Litteratur

spredo-the-original

Kunsten å skrive fantasy

Del 1:

Det første du trenger er en historie. Du kan ikke feile om du tar utgangspunkt i en ung gutt eller jente som sliter med oppveksten.

Et viktig poeng her er: Hvilken klasse kommer hovedpersonen fra. Dersom hovedpersonen er en prins/prinsesse kan du gjerne utbrodere hvor utilpass personen er i denne settingen, og gjerne vise hvordan personen gang på gang ikke klarer å oppfylle de kravene omgivelsene har, ofte med lattervekkende resultater. MEN, dersom hovedpersonen er av en lavere kaste må du ALDRI latterliggjøre de forsøkene han gjør på å vise klasse/stil. Du kan vise at det er vanskelig, men du MÅ la ham få lesernes respekt for å ha forsøkt. Du må ha en helt som enten er overklasse men i stand til å sympatisere med underklassen, eller en helt fra underklassen som aspirerer til noe stort.

Hovedpersonen må så bli sendt bort hjemmefra. Om vi snakker om overklasse så betyr dette

  1. Sendt på skole for å lære å bli ettellerannet
  2. forvist som følge av at far (eller mor) blir kastet fra tronen.

Det viktige er at du skaper en konflikt rundt hovedpersonens hjemsted, sånn at han kan komme tilbake senere som en STOR MANN.

Dersom hovedpersonen kommer fra underklassen vil bortsendelsen ofte bestå av å bli kidnappet eller at hovedpersonen rømmer for 1. å gi foreldrene friheten eller 2. for å finne et bedre liv.

Like før eller etter bortsendelsen vil hovedpersonen for første gang stifte bekjentskap med sine ”spesielle evner”. Disse evnene kan være hva som helst, men av praktiske årsaker ender man ofte opp med å gi ”magiske evner”. Dette gir hovedpersonen et snev av eksklusivitet, og det gir forfatteren en mulighet til å få hovedpersonen ut av vanskelige situasjoner han ellers ville dødd av.

”Hroark kjente sinnet spre seg som en varme fra hjertet og ned armene. Uten at han tenkte over det, løftet han hendene og pekte på de to orkliene som stengte veien, og flammer skjøt mot dem. Grillet orkli har aldri vært en populær rett, og overstekt som disse ble gjorde at det bare var Ragiri som tok seg en smakebit da de gikk forbi de to livløse kroppene. ”Hvordan gjorde du det”, spurte Helge forsiktig (Helge er et helt vanlig kvinnenavn blant amerikanske forfattere som ikke helt forstår ”Helga”). ”Jeg vet ikke”, svarte Hroark, mens han gned seg i hendene. Varmen var borte, og det var ikke spor av brannsår. ”Jeg så bare at du var i fare, og så handlet jeg”.

Ikke vær redd for platt dialog, putt inn etpar magiske slagsmål til, så er du i mål.

Hovedpersonen må finne hjelpere på veien. Her kan man låne fritt både fra eventyrene (Askeladden hadde hjelpere som langt på vei gjorde hele jobben for ham), og bibelen (det bør alltid være minst en foræder i troppen, det holder spenningen oppe).

Det er alltid greit å ha en eller annen form for ”legende” å vise til. Hovedpersonen er ”den siste store krigeren som skal vise vei inn i bedre tider”. La det gjerne være en gammel legende som folk har gitt opp å tro på. Da kan du også snakke om ”det gamle språket” hovedpersonen får tak i på magisk vis (nedarvet?) for å forklare hvorfor han blir så mye mer kraftfull og magisk enn læremesteren.

Når det gjelder resten av historien så er det ingenting i veien for å låne fra vår egen historie.

”Hroark var bare litt over middels høy, han likte uniformer, og ble ofte sett mens han paraderte rundt på slottsplassen med den høyre hånden hvilende innenfor skjorten over hjertet”. Hvis du tar utgangspunkt i en person mange kjenner er det viktig at navnet til hovedpersonen IKKE likner på den virkelige personen (Å kalle Hroark for Poleon Partebon ville være for mye for de fleste å svelge).

