Fotball - Premier League

toft20

PL-krim +24 spillere som vil gjøre det dårlig i år

Hva gjør man når det er PL-fri helg, og kjedsomheten tar over? Da snører man sammen en mesterkrim og deler den opp i 24 deler. Ja, sånt skjer. Advarsel: Personene i fortellingen gjenspeiler ikke mitt inntrykk av dem. Happy reading( sier de det i England?)

Del 1 av 24

14 grader og regn! Hvordan i helvete skal jeg komme meg gjennom en piknik i hutaheiti under disse forholdene? Johnlocke himlet med øynene, mens han lettere frustrert bladde over til utenriksdelen i Vg. " Jeg vet ikke kjære, men det som alltid hjelper er en god dose pågangsmot og"... Han ble avbrutt før talens nødvendige åndredrettspause tok virkning. " Jada, jada og positive tanker. Vet du hva JL? Av og til er du en vandrende klisje! Misschance hevet øyenbrynet i en protesterende mine over den manglende reaksjonen til samboeren som uttryksløst lot øynene gli nedover den beigefargede og velkjente tabloiden. " Skal du bare sitte der og glo? Si meg, eier du ikke empati? Her må jeg lide meg gjennom en jævla pikniktur med kultiverte aristokrater i et desperat forsøk på å innynde meg hos ledelsen, og du sitter der som en totalt handlingslammet lasaron. Misschance snurret litt rundt på gulvet før hun med to bestemte hælklakk tok i retning soverommet for å skifte over til et mer passende antrekk. Smellet av soveromsdøren stod i sterk kontrast til stillheten som nå omringet JL med all sin befrielse. Han sukket lett, før han la ned avisen og begynte å tenke i mer behagelige baner. Misschance var en ambisiøs, reflektert og karrierebevisst kvinne. Han kunne fremdeles huske den karismatiske auraen av selvtillit som lyste over henne, den dagen han ble bergtatt på studentmessen i Oslo for nærmere 15 år siden. Hun hadde replisert studieveilederen med et verbalt omfang man bare kan berømme en 18 år gammel kvinne, og det var nettopp det intellektuelle som hadde magnetisert Lockes føtter nærmere og nærmere til øyenkontakt var et faktum. " Hei, tenker du også å bli advokat?" hadde han sagt. JL dro vagt i smilebåndet, mens han forflyttet seg til kjøkkenvinduet for å bivåne Oslofjordens estetiske glans. Inne på soverommet ble merkbare banneord erstattet med lyder av skap og skuffer som ble åpnet og deretter lukket i et veldig tempo." Ja, jeg tenker å studere jus i Bergen. Så du vil også bli advokat?" "Ingenting slår duften av en kjeltring bak lås og slå" løy han halvveis i en påtatt tone som skulle virke overbevisende på Misschance. Hun smålo litt av det åpenbare forsøket på å være morsom "Nja, jeg heller litt mer mot forsvarsadvokat. De kriminelle, eller skal vi si antatt skyldige, må jo ha et samfunnsorgan å feste sin lit til de også, ikke sant? Den påfølgende rødmeseansen var et minne han helst ville vært foruten, men når MC i etterkant hadde forklart han at den barnslige uskylden var noe av det som virket forførende på henne, ble det lettere å akseptere. " Ja, ja, selvfølgelig" hadde han svart, fulgt av den berømmelige stillheten som Lockes daværende kompiser hadde påstått var uungåelig i ethvert møte med det motsatte kjønn. " Vil du kanskje slå følge med meg, eh.." " John...Locke" " Riktig, Miss Chance heter jeg. Det er flere filialer for jus, og jeg har nettopp startet runden. Suget i magen kjølhalte fornuften som slo Locke i retning økonomiseksjonen. Hva visste vel han, eller ytret ønske om å vite i tilknytning til advokatyrket. " Med glede" hadde han svart.

De nyforelskede årene som fulgte virket som et paradoks på hans forventninger til seg selv. Hvordan hadde han klart å kapre en slik skjønnhet, ettertraktet med begjærlige øyne av stort sett alle som gikk forbi henne på gaten. Stolte tider, tenkte Locke mens han fisket frem sigarettpakken fra lommen. Det kritthvite filteret til Camel lyste mot han i halvmørket som omga rommet, før han med en elegant bevegelse vippet opp trelighteren fra bordet med andre hånden og fyrte på. Nikotinet som fylte lungene hans stengte ute alle negative tanker og erstattet dem med lovnader om bedre tider. Støyen fra soverommet ble til et vakuum, et sort hull man bare ignorerte, slik man ignorerer påtrengende selgere på gaten.På vei ut materialiserte freden seg som en hvit sirkusring av røyk som svevde mot taket, bare for å oppløses av oksygenet sekunder etterpå. Gud hvor deilig det var å frigjøre sin egen eksistens, selv om det kun varte i noen minutter.

