Side 1

Kan vi bruke de opplysningene da, uten at vi sammenligner med noen timelister. Han er ansatt i en 100% stilling, men jobber ikke 100%. Kan vi ta ham på det uten at vi beskylder ham for å skrive for mye timer? Eller kan vi kun ta ham på at han bruker firmabil til private formål i og utenfor arbeidstid? For det har vi vel da lov til å sjekke siden vi har avtale med tillitsvalgt?

Når arbeidsgiver kontrollerer bruk av firmabil privat anser Datatilsynet den kontrollen for å ha formålet "arbeidsgiveravgift og beskatning av den ansatte". Bruk av opplysninger man får fra denne kontrollen til noe annet enn skatteformål er det som er forbudt.

Tillitsvalgte kan ikke gi samtykke etter personvernloven på vegne av den enkelte ansatte (men kan som regel samtykke til kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven).

Det vil være innenfor å reagere mot privat bruk av firmabil dersom dette ikke er i henhold til arbeidsavtalen, fordi arbeidsgiver risikerer høyere beskatning (arbeidsgiveravgift) dersom arbeidstaker overskrider grensene for sporadisk firmabilbruk mv.

Samtykke fra arbeidstaker er grunnlag for sammenstilling. En særdeles enkel måte å gjøre det på er å kalle inn til møte med arbeidstaker, informere om privat bruk av firmabil, og så be om arbeidstakers samtykke til sammenstilling med timegrunnlag. Dette er ikke en risikofri fremgangsmåte, Datatilsynet har en tendens til å si at arbeidstakers samtykke ikke vil være frivillig.

En henvendelse til Datatilsynet vil kunne hjelpe.

I vårt tilfelle har de ansatte (dvs ved underskrevet avtale med tillitsvalgt) gitt tillatelse til at bedriften kan sjekke bruk av firmabil til private formål.

Dette er ikke noe vi har hatt for vane å gjøre, men som skrevet i åpningsinnlegget fikk vi et varsel fra en nabo (sikkert et kjempefint naboforhold der tipper jeg) om at bilen ble brukt mye privat. Det var bakgrunnen til at vi sjekket. Da ble det ganske åpenbart at det ikke ble jobbet 7,5 timer. Kan vi bruke de opplysningene da, uten at vi sammenligner med noen timelister.

Han er ansatt i en 100% stilling, men jobber ikke 100%. Kan vi ta ham på det uten at vi beskylder ham for å skrive for mye timer?

Eller kan vi kun ta ham på at han bruker firmabil til private formål i og utenfor arbeidstid? For det har vi vel da lov til å sjekke siden vi har avtale med tillitsvalgt?

Jeg skjønner. Så for at vi skal ha anledning til å gjøre noe er vi nødt til å ta vedkommende på fersk gjerning? Selv om vi vet at han stjeler fra bedriften, og dermed setter bedriftens økonomi i fare (dette er et lite firma)ved å skrive timer han beviselig ikke jobber har vi ikke lov til å bruke de opplysningene uten at vi selv får et overtredelsesgebyr?

For at arbeidsgiver skal gjøre noe må arbeidsgiver sette opp systemene for kontroll på forhånd, slik at de ansatte er klar over at de blir kontrollert. Primærårsaken til at Personvernnemnda forkastet bruken var fordi sammenstilling av GPS-data med timelister var utenfor det de ansatte hadde rimelig grunn til å forvente da GPS-systemene ble innført.

Dersom du kniper den ansatte gjennom sammenstilling av andre opplysninger som du har lov til å sammenstille (for eksempel fakturerbar tid vs en kundebestridt faktura) vil saken kunne bli en annen.

Jeg skjønner. Så for at vi skal ha anledning til å gjøre noe er vi nødt til å ta vedkommende på fersk gjerning? Selv om vi vet at han stjeler fra bedriften, og dermed setter bedriftens økonomi i fare (dette er et lite firma)ved å skrive timer han beviselig ikke jobber har vi ikke lov til å bruke de opplysningene uten at vi selv får et overtredelsesgebyr?

Hmm selv om jeg skjønner behovet for et personvern føles det som om det i noen tilfeller er i sterkeste laget.

Det du egentlig spør om her er om dere kan benytte informasjonen til andre formål. Datatilsynet har laget en veileder om bruk av GPS-informasjon. Regelverket etter personopplysningsloven er klart, man kan ikke benytte informasjonen til andre formål enn det formålet informasjonen ble registrert for å dekke.

I Avfallsservice-saken var spørsmålet om brudd på dette prinsippet innebar at man ikke kunne føre beviset for domstolene. Dette sa domstolene nei til - fri bevisførsel er sentralt.

Personvernnemnda har gitt uttrykk for at i slike saker vil det være aktuelt med overtredelsesgebyr.

Situasjonen er altså den at dersom dere bryter personopplysningsloven risikerer dere overtredelsesgebyr, men domstolene vil akseptere sammenstillingen av opplysninger (resultatet av lovbruddet) som bevis.

Merk at det er sammenstillingen av opplysninger som er lovbruddet. Dere har altså allerede brutt loven.