Graviditet

Shockproof

Sterilisering når partner ikke er enig

Poster denne i dette forumet også.

Ei god venninne av meg har kommet opp i et ganske betent dilemma.

Scenariet ser noenlunde slik ut: Min venninne(K, 41) har vært sammen med kjæresten(R, 37) i tre år, og for to år siden så forlovet de seg. Pga lang geografisk avstand og jobbsituasjon for ham(eget firma), og skolesituasjonen for hennes yngste barn(hun har to barn fra et tidligere ekteskap, det eldste barnet går på videregående i en annen by og bor hos besteforeldrene der), har de utsatt å flytte sammen til at hennes yngste barn var ferdig med grunnskolen. Long distance relationship, med flerfoldige gjensidige besøk i året, og en lengre «samboerperiode» hver høst, hvor han har vært/bodd hos henne halvannen mnd i slengen, og jobbet på hennes hjemsted.

I hele den tiden de har vært sammen, har hun vært veldig tydelig på at hun ønsket seg en attpåklatt, og dette var noe hun fortalte ham allerede før de ble et par. Hun elsker barn, og hadde gjerne hatt flere for lenge siden, men det har ikke vært aktuelt å satse på flere barn uten en partner med i bildet.

R. har ingen barn fra før, og han har vært veldig usikker på om han i det hele tatt ville ha noen barn...man kan vel si det slik at det har gått en del opp og ned. Men de hadde skippet prevensjon noen ganger, fortalte K. meg. Så han hadde iallfall åpnet muligheten for at det kunne bli en liten «avlegger».

Planen deres var som sagt at hun skulle flytte opp til ham når yngste barnet var ferdig med ungdomsskolen.

Yngstebarnet søkte på videregående i hans hjemby, kom inn, og sa fra seg skoleplassen på hjemstedet. Forholdet mellom min venninnes barn og hennes forlovede har hele tiden vært bra..de fungerte greit sammen, og hadde en god tone.

I sommer så ordnet altså K. med avvikling av bolig, jobb osv, og R. kom ned og hjalp K. og yngstebarnet med flyttinga opp til R`s hjemby, hvor de da flytta inn hos ham. K. hadde enda ikke fått jobb i hans hjemby, men satset på at det kom til å ordne seg relativt snart.

Så til «rosinen i kaka»: Da de hadde flyttet opp.. noe av det første R. gjorde, var å gå til legen og få henvisning til...sterilisering!!!

Nå som de skulle bli samboere «på ordentlig», så «torde han ikke å ta sjansen på at det kunne bli barn av det».. Ville ikke ha det ansvaret som et barn medfører(!) En ærlig sak i seg selv, men da skulle han ha vært ærlig om det helt fra dag 1!!

Han har ført venninna mi bak lyset, og «latt som», fordi han ikke ville miste henne.. Dette har han faktisk sittet og innrømmet nå i ettertid!!

K. trodde virkelig ikke at det var sant, at han skulle gjøre alvor av steriliseringa, og forsøkte iherdig å overtale ham til å la være.

Men ingenting nyttet..han var som forgjort, og ville ikke høre på verken henne, eller de av kameratene hans som prøvde å prate ham fra det.

Tre uker etter at de hadde flyttet sammen, hadde han fått inngrepet utført..!!! :-(((

Og der sitter venninna mi og har satset ALT på denne relasjonen.. Hun og yngste barnet har forlatt hus, jobb, familie og nettverk, og brent de fleste broer til hjemstedet, for ikke å si hjemlandet (forloveden bor i et annet land i Norden).

Hun føler seg rundlurt og bedratt. Har satset de siste tre år på et forhold basert på falske premisser, og nå innledet et samboerskap på de samme premissene.

Og det verste av alt er at han ikke VIL forstå hvorfor hun er lei seg og forbanna! I hans øyne skal hun liksom bare late som at ting er ok, og gå videre som om ingenting har hendt. Helt ufattelig nonchalant og kynisk oppførsel, spør du meg.

Venninna mi spurte han om han ikke var redd for at hun kom til å gå fra ham, hvis han gjorde alvor av steriliseringa.. I så fall får det vel være prisen jeg får betale, fikk hun til svar!

Hun spurte ham også: Er virkelig ikke forholdet vårt mer verdt enn som så, siden du så totalt gir f.. i hva jeg føler og mener angående dette?

Hvordan kan du hevde at du elsker meg, samtidig som du med åpne øyne helt bevisst tar en slik stor beslutning helt på egen hånd om noe du VET jeg er totalt uenig i, og som kommer til å påvirke resten av både ditt OG mitt liv??

Hvordan kan du forvente at jeg skal ha lyst til å satse videre sammen med deg, når du så bevisst bare kjører over meg på denne måten, når det gjelder en så viktig beslutning i livet??

Hvordan skal jeg kunne stole på deg når det gjelder forholdet ditt til de barna jeg allerede har, siden du er så pissredd for ansvar?? Hvordan kan jeg stole på at du ikke kommer til å gi helt blaffen i både dem og meg???

Hvordan skal jeg kunne stole på deg når det gjelder andre store avgjørelser i livet, når du så bevisst og uten skrupler har ført meg bak lyset når det gjelder en så viktig sak som det å få barn??

Hvordan???

Hun fikk ingen vettuge svar...bare at det måtte da være lov å forandre mening (!).. (alle spørsmålene ble ikke stilt samtidig, bare så det er sagt!)

Flying start altså på det som skulle bli et etterlengtet samboerforhold, og etterhvert ekteskap(var iallfall intensjonen) !!

