikke har nådd Liverpool FC opp til knærne:))))))

Moyes trengte penger til å hente inn Fellaini på avbetaling og skadeplagene til AJ var såpass store at £10,5m var alt for bra til at Everton kunne si nei.I ettertid så har A.J antydet at han var glad for å komme tilbake til London.så alt i alt en bra deal for alle parter.

Takk:)

Høres ut som en bra avtale for begge parter ja,Fellaini har defintivt imponert meg.

Ja med 10 gule på 8 kamper

Det er det han har bidratt med,mener du ?

10 gule på 8 kamper!God bedring.

Flott tråd Old-King-Cole...og tommel seff gitt:)

Liker godt at du har med klubbhistorien og på tide vi fikk en ny klubbtråd da jeg er redd den gamle er druknet fullstendig...inneholdt mange interessante innlegg fra blant andre Exclation.

I tilfelle nye blå snart slutter seg til oss kan det kanskje og være på sin plass å komme med tips til gode nettsteder for oss bluesfans?

Disse er jeg støtt og stadig innom :

Offisiell hjemmeside : http://www.evertonfc.com

Norske blå : http://www.evertonfc.no

Et must for fansen : http://www.bluekipper.com

Oversiktlig og grei : http://www.toffeeweb.com

Anbefales : http://www.nsno.co.uk

Og denne for å plukke opp siste rykter :

http://www.newsnow.co.uk/h/Sport/Football/Premier+League/Everton

Jøss, tråden drukna ikke helt iallefall :-)

Javisst, javisst. Det er flott med linker til Everton relaterte sider Dex74, det er greit å få med både for de som allerede er blå og for de som vandrer hvileløst rundt og nærer på en fascinasjon for klubben. Takk for tommel forresten, tjenesten er gjengjeldt!

Jeg ser forresten at jeg har glemt å legge til at Toffeeweb (med litt kryssjekking via Google og tillegg fra Wikipedia) er hovedkilden til historikken.

MELLOMKRIGSÅRENE: 1915-1939 Underholdende fotball var en strofe som gikk igjen i avisene når de skulle beskrive Everton i de første årene etter den første verdenskrig og det var spesielt (den noe aldrende) vingen Sam Chedgzoy, ballgeniet Bobby Irvine og akrobaten Dicky Downs som viste seg fram. Det har i ettertid blitt sagt at nettopp Downs faktisk fant opp sklitaklingen! Men til tross for den publikumsvennlige spillestilen så ble det ikke mye gull og glitter på Everton. Heldigvis skulle lykken snu i 1925. Da ba nemlig William C. Cuff, Evertons nyvalgte klubbformann, sekretæren Tom McIntosh om å kjøpe Tranmere Rovers 18 år gamle spiss William Ralph Dean. Dean hadde nemlig prestert den bragden å score hele 27 mål på 30 kamper i sin første fulle sesong for Tranmere. Den unge mannen, som senere ble kjent som Dixie Dean, endte opp med å sette flere rekorder i løpet av sin karriere og mest imponerende av dem alle kom i 1927-28 sesongen da han scoret hele 60 ligamål! En rekord som neppe kommer til å bli slått med det første. Dixie Dean scoret også utrolige 349 mål på 399 kamper for Everton eller 0.88 mål pr. kamp og enda mer utrolige blir disse tallene når man vet at Dixie Dean ofte var skadet på grunn av sin oppofrende og kompromissløse spillestil (han mistet faktisk en testikkel i en kamp). Han var allikevel kjent for å være en ekte gentleman og til tross for spillestilen og den røffe behandlingen han ble gitt så fikk han aldri ett eneste kort, uansett kulør. Det hersker ingen tvil om at Dixie Dean var utrolig viktig for Everton disse årene og med han på topp vant klubben serien to ganger og FA cupen en gang. Det er grunn til å tro at det hadde blitt enda flere hvis det ikke hadde vært for alle skadene Dixie Dean var utsatt for.

