Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Generalløytnant Kristian Laake

Hvorfor gjorde ikke General Laake mer i dagene før 9. april 1940 for å sette forsvarsmakten på krigsfot?

Jeg forstår at han tilhørte en generasjon offiserer som var trøtte og forbitrede etter å ha advart om kommende krig og mot nedrustning i mange år uten å ha blitt hørt. Jeg forstår også at han var bundet av regjeringen som i det lengste ville unngå krig.

Samtidig hadde han tilsynelatende få problemer med å få på plass strukturerte styrker i nord for å møte trusselen om en invasjon fra Sovjet?

Og vi så at det var enklere for General Fleischer å bygge på styrker i nord som allerede var satt opp, enn for General Ruge å skulle føre krig og mobilisere avdelingene fra grunnen av samtidig, i sør.

1
16 svar

16 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

vif_support

militære undersøkelseskommisjonen av 1946 "Denne kommisjonen vil ha uttalt sin beklagelse over den passive holdning Kommanderende General har vist i disse aprildagene ved ikke å gi sin generalstabssjef nødvendig støtte. En mann som sitter med det øverste militære ansvar, skulle i den kritiske situasjon vi var kommet i, føle det som sin plikt å gripe inn og forlange å få Regjeringen i tale, — når han så at forsvarsministeren viste en slik mangel på handlekraft. En myndig og aktiv opptreden fra Kommanderende Generals side ville under disse forhold ha vært på sin plass."

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Beslutningslammelse-i-april-1940-446046b.html

Norsk biografisk leksikon : Kristian Laake https://nbl.snl.no/Kristian_Laake

(Ser også at Eriksen er nevnt her. Mannen skøt riktignok mot skipene som dukket opp i tåka, men at han oppga festningen uten at et geværskudd ble løsnet, ser det ut til at folk har 'glemt' ??)

2

hjbjerke

Hvorfor gjorde ikke General Laake mer i dagene før 9. april 1940 for å sette forsvarsmakten på krigsfot?

Mye kan nok sies om Laake og 9 april, men det kom faktisk ingen ordre om mobilisering. At daværende Kommanderende General (Laake) og Kommanderende admiral (Diesen) - man hadde ikke en "Forsvarets Overkommando" da - ikke satte igang mobilisering på eget initiativ kan forklares med at de rett og slett ikke hadde adgang til dette uten ordre fra politisk hold.

At Oberst Eriksen agerte på Oscarsborg var fordi han hadde mannskaper inne til trening (ikke fordi de var mobilisert) og klart så at det ikke var venner som passerte med slukte lanterner. Eriksen visste at han var helt på grensen (om ikke over den) når han etter ordre om klargjøring til beskyting sa: "Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. Fyr!». Det var faktisk krefter som mente at fordi han hadde handlet uten ordre burde straffes.

Fleischers avdelinger var også i en tilsvarende situasjon - en stor del var/hadde nettopp vært ute på øvelse.

1

franzsigel

Eriksen visste at han var helt på grensen (om ikke over den) når han etter ordre om klargjøring til beskyting sa: "Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. Fyr!». Det var faktisk krefter som mente at fordi han hadde handlet uten ordre burde straffes.

Det er selvsagt vanskelig å kritisere Oberst Eriksen i ettertid. Men Blücher-senkningen kan være en illustrasjon på en av grunnene til at man ikke ønsket tidlig mobilisering (bortsett fra de økonomiske og samfunnsmessige kostnadene).

For dersom det var et engelsk krigsskip som ble beskutt av en av de mange tyskvennlige offiserene som f.eks Oberst Sundlo i Narvik, så kunne det fort blitt en meget uheldig episode ut av det.

En full eller delvis mobilisering i forkant av 9. april ville økt faren for slike hendelser. Og samtidig gitt regjeringen mindre handlingsrom for en eventuell forhandlingsløsning med en invasjonsmakt...

1

hjbjerke

For dersom det var et engelsk krigsskip som ble beskutt av en av de mange tyskvennlige offiserene som f.eks Oberst Sundlo i Narvik, så kunne det fort blitt en meget uheldig episode ut av det.

For Eriksen var det først og fremst en inntrenging av fremmede krigsskip som var det avgjørende. Det var først etter at man hørte personer som begynte å "Deutchland, Deutchland Ûber Alles" man fant ut hvem inntrengeren var.

Når det gjelder Sundlo er det først og fremst hans engasjement utover i krigen som har fått tilbakevirkende kraft og han har blitt dømt nord og ned for overgivelsen av Narvik. Men nyere historisk forsking har ment at han hadde lite valg gitt situasjonen i Narvik: Det var heftige diskusjoner mellom ham og Fleischer om beliggenhet av forsvarsstillinger osv. Sundlos syn har såvidt jeg vet blitt vurdert som det riktige i ettertid - men hans syn bar ikke frem i diskusjonen og det er (dessverre) en ripe i lakken for Fleischer.

1

franzsigel

Mye kan nok sies om Laake og 9 april, men det kom faktisk ingen ordre om mobilisering. At daværende Kommanderende General (Laake) og Kommanderende admiral (Diesen) - man hadde ikke en "Forsvarets Overkommando" da - ikke satte igang mobilisering på eget initiativ kan forklares med at de rett og slett ikke hadde adgang til dette uten ordre fra politisk hold.

