Hvor god oppgaven er spiller nok mer inn enn vinkling. Det er mulig å skrive både bra og dårlig om begge forhold.

1

1. Kandidat fokuserer på sosiale forhold under den russiske revolusjonen

2. Kandidat fokuserer på politiske forhold.

Det eksisterer eit dialektisk tilhøve mellom dei to elelementa med infratrukturen (punkt 1) som viktigast. Dessutan burde ein ta med verdskrigens konsekvensar for Russland og dermed også for bolsjevikanes framgang. Når det gjeld sosial og økonomisk framgnag i Stalin-tida, vert dette som regel underkommunisert i all vestleg framstilling av Sovjet-Unionen. Stalin dreiv ikkje berre med utreinskingar - hovudsaka for han var å gjera landet til ein moderne indsutristat. Det var det han bruka det meste av kreftene på - og til å stå det tyske åtaket av.

1

Det virker så tilfeldig på meg.

Jeg har selv vært sensor på grunnfag. Det virker tilfeldig fordi det ER tilfeldig.

Her er forøvrig karakterskalen:

A: Brukes ikke. Ingen av sensorene fikk A selv på grunnfag, så da skal ingen andre få det heller.

B: En strålende besvarelse. Kandidaten er reflektert, har god oversikt over pensum og kan problematisere og drøfte ulike historikeres syn på samme tema. I andre fag en klar A.

C: God oversikt over pensum, ikke mye selvstendig tankevirksomhet.

D: Som C, men ikke like fin håndskrift.

E: Har gamblet på å droppe deler av pensum, og tapt. Forsøker å vri oppgaven over til å handle om det lille som er lest. Sensors sympati blir redningen.

F: Treffer ikke oppgaven, og roter i tillegg med kronologien! Kronologirot er utilgivelig, og det lille som er av sympati hos sensor erstattes med avsky og forakt.

16

Ingen av kandidatene skriver noe som er direkte galt. Hvordan kan man vurdere hvilken av kandidatene som er best?

Det viktigste er jo at oppgaven blir forstått av studenten. Så må studenten avgrense oppgaven, og tenke på hva h*n har lært om krav til disposisjon og definering av hva som er viktig å få med. (herunder også en velbegrunnet definisjon av hva som ikke blir drøftet og hvorfor)

Så skal studenten vise hva han kan om emnet gjennom å vise til teorier, forskning, vitenskap. (Navn på historikere av ymse syn kan nevnes og deres syn eksponeres. Deretter kommer drøftingsdelen, som er ganske viktig. Her skal studenten vise at h*n reflekterer over de ulike historikeres syn på samme tema. ( se 1769 sin oversikt). Til slutt skal man etter evne skrive en avslutning ( i noen fag konklusjon).

De som gjennomfører dette på en god måte, og ikke utelater nødvendige ingredienser og forklarer hvorfor man fokuserer på enkelte saker, kommer best utav det.

Det som plager meg mest er at det ser ut til at studenter ikke får opplæring i hvordan man skal disponere og avgrense en oppgave. Og at veldig mange ikke har forstått begrepet "drøfting.

1
Strandereng [sitat…] Det viktigste er jo at oppgaven blir forstått av studenten. Så må studenten avgrense oppgaven, og tenke på hva h*n har lært om krav til disposisjon og definering av hva so...

Haha. Dette minner meg om et eksempel på en stryk-oppgave vi fikk se på grunnfaget.

oppgaven lød:

"Drøft hvordan den franske revolusjonen var en brekkstang for det moderne europa"

Kandidaten fortalte først når den franske revolusjonen var, hvor lenge den varte osv. Under begrepsavklaring fortsatte han så med å definere "brekkstang" som "et ett og halvt meter langt spett som brukes i jordbruket"

3
jeangabin Haha. Dette minner meg om et eksempel på en stryk-oppgave vi fikk se på grunnfaget. oppgaven lød: "Drøft hvordan den franske revolusjonen var en brekkstang for det moderne europa"...

