Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Hei jeg har litt historie fra universitetet. En ting jeg husker som plaget meg var dette med vurdering av hva som er en god historieoppgave.

1. Kandidat fokuserer på sosiale forhold under den russiske revolusjonen

2. Kandidat fokuserer på politiske forhold.

Ingen av kandidatene skriver noe som er direkte galt. Hvordan kan man vurdere hvilken av kandidatene som er best?

Det virker så tilfeldig på meg.

2
23 svar

23 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

1769

Det virker så tilfeldig på meg.

Jeg har selv vært sensor på grunnfag. Det virker tilfeldig fordi det ER tilfeldig.

Her er forøvrig karakterskalen:

A: Brukes ikke. Ingen av sensorene fikk A selv på grunnfag, så da skal ingen andre få det heller.

B: En strålende besvarelse. Kandidaten er reflektert, har god oversikt over pensum og kan problematisere og drøfte ulike historikeres syn på samme tema. I andre fag en klar A.

C: God oversikt over pensum, ikke mye selvstendig tankevirksomhet.

D: Som C, men ikke like fin håndskrift.

E: Har gamblet på å droppe deler av pensum, og tapt. Forsøker å vri oppgaven over til å handle om det lille som er lest. Sensors sympati blir redningen.

F: Treffer ikke oppgaven, og roter i tillegg med kronologien! Kronologirot er utilgivelig, og det lille som er av sympati hos sensor erstattes med avsky og forakt.

16

GiPazzini_85

Jeg har selv vært sensor på grunnfag. Det virker tilfeldig fordi det ER tilfeldig.

Her er forøvrig karakterskalen:

A: Brukes ikke. Ingen av sensorene fikk A selv på grunnfag, så da skal ingen andre få det heller.

B: En strålende besvarelse. Kandidaten er reflektert, har god oversikt over pensum og kan problematisere og drøfte ulike historikeres syn på samme tema. I andre fag en klar A.

Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen/ mappeoppgave på grunnfag og kan ikke erindre at sensorene var såpass jævlige. Men historie er et vanskelig og omfattende fag og det er nok mange som går på en smell der i gården. Men har selv erfart at det ikke er mange feilskjærene som skal til før en faller dramatisk på karakterskalaen.

1

1769

Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen

______

Neppe den samme som så rundhåndet delte ut A-er der du gikk. ;-) Selv Seip ville fått B der. Når sant skal sies så er det lenge siden jeg var sensor. Kanskje praksisen er endret nå.

1

Pugachev

Dette er min erfaring, jeg søkte i tyske og engelske/amerikanske arkiver som våre veiledere på Blindern ikke hadde full oversikt over. Dette er naturlig da hvert enkelt lands historikere har bedre oversikt over sitt lands historie enn historikere i fra andre land, stort sett. Dog er dog en del unntak, og det gjelder særlig krigshistorie og eksperter på diktatorer, som det er mange av i Vesten i ulike land.

1

Pugachev

Karaktersettingen på masteroppgaven ved historiestudiet på Blindern er basert på skjønn og på andre grafer for fordelingen av karakterene enn under lavere grad. Hvor du havner, er basert på skjønn. Jeg fikk en C på oppgaven, men etter litt bearbeiding ble oppgaven en utmerket artikkel som ble pensum på to historieemner på bachelor- og masternivå. Om du får B eller C, er vel egentlig ganske tilfeldig, spør du meg.

1

HuiBuorre

Det er lenge siden det fantes noe som heter grunnfag ved universitetene. Det skjedde i og med Kvalitetsreformen i 2003. Samtidig ble bokstavkarakterene A-F innført. Mens vi ennå hadde grunnfag brukte i universitetene tallkarakterer (1.0-4.0).

For å bli ansatt som universitetslærer i et fag kreves det toppkarakterer, og vanligvis også doktorgrad. Å påstå at en universitetslærer ikke fikk toppkarakterer i sitt eget studium er tullprat. Det er noen som skrøner veldig i denne tråden.

1

1769

Jeg var sensor i noen år like etter at bokstavkarakterene ble innført. Om faget fremdeles offisielt het grunnfag aner jeg ikke. På instituttet ble det i alle fall omtalt slik, men det kan ha vært av gammel vane.

Det kan også ha vært en gammel vane å aldri bruke beste karakter. Alt under 2.0 på grunnfag var ekstraordinært, og under 1.5 har jeg aldri hørt om, ei heller på hovedfag.

Det du skriver om toppkarakterer på hovedfag/master er korrekt, men helt irrelevant.

1

Langveg

Kvalitetsreformen i 2003.

Kvalitetsreform er ein del av nyspråket på line med ufør når ein meiner delvis uskikka til å arbeida, få sjokk for å verta irritert, , valdtekt når det ikkje er tale om vald, og overgrep på nett når ein ikkje kan røra noko som helst over nett. Kunnskapsløftet i skulen burde heller heita kuinnskapsforlovelse (tyding 2) og ordet mobbing burde strengt tatt ikkje brukast anna enn når det gjeld ei gruppe, ein mobb. Sjikane/ondskapsfull erting dekkjer det merste av den såkalla mobbinga.

Og til saka: Du kan då ikkje meina at høgare norsk utdaning er vorten betre etter kvalitetsreformen - eg gjer unntak for realfag. Stoda for dei har eg ikkje greie på.

1

HuiBuorre

Du kan då ikkje meina at høgare norsk utdaning er vorten betre etter kvalitetsreformen

Det har jeg overhodet ikke uttalt meg om. Jeg har bare sagt at begrepet grunnfag ble fjernet, i likhet med mellomfag og hovedfag. Samtidig som dette skjedde ble altså bokstavkarakterer innført.

Høyere utdanning i Norge ble dermed tilpasset forholdene i EU og i Nord-Amerika. Før kvalitetsreformen var stipulert tid for en cand.mag. grad 4.5 år, og for cand.philol. 6-7 år. Det sier seg selv at en cand.philol.-grad var mer omfattende enn dagens mastergrader.

Og PhD og Dr. philos. erstattet en rekke mer spesifiserte doktorgrader. Den humanistiske doktorgraden het Doctor artium, som mange sikkert vet.

1

midgardsormen

Er nok også en snev av humor involvert i den påstanden.

1

Lignende temaer

Bilde

Vitenskap

Vitenskap

Bilde

Filosofi

Filosofi

Bilde

Alternativt Livssyn

Alternativt Livssyn

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Astronomi

Astronomi

Laster...