Midtøsten

geneo

var dette en terrohandling

Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekunder senere skjedde det samme i den franske basen, og 56 franske soldater ble drept.

Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt dette skal ses på som en terrorhandling eller som et millitært angrep.

1
17 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

"geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekunder senere skjedde det samme i den franske basen, og 56 franske soldater ble drept.

Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt dette skal ses på som en terrorhandling eller som et millitært angrep."

Kommer an på hvem som utførte den. Var det soldater, som klart var merket som soldater, og kjørte i en tydelig merket bil, så var det et militært angrep. Var det sivile, som angrep uten noen som helst forvarsel og uten at verken de eller bilen hadde noen merkning som identifiserte dem som medlemmer av noen stridende gruppe, så var det en terrorhandling. Gitt det jeg kjenner til om disse typenes fremgangsmåter, tipper jeg helst på en terrorhandling.

A-Man

1
Alohaman2 "geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekun...

Dette skjedde under borgerkrigen. Det var mange millitser som deltok i kampene. Vil du si at i en borgerkrig så vil en hver krigshandling begått av folk uten uniform være terrorhandling? Dette betyr jo at den norske motstandsbevegelsen var terrorister. Det betyr og at du kaller Shin Bet sine operasjoner i Sør Libanon på samme tid for terrorhandlinger

1
Alohaman2 "geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekun...

Alohaman2 skrev:

> Kommer an på hvem som utførte den. Var det soldater, som klart var merket > som soldater, og kjørte i en tydelig merket bil, så var det et militært angrep.

For noe tull. Militære enheter er denne klodens største terrorister, og man ungår ikke betegnelsen bare man tar på seg en uniform eller merker bilen. Denne handlingen var en terrorhandling såfremt dens mål var å drepe mennesker, og plassere frykt. Det er ikke noe militært mål å bare drepe mest mulig mennesker, og dermed kan man ikke klassifisere den som sådann bare fordi det evt er utført av profesjonelle.

> Gitt det jeg kjenner til om disse typenes fremgangsmåter, tipper jeg helst på en > terrorhandling.

Jeg og tipper det var terror, og jeg tipper det var utført av Israel.

1
tetajoin Alohaman2 skrev: > Kommer an på hvem som utførte den. Var det soldater, som klart var merket > som soldater, og kjørte i en tydelig merket bil, så var det et militært angrep. For...

"tetajoin skrev:

For noe tull. Militære enheter er denne klodens største terrorister, og man ungår ikke betegnelsen bare man tar på seg en uniform eller merker bilen. Denne handlingen var en terrorhandling såfremt dens mål var å drepe mennesker, og plassere frykt. Det er ikke noe militært mål å bare drepe mest mulig mennesker, og dermed kan man ikke klassifisere den som sådann bare fordi det evt er utført av profesjonelle.

Jeg og tipper det var terror, og jeg tipper det var utført av Israel.

SVAR Den var ikke utført av Israel. Slik jeg ser det er vel et viktig spørsmål hvilken karakter målet hadde. Slik jeg ser det var det her en stridende part i konflikten som angrep soldater for en annen stridende part. Målet var å presse disse to partene ut fra konflikten. "

1
geneo "tetajoin skrev: For noe tull. Militære enheter er denne klodens største terrorister, og man ungår ikke betegnelsen bare man tar på seg en uniform eller merker bilen. Denne handlin...

Jeffrey har allerede stemplet dette som en terrorhandling. Jeg er ikke så sikker. Poenget mitt er at når to fremmede stater aktivt går inn i en borgerkrig, så blir de autmatisk legitime mål. USA og frankrike var del av en internasjonal styrke. De gikk aktivt inn og hjalp falangistene. Derfor var det ikke så uventet at noen gikk til motangrep. De to andre nasjonene som delttok i styrken, Storbritania og Italia, valgte ikke å ta sider i konflikten, og ble heller ikke utsatt for angrep.

Spørsmålet blir da: Om man sender sine styrker til et fremmed land, og deltar aktivt på den ene siden i en borgerkrig, er det da terror om noen kjører en bil med sprengstoff inn i det millitære hovedkvarteret ditt?

1
geneo Jeffrey har allerede stemplet dette som en terrorhandling. Jeg er ikke så sikker. Poenget mitt er at når to fremmede stater aktivt går inn i en borgerkrig, så blir de autmatisk leg...

