Antisemitismens opphav

Religiøst betont intoleranse har eksistert i den muslimske verden siden islams begynnelse, men jeg har aldri hatt inntrykket av at islam har hatt det samme konfrontative forholdet mot jødedommen som kristendommen har hatt.

Min teori er at dette har å gjøre med religionenes opphav. Kristendommen begynte som en jødisk sekt som hadde den merkelige oppfatningen at Jesus var messias, og det ble etter hvert viktig for tidlige kristne å gjøre et tydelig skille mellom 'oss' (som mente at Jesus var guds sønn) og 'dem' (som fornektet gud ved å si at Jesus ikke bare ikke var guds sønn, men heller ikke messias).

Islam anså seg som jødedommens naturlige konklusjon og hadde mindre grunn til å skape et fiendebilde rettet direkte mot jødene enn de kristne.

Plukk gjerne hull i teorien min dersom det er noe dere mener ikke fungerer, den er ikke basert på annet enn bare mine egne observasjoner.

Tja, romerenes kamp mot de jødiske "opprørerene" rundt år 70 og 132-135 der de ble massakrert i mengder kan jo på en måte sees som en begynnelse, selv om det nok var på en annen måte da de forsvarte sitt eget land og ikke var en sub-gruppe i andres.

Men islam hadde vel et temmelig konfrontativt forhold til jødene i Medina helt i begynnelsen da de massakrerte mennene og tok kvinner og barn til slaver, vil jeg si.

Men de fortjente det jo kanskje, ifølge de "rettroende"?

Romernes kamp mot jødiske opprørere i Judea hadde ingenting med antisemittisme å gjøre. Romerne var ganske enkelt ikke interesserte i å la regionale separatister utfordre romerrikets makt, og for dem var det likegyldig hvilken gud opprørerne bekjente seg til.

Når det gjelder araberne og Muhammed - konflikten mellom banu Hashim (Muhammeds stamme/klan) og de jødiske stammene i området var nettopp det, en stammekonflikt. Islam ble brukt som et redskap i denne konflikten, men det blir feil å trekke linjer derfra opp til moderne antisemittisme. Slike konflikter, og de ødeleggelsene og massakrene de medførte, var hverken noe nytt eller spesielt uvanlige på den tiden.

Islam anså seg som jødedommens naturlige konklusjon

Det gjør egentlig kristendommen også.

Hatet går langt tilbake i tid, men den moderne antisemittismen har utviklet seg over tid. Sekterisk hat og konflikter har på mange måter vært kjennetegnet for abrahamittiske/jødiske religioner helt tilbake til kanaanittisk tid. Dette er ikke et "vanlig" og "barbarisk" hat mellom stammer, men noe langt dypere og giftigere.

Han som vi kjenner som Jesus tok dette til nye høyder for et par tusen år siden da han ydmyket det jødiske presteskapet på den verst tenkelige måten ved å spotte dem og avvise deres lederskap offentlig. Ut fra Jesu lære vokste det frem en ny jødisk kult, kristendommen. Keiser Konstantin (den første) konverterte som kjent til kristendommen, selv om hans Romerrike allerede hadde forfulgt denne kulten i et par hundre år. Her står vi, i mine øyne, ovenfor et viktig skille.

Kristendommen ble etterhvert statsreligion i Romerriket, noe som i grunn passet godt for en diktator. Den er i tillegg en samlende og autoritær religion, under én gud. En drøm å legalisere, men andre ord. Innflytelse fra gresk filosofi i kristendommen førte også til at romerne kunne kjenne seg igjen i mye av den kristne etikken. Konsepter som renhet, guddommelighet, mystisisme og feilfrihet var alle ting som romerne strevet etter.

Religionen skulle igjennom en lang periode bli "romanisert" og "europaisert". De ikke-europeiske elementene skulle bli byttet ut og noen ganger erstattet med rene hedenske konsepter. Var Jesus egentlig en greker med blondt hår? Kanskje Jesus ble født akkurat under den nordeuropeiske julefeiringen i stedet for om våren? Og kanskje viktigst av alt; hedenske symboler, som hadde en enorm betydning for før-kristne europeere, ble tatt over av kristendommen. Korset er et eksempel, solhjulet er et annet. (Vi har ikke bevis for at Jesus faktisk ble korsfestet.)

Slik ble overgrepet mot de hedenske europeiske religionene legalisert, og 'lettere å svelge' for den jevne europeer, selv om det skulle gå hardt for seg.

Igjen sitter man med den europeiske kristendommen, en religion med et jødisk rammeverk. Tømt for det meste av det jødiske innholdet, men alikevel jødisk. For jødene er tragedien at anklagene om skyld for Jesu skjebne hang igjen like sterkt. De var fremmede på den verst tenkelige måten, men også bekjente, på den verst tenkelige måten.

Slik skulle jødedommen bli introperspektiv, i forhold til kristendommen og islam. Bitterheten og hatet mot kristne kan tydelig leses i skrifter som f.eks. Talmud.

For det kristne Europa var jødene hele tiden i periferien, uansett hvor små og ubetydelige de var. Det ble en slags tvangstanke som aldri forsvant. Skyldfølelse, latterliggjøring, misunnelse over at den jødiske religion var det uungåelige opphavet til kristendommen, osv. Hele tiden var man på utkikk etter å legitimere sitt syn. Hvorfor skulle ellers en konge langs Baltikum, som aldri hadde vært sør for Wien, hate en så liten religion?

Resultatet ble et tragisk og eksplosivt hat.

Islams historie vet jeg for lite om til å kommentere med sikkerhet.

Når det gjelder araberne og Muhammed - konflikten mellom banu Hashim (Muhammeds stamme/klan) og de jødiske stammene i området var nettopp det, en stammekonflikt. Islam ble brukt som et redskap i denne konflikten, men det blir feil å trekke linjer derfra opp til moderne antisemittisme. Slike konflikter, og de ødeleggelsene og massakrene de medførte, var hverken noe nytt eller spesielt uvanlige på den tiden.

Enig at man ikke kan trekke linjene til moderne antisemittisme, men dette var svar på det om islam og konfrontativ linje.

Riktig at Islam egentlig var et middel for erobring, dvs. for samling av araberene for å erobre perserenes og romerenes riker, og ikke opprinnelig en slags misjonering som det ofte framstilles i dag. Det kom etter erobringene. I begynnelsen kunne ikke andre konvertere om de ønsket det engang, dvs. de kunne bli tatt opp i en arabisk stamme (f.eks. med giftemål) først.

Den moderne antisemittismen kan man jo si startet med at begrepet kom i bruk, på 1800-tallet, men den er jo på mange måter basert på middelalderens jødehat.

Den var vel først og fremst religiøst begrunnet. Jødene drepte Kristus (dårlig logikk, selvfølgelig, for hvis Gud er allmektig og sto bak hele historien, så gjorde de jo her en jobb for Gud), osv osv. Religion er en merkelig greie.

Joda, men de tidlige konfrontasjonene mellom muslimer og jøder var mer realpolitisk motiverte enn religiøst, og etter at de jødiske stammene i arabia var slått (enten ødelagt eller i mange tilfeller flyktet til Syria) behandlet ikke muslimene jøder noe bedre eller verre enn andre 'folk av boken' de underla seg da de bygde verdensriket sitt.