Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Trenger hjelp med en diktet

Hei! Jeg trenger hjelp med å analysere diktet "dansen" av Sigbjørn Obstfelder, har leitet litt, men til ingen nytte. Her er diktet:

Det sit ein satan på eit berg

og ser på eit skodespel.

Menneska dansar over ei stor slette.

Under den mjuke grøne grassvorden er mange fallgraver

med kvasse spjut upp.

Menneska dansar, til torva dett undan

og dei heng og spralar på spjut-odden.

Då lyr ein kaldskratt frå berget

– som ein døkk atterljom

av den glade låtten frå dei som dansar.

Men dansen går –

Alltid flyg nye syngjande fram dansesletta,

inn over fallgravene

og spjut-oddane.

Og den glade låtten frå sletta

rullar kaldskrattande attende

frå satan på berget

Takk for svar på forhånd!

1
3 svar

3 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

dyratorium

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en 'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?), godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

2

dyratorium

Beklager dobbelpostingen. Det har vært noe tull med VGD-serveren i kveld.

1

dyratorium

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en 'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?), godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

1

LVLV

Ops, skrev feil :D Mente Kristofer Uppdal :P

1

dyratorium

Dette er et dystert dikt. En kan nesten kalle det misantropisk. Men så er kanskje denne Uppdal en dyster dikter. Hans mest kjente bok heter jo "Dansen gjenom skuggeheimen"

Dansen er antagelig en allegori på livet selv. Det inneholder som kjent mange fallgruver, sågar noen fatale. Det er jo et lite hyggelig aspekt ved livet som mange prøver å fortrenge sånn i hverdagen, det kan gå tapt, brått og plutselig.

Eller den kan også være en allegori på 'paringsdansen'.Forløpet til ekteskap & barn. Som da i en tolkning kan bety at det er skjebnesvangert hvem en tilfeldig møter på en dans. Den farlige tiltrekningen mellom kjønnene. At en kan risikere (ved en 'dans') å havne i forhold til et menneske som gjør livet til et helvete for en.

Betrakteren ('en satan') betrakter det hele som "et skuespill", som kan antyde at aktørene ikke er seg selv. Og hver gang noen faller ned og blir spiddet, ler denne satanen en "kald latter", som vel indikerer en ondskapsfull skadefryd. I første linje kalles han "en satan " mens i siste linje kalles han bare satan. Dette kan være bevisst fra forfatterens side. At denne onde som ler kaldt, kan være både et ondt menneske og/eller (også) djevelen selv.

Et menneske kan distansere seg fra 'livets dans' og håne de som deltar i dette skuespillet. Og, kanskje av misunnelse (?), godte seg over de det går galt med, de som ramler ned og blir spiddet..

1

Lignende temaer

Bilde

Kunst

Kunst

Bilde

TV-program

TV-program

Bilde

Musikk

Musikk

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Laster...