Historie

lexuszix

Utvikling i norsk økonomi 1920-1940, 1945-1970.

Har fått en ganske omfattende oppgave på skolen. Er det noen som kan bidra med viktige punkter i disse periodene i forhold til å redegjøre for hovedtrekk i den økonomiske utviklingen i Norge? 1920-1940 og 1945-1970.

1
21 svar

Hva som er viktig her, og hvor mange nordmenn ofte driter seg ut er jo at man ser på andre verdenskrig som ett vannskille. Dette er ikke tilfelle. Den økonomiske politikken etter 1945 var i all hovedsak en videreføring av den sosialdemokratiske politikken fra mellomkrigstiden. ---------------------------------------------------------------------------------

- Forøvrig er det min mening at Karthago bør ødelegges.

Cato d.e.

1

I perioden 1920 -1935 hadde Norge 12 regjeringer. Det vitner om kaos. Krakket på Wall st(1929) kriseforliket(35) utflytting til amerika norsk hydro(eyde\birkeland) fra husmann til industriarbeider --menstadslaget

Svært vanskelig over hele verden, men "new deal" i 1933 satte fart på USA Hitler fikk fart på tyskland

Litt stikkord om mellomkrigstida

1
cowboyen AP's blandingsøkonomi står sentralt i denne perioden Marshallhjelpen Flyttestrømmen til byene(spes. Oslo) Oljefunnet Økonomisk vekst, økt levestandard. flere stikkord.

I perioden 1920 -1935 hadde Norge 12 regjeringer. Det vitner om kaos. Krakket på Wall st(1929) kriseforliket(35) utflytting til amerika norsk hydro(eyde\birkeland) fra husmann til industriarbeider --menstadslaget _______________________________

Mener Norge hadde 10 regjeringer, men det som er viktig er at det ikke nødvendigvis betydde de helt store forandringene da det ofte bare var enkeltpersoner som ble byttet ut. Utflyttingen til USA ble noe redusert i 1921 da kongressen måtte gjøre noe med all innvandringen. De kom med en lov i 1921 som regulerte dette. Den norske utvandringen til USA ble SVÆRT redusert i denne perioden, noe som betydde stor arbeidløshet her hjemme. Kan du utdype litt mer på hvordan måte du mener Norsk Hydro spilte en stor rolle i norsk økonomi i denne tiden? Er klar over at det var en stor bedrift, men på hvilken måte spilte de inn i den nasjonale økonomien?

Kan dere peke på konkrete forskjeller mellom perioden 1920-1940 kontra perioden 1945-1970?

Takker for alle innspill! Er til stor hjelp :)

1
lexuszix I perioden 1920 -1935 hadde Norge 12 regjeringer. Det vitner om kaos. Krakket på Wall st(1929) kriseforliket(35) utflytting til amerika norsk hydro(eyde\birkeland) fra husmann til...

Et viktig moment ved den økonomiske utviklingen i Norge på 20 tallet er pengepolitiken ; dvs. paripolitikken som ble ført av Norges Bank ved Nicolai Rygh.

Mange mener denne var ytterst skadelig, og at land som førte pari-politikk gjorde det mye dårligere i 20-årene enn landene som oppgav gullstandarden etter første verdenskrig.

Norge gjorde det også økonomisk dårlig gjennom store deler av 20-tallet, mens vi på 30-tallet (etter paripolitikken var oppgitt) og særlig fra midten og utover og utover gjorde det bra i forhold til andre land.

Noe av det som bidro mest positivt på 30-tallet var småindustri for hjemmemarkedet (sykler, møbler, komfyrer og andre el-artikler, konfeksjon mm).

1
Negerdukken Et viktig moment ved den økonomiske utviklingen i Norge på 20 tallet er pengepolitiken ; dvs. paripolitikken som ble ført av Norges Bank ved Nicolai Rygh. Mange mener denne var yt...

Ja, paripolitikken er et viktig moment. Historikere mener at deflasjon og alt det som kom med Rygg hadde kommet uansett. Internasjonalt ligger faktisk Norge helt på toppen når det gjelder økonomisk vekst i denne perioden, til tross for all elendigheten. Kronen nådde 1914-standarden i 1928, så Nicolai Rygg nådde målet sitt, men prisen ble vel litt i meste laget for mange....