"geneo skrev:

Spørsmålet blir da: Om man sender sine styrker til et fremmed land, og deltar aktivt på den ene siden i en borgerkrig, er det da terror om noen kjører en bil med sprengstoff inn i det millitære hovedkvarteret ditt?"

Så lenge det er militære (og da kun militære) mål som rammes, blir vel mere riktig definisjon sabotasje enn så lenge opponenten ikke er iført 'militær drakt'. Hvis opponenten er iført uniform er det å betrakte som et angrep, og med de regler og rettningslinjer som beskytter f.eks. krigsfanger. En sappør/sabotør vil f.eks. ved tilfangetagelse kunne (og bør etter avhør) avrettes.....

;-) MegaJalla mailto:MegaJalla@bismilah.every1.net

1
Alohaman2 "geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekun...

Jeg støtter Alohaman2s argument om at selvmordsangrepene i Beirut oktober 1983 var en terrorhandling fordi det var ett illegalt angrep uten forvarsel mot såkalte "fredsbevarende styrker" selv om USAs og Frankrikes politikk var dessverre lite preget av nøytralitet og ettertanksomhet. Sabotasjeanslag mot egne styrker skulle normalt være rettet mot materielle objekter og som indirekte handlinger mot fiendtlige styrker, dvs. bare simpelt setter opp en felle, utløser den og drar sin vei- men i Beirut er det annerledes dersom man direkte angriper de militære i fred og ro i sivile klær. Da er det ikke sabotasje eller geriljakrighandling spesielt dersom man bruker selvmordstaktikk mot forlegninger hvis hensikt var terrorspredning og å drept flest mulig. Men: bruk av terrorhandlinger mot militære i strid som f.eks der man angriper en aktiv part med ett klart politisk agenda er egentlige noe av det meste kontroversielle som finnes og selv om det ved ett sivilisert synspunkt er ansett som illegale krighandlinger, er det ikke mulig å avviser det 100 % som klassiske terrorisme, spesielt i irregulære krigsituasjoner.

Man simpelt hadde gjort det til terror hvis det rammer sivile som vel i fredelige omgivenheter eller hvis det rammer militære i fredelige omgivenheter vekk fra områder der konflikter skjer. Noe forskjellige I områder der konflikter skjer, da kalles det gjerne for "bombeanslag" og "attentater", men selvmordsbombinger i overfall og sjokkangrep måtte sies å være svært tvilsomt og lite legal i seg selv og er en nyhet i seg selv. Krigsreglene er klart på det punktet at de uten uniformer eller kjenningsmerker seg som begikk krigshandlinger ikke kan ha samme rettigheter som de militære soldater i uniformer eller som hadde kjenningsmerke på seg og dermed kan skytes hvis de setter seg mot arrestasjon eller gjør motstand og kan blir arrestert og ikke gitt status som legitime krigsfanger- dvs. de blir siktet og dømt, noe man ikke kan gjør mot militær personnell i uniformer. En som blir tatt for sabotasje i sivil klær kan også anklages for spionasje og annet virksomheter som man ikke tar lett på.

Dessverre er ikke definisjonen på terrorisme i militær spørsmål blitt stadfestet noensinne fordi man litt for ofte blander begrep "terrorister" og "frihetskjemper/geriljasoldater" gjennom historien og irregulær krigføring er ett felt hvor det er ganske motstridende interesser fra alle nasjoner. Anslaget i 1983 er så klart en terrorhandling gjennomført med illegale metoder, men kan ikke står for seg selv som soleklar terrorisme spesielt dersom det viser seg at amerikanske politikerne hadde toskelige klart å ødelegger deres "fredsbevarende styrkene"s legitimitet og mandat... Bruk av terrorisme mot militære er ganske vanlig gjennom de siste hundre år, men bare alltid i forbindelse med irregulære strid mot parter med klar politisk agenda og som man allerede hadde identisert som fiender av egne sak. Terror mot militære i mer sivile former, i anslag under fredelige omgivenheter og ikke som en del av konflikten eller mot sivile mål med militær nærhet som "unnskyld" som bussbombingene i Israel- tverimot kan ikke "unnskyldes". Men bruk av terrorisme mot militære vil ALLTID ha en meget uheldig konsekvens: De militære vil selvsagt blir mer hardere, brutale og langt mindre forsiktige i deres handling og dermed vil moralnormer faller bort... lettere å aksepterer egne tap i åpen strid enn i slike terroristaksjon/bombeanslag.

