Historie

Mayas

Hva skjedde med Ormen Lange ?

efter Svolder ..

ble det fraktet tilbake til Viken hvor det ble delt opp i mindre fragmenter..

eller..

ventet en annen skjebne det råeste vikingskipet som vel ble bygget ?

noen som vet noe om det ?

mvh Mayas

1
8 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Nesten alle langskip ble oppbrutt etter å ha avtjent en periode på minst tjue år i norrøn tid, de fleste funn av langskip som skipsvrak eller rester sådan kom fra akkurat denne virksomheten som Roskilde 6-skipet man nå vet kom fra sørøstre Norge. Dette skipet var dels opphugd og siden etterlatt på en forlatt strandstrekning i Roskilde, som raskt var blitt overdekket av sedimentene.

Det var ikke uvanlig den gang å "dumpe" utslitende og eldre fartøyer på en lokal "skipskirkegård" etter å ha tatt ut det som kunne gjenbrukes, meget mange vrak funnet i Oslo kom fra slike skipskirkegårder rundt dagens Bjørvika. I London er det gjort funn av gjenbrukte tømmer og trestykker i gamle bygninger som var kommet fra utrangerte krigsskip bygd i 1700-tallet.

Åpenbart hadde man en liknende skjebne for Ormen Lange som var sterkt skadet etter sjøslaget og eventuelt overdimensjonelt for fremtidig bruk. Erik Jarl som tok skipet med seg, muligens kan ha hatt planer om å bruke det som kongeskip etter seieren. Vi vet ikke hva som siden hendt skipet, men det var aldri nevnt på nytt i sagnene, så det kan betyr at Erik jarl anså det å være bedre å bryte opp skipet for gjenbruk til nyere skip. Det var ikke uvanlig å brenne et skip for å hente jernet for gjenbruk på andre skip. Dessuten var ikke Ormen Lange akkurat et vanlig skip siden det var ualminnelig stort. Det eneste sagnene kunne være enig om, er at Ormen Lange ikke var etterfulgt fram til Harald Hardrådes tid et halvt århundre senere, av liknende skip.

Skjebnen er ukjent, derfor er det enhvers gjetting om hva som hendt etter Erik Jarl tok med seg skipet som krigsbytte.

3
Varulv2478 Nesten alle langskip ble oppbrutt etter å ha avtjent en periode på minst tjue år i norrøn tid, de fleste funn av langskip som skipsvrak eller rester sådan kom fra akkurat denne vir...

Store skip var vel en fordel i sjøslag når man la seg mot hverandre og skjøt på hverandre og etterhvert bordet hverandre. Samtidig som alt for store skip ikke tålte hard sjø og kunne brekke opp på vei til slaget. Kong Sverre slet vel med det minst en gang. Jeg husker ikke hva skipet het, men det slet vistnok voldsomt med å komme seg fra Nidaros til Fimreite.

1
baldviking Store skip var vel en fordel i sjøslag når man la seg mot hverandre og skjøt på hverandre og etterhvert bordet hverandre. Samtidig som alt for store skip ikke tålte hard sjø og kun...

Skipet som het "Mariasuden" var et misfoster fordi Sverre hadde avbrutt skipsbyggingen og bedt om en forlengelse. Dette lot seg ikke gjøres i en skallbygd konstruksjon uten seriøse konsekvenser, og resultatet ble dermed at man fikk strukturelle svakheter som gjorde langskipet (eller var en buss?) uegnet for seilas i hard sjø. Man hadde vært tvunget til å sette inn midlertidige forsterkninger som ekstra jernsøm, og da en opprørsflokk forsøkt å landsette "Mariasuden" flere måneder senere, brekket det i to. Det var ellers bred enighet om at "Mariasuden" var mislykket som sjøfartøy i sagnene som hadde omtalt en rekke fartøyer lik stor som "Ormen Lange" eller større.

Det største klinkbygde fartøy man vet om kunne være opptil seksti meter lang, men det er klart at drektige fartøyer med stor lastevolum fra 1400-tallet sjeldent kunne være større enn 35 meter uten å bli altfor kostbart. Som et langskip med kun et eneste dekk er "Ormen Lange" og etterfølgerne fram til Magnus Lagabøtes tid ikke drektig - det var mye større fartøyer med opptil fire dekk i middelalderen før 1400-tallet i Middelhavet, grekerne og romerne i antikken klarte å bygge skip som kunne få "Ormen Lange" til å se ut som en robåt bokstavelig talt. Det finnes ikke faktiske grenser på størrelse ved klinkbygging, men det ble altfor kostbart når forbruket av tømmer ble for stor - og mengden jernsøm ble absurd gigantisk. Overgangen til kravellbygging var for å oppnå større effektivitet - og byggeutgifter.

"Mariasuden" var enestående blant de mange storskipene i norrøn tid, dessuten burde det huskes at langskip ikke var så sjødyktig i sammenligning med knarr som også kalles "havskip". I 900-tallet kunne ikke danskene komme forbi Staden på det turbulente Stadshavet. I deres plass klarte jomvikingene å komme videre nordover bare for å bli beseiret av Harald Ladejarl.

