Miljø og Klima

Premonition

Binding av CO2 er er bra, bare ikke i Norge

I Norge har man snakket varmt om at trær fanger opp CO2, det er positivt for klimaet at skogen fanger opp denne gassen. Helt til det kommer til Norge, da ser man på trær som binder denne gassen betre enn andre trær som en fiende. Nei disse trærne skal utryddes for enhver pris, binding av CO2 er ikke så farlig da. Dette i et land som bekymrer seg for avhogging i Amazonas.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hovler-ned-treplanting-7360850.html

Et latterlig land som skal gi inntrykk av å fremme klimaet.

1
30 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Det som hadde vært mer interessant å få belyst, er hvorfor Sitka-gran av noen blir fremhevet som et velegnet treslag for karbonfangst. Bygger dette delvis på kommersielle interesser? Tenkes grana hogd når den når hogstmoden alder?

Andre ønsker omfattende planting av velegnede løvtrær ("edelløvtrær" eller varmekjære løvtrær) - fordi de ikke er fremmede arter i norsk natur, fordi de gir økt artsmangfold (dyr, fugler, insekter, sopp, lav) og fordi de blir gamle og kan oppmagasinere karbon i hundrevis av år, kanskje mer enn tusen år.

Eik, ask, lind, bøk, valnøtt (med flere!) kan være velegnede treslag som vil trives og spre seg naturlig nordover med varmere klima. Det er nok ikke mulig å stoppe global oppvarming ved å plante løvtrær i Norge (!) (egentlig kan kanskje bare et storstilt Grønn Sahara-prosjekt monne), men det skader ikke - og skogen av løvtrær vil vokse til å bli en ark, en fremtidig ressurs og et karbonlager.

1

Jeg syns debatten er stilt helt på hodet. Hvorfor skal vi prøve å binde en sporgass, som hverken er giftig eller lager noen skade? Det eneste effekten av økte CO2 verdiene er at planeten blir bare grønnere og grønnere. Ironisk nok er det størst mengder av denne sporgassen i de grønneste områdene over jungelen og ikke over storbyene.

1

Pøbeltreet kan bli dobbelt så høy og bred som vanlig norsk gran.

Den vokser så tett at i skogbunnen kan ingen andre planter vokse, og hvis man prøver å ferdes der blir det et rent helvete.

Derfor må planting av dette trees for all del stoppes.

2

Forøvrig innrømmer også Allskog at de ser problemet med spredning av dette treslaget.

Men likevel vil de fortsette å spre pøbelgranen.

Dette er ikke bare dumt, men dobbel-dumt.

1
Premonition Norsk gran vokser også tett så det er ingen forskjell på dette. Og den binder CO2 langt betre enn den norske grana, hvorfor ikke fjerne den norske og la "pøbeltreet overleve.

Norsk gran vokser også tett så det er ingen forskjell på dette.

I følge Allskog, men etter deres mange uttalelser i det siste har jeg liten tro på deres ekspertise på temaet.

De vil for eksempel plante trær for å lagre CO2, for så å bruke trærne til brensel.

I tillegg sier de at områdene pøbelgrana sprer seg til er av (sitat) "minimal biologisk verdi." Disse områdene inkluderer kystlynghei, som er en truet naturtype - dvs. ekstremt høy biologisk verdi.

1
Premonition Norsk gran vokser også tett så det er ingen forskjell på dette. Og den binder CO2 langt betre enn den norske grana, hvorfor ikke fjerne den norske og la "pøbeltreet overleve.

Og den binder CO2 langt betre enn den norske grana, hvorfor ikke fjerne den norske og la "pøbeltreet overleve.

Jeg spurte allerede i innlegg nr. 2 fra toppen: "Det som hadde vært mer interessant å få belyst, er hvorfor Sitka-gran av noen blir fremhevet som et velegnet treslag for karbonfangst. Bygger dette delvis på kommersielle interesser? Tenkes grana hogd når den når hogstmoden alder?"

Siden du tydeligvis sitter inne med kunnskap om at Sitka-gran binder CO2 langt bedre enn norsk gran, kan du vel sikkert også utdype og begrunne dette?

Er det kommersielle interesser som ligger bak og "bestemmer" dette rett og slett fordi Sitka gir høyere og kraftigere trær og mer trevirke enn norsk gran? Trevirke som grunneieren kan selge om 50-80 år? Hva skjer i så fall med karbonfangsten da? Er det meningsfylt å lagre karbon i levende trær i 50-80 år og så bruke trærne til brensel? Det er noen logiske hull som trenger tetting her føler jeg ;-))

(Flere ganger har jeg lurt alvorlig på om ikke også de tidligere landbruksministrene fra SP trengte hjelp og lappesaker for å få sammenheng i støvsugerlogikken, en gang spurte jeg faktisk departementet høflig og pent og direkte, men fikk aldri svar! Nå får du muligheten, Premonition!)