I 1929-30 sesongen kollapset laget helt og Everton rykket for første gang ned fra første divisjon. Men det skulle bli med den ene sesongen. Everton rykket direkte opp, etter å ha satt klubbrekord med 128 ligamål, og fortsatte oppturen med å ta sitt fjerde seriegull i 1931-32 sesongen. De største stjernene på laget var Dixie Dean (45 ligamål), vingen Ted Critchley, fullbacken Warney Cresswell og keeperen Ted Sagar. De samme stjernene brakte for øvrig klubben enda mer suksess sesongen etter da de slo Manchester City 3-0 i FA cup finalen.

Etter FA cup triumfen skulle det gå flere år før Everton igjen vant et trofe, men i 1938-39 løsnet det for alvor og den nye generasjonen spillere førte klubben fram til sitt femte seriegull. Uheldigvis så sørget nok en verdenskrig for at det som var begynnelsen på et storlag endte med kun det ene ligagullet. Everton hadde i den sesongen nok en gang flust med stjernespillere hvorav de mest kjente var bl.a. den 19-årige spissen Tommy Lawton (34 mål), midtbane eleganten Joe Mercer (Manchester City fans kjenner nok igjen dette navnet), midtstopperen Tommy G. Jones og keeperlegenden Ted Sagar, som fremdeles holdt koken og vel så det.

Til tross for tre seriegull og en FA cup triumf så endte denne innholdsrike perioden med en nedtur: andre verdenskrig.

DE TRAUSTE ETTERKRIGSÅRENE: 1946-1961 I 1939 hadde Everton, som en av de siste klubbene i ligaen, valgt å ansette en manager. Valget falt på Theo Kelly og han forble Evertons manager også etter krigen. Men krigen hadde satt sine spor og etter at Kelly først solgte Tommy Lawton til Chelsea for £11500 og deretter solgte Joe Mercer til Arsenal for £9000 så var det kun èn spiller igjen fra storlaget før krigen; keeperhelten Ted Sagar. Resultatet ble at Everton gikk inn i sin dårligste periode noensinne og det hele kuliminerte med at klubben, for andre og siste gang i historien, rykket ned i 1950-51 sesongen. Denne gang tok det tre sesonger før Everton igjen var tilbake i det gode selskap og opprykket ble ikke avgjort før i siste serierunde hvor Everton slo Oldham hele 4-0.

Til tross for de magre årene er det flere spillere som huskes med glede fra denne perioden. Da Ted Sagar i 1953 valgte å legge støvlene på hylla etter 24 år som profesjonell i samme klubb (som var ligarekord) hadde han spilt 500 kamper totalt for Everton hvorav 463 var i serien. I en alder av 42 år og 281 dager ble Sagar også den eldste spilleren som noensinne har spilt for klubben. Hans siste kamp tok plass i november 1952 da Everton tapte 1-0 mot Plymouth Argyle.

En annen profil i disse årene var den fryktløse spissen Dave Hickson. Hickson hadde et rykte på seg for å alltid ofre alt og ryktet viste seg å ikke være ubegrunnet. Da Everton møtte Manchester United i semifinalen i FA cupen i 1953 hadde Hickson på sedvanlig vis kastet seg med hodet først inn i en duell og endte opp med en stygg flenge i hodet. Til tross for at han blødde kraftig og mistet mye blod så spilte han videre og scoret Evertons andre mål. Sluttresultatet ble 2-1 til Everton. Hickson scoret totalt 111 mål på 243 kamper for Everton og har i ettertid flere ganger konstantert sitt nære og spesielle forhold til klubben. Han skal blant annet ha sagt "I would have died for Everton, I would have broke every other bone in my body for any other club, that's how I look at it, you know, if it was that much I would have died for this club." Hickson er fremdeles involvert i klubben og jobber i en alder av 79 år som guide på Goodison Park.

Andre profiler var vingen Tommy Eglington (394 kamper), Wally Fielding, Eddie Wainwright og Peter Farrell (422 ligakamper). Farrell og Eglington kom forøvrig samtidig fra den irske klubben Shamrock Rovers for £10000.

Heldigvis så gikk det igjen mot lysere tider for den gamle storklubben og 60-tallet skulle senere bli kjent som "The Second Golden Period".

HAHA tror dere blåneser skal forholde dere til att dere er lillebror og forblir lillebror

Lillebror blir vel aldri en førstefødt, min (antatt) unge mann? Det er rett og slett ikke mulig.

