Miljø og Klima
Enda et bevis for drivhuseffekten
Høyt oppe i fjellene i Tibet hvor det er så kaldt at temperaturen er den vekstbegrensende faktoren for planter finner vi typisk høyfjellsflora med småvokste planter som søker ly innimellom steinene med ett unntak. En plante i området vokser seg stor og rak i skarp kontrast til alle andre planter i området.
Planten heter på latin (vet ikke om den har noe norsk navn) Rheum nobile og har løst problemet med hvordan oppnå god trivsel i kalde strøk ved å danne et dekke av svakt gule lysgjennomskinnelige blader som omgir og danner et "telt" rundt plantens kjerne bestående av stammen og grønne klorofyllfylte blader. På denne måte utnytter planten en effekt som mange klimaskeptikere frenetisk benekter finnes til å varme opp stammen i forhold til omgivelsene.
Målinger utført av Hang Sun og studenter fra Kunming Botaniske Institutt finner at de ytre "telt"-dannende bladene slipper gjennom UV og synlig lys men absorberer IR-lys (varmestråler), og at dette øker temperaturen inne i "teltet" med ca. 10 °C i forhold til omgivelseslufttemperaturen når sola skinner (når det ikke er solskinn har plantens kjerne samme temperatur som luften rundt planten). Hang Sun og hans/hennes studenter målte også på en plante hvor de hadde strippet av "teltet". Den plantens kjerne ble aldri merkbart varmere enn luften rundt planten.
På denne måte, "teltet", klarer Rhenum nobile å oppnå en høy nok temperatur på den indre plantens klorofyllfylte kjerne til å vokse seg stor, rank og fet. Flaks for planten at den aldri har lest klimaskeptisk litteratur som hardnakket hevder at det er umulig for planten å varme seg opp på denne måte.
Kilde: New Scientist, 19. Oktober 2013, side 46 og 47.