Kandidaten fortalte først når den franske revolusjonen var, hvor lenge den varte osv. Under begrepsavklaring fortsatte han så med å definere "brekkstang" som "et ett og halvt meter langt spett som brukes i jordbruket"

Ja, kandidater kan så mangt :-)

2
1769 [sitat…] Jeg har selv vært sensor på grunnfag. Det virker tilfeldig fordi det ER tilfeldig. Her er forøvrig karakterskalen: A: Brukes ikke. Ingen av sensorene fikk A selv på grunnf...

Jeg har selv vært sensor på grunnfag. Det virker tilfeldig fordi det ER tilfeldig.

Her er forøvrig karakterskalen:

A: Brukes ikke. Ingen av sensorene fikk A selv på grunnfag, så da skal ingen andre få det heller.

B: En strålende besvarelse. Kandidaten er reflektert, har god oversikt over pensum og kan problematisere og drøfte ulike historikeres syn på samme tema. I andre fag en klar A.

Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen/ mappeoppgave på grunnfag og kan ikke erindre at sensorene var såpass jævlige. Men historie er et vanskelig og omfattende fag og det er nok mange som går på en smell der i gården. Men har selv erfart at det ikke er mange feilskjærene som skal til før en faller dramatisk på karakterskalaen.

1
GiPazzini_85 [sitat…] Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen/ mappeoppgave på grunnfag og kan ikke erindre at sensorene var såpass jævlige. Me...

Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen

______

Neppe den samme som så rundhåndet delte ut A-er der du gikk. ;-) Selv Seip ville fått B der. Når sant skal sies så er det lenge siden jeg var sensor. Kanskje praksisen er endret nå.

1
1769 Da lurer jeg virkelig hva slags institusjon du er tilknyttet. Har selv hatt A ved eksamen ______ Neppe den samme som så rundhåndet delte ut A-er der du gikk. ;-) Selv Seip ville få...

Neppe den samme som så rundhåndet delte ut A-er der du gikk. ;-) Selv Seip ville fått B der. Når sant skal sies så er det lenge siden jeg var sensor. Kanskje praksisen er endret nå.

En A skal være en A. Det er ikke snakk om å være rundhåndet. Jeg stiller meg spørrende til hva slags belegg du har for denne påstanden. I så fall burde slike ting vært rapportert inn.

1

Det er lenge siden det fantes noe som heter grunnfag ved universitetene. Det skjedde i og med Kvalitetsreformen i 2003. Samtidig ble bokstavkarakterene A-F innført. Mens vi ennå hadde grunnfag brukte i universitetene tallkarakterer (1.0-4.0).

For å bli ansatt som universitetslærer i et fag kreves det toppkarakterer, og vanligvis også doktorgrad. Å påstå at en universitetslærer ikke fikk toppkarakterer i sitt eget studium er tullprat. Det er noen som skrøner veldig i denne tråden.

1
Strandereng [sitat…] Det viktigste er jo at oppgaven blir forstått av studenten. Så må studenten avgrense oppgaven, og tenke på hva h*n har lært om krav til disposisjon og definering av hva so...

Det som plager meg mest er at det ser ut til at studenter ikke får opplæring i hvordan man skal disponere og avgrense en oppgave. Og at veldig mange ikke har forstått begrepet "drøfting.

Studenter som begynner på et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag i dag har et førstesemesterstudium som består av exphil, exfac og introduksjon til faget de skal studere (tre ulike kurs). I alle disse kursene lærer de noe om disponering og avgrensing av oppgaver. Det er også vanlig at det arrangeres egne skrivekurs, med fokus på det faget man skal studere.

Studentene får altså den opplæringen du etterlyser, men det varierer veldig hvor mye de klarer å ta til seg. I dag søker store deler av ungdomskullene til åpne studier ved universitetene, og mange av dem har ikke de kunnskapsmessige og intellektuelle ressursene som skal til for å klare seg. Mange ender i beste fall opp med en dårlig bachelorgrad som egentlig ikke kan brukes til noe som helst.

