Artaxerxes Christian I av Oldenburg og Dorothea av Brandenburg er korrekt.

Dorothea ble født i 1430, som datter av Johann Alkymisten, markgreve av Brandenburg-Kulmbach. Da hun var 14 eller 15 år gammel ble hun gift med den 14 år eldre Kristoffer av Bayern, nevøen til Erik av Pommern. Bryllupsfesten skal ha være en av de mest storslått i nordisk middelalderhistorie. Kristoffer hadde blitt valgt til konge av Danmark i 1440, konge av Sverige i 1441, og konge av Norge i 1442, men døde brått i 1448, bare 32 år gammel.

Siden Dorothea og Kristoffer ikke hadde noen barn, ble Kristian av Oldenburg, sønn av greve Didrik den lykkelige, valgt til ny konge av Danmark i 1448. Selv om hun hadde ekteskapstilbud fra kong Kasimir IV av Polen og Albrecht VI av Østerrike valgte Dorothea å gifte seg med den nye kongen i stedet, som for øvrig var 10 år yngre enn hennes første ektemann.

De ble gift og kronet til konge og dronning av Danmark i oktober 1449, men i mellomtiden hadde Karl Knutsson Bonde blitt valgt til konge av Sverige. Karl ble først også valgt til konge av Norge, og kronet i Nidarosdomen i november 1449. Når det ble fare for krig tvang imidlertid det svenske riksrådet Karl til å oppgi den norske kronen, og i august 1450 ble Kristian og Dorothea kronet til konge og dronning av Norge, også de i Nidarosdomen.

De to kongene lå i krig fra 1451 til 1453, og igjen fra 1455 til 1457, da Karl ble avsatt av svenske opprørere, ledet av erkebiskop Jöns Bengtsson Oxenstierna og adelsmannen Erik Axelsson Tott. Karl måtte flykte til Danzig, og Kristian ble valgt til konge av Sverige også, med Erik Axelsson som riksforstander. I juni 1457 ble Kristian og Dorothea kronet i katedralen i Uppsala.

Etter at Kristian økte skattene for å betale for sitt kjøp av hertugdømmet Slesvig-Holstein, og arresterte erkebiskop Oxenstierna, gjorde svenskene opprør igjen, ledet av biskop Kettil Karlsson Vasa. Kettil beseiret Kristian i slaget ved Haraker i april 1464, og Karl Knutsson ble kalt hjem fra Danzig og valgt til konge for andre gang.

Karl gjorde seg imidlertid fort upopulær igjen, og kom i konflikt med Jöns Bengtsson. I januar 1465 måtte han frasi seg kronen på nytt, og Kettil Karlsson ble utpekt som riksforstander, men han døde av byllepest sommeren samme år. Erkebiskopen overtok som riksforstander, men i 1467 kom han i konflikt med Tott, og måtte flykte til Öland, der han døde. Tott fikk nå Karl Knutsson valgt til konge for tredje gang.

I 1470 brøt det ut enda et opprør i Sverige mot Karl Knutsson, denne gang ledet av biskop Kettils bror Erik Karlsson Vasa. Karl Knutsson døde i mai i 1470, og Sten Sture den eldre ble valgt til ny riksforstander. I oktober 1471 vant Sture det avgjørende slaget ved Brunkeberg mot kong Kristian, og kunne deretter styre Sverige uavhengig fra danskene i nesten 30 år, selv om han aldri fikk kongetittelen.

I 1474 reiste Kristian og Dorothea til Italia, der de besøkte pave Sixtus IV i Roma og hennes søster Barbara i Mantua, samt den mektige condottiere Bartolomeo Colleoni i Bergamo, et besøk som er dokumentert i fresker av Romanino i slottet Malpaga. På denne reisen besøkte de også Karl den dumdristige av Burgund.

Kristian døde i 1481, og deres sønn Hans ble valgt til konge av Danmark og Norge. Dorothea var en viktig rådgiver for sin sønn, og skal ha frarådet ham fra krig mot Sten Sture for å ta tilbake Sverige, selv om hun forsøkte å få Sture lyst i bann under sitt andre besøk i Roma i 1488. Etter hennes død i 1495 brøt krigen ut, og Hans ble i 1497 kronet som konge av Sverige, og gjenopprettet dermed Kalmarunionen, som varte til hans sønn Kristian II ble mistet den svenske kronen til Gustav Vasa i 1521, og deretter ble avsatt som dansk og norsk konge av sin onkel Fredrik I, Kristian I og Dorotheas yngste sønn.

Dorothea var Norges dronning nesten sammenhengende i 36 år, fra 1445 til 1481, og enkedronning i ytterligere 14 år.

3

Fyrstinne ? Hertuginne ? Grevinne ?

Født innenfor dagens Tyskland ? Ungarn ? Østerrike ?

1
Laster...