1
varulv2468 Jeg støtter Alohaman2s argument om at selvmordsangrepene i Beirut oktober 1983 var en terrorhandling fordi det var ett illegalt angrep uten forvarsel mot såkalte "fredsbevarende st...

"Dessverre er ikke definisjonen på terrorisme i militær spørsmål blitt stadfestet noensinne fordi man litt for ofte blander begrep "terrorister" og "frihetskjemper/geriljasoldater" gjennom historien og irregulær krigføring er ett felt hvor det er ganske motstridende interesser fra alle nasjoner."

Varulv, noe av problemet med "terrorisme" og "frihetskamp" er at det bestandig vil være forskjellige syn på den samme saken, og det finnes heller ikke entydige svar på hva som er hva. De aller fleste her inne vil være enige i at 11. september var terrorisme, men utover slike ekstreme tilfeller vil meningene være delte. For meg er det ingen tvil om at Nelson Mandela var en frihetskjemper, for de sørafrikanske myndighetene som fengslet ham var han en terrorist. I vår verden, hvor asymmetriske konflikter blir vanligere og vanligere blir det enda vanskeligere å finne en nøytral og objektiv definisjon på terror og terrorisme. Det er helt åpenbart at for en militært underlegen part vil klassisk terrorisme bestandig fremstå som et attraktivt alternativ, rett og slett fordi det representerer deres eneste mulighet for å ramme motstanderen på en måte som gjør at det merkes. Videre vil også mange mene at staters rolle i terror (ikke bare som sponsorer, men også som aktive deltakere) er altfor lite fremme, og de aller fleste militæroperasjoner presenteres som nettopp det, selv om deres eneste egentlige mål er å underkue en motstander ved bruk av makt (og dermed ligger betydelig nærmere den opprinnelige definisjonen på "terrorisme" enn dagens).

Spike

1
varulv2468 Jeg støtter Alohaman2s argument om at selvmordsangrepene i Beirut oktober 1983 var en terrorhandling fordi det var ett illegalt angrep uten forvarsel mot såkalte "fredsbevarende st...

"varulv2468 skrev: Jeg støtter Alohaman2s argument om at selvmordsangrepene i Beirut oktober 1983 var en terrorhandling fordi det var ett illegalt angrep uten forvarsel mot såkalte "fredsbevarende styrker" selv om USAs og Frankrikes politikk var dessverre lite preget av nøytralitet og ettertanksomhet. Sabotasjeanslag mot egne styrker skulle normalt være rettet mot materielle objekter og som indirekte handlinger mot fiendtlige styrker, dvs. bare simpelt setter opp en felle, utløser den og drar sin vei- men i Beirut er det annerledes dersom man direkte angriper de militære i fred og ro i sivile klær. Da er det ikke sabotasje eller geriljakrighandling spesielt dersom man bruker selvmordstaktikk mot forlegninger hvis hensikt var terrorspredning og å drept flest mulig. Men: bruk av terrorhandlinger mot militære i strid som f.eks der man angriper en aktiv part med ett klart politisk agenda er egentlige noe av det meste kontroversielle som finnes og selv om det ved ett sivilisert synspunkt er ansett som illegale krighandlinger, er det ikke mulig å avviser det 100 % som klassiske terrorisme, spesielt i irregulære krigsituasjoner.

SVAR Her var det jo snakk om å angripe hovedkvarteret til to parter som var aktivt involvert i borgerkrigen. Betyr ikke det noe. Jeg har sett omtrent det som er tatt av bilder fra de to eksplosjonene og jeg så ikke en eneste soldat i sivile klær. Soldatene hadde ikke lov å bevege seg utnefor basen, og måtte være klar til en hver tid. Jeg tviler på at de da kler seg om til middag.

Mener du det slik at om en soldat går inn i det millitære hovedkvarteret , og kler seg om til sivilet så har ingen lov å angripe hovedkvarteret? Senere plasserte CIA en bilbombe i beirut som tok livet av en del sivile. Var dette en terrorhandling?