1
HuiBuorre Det er lenge siden det fantes noe som heter grunnfag ved universitetene. Det skjedde i og med Kvalitetsreformen i 2003. Samtidig ble bokstavkarakterene A-F innført. Mens vi ennå ha...

Jeg var sensor i noen år like etter at bokstavkarakterene ble innført. Om faget fremdeles offisielt het grunnfag aner jeg ikke. På instituttet ble det i alle fall omtalt slik, men det kan ha vært av gammel vane.

Det kan også ha vært en gammel vane å aldri bruke beste karakter. Alt under 2.0 på grunnfag var ekstraordinært, og under 1.5 har jeg aldri hørt om, ei heller på hovedfag.

Det du skriver om toppkarakterer på hovedfag/master er korrekt, men helt irrelevant.

1
HuiBuorre [sitat…] Studenter som begynner på et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag i dag har et førstesemesterstudium som består av exphil, exfac og introduksjon til faget de skal s...

Studenter som begynner på et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag i dag har et førstesemesterstudium som består av exphil, exfac og introduksjon til faget de skal studere (tre ulike kurs).

Ikke nødvendigvis. Noen steeder har f.eks fire store fag, hvorav ett eller to er metodefag, i løpet av det første året og kjører ex.phil og ex.fac først i tredje semester for de som da tar bachelor (ekvivalenten til datidens mellomfag).

1
HuiBuorre [sitat…] Studenter som begynner på et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag i dag har et førstesemesterstudium som består av exphil, exfac og introduksjon til faget de skal s...

Studentene får altså den opplæringen du etterlyser, men det varierer veldig hvor mye de klarer å ta til seg. I dag søker store deler av ungdomskullene til åpne studier ved universitetene, og mange av dem har ikke de kunnskapsmessige og intellektuelle ressursene som skal til for å klare seg. Mange ender i beste fall opp med en dårlig bachelorgrad som egentlig ikke kan brukes til noe som helst.

Mye av problemene ligger i det stadig økende spriket fra videregående til høgskole/ universitet. Dette har med hvordan dette har forplantet seg fra grunnskole og inn i videregående med stort fokus på elevmedvirkning, større fokus på variert undervisning (alt skal være gøy) ved siden av et målstyringsvelde både lærere og elever er indoktrinert i. Når man så blir student så er det mange som rett og slett ikke klare til å være selvstendige nok.

Når det gjelder unødvendige bachelorgrader så forteller det en hel del om hvordan man bruker utdanning for å skule arbeidsledighet og hva slags problemer dette kan by på. Det er et kunnskaps- og kompetansesamfunn som fungerer mot sin hensikt.

2
HuiBuorre Det er lenge siden det fantes noe som heter grunnfag ved universitetene. Det skjedde i og med Kvalitetsreformen i 2003. Samtidig ble bokstavkarakterene A-F innført. Mens vi ennå ha...

Kvalitetsreformen i 2003.

Kvalitetsreform er ein del av nyspråket på line med ufør når ein meiner delvis uskikka til å arbeida, få sjokk for å verta irritert, , valdtekt når det ikkje er tale om vald, og overgrep på nett når ein ikkje kan røra noko som helst over nett. Kunnskapsløftet i skulen burde heller heita kuinnskapsforlovelse (tyding 2) og ordet mobbing burde strengt tatt ikkje brukast anna enn når det gjeld ei gruppe, ein mobb. Sjikane/ondskapsfull erting dekkjer det merste av den såkalla mobbinga.

Og til saka: Du kan då ikkje meina at høgare norsk utdaning er vorten betre etter kvalitetsreformen - eg gjer unntak for realfag. Stoda for dei har eg ikkje greie på.

1
Langveg [sitat…] Kvalitetsreform er ein del av nyspråket på line med ufør når ein meiner delvis uskikka til å arbeida, få sjokk for å verta irritert, , valdtekt når det ikkje er tale om v...