Noen som har konkrete episoder for det andre tidsrommet jeg er ute etter? 1945-1970... Det er vel forskjellene som vil bli vanskeligst å forklare..

1
lexuszix Ja, paripolitikken er et viktig moment. Historikere mener at deflasjon og alt det som kom med Rygg hadde kommet uansett. Internasjonalt ligger faktisk Norge helt på toppen når det...

Ikke bare for Norges del, men i 50-60 åra medførte jo Bretton Woods og det faktum at man hadde lært mer om samfunnsøkonomi i de harde 30-åra at det ble lagt opp en "bedre" økonomisk politikk, valutabevegelser over landegrenser ble værre å få til slik at regjeringene innenlands kunne føre ekspansive finanspolitikker uten å bekymre seg for mye for en "valutaflukt" på lik linje med den man opplevde før. Dessuten var det jo etter 2. Verdenskrig en voldsom eksport og investeringsledet vekst.

I mellomkrigstida er som folk har nevnt før paripolitikken veldig viktig. Mange liker nok å gi Rygg mye av skylda men man må huske på at det var enighet over stort sett hele linja over at kroneverdien skulle opp til pari igjen, og konsekvensene av det var man også noenlunde klar over. Problemet var vel at da Rygg første gang i 1920 begynte med den kontraktive pengepolitikken snudde de internasjonale konjunkturene, slik at han og Norges Bank i 1923 ble tvunget til å gå mot sin egen pengepolitikk for å redde banker fra konkurs. Fra 23-24 og utover steg jo krona i verdi, raskere enn først antatt på grunn av internasjonale valutaspekulanter, noe som ga smertefulle bivirkninger til norsk næringsliv, spesielt de eksportavhengige sektorene.

Interessant oppgave, lykke til :)

1
Arenji Ikke bare for Norges del, men i 50-60 åra medførte jo Bretton Woods og det faktum at man hadde lært mer om samfunnsøkonomi i de harde 30-åra at det ble lagt opp en "bedre" økonomis...

Må legge til at en klar forskjell fra mellomkrigstida og etterkrigstida var at de internasjonale markeden var mye sterkere og stabile i etterkrigstida, som gjorde den eksportleda veksten i Norge mye sterkere. Dessuten opplevde jo hele Europa nesten, ihvertfall vest-europa, den fremgangen i levestandard som amerikanerne opplevde på 1920-tallet, dvs masseprodusering av biler etc.

1
Arenji Må legge til at en klar forskjell fra mellomkrigstida og etterkrigstida var at de internasjonale markeden var mye sterkere og stabile i etterkrigstida, som gjorde den eksportleda v...

Enda en ting du kanskje burde ta med; i norsk næringsliv var konfliktnivået mye mindre i etterkrigstiden enn i mellomkrigstiden. På grunn av deflasjon, bedrifter som ønsket å sette ned lønninger etc i mellomkrigstiden var jo perioden en av de mest turbulente periodene i norsk arbeidsliv også, med stor-streiker osv. I etterkrigstiden og under etableringen av velferdssaten ble forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager mye bedre og stimulerte til vekst og stabilitet. Forøvrig synes jeg ikke, selv om det er Norge du skal ta for deg, at du skal undervurdere betydningen av at verdensmarkedet ble mer tilknyttet til hverandre. Alle land utnyttet sine komparative fortrinn, dvs at hvert land jobbet med det de var best til, og det brakte ikke bare bedre tider økonomisk for norske bedrifter men levestandarden som jeg har vært inne på steg voldsomt.

1
lexuszix Dette er helt klart viktige elementer. Takk for innspill. Det florerte jo med lockouter og storstreiker i mellomkrigstiden, så dette er jo viktige ting å sette fingeren på. Kommer...

Hehe, studerer sosialøkonomi og tar et fag innenfor økonomisk historie, så det er morsomt at det kom en tråd som dette her og, ikke bare tråder om tradisjonelle historieemner som 2VK osv.

Vet ikke hvor dypt du skal gå i oppgaven din, men på midten av 70-tallet(cirka73-74 snudde konjunkturene internasjonalt, noe som ble merkbart i Norge i 74-75.) Norske myndigheter begynte med såkalt "motkonjunkturpolitikk", tatt hovedsaklig etter idèene til John Maynard Keynes og verket hans fra 30-tallet(har ikke eksakt årstall men det burde være lett å finne) som het General Theory, hvor hele poenget var at staten skulle i nedgangstider gå aktivt inn med penger for å holde etterpørselen etter varer og tjenester oppe, slik at industrien ikke opplevde nedgangen internasjonalt så "tøft".