DU SKREV Krigsreglene er klart på det punktet at de uten uniformer eller kjenningsmerker seg som begikk krigshandlinger ikke kan ha samme rettigheter som de militære soldater i uniformer eller som hadde kjenningsmerke på seg og dermed kan skytes hvis de setter seg mot arrestasjon eller gjør motstand og kan blir arrestert og ikke gitt status som legitime krigsfanger- dvs. de blir siktet og dømt, noe man ikke kan gjør mot militær personnell i uniformer. En som blir tatt for sabotasje i sivil klær kan også anklages for spionasje og annet virksomheter som man ikke tar lett på. SVAR Problemet her er jo nettopp at disse reglene ikke er klare

DU SKREV Dessverre er ikke definisjonen på terrorisme i militær spørsmål blitt stadfestet noensinne fordi man litt for ofte blander begrep "terrorister" og "frihetskjemper/geriljasoldater" gjennom historien og irregulær krigføring er ett felt hvor det er ganske motstridende interesser fra alle nasjoner. Anslaget i 1983 er så klart en terrorhandling gjennomført med illegale metoder, men kan ikke står for seg selv som soleklar terrorisme spesielt dersom det viser seg at amerikanske politikerne hadde toskelige klart å ødelegger deres "fredsbevarende styrkene"s legitimitet og mandat... Bruk av terrorisme mot militære er ganske vanlig gjennom de siste hundre år, men bare alltid i forbindelse med irregulære strid mot parter med klar politisk agenda og som man allerede hadde identisert som fiender av egne sak. Terror mot militære i mer sivile former, i anslag under fredelige omgivenheter og ikke som en del av konflikten eller mot sivile mål med militær nærhet som "unnskyld" som bussbombingene i Israel- tverimot kan ikke "unnskyldes". Men bruk av terrorisme mot militære vil ALLTID ha en meget uheldig konsekvens: De militære vil selvsagt blir mer hardere, brutale og langt mindre forsiktige i deres handling og dermed vil moralnormer faller bort... lettere å aksepterer egne tap i åpen strid enn i slike terroristaksjon/bombeanslag."

SVAR Forstår jeg deg riktig i at om de som kjørte bilene var uniformert så er det ikke snakk om en terrorhandling? Har ikke terror noe å gjøre med å oppnå politiske mål ved å skape frykt? Kan det ikke tenkes at målet her var rent millitært. Man ønsket å angripe det millitære hovedkvarteret til en av partene i borgerkrigen? Er det slik å forstå at du mener at en hver krigshandling begått av personer uten uniform er å regne som en terror handling?

1

geneo skrev: > "Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret > for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 > sekunder senere skjedde det samme i den franske basen, og 56 franske > soldater ble drept. > > Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt dette skal ses på som en terrorhandling eller > som et millitært angrep."

Tror det er vanlig å regne angrep fra ikke-statlige organisasjoner (NGOs) mot militære mål som geriljakrigføring, og mot sivile mål som terror.

Selve definisjonen av terror krever i tillegg at angrepet gjøres med hensikt å spre frykt for å oppnå politiske mål.

1
Goy123 geneo skrev: > "Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret > for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 >...

"Tror det er vanlig å regne angrep fra ikke-statlige organisasjoner (NGOs) mot militære mål som geriljakrigføring, og mot sivile mål som terror."

Det der er en definisjon jeg absolutt kan sympatisere med, dessverre er det ikke fullt så enkelt i moderne internasjonal politikk.

Spike

1
geneo "varulv2468 skrev: Jeg støtter Alohaman2s argument om at selvmordsangrepene i Beirut oktober 1983 var en terrorhandling fordi det var ett illegalt angrep uten forvarsel mot såkalte...

USA og Frankrikes "fredbevarende styrkene" var fra ett militært synspunkt ikke medvirkende i borgerkrigen, det var deres politikerne og andre grener som skulle forvansker disse styrkenes legitimitet og mandat til ett punkt at en ikke-statelige organisasjon skulle dermed betraktet disse som legitime fiender å slåss mot. Det hadde allerede vært skyteepisoder og uvettige overreaksjoner fra de to stormakter som simpelt bare gjør det mer tydeligere. Men ingen hadde vært forberedert på ett slikt anslag av slike karakter på egne forlegninger og hovedkvarter med slike illegale angrepsmetoder av selvmordsaksjonister som tyder til terroristsmetoder i rent overraskelse.

