Helse esc

Innlegg

Helse

Script

Psykiatri

Nå kommer det en rekke rapporter om svikten i den psykiatriske behandlingen. Øverst på legens interne statusrangering ligger hjerne- og hjertekiruger, lavest ligger psykiatere. Jeg spurte en lege hvorfor: "Fordi de ikke oppnår resultater". Byråkratiet er altfor snill med psykiatrien, og det føres altfor dårlig statistikk. Lidelesesvolumet er enormt, slevmordsraten er fryktelig, men byråkratiet aksepterer det eller enn å stille krav til den psykiatriske behandlingen. Et dyktig konsulentselskap bør gå inn og vurdere kvaliteten på behandlingen, og påpeke de mest åpenbare manglene. Og det bør føres statistikk!!

2
5 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Jeg mener de ambulerende psykiatrihjelperne kan ta utgangspunkt i en modernisert versjon av Prudentius sin Psychomachie, som beskriver en kamp mellom dydene og syndene. Kamp er i dag blitt konkurranse. Man kan kartlegge det traumatiske, det negative hos pasienten motsatt det positive, sunne, og arbeide beinhardt for å fremhjelpe de positive, sunne ressursene, kreftene hos pasienten slik at de vinner konkurransen med seier over det negative. Pasienten skal hjelpes til å følge en bane, slik som en planet gjør det, som er sunn og frisk, og ikke la de negative krefter bringe pasienten ut av kurs.

1

En annen farbar veg for de ambulerende tjenester er å forvandle det traumatiske metamorfosisk til mentalt gull i hendene på pasienten, ved å forvandle kraften i det traumatiske til å bekjempe traumet. Jf kroppens immunsystem.

1

Når psykiatere roser fastlegene for at de er gode på terapi, så er man inne på en annen blindveg, at man kan snakke seg ut av problemer. Pasienten må gjøre noe. En psykiatrisk pasient jeg kjenner, sa alltid når hun ble spurt av fremmede, ja, jeg arbeider 4 timer to ganger i uken på en beskyttet arbeidsplass. Det var det beste hun kunne si om seg selv, fordi hun da følte at hun samsvarte med samfunnets idealer. De ambulerende må legge vekt på pasientens praxis! Det man sier og snakker om er bare et potensiale, det må manifesteres i praktisk handling. Det er veldig viktig å kartlegge hva pasienten faktisk kan, og hva hen kan faktisk lære seg på vegen mot en fast bane.

1

For noen år siden var det en dokumentar på VG om en amerikansk kvinne som begikk selvmord på en spesiell måte. Hun isolerte seg i et forlatt hus på landet, som i en norsk bygd. Hun ble ikke oppdaget av naboene. Hun levde av en epler som hun fant i huset, og samtidig som hun ble svakere, skrev hun dagbok. Historien, filmen er veldig gripende.
Det fremgår av filmen at hun var scizofren etter flere år på psykiatrisk sykehus. Det interesante her er hvordan hun ble scizofren. Hun var i 40-årene, hjemmeværende med en mann som tjente godt. Hun var godt likt i samfunnet, ressurssterk. Så kommer skilsm issen, og med det det livsfarlige fallet. Mannen fikk ansvaret for ungene, og hun, tidligere en hjemmeværende, respektert husmor, måtte begynne å jobbe som serveringsdame på en restaurant med tilhørende dårlige arbeidsforhold og lønn. Dette fallet makter hun ikke, og hun blir psykotisk, begynner å fantasere om at kjekke mannlige gjester er forelsket i henne osv. Heretter er hun uhelbredelig scizofren, blir "behandlet" på sykehus, og ender livet i huset på landet, slik dokumentaren beskriver.
Det essensielle her er at meget alvorlig psykiatrisk sykdom skyldes sosiale faktorer, et sosialt fall som skaper en sosial situasjon som oppleves som uutholdelig. Hvordan løser da mennesket dette problemet? Jo, de henter frem idealtilstander og skikkelser fra hukommelsen, og lar dem, via identifikasjon, være en personlig identitet som erstatter den smertefulle situasjonen identiteten er i i virkeligheten. Hva er det de psykotiske fantaserer om? At de er Cæsar, Jesus, i hvert fall tidligere, må er det veldig mye at de er berømt, osv, en fiktiv, kompenserende ønskesituasjon som danner en forsvarsmekanisme mot en altfor krevende, virkelig livssituasjon. Dette er et drastisk eksempel på hvordan de (for utenforstående) små påkjenninger i en enkelt persons liv, oppleves som uutholdelige situasjoner, et fall inn i en katastrofe, som man bare kan verge seg mot ved å endre hele sitt forhold til situasjonen, i den innbilte virkeligheten er det innbilte selvet full kotroll over livssituasjonen.
Behandlingen må bestå i å bedre pasientens sosiale situasjon vekk fra det uuholdelige, og det gjør man ikke inne i sykehus, men i en ambulerende virksomhet i pasientens hjem, der man hjelper pasienten til å finne en farbar veg ut med en annen retning enn den smertefulle vegen som kan lede til alvorlige psykiatriske problemer helt til psykosen.

1

Lignende innlegg

Helse Script Siste svar

Psykiatri

Jeg skrev for et år -m-noe såt - om at pasient var blitt innlag på mentalsykehus, og jeg spådde at innen et år villevedkommende blitt brutt ned av overdoser av giftig medisin. N Nå er vedkommende nærm...
1
3 svar
Vintersport PerSøetorp Siste svar

Johaug om smitten i laget: – Ubeskrivelig situasjon

Therese Johaug sliter med å finne trøstende ord etter at lagvenninnene Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå ble påvist coronasmitte kort tid før OL. Johaug innrømmer at situasjonen er ubehagelig.
Bilde

Johaug om smitten i laget: – Ubeskrivelig situasjon

SEISER ALM (VG) Therese Johaug sliter med å finne trøstende ord etter at lagvenninnene Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå ble påvist coronasmitte kort tid før OL. Johaug innrømmer at situasjonen er ubeh...


Bilde www.vg.no
1
2 svar
Laster...