Det er en rådende hypotese om at vestnorske og nordnorske langskip er mer sjødyktig og robust enn disse fra området omkring Danmark medregnet Norge fram til Lindesnes. Dette bevitnes av samtidssagn fra 1100-tallet og 1200-tallet om hvordan flåter kunne på rekordtid tilbakelegge seg store avstander ved seilas på åpen hav langs kysten av Norge, selv om vinteren. Et kongeskip var ikke mindre hemmet enn de andre store langskip.

Fordelen med store skip i norrøne tid var ikke størrelsen, men høyden. Det var kanskje ingen tilfelle at storskip som konstrueres som langskip, skulle avløses av høydekkede fartøyer med reiste og faste kasteller i 1300-tallet. Selv om man vet langskipene i 1200-tallet hadde midlertidige kasteller for og akter samt en midtplattform. Sjøslag i middelalderen stort sett dreier seg om massiv bruk av prosjektilvåpen før et endelig oppgjør i form av bording med mann mot mann.

2
baldviking Varulv Jeg ser flere spenningsforfattere nå opererer med valslynger ombord på langskip. Var det reelt? Hadde vi skipsartilleri på 1100-tallet?

Jeg ser flere spenningsforfattere nå opererer med valslynger ombord på langskip. Var det reelt? Hadde vi skipsartilleri på 1100-tallet?

Valslynger var brukt på skip helt siden antikken, men med synlig unntak av antikke sjøkrigføring var det bare av midlertidig natur som under beleiring og i faste stasjon. Under de mange sjøslagene ble stein brukt, gjerne skarpe kantstein. I 1300-tallet under et sjøslag mellom danskene og hanseatene ble kongens sønn dødelig skadet av stein, og fra skip som hadde fraktet valslynger med seg. Andre skrifter mente mindre utgaver var brukt på danske skip. Det må nevnes at man vet ikke med sikkerhet om valslyngere var brukt på norske skip eller ikke, selv om det ikke er en umulighet på storskip i 1200-tallet.

Tross alt var ikke nordmenn ukjent med beleiringsmaskiner, og hadde en "kystartilleri" brukt mot danske invadere i 1100-tallet montert på strategiske beliggenheter. Store kantstein var funnet i bunnen av fjorden der Fimreite-slaget fant sted. Så stor at bare en sterk mann kunne kaste dem - eller slippe dem ned. Man vet disse var kommet fra sjøslaget fordi steinarten kom fra Telemark.

Man skal visstnok ha elsket å pæle stein på hverandre under sjøslag, fra Island 1200-tallet vet man om overfylte båter med mye kastestein som etter hvert ble tømt i løpet av kampene. Igjen er fordelen med høyden viktig, hvis man skal gjøre skade på fienden burde man ha store stein. I 1400-tallet var det gått så langt at store skip med et reist forskip med et stort kastell kan slippe ankeret rett ned på fiendeskipets dekk. Ankeret kunne være på flere hundre kilo på de største. "Ormen Lange" ville ikke ha en sjanse mot et skip som "Grace Dieu".

Vi vet ikke om mindre valslynger var brukt, men ikke om de var en umulighet. Et langskip med flere enn tjue rom er svært rommelig.

3

Lignende innlegg

Historie vif_support Publisert

17. mai til ettertanke

Kongen hilser det norske folk 17. mai 1940 Kongens hilsen leses opp i Tromsø radio, den eneste frie radiostasjonen i Norge https://www.nrk.no/skole-deling/12165 London Radio 17. mai 1945 Siste 17. mai...
1
0 svar
Vitenskap Script Publisert

Minoriteter

Minoriteter vil gjerne fremme at de har en særlig tilgang til den vitenskapelige sannheten utenom den vitenskapelige. Kvinnelige forskere som hevder at når en erkejennelsesfilosof gjetne tar trivielle...
1
0 svar
Vitenskap Aztalon Siste svar

Genier

Genier oppstår fra tid til annen. Da mener jeg de som skiller seg ut blandt folkemengden betraktelig og kan anses som geni altså geni begavet. Det er en skala fra 160 IQ og oppover til supergeni som e...
1
8 svar
Filosofi nyheim Publisert

Vennskap

Ja, dyr trenger også å føle nærhet og vennskap. Egentlig en selvfølge som ikke blir forstått godt nok.
1
0 svar
Filosofi Bogilde Publisert

På vei mot et Big Bang

Jeg begynner med å identifisere den eneste egenskapen av eksistensen som nødvendigvis alltid må ha eksistert, et 'potensial for tilblivelse'. Mitt argument: "Ethvert realisert øyeblikk må nødvendigvis...
1
0 svar
Historie mar_ette Siste svar

Ukraina - en historisk allegori.

Siden vgd driver med lite annet enn sensur/kontrollert kupping av innlegg... Ingenting her i dette innlegget er ment som faktiske påstander jeg kommer med, det er kun utsagn som leseren selv kan tolke...
2
5 svar
Historie VESTMAN Publisert

Harald Hårfagre

Nå har jeg lest Tormod Torfæus' saga om Harald Hårfagre. Islendingen Torfæus (1636-1719) var Kongelig historiker av kongedømmet Danmark-Norge. Som islending hadde han tilgang og ikke minst en særegen...
1
0 svar
Språk pethfah Publisert

Tur til Danmark

Kan jeg veksle fra norske kroner til danske kroner på danskeferja? Og kan jeg isåfall gjøre det med kontanter? Jeg skal snart dra til Danmark og jeg har ikke bankkort.
1
0 svar
Laster...