Tikk
Du må huske på en ting. Sovjetunionen under Josef Stalin var dyktige til og fremstille seg som ett ideal - noe det ikke var for mange arbeidere rundt omkring i Europa, og verden forøvrig.. Og i mellomkrigstidens Norge med tildels enorme klasseskiller, og der man hadde en rimelig radikal arbeiderbevegelse som ofte var sinte på borgerskapet - og der det var store økonomiske forskjeller mellom de som hadde penger - og resten, spesielt arbeiderklassen som om ikke levde i armod - så i alle fall under ganske tøffe forhold, og der man ikke hadde det sikkerhetsnettet som ble bygget opp etter krigen... Det gikk jo så langt, som jeg har skrevet om før, at borgerklassen fryktet ens egen arbeiderklasse mer en de var redde for en eventuell innvasjon fra tysk side - og det var mange på borgelig/konservativ side som faktisk både i tale og i tekst innrømmet at Hitler var noe av det beste som hadde skjedd Tyskland etter revolusjonen i 1918... Og at arbeiderklassen var satt på plass under Hitler styre, samt at lederene hadde blitt arrestert og sendt til "re-education camps" som de kaltes.. Og så sent som 1938, kunne man jo i Nycos ettbindsleksikon under navnet Hitler, Adolf lese at vel var hans regime vært av det autoritære kaliberet - men han hadde skapt ro og fred i landet - og sendt politiske motstandere i leire der de skulle få lære den nye tidens krav... På dette tidspunktet hadde vel de fleste skjønt hva slags regime Hitler hadde i tankene - selv om det hos en del fremdeles ikke førte til annet en at Hitler ble ansett som "befrieren" av Europa - mannen som var bolverket mot Bosljevismen - og i hans taler helt opp til Ribbentrop-Molotov-traktaten la han jo aldri skjul på hva han ønsket heller.. Selv om de fleste anså akkurat den delen der for å være litt forrykt og noe han brukte innenlands for å samle troppene...
Men Stalins Sovjetunionen var på langt nær det arbeiderenes paradis de fleste trodde på - likhetsidealene som de tidlige kommunistene hadde kjempet for - og som rent formelt var en del av den sovjetiske grunnloven mellom 1924 og 1928 (Da det ble strammet inn på en del retter, og der NKVD som landets "sverd og skjold" fikk større retter til og ta seg av potensielle avviker, enten det var til venstre eller høyre - og der ikke minst oppbyggingen av Gulagsystemet ble en stadig større del av systemet... På det verste på 1930 tallet, besto mesteparten av de russiske arbeidere som bygget Sovjetunionens kraftverk og store industri-kompleks i den europeriske delen av Sovjetunionen ofte av fanger fra Gulag-systemet - som ofte jobbet uten rettigheter og med dårlige leveforhold.. Og som ofte kunne sendes til nye anlegg - på veldig kort varsel..
Jeg vet ikke om så mange i Norge viste om regimet under Stalin - de fleste hadde vel fått med seg at Stalin hadde en del tendenser som ikke var helt bra - og de store show-trials som startet på 1930 tallet der tidligere ledere av bosjevikene ble stilt opp og anklaget for alle slags forbrytelser - og der man samtidig hadde titusenvis av mindre kjente sovjet-russiske borgere som ble anklaget for forbrytelser som var så overdrevet at selv en døvblind person skjønte at dette måtte være oppstyltet og med liten sannhetsgalt åpnet nok øyene på veldig mange.. Og det er jo også i 1924, under Stalins stadig sterkere grep om makten i Sovjetunionen at eksempelvis Det Norske Arbeiderpartiet velger og trekke seg ut av Kommitern - fordi Stalins sterkere bånd, og krav til absolutt lydighet mot "saken" koste hva det koste vil, stadig mer kræsjet med de idealene som DNA sto for.. Og selv om delegasjoner fra Norge, frem til 1924 fikk se glansbildet fra Sovjetunionen, var det vel slikt at de som ville se, skjønte at ikke alt var helt paradisisk i Stalins Sovjetunionen.. DNA hadde jo også kommet i opposisjon til Stalins krav om lydighet tidlig på 1920 tallet (Stalin var leder for en rekke organisasjoner som hadde nær kontakt med kommunistiske, sosialistiske og sosialdemokratiske partier i Vest Europa - og hadde gjennom 1920 tallet stadig strammet inn på mulighetene for at andre meninger en hans selv ble hørt i plenum... Noe som førte til at en del sosialdemokratiske partier i vest, til slutt i løpet av 1920 tallet trakk seg fra Kommitern - før de ble eksludert, og som også førte til at forholdet mellom sosialdemokratiske partier og sosialistiske/Kommunistiske partier ble forsuret - spesielt mellom DNA og det norske kommunistpartiet - som ikke snakket med hverandre i nesten 15 år. Skillsmissen mellom DNA og Kommunistpartiet var da heller ikke av det vennlige, snarere var det en sørgelig affære der venstresiden av DNA brøt med moderpartiet - og fragmenterte seg i NKP-ML og andre partier på venstresiden - mens DNA nok ble mer sentrumsnært - og kanskje mer spiselig for de fleste da DNA i 1933 fikk flest stemmer og fikk regjeringsmakten - noe den beholdt under resten av mellomkrigstiden - med ett avbrudd etter 9 april 1940 - juni 1945 - og som de beholdt mer eller mindre ubestridt frem til 1965..
Diclotican
