Julian var den siste av Konstantin den Stores etterkommere. Etter et mellomspill med Jovian, overtok Valentinian I. Hans etterkommere, inkl inngiftede Theodosius I, var de siste keiserne som styrte hele Romerriket. Etter dem var det stort sett germansk-romerske generaler som forsøkte å berge restene, men de kranglet for mye til at de klarte å hindre vestdelen av riket i å falle fra hverandre.

Etter å ha fulgt Mike Duncans The History of Rome gjennom 163 episoder på Spotify og med de siste krampetrekningene gjenstående, må jeg si meg ganske imponert. Mye var velkjent stoff, men det som virkelig slår meg, er hvordan Romerriket stadig reformerer, tilpasser og utvikler seg for å svare på utfordringer og trusler. Fra midten av 200-tallet burde de nesten ha gått under, men de henger med i enda et par hundre år (og lever videre som en statsdannelse i øst og en ideologisk overbygning i vest i enda mange hundre år...). Noe er selvsagt loven om store massers treghet, men det dukker stadig opp handlekraftige ledere med ideer, som Julian.

3
baldviking Julian var den siste av Konstantin den Stores etterkommere. Etter et mellomspill med Jovian, overtok Valentinian I. Hans etterkommere, inkl inngiftede Theodosius I, var de siste ke...

Interessant person, Julian. Jeg husker godt hvordan kristendomslæren på ungdomsskolen nærmest spyttet ut navnet hans, og utover det må jeg innrømme at jeg visste ganske lite om ham til du startet denne tråden. I følge wikiartikkelen, som er det eneste jeg har lest så langt, virker han ikke å ha vært så veldig religiøs i det hele tatt, og sett med noe mer moderne briller enn min salige kristedomslærers, fremstår han dermed som ganske så moderne. Jeg tror dog ikke han kunne ha påvirket historien i noen særlig grad om han hadde droppet invasjonen av Persia, og dermed muligens levd noe lenger. Kristendommen hadde overlevd betydelig hardere herskere før, og var nok i hans levetid en mye sterkere kraft enn én enkeltperson kunne endre, selv om denne satt på toppen.

2
Laster...