Vold mot kvinner er vår kultur
En firebarnsmor på Nøtterøy ble slått i hjel. En mor ble skutt og drept i Fredrikstad, sammen med datteren sin. De siste ukene har tre norske kvinner blitt drept av menn i sin egen familie. En fjerde reddet med nød og neppe livet etter å ha blitt skutt med hagle i Brønnøysund.
Svært ofte blir kvinner drept fordi de har forlatt, eller ønsker å forlate mannen de lever med. Mye tyder på at dette har spilt en rolle i drapssakene de siste ukene.
Når menn med annen religion i andre kulturer dreper kvinner de ikke kan kontrollere er vi raske til å påpeke at det handler om kvinneundertrykking. Når norske menn gjør det samme, er tonen en annen. Men akkurat som kvinner i for eksempel muslimske land, blir norske kvinner drept av norske menn på grunn av sjalusi, krenket ære, ydmykelse og tap av kontroll. Denne uke gikk forsker Svein Brurås ut og kalte det norske æresdrap. Det var på tide.
Selvfølgelig er det uendelig trist for familiene og de pårørende til både de drepte og den som har drept. Men kaller man et drap en familietragedie blir det en personlig handling, som ikke har noe med samfunnsforholdene ellers å gjøre. Og hvis man løfter hodet, og forsøker å få et overblikk, er det aller mest tragiske at disse drapene ikke er overraskende. Statistikken er kald og klar: Halvparten av de norske kvinnene som blir drept hvert år, blir drept av en nåværende eller tidligere kjæreste. På dette området skiller ikke Norge seg fra resten av verden i det hele tatt. På verdensbasis anslår Verdens helseorganisasjon at mellom 40 og 70 prosent av alle kvinner som blir drept, myrdes av sin egen partner.
Det er selvsagt svært få menn som dreper kona eller kjæresten. Men vold og trusler, som ofte kommer først, er veldig vanlig. I en undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for by-og regionsforskning oppgir mer enn en av fire norske kvinner at de blir, eller har blitt utsatt for vold av en kjæreste. Hver tiende kvinne har opplevd potensielt livstruende vold i et forhold, som for eksempel kvelertak eller bruk av våpen.
Smak litt på de tallene. Vold mot kvinner i Norge er utbredt. Det er faktisk så utbredt at man må si at det er en del av norsk kultur. Vi liker det ikke når menn slår kvinner, men volden forklares, bortforklares og forstås, av overgripere, ofre og resten av samfunnet. For det finnes nesten alltid en grunn. Menn som slår kvinner i Norge, kommer sjelden i fengsel. De får besøksforbud, kvinnen får voldsalarm. Ofte hjelper det lite.
Hva gjør så norske myndigheter? Selvsagt er de mot vold mot kvinner. Men det holder ikke med prat når folk blir drept, slått og voldtatt. Norske lover beskytter ikke kvinner mot vold. Norsk politi beskytter ikke kvinner mot vold. Norsk skole tar ikke opp vold mot kvinner som noe viktig tema. Mange steder har norske kvinner som blir utsatt for vold ingen steder å dra. Krisesentre er ikke prioritert i deres kommunebudsjett. Synd for dem. Det kommer ingen pålegg om å ordne opp fra høyere makter.
I Sverige har det vært store debatter og kampanjer mot vold mot kvinner. Det har resultert i lovforslag og holdningskampanjer. I Norge har vi en handlingsplan, men den er det ingen som har merket noe særlig til ennå. Imens blir kvinner i Norge slått, og noen blir til og med drept. Norske politikere og media må ta inn over seg at de lever i et samfunn som produserer menn som myrder sine egne kvinner. Det er ikke særlig likestilt.
«Tragedie» betyr opprinnelig at det som skjer er skjebnebestemt, at samme hva man gjør kan ikke handlingene forhindres. Det er ikke tilfellet når norske menn dreper sine kjærester. Det finnes en rekke tiltak som kan minske vold mot kvinner i Norge. Når noen menn handler som de gjør, er det skamplett for hele Norge og for norsk likestillingspolitikk. Det er ikke særlig ærefullt.