Forholdet henger mao i en veeeldig tynn tråd for tiden, og jeg vet at hadde venninna mi hatt de praktiske/økonomiske tingene i orden, hadde hun helst flyttet ut. Om ikke annet så for å «røske liv» i en samboer som har oppført seg temmelig bedritent, og for å få pusterom/tid til å tenke over hva hun vil gjøre framover.

En annen sak er jo at yngstebarnet som fremdeles bor hjemme, allerede har vært gjennom en opprivende skilsmisse(sju år siden), så h*ns ve og vel veier jo ganske tungt i denne situasjonen også...Hittil er h*n ikke innviet i noen detaljer om hvorfor det har vært laber stemning i det siste, og K. vil helst ikke at h*n skal vite årsaken heller. Vil skåne h*n mest mulig, siden det var mye turbulens i forb. med barnas far og skilsmissen. Men det tærer på kreftene til K. å «holde maska» og late som om ting er brukbart ok for «husfredens skyld».

K`s dilemma: Enten satse på å fortsette forholdet med en respektløs samboer som åpenbart ikke elsker henne..eller bryte med samboeren, og satse på å treffe en ny partner(som virkelig viser seg å elske henne) mens det fremdeles er tid/mulighet for å kunne få en attpåklatt...

Det skal neimen ikke være enkelt....:-(

Kommentarer og innspill mottas med takk.

S. (indignert og lei meg på K`s vegne)

1
2 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Jeg vil aldri slutte å forundre meg over menneskers problemer med å være åpne/ærlige mot den de er sammen med.

Dette var en lang og innvikla historie, men sånn som jeg ser det så handler det egentlig ikke om sterilisering. Jeg hadde flytta derifra raskere enn man kunne sagt "permanent prevensjon". Når de vil så forskjellige ting i livet, så hadde jeg ikke vært i tvil. Synd de ikke fant det ut før..

Hvorfor vil hun i det hele tatt ha barn med noen som åpenbart ikke ønsker det/lenge har framstått som usikker? Hvis flere barn er viktig, så hadde det muligens vært best å ikke innlede et forhold til en fyr som enten var usikker eller ikke ville ha barn. (Dette høres sikkert arrogant og lite empatisk ut, men det blir det ofte når man spør om utenforstående menneskers synspunkt på sånt.)

Jeg tror det er veldig åpenbart for barnet i huset at noe er galt. Det er ikke sikkert det er så veldig mye bedre å holde på en fasade, og ikke si sannheten. Det kan bli kilde til mye usikkerhet for barnet.

La meg legge til følgende:

1. Jeg skjønner at venninna di føler seg lurt og at dette er innvikla.

2. Jeg gikk inn på denne tråden fordi jeg trodde det dreide seg kun om sterilisering. Jeg mener at man må respektere folks ønske om ikke å få barn, og at slike debatter oftest styres av emosjonelle antagelser om at alle egentlig ønsker barn-de forstår det bare ikke selv. Ja til å bestemme over egen kropp, mener jeg.

3. Det er umulig å si hva andre mennesker skal gjøre i en sånn situasjon. Dette er derfor hva jeg ville gjort. Eller..hva jeg hypotetisk sett tror jeg ville gjort, i det som for meg blir en veldig hypotetisk situasjon.

1

Jeg tenkte først at han hadde vel ombestemt seg før jeg leste det med at han hadde løyet om det fra starten.

Han har jo all rett til å bestemme over sin egen kropp, selvfølgelig, men han burde også vert klar på at han ikke ville ha barn og ville vurdere sterilisering.

Han elsker henne jo, han sier jo at han gjorde dette fordi han ikke ville miste henne, så på meg virker det som om han rett og slett er dum, og ikke skjønte hvor sterkt hun ønsket ett nytt barn.

1

Lignende innlegg

Psykologi Script Publisert

Sinne

Jeg har tidligere påpekt hvordan ydmykelser fremkaller sinne. hos strandberg og mange av oss, dersom andre stetter oss i en ydmykende situadsjon. Og hva med sjalusi? Hva er det annet enn tanken på utr...
1
0 svar
Seksualitet oeao Publisert

Økt seksualitet

Moreller, jordbær og agurker øker seksualiteten. Det finnes mange produkter for dette men jeg tror disse er bedre. Ser man på fasongen er de som et penis hode, jordbær og resten av formen. For kvinner...
1
0 svar
Psykologi Slettet-7EYA3G Publisert

Hvordan takle Angst? Psykologens Verktøy

Hvis du sliter med stress og angst, så vil denne samtalen hjelpe: https://youtu.be/5HT3vsg3PVI Psykologen Ida er spesialist på Angst, og forklarer på en god måte både hva det er og hvordan du blir kvi...
1
0 svar

alder

Kronprinsessen er blitt 50 år, og er stadig blendende vakker. så mye klager eldre kvinner over alderens herjinger. Har spekulert på fenomenet "gamle griser". Det er ikke seksualoiteten i ungdommen som...
1
1 svar

Dating

Dersom du skal finne en kjæreste, søk på Sukker.no, man kan bli helt overveldet over hvor mange flotte kvinnerdey er der, styr unna C-date, det er ekstremt vanskelig å si opp abonnementet, når du opp...
1
0 svar

losjeskrål

Mureriet alene skaper utalligefortvilte single. Du som er ond murerkvinne, kunne du levd sammen med en "utafor"? Umulig. Under postmodernismen, liksom Mars går bakover, går kvaliteten på kulturen bako...
1
0 svar
Psykologi Script Publisert

Warholm

Se bort fra moralen, så er Warholm og Northug litt av samme typen, smarte, følsomme (det er her hemmeligheten ligger), som gjør det utrolige ved de største anledninger.
1
0 svar
Laster...