Ny lov om samboerskap får tilbakevirkende kraft...

At en lov ikke kan ha tilbakevirkende kraft er en sannhet med modifikasjoner.

For lover på strafferettens område vil nok ingen kunne gis tilbakevirkende kraft, men på andre områder kan dette forekomme.

Det vil imidlertid bli en vurdering hvor mange hensyn kommer i betraktning.

Når det gjelder ditt aktuelle spørsmål som jeg antar gjelder arveloven, er det veldig vanskelig å si så mye fornuftig om akkurat det. Kanskje du burde kontakte Justisdepartementet?

Når det gjelder eventuelle endringer i arveloven, så er det slik at lovene ofte forsøker å følge samfunnsendringene. Det er jo ønskelig å tilpasse de etter hvert som samfunnet utvikler seg.

Det vil jo være graverende hvis endringer i slike lover som gir store konsekvenser skal gjelde allerede eksisterende samboerforhold. Det vil være en alvorlg inngripen i manges forhold som ble "inngått" på helt andre premsser.

Jeg synes det er vanskelig å forstå argumentene for å endre disse lovene. Det snakkes mye om at samboere må "sikre" hverandre etc. og at samboere ikke er så godt sikret som gifte par.

Voksne mennesker står fritt til å tegne samboer-avtale, testeamente eller gifte seg - om det er disse rammer som ønskes.

Nettopp pga. endringene i samfunnet (som bl.a. innebærer mange samboerforhold og ekteskap med særkullsbarn i bildet), mener jeg det bør være opp til hvert enkelt par - å få ha et reelt valg mellom disse to samlivsformer.

Det er vanskelig å se poenget i å beholde to samlivsformer, hvis de juridiske skillene hviskes ut.

Det er mange årsaker til at mange ønsker å være samboere - og ikke gifte seg.

Strengt tatt er ikke dette tilbakevirkning i egentlig forstand, men inngripen i etablerte rettsforhold (uegentlig tilbakevirkning). Dette vil svært, svært sjelden være forbudt.

Hvordan dette løses blir som regel fastsatt i loven selv. Lov om arv på bakgrunn av samboerskap ble gjort gjeldende for alle arvefall som skjedde etter at loven trådte i kraft.

Jeg er ikke kjent med at man planlegger en samboerlov (selv om SVs representant Gina Barstad var utpå og krevde en tidligere i år), noen slik lov foreligger ikke i dag. Deler av samboerskap reguleres av sameigelova og husstandsfellesskapsloven, uten at jeg vet om noen planlagte endringer i disse. Begge lovene viker dog for avtale - og jeg vil anta at en lov om samboerskap enten vil være deklaratorisk (altså fravikelig ved avtale) eller kreve en slags registreringsordning (som partnerskapsloven - homofile kunne "la sitt partnerskap registrere").

Jeg mener det ble foreslått en endring som skulle bidra til at samboere har større rettigheter mht å arve hverandre.

Det er ikke lenge siden det kom ny lov som gjør at samboere har rett til å arve en en viss del hvis de har felles barn.

Den nye loven skulle også gjelde om man ikke har felles barn.

Mener du med det at om en slik lov skulle bli innført, så er det en inngripen i etablerte rettsforhold og at det da også vil omhandle de som allerede har inngått samboerskap?

Synes det er uheldig at ulikhetene mellom de to samlivsformer (ekteskap og samboerskap) skal hviskes ut. Har ikke samboere felles barn kan det være flere årsaker til at de velger å ikke gifte seg eller skrive samboerkontrakt. Voksne mennesker som ikke har barn/ barn sammen bør i realiteten selv få velge hvem som skal arve dem.

Jeg tolker av ditt svar at det i så fall vil være lovlig - at myndighetene ved å evt. vedta en slik lov går inn i allerede inngåtte samboerskap og med det tvinger partene til å arve hverandre?