1
Kilimiljama [sitat…] Jeg spurte allerede i innlegg nr. 2 fra toppen: "Det som hadde vært mer interessant å få belyst, er hvorfor Sitka-gran av noen blir fremhevet som et velegnet treslag for k...

Det som hadde vært mer interessant å få belyst, er hvorfor Sitka-gran av noen blir fremhevet som et velegnet treslag for karbonfangst. Bygger dette delvis på kommersielle interesser? Tenkes grana hogd når den når hogstmoden alder?

Hovedargumentene for er visst at den på noen steder vokser bedre enn vanlig gran, binder CO2 og at den gir godt tømmer.

Dette blir ganske puslete argumenter, når man ser på de negative konsekvensene av utplantingen.

Miljødirektoratet har en god forklaring her.

1

Hutrefulken: Slik oppfatter jeg det også, men jeg skulle gjerne sett Sitka-granas "venner" forklare sammenhengen mellom kommersiell produksjon av trevirke og naturlig karbonfangst og -lagring.

Jeg har store vansker med å skjønne annet enn at argumentet om binding av CO2 brukes som et rent påskudd for å fremme den egentlige, bakenforliggende og rent kommersielle hensikten, dvs. mest mulig lønnsom produksjon av trevirke.

1
Kilimiljama Hutrefulken: Slik oppfatter jeg det også, men jeg skulle gjerne sett Sitka-granas "venner" forklare sammenhengen mellom kommersiell produksjon av trevirke og naturlig karbonfangst...

Jeg har store vansker med å skjønne annet enn at argumentet om binding av CO2 brukes som et rent påskudd for å fremme den egentlige, bakenforliggende og rent kommersielle hensikten, dvs. mest mulig lønnsom produksjon av trevirke.

Vel, jeg tror de på denne måten kan tilfretsstille en del politikere som ønsker å score noen CO2-poeng, uten å trampe noen bedrifter på tærne.

Men spør du meg ville det da heller vært mye bedre å f.eks. gi skogsbrukerne støtte til å ikke hugge i biologisk verdifulle områder (urskog), i stedet for å la de plante arter som er svartelistet i verste grad. Det er en vinn-vinn-vinn situasjon.

2

Sitkagrana tåler kystklima med vind og fokk fra saltvann bedre enn norsk gran. Dvs at den vokser bedre, raskere og rettere i slikt klima. Er det andre trær som kan vokse så godt i kystklimaet? Kanskje...asal og rogn og selje - men disse blir mye mindre og har liten kommersiell verdi

Størrelsen på treet er vel relatert til mengden CO2 som treet binder?

En blanding av sitka og løvtrær som fungerer i kystklimaet, og vern av noen kystheier, vil etter min mening være ønskelig, ikke minst for biologisk mangfold.

Forøvrig er det selvsagt et poeng at å bruke et hvilket som helst tre til brensel vil frigjøre CO2-en som er bundet. Trevirket må brukes i varige konstruksjoner - eller graves ned i myra hvor den ikke brytes ned for at CO2 skal lagres. Det sistnevnte er jo rimelig upraktisk...men å bruke trevirke fra Sitka til langvarige konstruksjoner er vel mulig.

1
stormkast Sitkagrana tåler kystklima med vind og fokk fra saltvann bedre enn norsk gran. Dvs at den vokser bedre, raskere og rettere i slikt klima. Er det andre trær som kan vokse så godt i...

En blanding av sitka og løvtrær som fungerer i kystklimaet, og vern av noen kystheier, vil etter min mening være ønskelig, ikke minst for biologisk mangfold.

Det er ikke uten grunn at sitkagranen har blitt vurdert til en invaderende art av verste type - dette er nettopp på grunn av trusselen mot biologisk mangfold.

Allerede i dag brukes det visstnok mye penger på å fjerne dette treslaget fra biologiske viktige områder hvor den kan gjøre stor skade.

1
stormkast Sitkagrana tåler kystklima med vind og fokk fra saltvann bedre enn norsk gran. Dvs at den vokser bedre, raskere og rettere i slikt klima. Er det andre trær som kan vokse så godt i...

Er det andre trær som kan vokse så godt i kystklimaet? Kanskje...asal og rogn og selje - men disse blir mye mindre og har liten kommersiell verdi

Men hvis en invaderende art kommer ut av kontroll kan det fort koste mange titalls millioner, eller mer, å få kontrollen tilbake.

Da blir det ikke så lønnsomt lengre.

