dagens litteratur vinkler mot å bli "essayistisk", særlig Knausgård er således kjent for dette. Og da kan man jo også begynne å snakke om hva som skiller disse sjangrene (essay/roman)

Ser at navnet "Knausgård" går igjen i hele tre av temaene du vil velge mellom. Da er det vel best du konsentrerer deg om hans forfatterskap. En bør alltid velge noe en liker, noe en har et personlig forhold til.

Selv har jeg lite å bidra med i den forbindelse. Jeg leste hans debutbok ('Ute av verden') da den kom, p.g.a. anmeldelsene. Men må vel innrømme at jeg følte meg litt lurt av alt skrytet i anmeldelsene. Første halvdelen av boka var bra, men etter at hovedpersonen rømte til Kristiansand, ble kvaliteten plutselig dårligere. Det er jo mange år siden nå, men det foresvever meg at det var noe usunt over hele historien. At jeg-personen fordypet seg for mye i seg selv. En studie i et narcissistisk sinn.. Jeg tror Knausgård er en forfatter en enten liker, eller ikke liker. Jeg hører nok til siste gruppe.

Mulig min 'dom' etter en debutbok var for hard. Kanskje han har utviklet seg til det bedre. Han er i alle fall blitt populær nok..

2
dyratorium [sitat…] Ser at navnet "Knausgård" går igjen i hele tre av temaene du vil velge mellom. Da er det vel best du konsentrerer deg om hans forfatterskap. En bør alltid velge noe en lik...

Takk for svar! Ja, er nok lurt å velge noe en liker. (Og føler jeg MÅ lese noe jeg har lest før, ettersom har bare en måned).

Hm. Føler det blir dumt å uttale meg om Ute av verden, ettersom jeg ikke helt bærer tillit til 15-årige-meg sin vurderingsevne. Lenge siden jeg leste Min kamp-bøkene så blir jo interessant å se om jeg fortsatt anser Knausgård med samme øyne (mener nå at hans beste bok er En tid for alt, om en kutter ut det tullet om Henrik Vankel, fra debutboka du snakket om, på slutten). Alle har forskjellig smak, slik er det; men han er en av de forfatterne det er enten eller med har jeg fått inntrykk av. Synes dog bruken hans av ekte navn er interessant, og vet ikke om det har forekommet noe særligere i tidligere litteratur? Så tenker muligens at jeg kan vinkle inn på etikken/moralen (og burde trolig lære meg forskjellen på det i samme slengen) bak det hele.

Ser at du snakker svært varmt om Pessoa i en annen tråd her, har du noen tips til nordiske forfattere som du har blitt like imponert av?

1
stravinskij Takk for svar! Ja, er nok lurt å velge noe en liker. (Og føler jeg MÅ lese noe jeg har lest før, ettersom har bare en måned). Hm. Føler det blir dumt å uttale meg om Ute av verden,...

Takk for svar! Ja, er nok lurt å velge noe en liker.

Synd det ikke er flere her på VGD som har interesse for litteratur og som kunne kommet med innspill i denne tråden. Men, men, sånn er det.Ut fra salgstallene er nordmenn fremdeles, i disse multimedia-tider, et boklesende folk. Og det er jo bra. God litteratur utvider menneskekunnskapen, gjør en klokere og mer reflektert, og det er bra. 'En tid for alt' hørtes litt spennende ut, hvis/når den legges ut på Nasjonalbiblioteket, skal jeg lese den.

Nei, bruk av faktisk eksisterende personer med navn er vel heller sjelden i romaner. Synes å erindre at det ble en del debatt om biografier om mennesker som har levd, der forfatteren dikter inn et forløp og blander dette med autentiske hendelser. Tror det var Ketil Bjørnstad som fikk en del pepper for sin bok 'Oda' og andre "dokumentarromaner" han har skrevet (om Hans Jæger, Edvard Munch, Edvard Grieg).Synes ikke dette er så ille, hvis en er seg bevisst på forfatterens "friheter" (hva som er dikt og forbannet løgn:) Bjørnstad skriver jo bare om de han beundrer, så det er sikkert en 'skjønnmaling' og idealisering, sml. med hvordan det 'egentlig' var.

Hva Pessoa angår, står han jo i en særstilling. Ingen norske har skrevet noe lignende. Mine norske favoritter er Hamsun, Cora Sandel, Undset, Sandemose og Bjørneboe. selv om det er en stund siden jeg leste dem.

(Jeg begynner å bli en gammel mann..)

2
Laster...