Du kan då ikkje meina at høgare norsk utdaning er vorten betre etter kvalitetsreformen

Det har jeg overhodet ikke uttalt meg om. Jeg har bare sagt at begrepet grunnfag ble fjernet, i likhet med mellomfag og hovedfag. Samtidig som dette skjedde ble altså bokstavkarakterer innført.

Høyere utdanning i Norge ble dermed tilpasset forholdene i EU og i Nord-Amerika. Før kvalitetsreformen var stipulert tid for en cand.mag. grad 4.5 år, og for cand.philol. 6-7 år. Det sier seg selv at en cand.philol.-grad var mer omfattende enn dagens mastergrader.

Og PhD og Dr. philos. erstattet en rekke mer spesifiserte doktorgrader. Den humanistiske doktorgraden het Doctor artium, som mange sikkert vet.

1
HuiBuorre [sitat…] Det har jeg overhodet ikke uttalt meg om. Jeg har bare sagt at begrepet grunnfag ble fjernet, i likhet med mellomfag og hovedfag. Samtidig som dette skjedde ble altså boks...

Jeg har bare sagt at begrepet grunnfag ble fjernet, i likhet med mellomfag og hovedfag. Samtidig som dette skjedde ble altså bokstavkarakterer innført.

Her glemte jeg å føye til at dette skjedde i forbindelse med Kvalitetsreformen i 2003.

1

Karaktersettingen på masteroppgaven ved historiestudiet på Blindern er basert på skjønn og på andre grafer for fordelingen av karakterene enn under lavere grad. Hvor du havner, er basert på skjønn. Jeg fikk en C på oppgaven, men etter litt bearbeiding ble oppgaven en utmerket artikkel som ble pensum på to historieemner på bachelor- og masternivå. Om du får B eller C, er vel egentlig ganske tilfeldig, spør du meg.

1
HuiBuorre [sitat…] Det har jeg overhodet ikke uttalt meg om. Jeg har bare sagt at begrepet grunnfag ble fjernet, i likhet med mellomfag og hovedfag. Samtidig som dette skjedde ble altså boks...

Det sier seg selv at en cand.philol.-grad var mer omfattende enn dagens mastergrader.

Men en masteroppgave er mer konsentrert i formen enn de gamle hovedfagsoppgavene. Vi får trekk med en gang om vi skriver for vidt, for springende og har en for lite stram disposisjon. I dag er masteroppgavene bedre blant annet fordi vi søker i kraftige søkermotorer og finner mer/mer relevant stoff som kan brukes i masteroppgaven. Det gjør empirien vår bedre enn den var i gamle dager.

1
Pugachev [sitat…] Men en masteroppgave er mer konsentrert i formen enn de gamle hovedfagsoppgavene. Vi får trekk med en gang om vi skriver for vidt, for springende og har en for lite stram...

I dag er masteroppgavene bedre blant annet fordi vi søker i kraftige søkermotorer og finner mer/mer relevant stoff som kan brukes i masteroppgaven. Det gjør empirien vår bedre enn den var i gamle dager.

Der satte morgenkaffen seg godt ned i luftrøret...

Hvis du har lest samtlige tilgjengelige kilder og all tilgjengelig litteratur om et emne så behøves ingen kraftige søkemotorer.

Dette er dog stort sett bare mulig om du bedriver gravskjending (eldre historie) og ikke journalistikk (nyere historie).

1

Dette er min erfaring, jeg søkte i tyske og engelske/amerikanske arkiver som våre veiledere på Blindern ikke hadde full oversikt over. Dette er naturlig da hvert enkelt lands historikere har bedre oversikt over sitt lands historie enn historikere i fra andre land, stort sett. Dog er dog en del unntak, og det gjelder særlig krigshistorie og eksperter på diktatorer, som det er mange av i Vesten i ulike land.

1
Laster...