1
Kilimiljama [sitat…] Jeg spurte allerede i innlegg nr. 2 fra toppen: "Det som hadde vært mer interessant å få belyst, er hvorfor Sitka-gran av noen blir fremhevet som et velegnet treslag for k...

Er det meningsfylt å lagre karbon i levende trær i 50-80 år og så bruke trærne til brensel? Det er noen logiske hull som trenger tetting her føler jeg ;-))

Hvis du tenker slik så ville ikke CO2 fangst fra trær vært noe tema, alle trær dør til slutt og da slipper det vel ut igjen.

1
Premonition I USA og Canada blir disse grantrærne langt høyere enn her i Norge. Det er et dårlig argument å komme med at ingen ting vokser i bakken, det samme problemet er i alle land der det...

Det er et dårlig argument å komme med at ingen ting vokser i bakken, det samme problemet er i alle land der det vokser gran.

Som du kanskje leste i linken fra Miljødepartementet er dette ekstra ille for sitkagran.

De skygger for mer lyst, og spesielt store mengder strøavfall fører til forsuring av jordsmonnet.

Det er ikke uten grunn at de som er eksperter på dette har vurdert trusselen for stor. Det er ikke alarmisme alt som glitrer.

1
stormkast Sitkagrana tåler kystklima med vind og fokk fra saltvann bedre enn norsk gran. Dvs at den vokser bedre, raskere og rettere i slikt klima. Er det andre trær som kan vokse så godt i...

Forøvrig er det selvsagt et poeng at å bruke et hvilket som helst tre til brensel vil frigjøre CO2-en som er bundet. Trevirket må brukes i varige konstruksjoner - eller graves ned i myra hvor den ikke brytes ned for at CO2 skal lagres. Det sistnevnte er jo rimelig upraktisk...men å bruke trevirke fra Sitka til langvarige konstruksjoner er vel mulig.

Takk, du griper fatt i poenget mitt, jeg er grunnleggende sett helt enig i det du skriver her.

Men jeg tror ikke på noen som helst måte at Sitka-granas venner tar sikte på å forplikte seg til at trevirket skal brukes i såkalt "varige" konstruksjoner - jeg har i hvert fall hittil ikke registrert noe ymt om noe som helst i den retningen fra noe ansvarlig hold.

Landbruksdepartementet har store vyer og langsiktige planer når det gjelder økt uttak av trevirke fra norsk landbruk, men det finnes meg bekjent ingen planer - faktisk knaptnok løse tanker - om mer utstrakt bruk av tre i virkelig "varige" konstruksjoner, kanskje fordi trekonstruksjoner i praksis ikke er spesielt "varige".

Dette siste kan kanskje løses på mer tilfredsstillende vis enn i dag, men jeg har ikke sett noen gripe fatt i den problematikken, verken på ansvarlig hold i Landbruksdepartementet eller blant skogeierne, følgelig tvinges jeg til å konkludere med at alt snakket om binding av CO2 i produktiv skog brukes som et rent påskudd for å fremme den egentlige, bakenforliggende og rent kommersielle hensikten, dvs. mest mulig lønnsom produksjon av trevirke.

Hogger man trærne 80 år gamle og trevirket i gjennomsnitt får komme til nytte i trekonstruksjoner i la oss si 120 år før de går opp i røyk, snakker vi om en lagringstid på 200 år.

Får derimot trærne stå på rot gjennom hele sin livssyklus og deretter langsomt råtne på rot, kan karbon akkumuleres i stamme, greiner og røtter og skogbunn i mange, mange hundre år, kanskje mer enn tusen år. Først da snakker vi om noe som kan gi mening satt opp mot global oppvarming. Det sto på en av sidene Hutrefulken lenket til at Sitka-gran kan bli svært gammel, hvilket er et pluss med tanke på naturlig karbonfangst, men det har jo ingen betydning hvis planen er hogst i hogstmoden alder.

Skogeierne, departementet og industrien bør være mye mer åpne og reflekterte omkring denne problematikken. Alle bør slutte å late som om det er et pluss for klimaet å plante mest mulig & hogge mest mulig.

3
Premonition I USA og Canada blir disse grantrærne langt høyere enn her i Norge. Det er et dårlig argument å komme med at ingen ting vokser i bakken, det samme problemet er i alle land der det...

Problemet er bare at verken gran eller sitkagran hører til f.eks på Vestlandet. Og følgene av plantinga av de digre granfeltene er veldig synlige. Ofte er de mest attraktive skogsområdene omgjort til granfelt. Mange steder her er det et fuktig klima, mye løvskog og mye undervegetasjon, i form av busker, bregner, gress, mose osv. Mange områder er såpass fuktige at det er dammer og små vann med mye liv i også.