Og mens jeg er inne på navn, så lenge du VET at du aldri vil bli bedt om å lese høyt fra dine egne bøker, så kan du gi figurene dine akkurat de navnene du vil. ”Hroark Zløzxwokerbat var sønn av dronningen, og man antok at Kraksxvar var hans far”. Fullstendig troverdig om du bare forklarer at wokerbat er kongsnavn, at Zløzx betyr 4 på den lokale dialekten, noe som betyr at Hroark (heldig) er den 4 i tronfølgen, etter sine 3 søsken Sparleq Orekwokerbat, Tradwezk Donewokerbat og Sidwerq Frezkewokerbat.

Samfunnet de lever i må gjerne være forskjellig fra de normer vi har i dag. Det kan være smart å vise at kvinnefrigjøringen har kommet langt, for eksempel som i avsnittet over. Hroark er sønn av dronningen, hvilket tyder på en viss likestilling om ikke et rent matriarkisk samfunn. At man ”antar” at Kraksxvar var hans far, viser også at dronningen har hatt en viss frihet i valg av elskere. Leserne dine vil elske disse nyvinningene.

Som fantasy-forfatter bør du ha et klart bilde av hvem målgruppen din er. Hvis du skriver for unge kvinner må du gjerne forklare hvordan ”Hroarks lange lyse hår flommet ned over brystkassen hans”, hvordan ”synet av Helge i den blomstrede kjolen fikk hjertet til å banke raskere i brystet hans” og ”hvordan smaken av leppene hennes fikk ham til å tenke på en sommereng i full blomst”. Har du et litt eldre publikum i tankene, gjerne av begge kjønn, kan det være mer praktisk å fortelle hvordan ”den gamle soldaten som fungerte som kammertjener insisterte på at Hroark skulle være kortklipt til enhver tid, sånn at motstanderen hadde mindre hår å gripe tak i”, ”han hadde et stort arr i pannen etter en treningskamp med skarpe sverd” for noen år siden og en mer detaljert beskrivelse av omgivelsene enn av innsiden av kroppene til de ulike personene i historien.

Har jeg glemt noe så langt?

3
66 svar

synet av Helge i den blomstrede kjolen fikk hjertet til å banke raskere i brystet hans” og ”hvordan smaken av leppene hennes fikk ham til å tenke på en sommereng i full blomst”

Den var vel litt på kanten vel....

1

er du virkelig avansert har hovedpersonen 3 kjønn!

1

Har jeg glemt noe så langt?

Hovedpersonen er alltid foreldreløs, men blir tatt hånd av en gammel vismann som kan merke at "the force is stong in this one" eller som er en av de få som vet at han er den rettmessige tronarvingen.

Bortsett fra George R.R. Martin som hever seg over alle konvensjoner, så vil de fleste fantasy-settings være overraskende lik moderne USA. Folk tenker og snakker som moderne mennesker og de har moderne verdier og normer, til tross for at de lever i et antikt eller middelaldersamfunn.

Kvinner har stort sett de samme muligheter og rettigheter som i den moderne vestlige verden og blir alltid fremstilt som sterke og sta. Et tradisjonelt patriakalsk samfunn er sannsynligvis for "ubehagelig" for de fleste forfattere og/eller de er redd for å skremme vekk kvinnelige lesere.

1
Aebriol Nei jeg vet det. Mener å huske dette fra tidligere diskusjon også. At du ikke er så veldig bevandret i genren :)

Mener å huske dette fra tidligere diskusjon også. At du ikke er så veldig bevandret i genren :)

Hmm? Ikke særlig bevandret, din lille frekkas? Kanskje ikke så bevandret som deg, men har da lest følgende:

Tolkien Chronicles of Thomas Covenant av Stephen Donaldson Dragonlance og deler av Death Gate Cycle av Weissman&Hicks Magician av Raymond Feist Dragonbone Chair av Tad Williams Paksennarion av Elisabeth Moon. Første 6-7 bøkene av Wheel of Time Wizard's First Rule eller noe i den dur, av Terry Goodkind A Song of Ice and Fire av GRRM Fem første bøkene av Malazan Book of the Fallen av Steven Erickson Swords&Sorcery som Michael Moorcock og Fritz Leiber. Litt annen genre. + sikkert en del jeg ikke kommer på i farten

Av disse er det Tolkien, Donaldson og GRRM som klarer å skape en "believable" verden. Erickson er også original, men ingen stor ordsmed. Resten faller stort sett inn under de klisjeene jeg nevnte i første innlegg.