Mindre suksessrik i antall trofeer er jo et udiskutabelt faktum, men det er det vel heller ingen av oss blå som benekter? Men om 30 år? Hvem vet...

Oops glemte visst og utdype meg litt jeg tenkte selvfølgelig på antall trofeer. og hvem som har vert best.

Som en liten avveksling fra historietimen kan det jo nevnes at Tottenham, i følge en Redknapp uttalelse på BBC, har avvist et bud på Jermaine Jenas.

*Redknapp told the BBC, "Everton made an offer of taking Jermaine for loan till the end of the season with a view to a permanent deal. Its not something we were interested in as we asked if there players would be available for a swap but Bill said no. So i think thats done.

"We just need to look around see whats available and see if the player can fit in with the wage structure but we?ve got some serious problems with the physical attributes of the squad."*

Godt å se en egen Everton-tråd her inne.

Vi går noen spennende uker i møte nå hvor viktige kamper står på rekke og rad. Jeg har litt blandede følelser angående dette. Skadesituasjonen er ikke den beste og samtidig står Fellaini over de to første kampene. Men man skal heller ikke glemme at formen virker å være svært bra for tiden. Seks strake clean sheets lar seg høre.

Bittert at man fikk slik en katastrofal start på sesongen. Setter man opp en tabell siden 1. november leder vi faktisk sammen med United og Wigan (!) (som forøvrig begge har færre kamper spilt).

Kamprogrammet framover er definitivt av det tøffe og spennende slaget hvor spesielt de fire neste kampene står fram som heftige bataljer. Iallefall på papiret.

Kampoversikt pr. dags dato: Man 19/01: Liverpool - Everton (PL) Søn 25/01: Liverpool - Everton (FA Cup) Ons 28/01: Everton - Arsenal (PL) Man 02/02: Manchester United - Everton (PL) Lør 07/02: Everton - Bolton Wanderers (PL) Søn 22/02: Newcastle United - Everton (PL) Lør 28/02: Everton - West Bromwhich Albion (PL) Ons 04/03: Blackburn Rovers - Everton (PL) Lør 14/03: Everton - Stoke City (PL) Lør 21/03: Portsmouth - Everton (PL) Søn 05/04: Everton - Wigan (PL) Lør 11/04: Aston Villa - Everton (PL) Lør 18/04: Chelsea - Everton (PL) Lør 25/04: Manchester City - Everton (PL) Lør 02/05: Sunderland - Everton (PL) Lør 09/05: Everton - Tottenham Hotspurs (PL) Lør 16/05: Everton - West Ham United (PL) Søn 24/05: Fulham - Everton (PL)

håper ikke vi skal møtte man city borte igjen:):) syns du hadde mange bortekamper pårad en periode der.....:):) go u blue

Digger historien mellom Everton og Liverpool, husker slutten av 80-tallet da Everton og Liverpool nærmest byttet på trofèene, det var tider dèt.. Begynte selv å holde med Liverpool i `85, da Gary Lineker herjet villt og Everton vant gull.. Og i motsetning til de fleste røde, så har jeg alltid hatt Everton som sympati-klubb, men det har sikkert mye med forbrødringen etter Hillsborough å gjøre..

Keep up the good work!

Fellaini har 10 gule på 16 kamper. Ganske imponerende det også.

10 gule på 18 kamper ja:)

80-tallet var fotballmessig rett og slett helt fantastisk, men jeg må få rette litt på deg. Lineker var kun i Everton i en sesong og det var 85/86 sesongen. Da måtte vi dessverre ta til takke med sølv etter... ja, nettopp Liverpool :-) I 84/85 og 86/87 sesongen vant vi derimot gull, men da var det hovedsaklig Graeme Sharp som stod for målene.

Ellers så må jeg få sagt at jeg synes det er veldig trivelig at det finnes flere enn meg som foretrekker å ha et vennskapelig forhold til rivalen over parken. Som du sa så var det tross alt slik det var når man vokste opp på 80-tallet... mye tulling og erting men også gjensidig respekt mellom både klubbene og supporterene. Det er vel akkurat den gjensidige respekten som ofte mangler nå til dags.

Visste du forresten at Everton og Liverpool delte kampprogram fra 1902 til 1932?