Bare en sidenotis, men i 2011 kom orkanen Dagmar. Og hvilket tre var det som knakk som fyrstikker? Jo, sitkagrana. Gjerne hele granfeltet, mens skogen rundt var nesten uskadet.

Det som skjer i granfeltene er at alt lys etterhvert forsvinner. Trærne er plantet veldig tett, og skogbunnen blir etterhvert helt død, bare dekket av lag med døde nåler som mugner og blir liggende. Er det en dam der, skal du være sikker på at den er forlatt av både insekter, planter og amfibier som frosk og salamander. I tillegg er jorda trærne står på så utmagret at røttene kommer til syne.

Ser du på gammel løvskog er historien en helt annen. Jorda er god og fet, alt løvet som felles hvert eneste år gir mye god jord der alt fra bakterier og sopp, meitemark, snegler og insekter til piggsvin, hjort og sangfugler trives. Undervegetasjonen vil kunne dra nytte av lyset som kommer ned mellom bladene, og næringa fra jorda. Vegetasjonen vil beites på av alt fra lus og billelarver til sommerfugllarver, gnagere og hjortedyr. De enorme mengdene med løv som felles brytes ned og vil jo på den måten både bidra til et helt stort økosystem og prosessering av co2. En bør huske på at en skog både binder og frigjør co2, og at karbonlageret i skogen er i alt fra humus og jordsmonn, gamle stubber, død og levende ved på trær og i all vegetasjon. I et granfelt kan man bare regne med at det kun er selve trærne som gjør noe fornuftig - Og den effekten opphører når trærne felles. Da tar det lang tid før området kommer seg til hektene igjen.

Plantefeltene med sitkagran er de desidert verste, fordi trærne er like gamle og vokser som en vegg. I naturlige skoger vil trærne ha forskjellig alder, og i riktig gammel granskog er det ofte gamle og døende/døde trær som gir grunnlag for mye liv, og lysninger i granskog er ofte ganske artsrike steder.

For meg er dette en no-brainer. Vi har valget mellom å fortsette å plante et storvokst tre som ødelegger alt rundt seg (men binder mer co2, på kort sikt) eller å plante/tilrettelegge for spredning av skog som er fremtidsrettet i og med at klimaet kan bli varmere (varmekjære løvtrær er fantastiske!), gir grunnlag for et mylder av liv i alle former og et rikt jordsmonn som ikke utarmes av trærne, men som er SKAPT av dem.

Vi skal ikke så langt tilbake i tid før mye av landet vårt var langt varmere enn nå, og skogene var nettopp edelløvskog. Nå har vi bare noen rester av det, men jeg vil mer enn gjerne ha de tilbake.

Hvorfor plante et forferdelig og ødeleggende ugress når vi likevel går mot varmere tider? Plantinga av sitkagran virker som en halvdesperat måte å avskrive co2-utslipp fra fossile brennstoff på. De svære områdene med sitkagran som finnes allerede "kompenserer" for ca 1,2% av våre utslipp av CO2 årlig. Med tanke på hvor skjemmende, ødeleggende og unødvendig innførselen av denne grana er, så er det bare å bli kvitt svineriet en gang for alle. Skal en tenke på en framtid med varmere klima, så må en plante skog som matcher :)

2

Lignende innlegg

Miljø og Klima Fico Siste svar

Uklart om vindkraft

Fra stortingets talerstol har vi kunnet høre at vårt elkraftpotensiale for havvind, er like stort som det potensiale som i dag ligger til grunn for vår landlige produserte vannkraft. Det kan jo høres...
1
23 svar
Vitenskap Script Publisert

Minoriteter

Minoriteter vil gjerne fremme at de har en særlig tilgang til den vitenskapelige sannheten utenom den vitenskapelige. Kvinnelige forskere som hevder at når en erkejennelsesfilosof gjetne tar trivielle...
1
0 svar
Vitenskap Aztalon Siste svar

Genier

Genier oppstår fra tid til annen. Da mener jeg de som skiller seg ut blandt folkemengden betraktelig og kan anses som geni altså geni begavet. Det er en skala fra 160 IQ og oppover til supergeni som e...
1
8 svar
Miljø og Klima silas Siste svar

Klimarealistene = ytterliggående klimagruppe (Nettavisen)

Dette er etter min mening et skremmende eksempel på ytterliggående journalistisk levert av Nettavisen denne gang. At avisen går så langt å kaller Klimarealistene for ytterliggående er egentlig ganske...
Bilde

Carl I. Hagen besøkte Klimarealistene på Stortingets regning

Én av Hagens tre tjenestereiser som stortingsrepresentant var et besøk til Klimarealistene i Stavanger. – Et politisk relevant møte, svarer Hagen.


Bilde www.nettavisen.no
1
11 svar
Laster...