Det er tullsnakk å hevdet at de fredbevarende styrkene skulle ikke frykter noe som helst- sikkerhet er essensielt for alle militære og det finnes også streng vakthold selv i fredelige land som i Norge hvor det er enkelte steder som offentligheten ikke vet mye om, er det tillatt å skyter ned og drepe inntrengere. Soldatene i Libanon var midt i en borgerkrig og de hadde allerede problemer med antiamerikanske terrorister fra før og det var mer enn nok terrorister i Libanon som kunne utgjort en trussel. ANGREP. Hvis du angriper militære i sivil klær, er ikke ditt angrep legal og dermed kan man frister en farligere tid. Sivile drept i anslag mot militære hadde vært forsøkt å unnskylder før, men de fleste hadde tatt holdelse i at slike handlinger mot militære blant sivilister i ikke-militære områder kan bedømmes som terrorisme. Dvs. en sivil buss i Israel på en sivil vei. I Libanon er det derimot militære territorium hvor sivile bevegelse er forbudt eller strengt kontrollert.

CIAs bilbombeattentatet kan jeg dessverre ikke uttaler meg om, men CIA er ikke fullstendig en militær organisasjon selv om den har militære enheter i egne tjeneste og naturen av disses operasjoner er på gråsonen av det tillatt.

Krigsreglene er settet opp for en "fair" kamp og har sitt natur i 1800-tallets profesjonelle militarisme som var svært ensidige, streng og klar i definisjon av krigsmidler. Den gang var det barbarisk å slåss uten uniformer og den holdning er gjeldende i enda mildere form i dag. En i sivil klær MÅ ha kjenningsmerker på seg for at fienden OG hans egne menn skal kunne identifisert ham ut og vite hvem han er i forveien. Dessuten er det klart at de som ikke slåss i uniformer uten kjenningsmerker kan ikke nyter de samme rettigheter som soldater og kan blir drept uten videre. Indirekte krigshandling gjennom sabotasje skal ikke overgår allerede fastslåtte grenser. ( sukker i motoren er ett godt eksempel ) Angrep av mennesker i sivil klær uten kjenningsmerker med våpen bedømmes i de fleste lander som forbrytelse og brudd på gjeldende kodeks og lov. Hvilken er hvorfor man ser selv sivile væpnede menn med militær klær på seg eller kjenningsmerker som skiller dem ut fra resten av sivilistene. De to som kjører hadde ikke uniformer på seg så langt jeg vet om og deres angrepsmetode er stemplet som amoralsk og illegal dersom det skjer uten noe kamp før og etter.

Det er regler i krig man bør ikke overgår og disse regler er forbausende nesten ukjent for mestparten av befolkningen i verden, til og med selve politikerne i stormakter som USA f.eks. Og reglene selv er utstyrt med viss skjønn også...

1
varulv2468 USA og Frankrikes "fredbevarende styrkene" var fra ett militært synspunkt ikke medvirkende i borgerkrigen, det var deres politikerne og andre grener som skulle forvansker disse sty...

"varulv2468 skrev: USA og Frankrikes "fredbevarende styrkene" var fra ett militært synspunkt ikke medvirkende i borgerkrigen, det var deres politikerne og andre grener som skulle forvansker disse styrkenes legitimitet og mandat til ett punkt at en ikke-statelige organisasjon skulle dermed betraktet disse som legitime fiender å slåss mot. Det hadde allerede vært skyteepisoder og uvettige overreaksjoner fra de to stormakter som simpelt bare gjør det mer tydeligere. Men ingen hadde vært forberedert på ett slikt anslag av slike karakter på egne forlegninger og hovedkvarter med slike illegale angrepsmetoder av selvmordsaksjonister som tyder til terroristsmetoder i rent overraskelse.

SVAR Hvordan kan du si at usa og frankrike ikke var medvirkende i borgerkrigen. De brukte sine marinefartøy til å gi artilieri støtte til en av partene. De forsynte en av partene med våpen. De utførte flyangrep til støtte for en av partene. De brukte til og med slagskipet USS New Yearsy til å bombadere drusiske posisjoner fordi de truet falangistene. dette virker som deltagende handlinger spør du meg.