1
Per_Rong [sitat…] Hmm? Ikke særlig bevandret, din lille frekkas? Kanskje ikke så bevandret som deg, men har da lest følgende: Tolkien Chronicles of Thomas Covenant av Stephen Donaldson Drag...

Hmm? Ikke særlig bevandret, din lille frekkas? Kanskje ikke så bevandret som deg, men har da lest følgende:

Hvilke forfattere innen fantasy har du lest som har hatt sin debutbok siste 15 årene?

Skjer en utvikling konstant, er litt av poenget mitt.

Er egentlig ikke uenig i kommentaren din, helt til du trekker fram Martin som unntaket :) Syntes han skiller seg mindre ut enn mange andre, når det gjelder akkurat det du poengterer.

.. og jeg er nok ikke så liten i høyde i hvert fall, men med 31 mener jeg at jeg er en ypling i forhold til deg :)

1

Del 1:

Dette er tips som er ti år ute av dato. Nå gjelder det først og fremst å mekke en verden som er mørk og vond og jævlig og råtten og jævlig og kjip. Alle skal være på kanten til å rive halsen ut av hverandre, og skal hovedpersonene (holder ikke med én lenger, du må jo overraske leseren med å kverke en hovedfigur i første boka) skille seg ut på noen måte, er det å være de mest dystre, arge, mutte, morderiske jævlene man kan finne.

Og hvis en av dem er fra overklassen, eller enda bedre, tronarving, må regenten ta kvelden i sjette kapittel hvorpå helvete er løs med invasjon fra alle bauger og kanter, snikmordere bak hver gardin, et hoff med mortalitetsrate og samarbeidsevne som en middels Counterstrike-server, pest, sult, gresshopper, rabies, og gresshopper med rabies.

3
phb [sitat…] Dette er tips som er ti år ute av dato. Nå gjelder det først og fremst å mekke en verden som er mørk og vond og jævlig og råtten og jævlig og kjip. Alle skal være på kante...

Dette er tips som er ti år ute av dato.

Noterer meg bak øret (og etpar andre steder) at det ikke holder at jeg kommenterer bøkene kjøpt de siste 2 månedene, men at jeg også må sjekke når de kjøpte bøkene er skrevet:D

Og ja, jeg er enig i karakteristikken av de nyere bøkene. (tommel)

1
Per_Rong [sitat…] Hovedpersonen er alltid foreldreløs, men blir tatt hånd av en gammel vismann som kan merke at "the force is stong in this one" eller som er en av de få som vet at han er d...

Hovedpersonen er alltid foreldreløs, men blir tatt hånd av en gammel vismann som kan merke at "the force is stong in this one" eller som er en av de få som vet at han er den rettmessige tronarvingen.

Min erfaring er at denne vismannen, eller mentor, kommer inn i bildet først etter en stund. Helten vokser oftere opp hos tante og onkel, eller eventuelt besteforeldrene. Grunnen til at hovedpersonen må være foreldreløs er at han/hun er nødt til å bli raskt moden, slik at den endelige destinasjonen kan nås til slutt. Reisen er hvordan personen modnes, og her kan vi si at reisen er viktigere enn destinasjonen (for å bruke en floskel). Den nevnte mentoren skal rettlede den unge helten (gi et puff i riktig retning), slik at sistnevnte ikke tar valg som vil føre til en uheldig skjebne. En annen grunn til at helten er foreldreløs er at nesten alle fantasybøker handler om hvordan de voksne undertrykker de unge.

1

Forsvant det et innlegg her? Noen nevnte Abercrombi og en kvinnelig forfatter som jeg ikke har hørt om.

1
Aebriol [sitat…] Hvilke forfattere innen fantasy har du lest som har hatt sin debutbok siste 15 årene? Skjer en utvikling konstant, er litt av poenget mitt. Er egentlig ikke uenig i komm...