Lyden av soveromsdøren som gikk opp fikk Locke på andre tanker. Misschance gikk i kappgang med bestemt retning over laminatgulvet, som måtte forseres for å nå skogarderoben. " Kan du ikke sosialisere deg litt? Kan du ikke ta å besøke Kent f.eks?" glefset hun før garderobeskapet gikk opp med et støyende knirk. " Faen ta Locke, hvor ofte har jeg sagt at dette treverket trenger smurning? Alltid må jeg tenke på hver minste ting". " God ide Miss, jeg var faktisk inne på samme tanke selv". Tanken på snarlig samvær med kompisen dro han mot utgangsdøren og vekk fra den glefsende samboeren. Fra stuen kunne han høre en utydelig bønn om innkjøpsønsker. " Jada" sa Locke, vel vitende om at det ønsket aldri ble oppfylt. Den knallblå Audien lyste mot han fra oppkjørselen. En av mine bedre vurderinger i livet, tenkte han før han rolig og behersket satt seg bak rattet og vred nøkkelen i tenningen. Den summende lyden av en velbehandlet motor hilste han i det alle de innvendige varselslysene lyste opp for å signalisere at det tekniske var i orden. Locke rygget de 20 meterene som skilte garasjen fra Stotre rudgata, og satte fart mot huset til Kent som kun var en 5-minutterstur unna. I det bilen tordnet inn på E6, retning Vålerenga, beleiret en rekke mørke skyer horisonten, og satte et enda dystrere preg på dagen som foreløpig kun inneholdt duskregn og småtromming på ruten. Locke hatet å være sykemeldt fra jobben. En kort, men nødvendig pause hadde sjefen hans uttalt. Hvordan kunne han hjelpe for at privatlivets sfære hadde påvirket kapillærnerven i øynene i den grad at han hadde sovnet på jobb? Aldri, aldri hadde han gjort det før, og når det for en gangs skyld inntraff i et uvaktsomt øyeblikk var det buksen ned, og moralkniven frem. Greit, det er selvfølgelig ikke etisk forsvarlig å sovne på vakt i et fengsel full av rømningsklare fanger, men han var da for svarte bare et menneske, var han ikke? Locke dundret knyttneven i rattet, før han for hundrende gang ble enig med seg selv om at sykefraværet, eller den kamuflerte suspensjonen var berettighet.

Balsfjordvegen 7 ble avdekket i det Locke rundet en svær hekk som skilte det himmelblå huset fra det mer lugubre nabohuset . Singelen knaste under Lockes nyinnkjøpte Catsko, i det han skrittet opp mot inngangsdøren for å ringe på. Lyden av ringerklokken spredte seg med avmålt gjenklang innover i huset, mens Locke tenkte på hvilket lag han skulle være i Fifa. Den andre gangen han ringte på ble han enig med seg selv om at United var det uungåelige valget, og ristet lett på hodet over at han gadd å fundere på det. Hvor i helvete er den fjompen? Kan han ha gått ut? Locke visste at Ica hadde tilbud på Grandiosa, men valgte å utelukke det scenarioet av respekt for det mest åpenbare. "Heeeei Keeent" Lyden av ytterdøren kvalte deler av utropet. "Heeeeei Keeent" Den manglende repliseringen førte Locke nærmere stuen og Kents mest sannsynlige tilstedeværelse. Tanken på Kent med øretelefoner på i full verbalkrig mot asiatiske Xbox-gamere lokket frem et smil hos Locke, idet han spaserte inn i den dunkelt belyste stuen. Det var egentlig ikke den veltede flasken med Urge, den halvspiste inntørkede pizzaen på bordet eller den rødflekkede substansen på den godt slitte Ikeasofaen som sjokkerte Locke mest. Det var den avslåtte laptopen på stuebordet som trigget den alarmerende følelsen av fare hos Locke, og som videre førte han rundt hjørnet som ledet til Kents rom. En svak eim av røyk flørtet med sansene til Locke i det han åpnet rommet og myste inn i det stummende mørket. Et kjapt klikk senere kunne Locke konstantere at plakaten av Scholes stirret ned mot en sovende kropp med 3 øyne. 2 var brune og vidsperrede, mens det tredje var en sort sirkel av illevarslende død som sto i grell kontrast til den lysegrønne og iøynefallende Glazertapeten som dekket rommet. "Hva i hel"? Utropet spilte ingen rolle. Kent var død.

24: Joey Barton

Selv om han ser ut som en finsk frontkjemper ved Leningrad, og selv om han egentlig kan sammenlignes med en kriger, betyr ikke det at han kan føre slaget for typer som Vaagan Moen og Orr! Egoismen til lagets store stjerne, Taarabt, kan også lett føre til rabiate tilstander på treningsfeltet. Nei, nei, nei Joey! Dette her var en dårlig ide.

TO BE CONTINUED

10
74 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Tipper du mottar rundt 30-40 tomler for denne. Selvsagt er ikke det en drivfaktor for TS. Å dele opp i avsnitt er heller ikke dumt, btw.

Btw nr.2: Jeg er ikke nevnt. Orker da ikke å lese hele innlegget.

1

Tommel fordi du har en skarp penn.

No offence, men tenk hvis du hadde brukt tiden på noe annet? Du skriver veldig bra, og med litt mer arbeid i det kunne du faktisk skrevet gode tekster. Kanskje du burde prøve deg som romanforfatter?

1
OleKjole Tommel fordi du har en skarp penn. No offence, men tenk hvis du hadde brukt tiden på noe annet? Du skriver veldig bra, og med litt mer arbeid i det kunne du faktisk skrevet gode te...

No offence, men tenk hvis du hadde brukt tiden på noe annet? Du skriver veldig bra, og med litt mer arbeid i det kunne du faktisk skrevet gode tekster. Kanskje du burde prøve deg som romanforfatter?

Takk for omtalen, men du vil neppe se meg skåle med Nesbø:P

1

Hva gjør man når det er PL-fri helg, og kjedsomheten tar over? Da snører man sammen en mesterkrim og deler den opp i 24 deler. Ja, sånt skjer. Advarsel: Personene i fortellingen gjenspeiler ikke mitt inntrykk av dem. Happy reading( sier de det i England?)

Shit happens, but not today. Gleder meg til resten av den avsnittsfrie historien.

1

Har nå lest greia. Misfornøyd med rollen min. Bu-hu.

-Pat

1
Loner_With_a_Boner

Tragisk at en person bruker tiden sin på dette.

1

Lignende innlegg

Laster...