Etterkrigstiden er langt fra så "spennende" som mellomkrigstiden, med unntak av oljekrisa, var veksten noenlunde kontinuerlig, oljerikdommene hadde naturligvis mye å si. Motkonjunkturpolitikken brakte med seg høyere inflasjon enn forventet samt at staten ble stående veldig strekt, noe som førte til at fra 1980 og utover har staten stadig blitt mindre og mindre i forhold til det den var i 50-60 årene.

1
Arenji Hehe, studerer sosialøkonomi og tar et fag innenfor økonomisk historie, så det er morsomt at det kom en tråd som dette her og, ikke bare tråder om tradisjonelle historieemner som 2...

Ja, er forsåvidt et spennende emne når man setter seg inn i det, selv om det kan høres rimelig tørt ut for utenforstående, forståelig nok :)

Jeg skal hovedsaklig konsentrere meg om forskjellene mellom periodene 1920-1940 og 1945-1970. Altså mellomkrigstiden og etterkrigstiden. At det stopper på 1970 er rett og slett fordi vi mener etterkrigstiden stoppet da. Det er som du sier mye mer å sette fingeren på i mellomkrigstiden. Oppgaven min blir jo da å prøve å forklare HVORFOR det var slik? Hvorfor fikk vi de forskjellene som vi fikk og på hvilken måte ga det utslag i den norske økonomien. Kan jo ikke skrive i det uendelige, så jeg må nesten prøve å plukke ut det viktigste. Ikke alltid så lett ;)

1

Hei. Ser at dette er en del år siden, men jeg skal skrive en oppgave om den økonomiske utviklingen i Norge i mellomkrigstiden. Har du mulighet til å sende meg oppgaven din sånn at jeg får noen tips?

Hvis du fremdeles har den!!

Mvh Marius

mariusgj@me.com

1

Lignende innlegg

Vitenskap audunbolseth Siste svar

"Hjerne-skruer" 1

Inpulsivitet er som en skive ost uten brød. Man blir aldri mett. En vis mann sier aldri at han er vis. Det er derfor han kalles vis. Fortiden er et produkt av fremtiden. Et barn har ingen tids...
1
3 svar
Vitenskap audunbolseth Publisert

Hjerne-skruer 2

Som mennesker missliker løven sterkt eMbli kalt et dyr. Den er jo en løve. Menneske har fire hjerner. Mellom dem ligger "MUREN." Den skiller mellom godt og vondt. Mellom krig og fred. Mello...
1
0 svar
Språk Hansaguden Publisert

Språklige morsomheter.

Bøye seg i hatten.(Heidi Weng) BØYE SEG I STØVET og TA AV SEG HATTEN. Folk står sild som tønne. FOLK STÅR SOM SILD I TØNNE. Koster det hvite i skjorta. KOSTER SKJORTA og KOSTER DET HVITE I ØYA. Han ka...
1
0 svar
Vitenskap Script Siste svar

Minoriteter

Minoriteter vil gjerne fremme at de har en særlig tilgang til den vitenskapelige sannheten utenom den vitenskapelige. Kvinnelige forskere som hevder at når en erkejennelsesfilosof gjetne tar trivielle...
1
1 svar
Historie vif_support Publisert

17. mai til ettertanke

Kongen hilser det norske folk 17. mai 1940 Kongens hilsen leses opp i Tromsø radio, den eneste frie radiostasjonen i Norge https://www.nrk.no/skole-deling/12165 London Radio 17. mai 1945 Siste 17. mai...
1
0 svar
Vitenskap Aztalon Siste svar

Genier

Genier oppstår fra tid til annen. Da mener jeg de som skiller seg ut blandt folkemengden betraktelig og kan anses som geni altså geni begavet. Det er en skala fra 160 IQ og oppover til supergeni som e...
1
10 svar
Filosofi nyheim Publisert

Vennskap

Ja, dyr trenger også å føle nærhet og vennskap. Egentlig en selvfølge som ikke blir forstått godt nok.
1
0 svar
Laster...