Er egentlig ikke uenig i kommentaren din, helt til du trekker fram Martin som unntaket :) Syntes han skiller seg mindre ut enn mange andre, når det gjelder akkurat det du poengterer.

Virkelig? Det er da ingen klart definert hovedhelt, selv om Jon Snow er den som er nærmest å være den tradisjonelle Helten. GRRMs verden er en gammeldags, patriakalsk verden hvor menn er menn og kvinner er kvinner uten at de reflekterer for mye over det. Bortsett fra koseklumpen Cersei da, men hun er adelig og har tid til det. Persongalleriet er stort sett overbevisende, men ting sklir litt ut og en del personer følses for "moderne" i Feast for Crows. Uansett var ASOIAF en åpenbaring for meg etter å lest ting som Wheel of Time.

1
Per_Rong [sitat…] Virkelig? Det er da ingen klart definert hovedhelt, selv om Jon Snow er den som er nærmest å være den tradisjonelle Helten. GRRMs verden er en gammeldags, patriakalsk verd...

Jeg kan se den, men så kommer du til forfattere som nevnte Abercrombie og Miller som er mye lenger unna Martin i når det kommer til poenget ditt, enn Martin er unna Jordan.

I mine øyne i hvert fall.

Spesielt tankemåten, fokuset til karakterene, og samfunnsstrukturen er jo veldig annerledes.

Vil vel egentlig si, igjen min mening, at Erikson også er lenger vekk fra klisjeene enn Martin.

Det sagt, så er det ikke det at ikke Martin er relativt original, men det er mye annet som er mer originalt i mine øyne, Peter V. Brett blander på en veldig god måte fantasy med jihad & muhammed, Thomas Harlan lager fantasi av gamle romerske riket, Less Grossmans "The Magicians" er en voksenversjon av Narnia som var utrolig interessant for meg i hvert fall, Acacia serien forsøker noe av det samme som Martin - dog, i mine øyne, ett dårligere verk, selv om det helt klart er mer "annerledes", R. Scott Bakker Darkness That Comes Before har ett av de mest originale ideene etter min mening, men er satt i en "standard" fantasy verden, Harry Turtledove, mesteren av alternativ historie, har med sin Into the Darkness serie laget en fantasy versjon av 2. verdenskrig, China Miéville er ekstremt original - anbefaler en kikk på "Perdido Street Station", men i en stil som ikke faller i min smak, Adrian Tchaikovsky har laget en fantasy verden hvor "menneskene" er insekter, og "the ant army" prøver å ta over hele verden. Fascinerte meg enormt. Guy Gavriel Kays "Under Heaven" kom ut i år og er fantasy basert på gamle kina. Russels "The Initiate Brother" er basert på gamle japan.

Eller i kortversjon:

Generelt mener jeg fantasy genren har utviklet seg veldig de siste 10-15 årene, og forfattere som Martin og Erikson har mye av æren for det.

Mens originalinnlegget og din post forøvrig har gode poenger når det gjelder fantasy skrevet før 1990-95 (ca), så er det ikke lenger så veldig gyldig.

1
Aebriol Jeg kan se den, men så kommer du til forfattere som nevnte Abercrombie og Miller som er mye lenger unna Martin i når det kommer til poenget ditt, enn Martin er unna Jordan. I mine...

Mens originalinnlegget og din post forøvrig har gode poenger når det gjelder fantasy skrevet før 1990-95 (ca), så er det ikke lenger så veldig gyldig.

Del 1: (Rettet etter innspill i tråden her)

Det første du trenger er en historie. Du kan ikke feile om du tar utgangspunkt i en ung gutt eller jente som sliter med oppveksten. Dette gir deg mulighet til å fortelle om den verdenen du har skapt gjennom øynene på en person som heller ikke forstår den.