DU SKREV Det er tullsnakk å hevdet at de fredbevarende styrkene skulle ikke frykter noe som helst- sikkerhet er essensielt for alle militære og det finnes også streng vakthold selv i fredelige land som i Norge hvor det er enkelte steder som offentligheten ikke vet mye om, er det tillatt å skyter ned og drepe inntrengere. Soldatene i Libanon var midt i en borgerkrig og de hadde allerede problemer med antiamerikanske terrorister fra før og det var mer enn nok terrorister i Libanon som kunne utgjort en trussel. ANGREP. Hvis du angriper militære i sivil klær, er ikke ditt angrep legal og dermed kan man frister en farligere tid. Sivile drept i anslag mot militære hadde vært forsøkt å unnskylder før, men de fleste hadde tatt holdelse i at slike handlinger mot militære blant sivilister i ikke-militære områder kan bedømmes som terrorisme. Dvs. en sivil buss i Israel på en sivil vei. I Libanon er det derimot militære territorium hvor sivile bevegelse er forbudt eller strengt kontrollert.

SVAR Det det her var snakk om var er ikke et angrep på et sivilt mål. Det er snakk om et angrep på en struktur som utelukkende er millitær. Det var de millitære hovedkvarterene til de franske og amerikanske styrkene. Herfra ble angrep mot andre parter i krigen planlagt. Dette var styrker som hadde engasjert seg aktivt i krigen. De var deltakere på falangistenes side. Hvorfor skulle ikke hovedkvarteret da være et legitimt mål.

DU SKREV CIAs bilbombeattentatet kan jeg dessverre ikke uttaler meg om, men CIA er ikke fullstendig en militær organisasjon selv om den har militære enheter i egne tjeneste og naturen av disses operasjoner er på gråsonen av det tillatt.

SVAR Det som er saken her er at CIA plasserte en bombe i en gate. De gjorde dette uten å være i uniform. Hva er forskjellen på dette og på bombingen av hovedkvarterene, bortsett fra at hovedkvarterene var rene millitære mål?

1
geneo "varulv2468 skrev: USA og Frankrikes "fredbevarende styrkene" var fra ett militært synspunkt ikke medvirkende i borgerkrigen, det var deres politikerne og andre grener som skulle f...

Første svar: "Uvettige overreaksjoner fra de to stormakter". Det var ingen bestemmende strategi for egne militærmakt fra US MARINE og Franske MARINE som til og med hadde kommet i strid med syriske soldater som også hadde beskuttet amerikanske fly. De "fredbevarende" styrkene tverimot var ikke involdert i militære operasjoner som en part i borgerkrigen- deres status var blitt skittet til av ANDRE grener, ikke av deres handlinger. Disse MNF-styrker hadde til og med klart å nesten kommet i strid med israelske styrker gjennom deres "passivitet" overfor illegale angrep fra organisasjoner som bryter en generell våpenstillstand.

Andre Svar: Det er løgn å hevdet at de militære hovedkvarterene var åsted for planlegging i angrep på andre parter og en mer aktiv deltaking i borgerkrigen dersom USA og Frankrike vil ikke lar seg trekkes inn i en borgerkrigen i praksis selv om deres valg av reaksjoner var dårlig. Det er ikke helt sant at falangistene var støttet, tverimot hadde amerikanerne forsøkt å reaktiverer den føderale Libanesiske Arme som var i uvirksomhet siden 1976 og de hadde en politisk plan enigt med Israel og Libanon bak deres støtte av LA. Den egentlige aggresjonen som forvansker MNFs posisjon var Syria gjennom druze og Shi`ite og det var på ett tidspunkt meget nært på at det blir krig mellom USA og Syria. Dessverre feilet amerikanske politikerne å innser hvilken konsekvenser represalier ville hatt på deres anseeelse i Libanon. Og det er mange tinger som tyder på at Syrias despotiske regime hadde gitt tillatelse til angrepene på amerikanske mål. Det var dermed IKKE lokale krefter som hadde gjort anslaget mot MNF alene for seg.

