Fotball - Premier League
En forvirret manns spillervurdering
På bussen hjem i går kveld visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Egentlig spilte Liverpool omtrent slik de alltid har gjort de siste årene, noen små glimt av storhet, men også rekke på rekke med meningsløse (og farlige) pasninger, og elendig bevegelse på topp. Men når man likevel bør kunne føle et vagt håp om bedre tider, er det fordi Liverpool tross alt var ganske overlegne i går. Man er snill med Leeds hvis man sier at de hadde en eneste målsjanse i tillegg til scoringen (som forresten heller ikke var noen sjanse). Liverpool hadde heller ikke mange, men de hadde nå i hvert fall sju-åtte. Til tross for dette så synes jeg de fleste spilte høyst middelmådig, og det er et kanskje godt tegn, fordi det tyder på at det kollektive arbeidet er bedre enn på lenge. Dette gjelder særlig defensivt. La oss se på spillernes innsats:
Westerveld - 6. Meget tvilsom (mangel på) inngripen ved scoringen, selv om det var vanskelig å tenke seg at ballen skulle forsvinne forbi den første duellen. Ellers er det mest oppsiktsvekkende hvor utrolig lite han hadde å gjøre. Ikke et eneste skudd av noen farlighet fikk han å bryne seg på. Imponerende med ballen i beina, tilslaget på ballen representerer et farlig angrepsvåpen (særlig hvis folk der fremme på banen begynner å bevege seg litt mer).
Song - 6. Noen viktige defensive inngripener med sine lange bein, men også en del harakiri-inngripener. Ikke mannen vi håpet på, Heggem er klart bedre, selv ute av form.
Carragher - 6. Relativt trygg og god når han slipper å bli særlig utfordret på fart, slik som i går. Klok spiller, men en del sløve pasninger. I likhet med Westerveld satt på prøve i svært liten grad, og derfor vanskelig å vurdere.
Hyypiä - 7. Virker ikke fullt så dårlig langs bakken som jeg fryktet. Ryddet stort sett greit unna i feltet defensivt, men lite involvert fordi Leeds var så oppsiktsvekkende ufarlige.
Matteo - 5. Skutt blir den som fastholder sine ord fra i vår om at dette er mannen som skal løse våre kroniske problemer på venstrekanten. Alvorlige reprimander venter også den som påstår at han er bedre enn Bjørnebye (eller for den saks skyld: Staunton). Han var helt elendig i første omgang. I tillegg til at det som så ut som spennende raid endte med meningsløse pasninger (dvs. ikke FEILpasninger, men pasninger uten mening), var han også på jordet defensivt, der Hyypiä ved flere anledninger måtte dekke opp for ham. I andre omgang holdt Matteo seg klokelig stort sett på egen halvdel, og vi slapp å legge så mye merke til ham. Skremmende å se hvor svak han er når man tenker på hvor god han var under Liverpools fantastiske sesongåpning i 96-97 sesongen.
Thompson - 6. Er grunnskolert i Liverpool-stilen fra barnsben av, kan det se ut som. Liverpool-stilen synes blant annet å ha som krav at man ved lovende kontringsangrep for all del må bruke minst fire touch på ballen, slik at motstanderen ikke blir helt akterutseilt. Videre bør man etter litt grubling og formålsløs finting sende ballen på tvers til Redknapp, ikke forsøke å bryte gjennom motstanderens forsvarslinjer. Thompson var i går skuffende lite involvert offensivt. Defensivt var han faktisk god. Han spilte jo også foran den meget utrygge Song, og fant vel ut at Rigobert trengte all den hjelp han kunne få.
Gerrard - 7. I mangel av Hamann ville jeg hatt Carragher i denne rollen. I går var imidlertid Gerrard helt OK, selv om han har en tendens til å slå for mange vriene pasninger mot feilvendt markert medspiller. Defensivt gledet han meg med å pådra seg en rekke frispark, noe som er en forutsetning for å bli en god defensiv midtbanespiller. Egentlig synes jeg han spilte til 6. Han får sju fordi Leeds midtbane var så dårlig. Jeg var ikke i stand til å legge merke til at Gerrard var mannen som gjorde dem dårlige, men jeg antar det må være en sammenheng ;-)
Redknapp - 7. En spiller med en irriterende forkjærlighet for lange, formålsløse crosspasninger. Men Redknapp har andre kvaliteter. Han løper mye mer enn for noen år siden, og er også i ferd med å bli en defensiv kraft, særlig i duellspillet. Når det gjelder å gå tett i ballfører har han fortsatt mye å lære. Gikk mye på gjennomløp, noe som gledet meg umåtelig. God kamp.
Berger - 7. Frisyren er nå blitt mitt fremste ankepunkt mot denne spilleren, tidligere var det at han var så utrolig dårlig i forhold til det jeg vet han er god for. For et par år siden hadde jeg ham mistenkt for å bruke kampene til å tenke ut skumle planer sammen med diverse frisører. Det ser ut til at dette har roet seg litt nå, og Berger er i ferd med å bli en viktig mann for Liverpool. Godt driv med ballen, og blir bedre og bedre defensivt.
Camara - 8. Jeg må innrømme at jeg hadde mine tvil da Houllier gikk til innkjøp av denne mannen. Og la det være sagt med en gang at jeg fikk styrket mine mistanker om at han på dårligere dager enn i går vil gi meg rik anledning til å forbanne hans mange merkelige innfall på banen. Har taktisk klokskap på linje med min åtteårige stedatter (hennes eneste bidrag til fotballens kunnskapsarsenal så langt består i utsagnet "du må engasjere deg mer i spillet Vegard", en minnerik kveld i Milano for snart tre år siden). Men glem det nå. I går var han god, faktisk meget god. Som jeg straks skal komme tilbake til, er det ingen automatikk i at han skal ut av laget når Owen kommer tilbake.
Fowler - 5. Fra spøk til gravalvor. Jeg fikk mye pepper her i sommer da jeg antydet at et bud på ti millioner for denne mannen ikke uten videre burde avfeies (noe som ikke betyr at jeg mente at man faktisk burde selge ham). Når det gjelder gårsdagens kamp ville jeg så gjerne ha sagt at han som vanlig var usynlig, helt til han dukket opp og presset Radebe til å putte ballen i eget mål. Men han var ikke usynlig, i hvert fall ikke i første omgang. Da hadde han en del involveringer som var absolutt horrible, touchen hans på ballen er totalt borte. Spilte egentlig til en blank toer. Får et ekstra poeng for selvmålet han kjempet frem, ett ekstra for at han ikke tente da Harte forsøkte å myrde ham, og ett fordi jeg har stor sa
