Likestilling

Farmer

Likestilling og konflikt i barnefordelingssaker

Tråden handler om artikkel på nrk.no den 8 juli: https://www.nrk.no/norge/stadig-flere-far-adresse-hos-far-etter-samlivsbrudd_-_-et-tema-som-skaper-mye-konflikt-1.15558242

Likestillingen går fremover også innenfor dette feltet. Barn med bostedsadresse hos far har økt fra 12 til 20 prosent siden 2001. Det er utelukket positivt.

Jeg reagerer på enkelte av uttalelsene og fokuset til aleneforeldreforeningen i artikkelen.

Journalisten i artikkelen gjør et stort fokus av at likestillingen innenfor dette feltet fører til økende konfliktnivå. Aleneforeldreforeningen sin representant uttaler at flere mødre melder at barna får bostedsadresse og bosted hos far, da far har økonomi til og beholde familiehuset.

Dette er jo en positiv utvikling. Tidligere var det stort sett mor som overtok huset, og derav foreldreretten med bosted og omsorgsrett for barna, hvor tiden med far ofte var en samværsrett med begrenset tidsperspektiv. Tallene viser fortsatt et overveiende flertall som bor hos mor.

Videre trekkes det også frem at fedre ofte kommer på banen som omsorgspersoner ved et samlivsbrudd. Dette begrunnes med henvendelser fra mødre. Dette fremstår da som en subjektiv fremstilling fra mødrene som tar kontakt.

At flere fedre beholder barndomshjem og bostedsadresse til barna er jo et skritt i riktig retning innenfor feltet. Den "urettferdigheten" mor i disse isolerte sakene opplever, er den samme som et stort antall av fedrene opplevde tidligere. At den part som opplever og blir skyvet urettmessig til side, for barns beste i økende grad også kan være mor, er en konsekvens som sier seg selv, da også far oftere vinner frem i disse sakene. Flere av fedrene som trakk seg unna for og unngå konflikt, ble tidligere ansett som ansvarsløse. I ettertid har det vist seg at noen av dem gjorde det til hensyn av konfliktnivå og barnets beste.

Når det gjelder far som omsorgsperson generelt, så blir uttalelsene fra de mødrene det gjelder også deres subjektive syn på saken. Har aleneforelderforeningen faglig eller vitenskapelig belegg for at fedre først kommer på banen som omsorgspersoner ved samlivsbrudd. Barnet har et grunnleggende behov. Utover dette er det ikke banket i stein hva som er en god omsorgsperson. Ingen av foreldrene innehar større eierskap til barnet en den andre. Det er et viktig moment for at begge skal føle et likt ansvarsnivå for barnet. Men ofte vil mor og far gjerne vektlegge forskjellige faktorer. Dette anser jeg som positivt, da man utfyller hverandre til beste for barnet.

Oppsummert vil jeg påstå at likestillingen fører til at mor vil oppleve i større grad det samme som stort sett far opplevde før. Slik er det speilvendt for oss menn, etter hvert som likestillingen går generelt fremover, innenfor de fleste felt hvor kvinner har vært diskriminert i tidligere tider. Dette kan vanskelig unngås om vi skal etterstrebe en bedre likestilling.

3
1 svar

Når det gjelder far som omsorgsperson generelt, så blir uttalelsene fra de mødrene det gjelder også deres subjektive syn på saken. Har aleneforelderforeningen faglig eller vitenskapelig belegg for at fedre først kommer på banen som omsorgspersoner ved samlivsbrudd. Barnet har et grunnleggende behov. Utover dette er det ikke banket i stein hva som er en god omsorgsperson. Ingen av foreldrene innehar større eierskap til barnet en den andre. Det er et viktig moment for at begge skal føle et likt ansvarsnivå for barnet. Men ofte vil mor og far gjerne vektlegge forskjellige faktorer. Dette anser jeg som positivt, da man utfyller hverandre til beste for barnet.

Nå er det mødre søker hjelp og megling ved familievernkontoret som opplever at far kommer på banen først ved samlivsbrudd. Altså må vi anta at de fleste mødre ikke opplever dette ved samlivsbrudd. Jeg påpeker dette for på dette punktet mener jeg å se at du generaliserer.

Jeg blir betenkt når far får barnets bostedsadresse på grunn av at han har best økonomi. Det er ikke positivt dersom det kun er økonomi som legges til grunn. Min mening er og har alltid vært at barn skal ha tilnærmet samme omsorg fra sine foreldre som før samlivsbruddet. Det betyr at barnet bør ha bostedsadresse hos den av foreldrene som har hatt den største delen av omsorgen. Har det vært likestilling på dette under samlivet så fortsetter dette etter bruddet også og da spiller det liten rolle hvor barnet har sin adresse. Foreldre må aldri bruke barna for å oppnå likestilling etter et samlivsbrudd. Likestillingen må være på plass lenge før det blir samlivsbrudd, uten bruk av barn.

Noe annet som står i artikkelen er at mange som søker hjelp og megling ikke har forstått eller har misforstått lover og regler rundt samlivsbrudd. Det er lett å misforstå i en såpass stresset situasjon som et samlivsbrudd er.

Her mener jeg folk som planlegger samlivsbrudd bør bruke tid på å lese seg opp og søke kunnskap om dette. egentlig bør alle samboere og ektepar sette seg inn i gjeldende regler og lover rundt samlivsbrudd og barnefordeling, man vet aldri. I alle fall vil kunnskap på dette området hindre i det minste en konflikt.

Selv opplevde jeg da jeg tok initiativ til samlivsbrudd at jeg mange ganger kunne mer enn den som satt på den andre siden av skrivebordet hvordan ting skulle være. Men så hadde jeg brukt tid på å sette meg inn i saker og ting.

1
Laster...