Tredje svar: 63 drept i terrorangrep på USAs ambassade i Beirut 18 april 1983. 241 drept i terrorangrep på US Marine-bataljonens hovedkvarter i Beirut 23 oktober 1983. 58 drept i terrorangrep på Franske hovedkvarter i Beirut 23 oktober 1983. Dette startet en krise som var meget ille og Reagan gjort det eneste rette ved å trakk seg ut selv om han egentlige bør ha "tuktet" Syria for deres aggresjon- men dessverre var freden man hadde forsøkt å får til, ødelagt og i 1990 slutter krigen først med at Libanon blir underlagt Syrias diktater. CIAs bombeanslaget kan jeg dessverre ikke svarer på, men det var den gang ikke uvanlig for antiterroristsenheter av flere nasjoner å tyder til terroristsmetoder mot andre terrorister- Mossad hadde også en del gjerninger og sovjetiske spetnatz hadde i 1984 spredt terror gjennom terroristenes rekker ved å kutter opp flere menn i småbiter. Det kan nok kalles klassiske statsterrorisme. Og tror ikke akkurat USA etter 1983 vil bryr seg så mye om de hadde svart med samme metoder.

1
Alohaman2 "geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekun...

"Alohaman2 skrev: "geneo skrev: Den 23. oktober 1983 kjørte en bil fullasted med sprengstoff inn i hovedkvarteret for US marines i Beirut. I eksplosjonen ble 260 amerikanske soldater drept. 20 sekunder senere skjedde det samme i den franske basen, og 56 franske soldater ble drept.

Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt dette skal ses på som en terrorhandling eller som et millitært angrep."

Kommer an på hvem som utførte den. Var det soldater, som klart var merket som soldater, og kjørte i en tydelig merket bil, så var det et militært angrep. Var det sivile, som angrep uten noen som helst forvarsel og uten at verken de eller bilen hadde noen merkning som identifiserte dem som medlemmer av noen stridende gruppe, så var det en terrorhandling. Gitt det jeg kjenner til om disse typenes fremgangsmåter, tipper jeg helst på en terrorhandling.

A-Man"

Din logikk tilsier at f.eks. gutta på skauen drev terrorisme... Og militære styrker verden over har gjennom alle tider brukt fiendeuniformer og sivile klær i krig. SAS gjorde bl.a. det under Gulfkrigen. Er SAS da terrorister?

Sorry A-man2, men jeg opplever det som du velger denne logikken fordi den passer ditt syn på saken. Ville du brukt denne logikken om det var snakk om SAS i svile klær som sprengte Scudramper i Irak, eller Oslogjengen som senket skip med magnetminer ved havna?

Speccon

1
varulv2468 Første svar: "Uvettige overreaksjoner fra de to stormakter". Det var ingen bestemmende strategi for egne militærmakt fra US MARINE og Franske MARINE som til og med hadde kommet i s...

Det bombeattentatet dere snakker om var meg bekjent utenfor en moske, og bomben gikk av da bønnen var over. Så vidt jeg vet var en enkelt person målet, mens bomben drepte over 50, da også barn og eldre. Kan ikke tenke meg et bedre eksempel på en terrorhandling egentlig.

Speccon

1
varulv2468 Første svar: "Uvettige overreaksjoner fra de to stormakter". Det var ingen bestemmende strategi for egne militærmakt fra US MARINE og Franske MARINE som til og med hadde kommet i s...

"varulv2468 skrev: Første svar: "Uvettige overreaksjoner fra de to stormakter". Det var ingen bestemmende strategi for egne militærmakt fra US MARINE og Franske MARINE som til og med hadde kommet i strid med syriske soldater som også hadde beskuttet amerikanske fly. De "fredbevarende" styrkene tverimot var ikke involdert i militære operasjoner som en part i borgerkrigen- deres status var blitt skittet til av ANDRE grener, ikke av deres handlinger. Disse MNF-styrker hadde til og med klart å nesten kommet i strid med israelske styrker gjennom deres "passivitet" overfor illegale angrep fra organisasjoner som bryter en generell våpenstillstand.

SVAR Du sier at de franske og amerikanske styrkene ikke var aktivt involvert. Dette stemmer ikke. Et eksempel kan være beskytningen av Souq al Gharab. Området ble beskutt fra amerikanske skip da de truet posisjoner bemannet av falangistene. Offiserer fra US MArines var tilstede ved de fremskutte posisjonene for å hjelpe til med ildledningen. Et annet eksempel kan være det franske flyangrepet mot PSP baser rundt Beite Din.