At Laake ikke kunne beordre mobilisering på eget initiativ sier seg vel nesten selv.

Men man kan jo diskutere om Laake og Ljungberg burde forsøkt å påvirke regjeringen i den retningen (noe Generalstabssjef Hatledal faktisk gjorde i dagene før 9. april).

I praksis tror jeg ikke det spilte så veldig stor rolle. Svakhetene ved mobiliseringsordningen var såpass store at situasjonen 9. april antagelig ville vært temmelig kaotisk uansett...

1

Mrsa2

At Laake ikke kunne beordre mobilisering på eget initiativ sier seg vel nesten selv.

Etter dagens lovverk kunne han starta mobilisering 8 april når det vart observert tyske soldatar på norsk jord. Ikkje berre han, men alle befalingsmenn kan mobilisere sine underlagte.

1

hjbjerke

Men man kan jo diskutere om Laake og Ljungberg burde forsøkt å påvirke regjeringen i den retningen (noe Generalstabssjef Hatledal faktisk gjorde i dagene før 9. april).

Hatledal handlet i forståelse med Laake og hadde hans støtte - men Laake var veldig passiv etter det forsøket.

Ljungberg var forsvarsminister (selv om han også var offiser) - han måtte i alle fall forholde seg til de øvrige medlemmene i regjeringen. Hvis han forsøkte i noen grad så fikk han ihvertfall sterk motstand fra utenriksminister Koht som motsatte seg den tanken til og med en stund etter at det smalt. En mobiliseringsordre utgår fra regjeringen som helhet - ikke forsvarsministeren alene.

1

franzsigel

Det er et godt spørsmål. Men man bør kanskje starte med å spørre om HVA Laake burde gjort og ikke minst NÅR?

Har etterhvert fått mer sympati for Laake og den situasjonen han var i. Han virker å ha vært en relativt kompetent og sympatisk mann som gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon på 30-tallet. Men i 1940 ser det ut som det var generalstabssjef Hatledal som måtte dra mesteparten av lasset i månedene før 9 april. Muligens fordi Laake var svekket av sykdom i denne perioden.

Akkurat det burde nok ført til at regjeringen hadde byttet han ut med en mer energisk øverstkommanderende på et tidligere tidspunkt. Samtidig var det kanskje ikke så lett å bytte ut Laake heller, siden det nok var en del tvil om lojaliteten til noen av de øvrige generalene.

1

baldviking

Det er vel særlig Fredrik Monsen som har blitt stående som ansvarlig for "Det brukne geværs politikk", fortjent eller ikke. Som tidligere diskutert rustet de borgerlige like mye ned som Arbeiderpartiet. Arbeiderparitet rustet vel heller litt opp, i alle fall da krigen sto for døren.

Er det noen som vet om forholdet mellom regjering og forsvarsmakt bedret seg etter at Birger Ljungberg ble forsvarsminister i 1939?

1

baldviking

Det er et godt spørsmål. Men man bør kanskje starte med å spørre om HVA Laake burde gjort og ikke minst NÅR?

Vinteren 1939-40 drev hæren i Sør-Norge med repetisjonsøvelser. Det ble aldri egentlig satt opp stående avdelinger. Mens hæren i Nord-Norge fikk - noen få - stående avdelinger. Her mener jeg at Laake i egenskap av øverstkommanderende burde ha prioritert annerledes. Praksisen fortsatte jo helt frem til april. Avdelinger som nettopp hadde gjennomført øvelser ble sendt hjem. Nye mannskaper innkalt. Jeg vil i hvert fall tro at dette var noe de militære selv hadde innflytelse over. Forsvarsbudsjettet og eventuelle ekstrabevilgninger som burde ha blitt hastebehandlet, hadde de selvsagt ikke innflytelse over.

1

franzsigel

Mens hæren i Nord-Norge fikk - noen få - stående avdelinger. Her mener jeg at Laake i egenskap av øverstkommanderende burde ha prioritert annerledes. Praksisen fortsatte jo helt frem til april.

Men var egentlig denne prioriteringen så veldig feil sett med 1940-øyne?

For et offiserskorps hvor anti-kommunisme hadde vært den viktigste politiske sak de siste 20 årene og som hadde Russland som sitt tradisjonelt største fiendebilde, så ville det vært vanskelig å prioritere annerledes.

Å ha relativt sterke styrker i Finnmark virker fornuftig når man husker på at den finske vinterkrigen ble utkjempet like over grensen. Det var også reell fare for at denne krigen skulle eskalere ved en fransk/britisk intervensjon og fremstøt mot Murmansk.

Sovjetunionen måtte oppfattes som en reell trussel etter okkupasjonen av Polen, samt at man presset fram tilgang til militærbaser i de baltiske statene.

Symptomatisk nok befant både General Fleischer og hans stabssjef seg i Øst-Finnmark så sent som 8 april. Så selv vår mest oppegående general oppfattet tydeligvis russerne som den største trusselen selv dagen før den tyske invasjonen.

1

Lignende temaer

Bilde

Vitenskap

Vitenskap

Bilde

Filosofi

Filosofi

Bilde

Alternativt Livssyn

Alternativt Livssyn

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Astronomi

Astronomi

Laster...