””Pappa, hvorfor brenner de den damen der borte?” Lukten av brent kjøtt lå tung i luften, som et supplement til stanken av kloakk som aldri ble helt borte her i sentrum av byen. ”Det er fordi hun er en heks, gutten min.” ”Sånn som mamma, mener du?” ”Din mor var ingen heks, uansett hva du har hørt.” Far var streng i målet nå. Quark kjente tonen. Det var slik far snakket når han ikke ville bli motsagt. Den eneste som kunne snakke fornuft til far når han var sånn, var mor. Og hun var borte.”…

Her har vi begynnelsen på storhet. Vi har en verden hvor man brenner hekser, vi har en hovedperson uten mor, hvor mor tydeligvis har vært heks. Mye bra konflikter som kan hentes ut her. Merk også formuleringen ”hun var borte”. Dette betyr at man uten problemer kan hente mor tilbake i bok 2 eller 3, for det står ingen steder at hun er død. (På den annen side, siden vi snakker om magi, hekser osv, så vil ingen normalt arrestere deg om du dreper mor i bok 1 og henter henne tilbake igjen i bok 3, rent ”magisk”. Fortell om verden sett fra en av de unge hovedpersonenes øyne, og snu det hele rundt i bok tre som ”han hadde visst misforstått”.

Du kan også tjene stort på å velge gammeldagse, litt omstendelige formuleringer i beskrivelsene og spesielt i dialogene. Av en eller annen grunn så kan fremmede verdener hvor man mikser sverd og dampmaskiner fremdeles slite med språklige formuleringer fra vårt eget 1700-tall. Dette gjør historien mer troverdig (man mikser vårt 1100-tall med 1800-tallet og prater som på 1700 tallet med minst en av ”de gode” i historien som bruker legekunst fra vårt århundre, om enn uten røntgenmaskiner og kreftproblemer og voila, troverdighet. Og det er jo fantasy, så…)

”Ut fra øyekroken så Quark en bevegelse, rett før han ble svingt rund og dunket inn i far så de begge gikk overende i rennesteinen. Det eneste han fikk med seg var en skikkelse litt mindre enn han selv, i skjørt og med langt bustete hår, som raskt klappet ham på hoften, bøyde seg over far et øyeblikk, og forsvant rundt hjørnet. ”Pengepungen min” brølte far. Quark kjente etter og fant at han heller ikke hadde pungen med bønnene som han hadde hatt rundt livet. Han kavet seg på bena og løp rundt hjørnet etter den forsvunne skikkelsen. Han så seg fortvilet rundt, men det var det ingen. Over seg hørte han det knaket i treverk, og da han så opp så han en meget velformet legg som forsvant over takkanten. Veggen var helt glatt, så han skjønte ikke hvordan hun hadde kommet opp dit, men der var hun. Og der forsvant hun. Quark snudde oppgitt og gikk tilbake til far som var opptatt med å børste møkk og ekskrementer av kappen sin.”

Hovedperson nummer to. Tyv. På alder med hovedperson nummer en. På samme alder, eller litt yngre (”litt mindre enn han selv”). Her har vi grunnlag for flere konflikter (stjålne bønner, far i møkka osv), samt en fremtidig romanse (det er utrolig hvor mange velformede (rene) legger som beveger seg rundt i en ellers møkkete verden hvis man bare vet hva man skal se etter. Og selvfølgelig, det at hun er REN betyr at hun kan være i stand til å klatre på samfunnets rangstige (mens personer som er møkkete ikke klarer det). Og for all del, husk å nevne at det er MØKKETE, det bidrar til økt realisme OG det gjør det mer prisverdig at enkelte allikevel klarer å holde seg rene.

Som forfatter av fantasy er det etpar veldig viktige ting du må huske på hele tiden.

1. Du skriver IKKE litteratur

2. Leserne dine er DUMME, og ville ikke forstått hva virkelig LITTERATUR var om det så var skrevet i teksten foran dem.

Med andre ord, gjør det LETT.

Ikke bruk vanskelige litterære grep, hold deg til de forfattertekniske av typen ”ikke start med begynnelsen, start der det skjer noe, begynnelsen kan du komme tilbake til senere i tilbakeblikk”.

Hvis du, etter å ha skrevet noen sider, begynner å føle at ”dette er bra, dette er nesten (Hamsun, Ibsen, enellerannenannenstorforfatter)” når det gjelder tematikk eller stil, kast det. Du har nettopp kastet bort den tiden det tok deg å skrive de sidene, og den tiden kommer aldri tilbake.