DU SKREV Andre Svar: Det er løgn å hevdet at de militære hovedkvarterene var åsted for planlegging i angrep på andre parter og en mer aktiv deltaking i borgerkrigen dersom USA og Frankrike vil ikke lar seg trekkes inn i en borgerkrigen i praksis selv om deres valg av reaksjoner var dårlig. Det er ikke helt sant at falangistene var støttet, tverimot hadde amerikanerne forsøkt å reaktiverer den føderale Libanesiske Arme som var i uvirksomhet siden 1976 og de hadde en politisk plan enigt med Israel og Libanon bak deres støtte av LA. Den egentlige aggresjonen som forvansker MNFs posisjon var Syria gjennom druze og Shi`ite og det var på ett tidspunkt meget nært på at det blir krig mellom USA og Syria. Dessverre feilet amerikanske politikerne å innser hvilken konsekvenser represalier ville hatt på deres anseeelse i Libanon. Og det er mange tinger som tyder på at Syrias despotiske regime hadde gitt tillatelse til angrepene på amerikanske mål. Det var dermed IKKE lokale krefter som hadde gjort anslaget mot MNF alene for seg. SVAR For det første har ikke libanon hatt noen føderal hær. La det være sagt. Når det gjelder bruken av hovedkvarterene til planlegging er det nok å nevne et møte i det franske hovedkvarteret der man diskuterte samarbeid mellom USA, Frankrike, den libanesiske presidenten og Lebanese Forces. Det som var med på å skape problemer med de anre gruppene var og det nære samarbeidet mellom de amerikanske styrkene og de israelske.

DU SKREV Tredje svar: 63 drept i terrorangrep på USAs ambassade i Beirut 18 april 1983. 241 drept i terrorangrep på US Marine-bataljonens hovedkvarter i Beirut 23 oktober 1983. 58 drept i terrorangrep på Franske hovedkvarter i Beirut 23 oktober 1983. Dette startet en krise som var meget ille og Reagan gjort det eneste rette ved å trakk seg ut selv om han egentlige bør ha "tuktet" Syria for deres aggresjon- men dessverre var freden man hadde forsøkt å får til, ødelagt og i 1990 slutter krigen først med at Libanon blir underlagt Syrias diktater. CIAs bombeanslaget kan jeg dessverre ikke svarer på, men det var den gang ikke uvanlig for antiterroristsenheter av flere nasjoner å tyder til terroristsmetoder mot andre terrorister- Mossad hadde også en del gjerninger og sovjetiske spetnatz hadde i 1984 spredt terror gjennom terroristenes rekker ved å kutter opp flere menn i småbiter. Det kan nok kalles klassiske statsterrorisme. Og tror ikke akkurat USA etter 1983 vil bryr seg så mye om de hadde svart med samme metoder."

SVAR Det du glemmer å si var at amerikanerenes støttet til libanon var en støtte til den kristne presidenten. Du glemmer og å si at krigen sluttet som følge av at alle partene, med untak av General Aoun, sluttet seg til Ta'if avtalen. Det er denne som la grunnen til freden i Libanon.

1

Lignende innlegg

Politikk - Norsk Geirijo Siste svar

Klart, entydig og lett å forstå tale på Stortinget.

Det er omtrent bare Bjørnar Moxnes (Rødt) som klarer å levere slike taler på Stortinget. Andre som gir like klare meninger er også fra Rødt eller SV. Det er med andre ord kun 2 partier på det norske S...
Bilde

Bjørnar Moxnes - Rødt - Om EØS-avtalen. Stortinget 25.11.21

Hvem skal bestemme over krafta vår, arbeidslivet vårt, jernbanen vår og transporten på veiene våre? Rødts standpunkt er klart. Dette skal det norske folk...


Bilde www.facebook.com
2
1 svar

Kravstore SV-ere.

En mer arrogant politiker enn denne lederen for nevnte parti, det skal godt la seg gjøre å finne, (vel én enda mer ytterliggående har vel like mye selvtillit og mener seg berettiget til å bestemme dag...
1
2 svar
Laster...