Gjør det LETT.

Alle hovedpersoner må ha en skurk å sloss mot. Her må du egentlig ta stilling til om du skriver en enkeltstående bok eller en serie. Det kan være greit å få med seg at de fleste fantasy-bøker finnes i serier av 3. Den første boken er forholdsvis avsluttende, så om du ikke liker serien/historien/forfatteren/fargene på omslaget, så kan du slutte etter å ha lest denne, og allikevel få en følelse av ”avslutning”. Bok nummer 2, derimot, er normalt bare forarbeide for konklusjonen i bok 3, så som leser må du regne med å lese hele trilogien om du fortsetter etter å ha lest den første boken.

Jo lenger serie du har tenkt å skrive, jo lenger unna må skurken være. Da får du en skurk man må reise langt for å få tatt knekken på, og det i seg selv sikrer en lang serie.

Er jeg mer i tråd med virkeligheten her?

1
spredo-the-original [sitat…] Del 1: (Rettet etter innspill i tråden her) Det første du trenger er en historie. Du kan ikke feile om du tar utgangspunkt i en ung gutt eller jente som sliter med oppveks...

Er jeg mer i tråd med virkeligheten her?

Hehe, med unntak av oppbyggingen av bøkene (ofte trilogier, ofte bok en relativt frittstående mens bok 2 bygger opp til konklusjon i bok 3), vil jeg vel ikke si det :)

Men det sagt, så treffer du jo en del serier med denne beskrivelsen.

... litt som man treffer mange krimserier med den single avdankede/alkoholiserte politi / ex politi / fbi / cia / privatetterforsker som løser mange krimbøker.

1

Lignende innlegg

Musikk mer-musikk Siste svar

Eides språksjov

Noen som kan fortelle meg tittelen på musikkstykket Sjur Hjeltnes spiller rett før «respons» i sesongfinalen 2021 ?☺️(episodenavn «musikken i språket»)
1
1 svar
Musikk Alexander87 Publisert

Norsk cover

Jeg hørte en stund tilbake sangen "super max" som er covret av Johnny Däpp - Lorenz Büffel. Jeg vet at det også var en norsk cover av denne, men klarer ikke livet av meg å finne den igjen selv om jeg...
1
0 svar
Litteratur Script Siste svar

Rasisme i litteratur

Synes Dingstad overdriver en smule. Kan vel lese Hamsuns 90-talls litteratur uten å være være barbarisk. Samene er ikke noe viktig eller sentralt i Hamsuns forfatterskap. Hamsuns rasisme er visst rent...
1
4 svar
Litteratur Script Publisert

Garborg

Jeg leser Jacob Grimm på engelsk, Teutonic mythology, og på s 199 er det en språklig gjennomgang av etymologien av ordet heks . Her fremgår det at Garborg har laget navnet Haugtussa av en forvansknin...
1
0 svar
Litteratur vif_support Siste svar

Hvilken bok leser du nå?

Siden de gamle trådene må søkes opp på google startes det en Hvilken bok leser du nå? versjon 2.0 Undertegnede er akkurat ferdig med Fra Oscarsborg til Hegra av Wilhelm Munter Rolfsen. Er så smått i g...
3
1 svar
Musikk Script Publisert

Strauss

Nyromantikken er mureriets gjennombrudd i norsk litteraturhistorie, det samme internasjonalt også i andre kunstarter. Det er nazismen som gjærer i mureriet, som man kan høre i Strauss' 14. symfoni, i...
1
0 svar
TV-program Oslogg123 Publisert

Stjernekamp 2021

Prøver å starte en tråd, men ikke så veldig optimistisk etter å ha sett at det er totalt dødt her! Men hva synes dere om årets deltakere og første program?
1
0 svar
Musikk Komunista Publisert

Griffith & Prine

Nanci Griffith og John Prine. To særegne og store artister er ute or soga. They don't come like that anymore. https://www.youtube.com/watch?v=9KmfjWBulic
3
0 svar
Laster...