Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Om Jordens klima og vitenskapen

Man må bare fastslå at for VG Debatts spørreundersøkelse om miljø og klima 2021 (besvart av 35 personer, hvorav de fleste har debattert miljø og klima i mange år, hvor alle tenkelige vitenskapelige studier er fremlagt, endevendt og diskutert til bunns), er flertallets mening følgende: Klimaendringene er IKKE menneskeskapte. Hvordan er dette mulig, når både avtroppende og påtroppende statsminister i Norge hevder det motsatte, med den begrunnelse at FNs klimapanel har rett? En påstand kan være at FNs klimapanel ble kuppet av mennesker med så sterke meninger at ingen trodde de ville vinne frem – hvem ønsker vel frivillig å diskutere med fanatikere? FNs klimapanel tar feil på to avgjørende punkter: Samtlige vitenskapelige studier de viser til, mangler data over både utslipp fra Jordens ca. 100 000 underjordiske vulkaner, samt data over utslipp fra de tektoniske platene langs Jordens ca. 80 000 km lange midthavsrygger. Det FNs klimapanel har gjort, er å peke på studiene med flest øvrige data, kanskje med det håp at ingen ville oppdage at ovennevnte vesentlige data manglet, hvilket forhindrer at studiene får et eneste lite skinn av vitenskap: De er langt unna noe som minner om vitenskap med krav til vitenskapelig metode, nemlig at alle vesentlige momenter er tatt med i beregningene.

Ettersom klimaendringene ifølge ovennevnte spørreundersøkelse ikke er menneskeskapte, er det intet som tyder på at de kan reverseres – med andre ord vil en klimakrise ikke kunne «løses» på annen måte enn ved at menneskene sørger for at Jordens miljø tilpasses klimaendringene slik at arter ikke dør ut, eksempelvis ved å relokalisere truede arter, og ved at FN innfører begrepet «klimaflyktninger» i stedet for «fattige uten hjemland». Så, når det nå er flertall blant kunnskapsrike mennesker mot at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, kan man jo spørre: Hvorfor bruker politikere uhyggelige summer på å forsøke å gjøre noe som nærmest er umulig, nemlig å forandre været? Én grunn kan være at de håper å høste stemmer fra mindretallet som tror klimaendringene er menneskeskapte. Intet tyder på at det vil lønne seg for politikere å følge logikken og miste stemmer, dermed har samfunnet et stort problem: Hva skal vi gjøre med politikerne? Merk at dette problemet er litt annerledes enn det dagens statsminister tror, nemlig at vi - flertallet – er ekstremister som ikke stoler på vitenskapen, ettersom mange klimarealister foretrekker en statsminister fra FrP til beste for Norge, fordi mange øvrige partier later til å forsøke, mer eller mindre indirekte eller ubevisst, å ruinere vårt fedreland.

Slik det nå er, er sannsynligheten liten for at mer enn en håndfull politikere leser dette, hvilket dessverre kan føre til at mange politikere i fremtiden kaster bort mer penger enn de bruker fornuftig, noe som i neste instans kan føre til at vi – flertallet - mister troen på både politikerne og demokratiet. Eller kan vi satse på at politikere snart begynner å følge fornuftsbaserte råd og tar høyde for at det i dag er mange ting vitenskapen ikke vet, definert ved at vitenskapen forventes å utvikle seg hvert år fremover?

1
18 svar

18 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

trondhjem

Hvordan er dette mulig, når både avtroppende og påtroppende statsminister i Norge hevder det motsatte, med den begrunnelse at FNs klimapanel har rett?

Svaret er at VGDs miljø og klimaforum er dominert av individer som har en så mangelfull vurderingsevne at de har mer tillit til synsinger fra enkeltindivider enn de har til vitenskapelig verifisert kunnskap.

2

Grubles

Når vitenskapelig verifiserbar kunnskap mangler, tvinges man til å tenke selv, og den første tanken blir: Hvorfor later man som om denne kunnskap ikke mangler? Og det er da man begynner å miste tilliten. Den mangelfulle vurderingsevnen tilhører de som ikke innser at den vitenskapelig verifiserbare kunnskapen mangler, og derfra er også veien kort til å godta synsing fra de «rette» instanser.

1

trondhjem

Når vitenskapelig verifiserbar kunnskap mangler

Den gjør ikke det. Klimapanelets hovedrapporter bygger på og oppsummerer flere titalls tusen vitenskapelige publikasjoner.

Påstanden din om at det mangler verifiserbar kunnskap er like troverdig som at månen er en gul ost. Tullprat fra enede til annen

2

Grubles

Ingen flere indignerte protester fra klimaforståsegpåere? Nåvel, men det betyr ikke at vi klimarealister er fornøyde og ikke har mer å si, for det har vi, bare vent og se. Man kan aldri benekte fakta ved å påstå at de er usanne, ettersom fakta er fakta, og påstander er påstander. Og man kan vel si at vi i Norge også har stemt på hva vi mener om statsministre og andre som prøver å fortelle oss hva vi må gjøre med de menneskeskapte klimagassutslippene...

1

ramses2k

Man må bare fastslå at for VG Debatts spørreundersøkelse om miljø og klima 2021 (besvart av 35 personer, hvorav de fleste har debattert miljø og klima i mange år, hvor alle tenkelige vitenskapelige studier er fremlagt, endevendt og diskutert til bunns), er flertallets mening følgende: Klimaendringene er IKKE menneskeskapte. Hvordan er dette mulig, når både avtroppende og påtroppende statsminister i Norge hevder det motsatte, med den begrunnelse at FNs klimapanel har rett?

Her tror jeg nok du har vel optimistisk angående den vitenskaplige kompetansen til gjennomsnittet av VG Debatts deltagere. :)

1

Grubles

Tvert imot, når én forsker utgir sine forskningsresultater, blir kunnskapen gjort tilgjengelig for alle. I prinsippet vil dermed alle kunne få del i hele den eksisterende kunnskap.

1

Grubles

Jordens historie, herunder tilstander av «Snowball Earth», antyder at geologiske utslipp utgjør over 90 % av alle klimagassutslipp, og ettersom de færreste av Jordens ca. 100 000 undersjøiske vulkaner og ca. 80 000 km med midthavsrygger er kartlagt, antyder dette at de vitenskapelige studiene FNs klimapanel baserer sine uttalelser på, er høyst mangelfulle.

Derfor er også det å høre politikere fortelle at vi må bruke milliarder av kr på å «løse klimakrisen», kjøpe såkalte «klimakvoter», redusere utslipp av klimagasser (som i virkeligheten er maten til de grønne plantene), oppnå såkalte «bærekraftmål», hindre «global oppvarming» samt hindre en temperaturstigning på et gitt antall grader fordi noen som føler seg høyt på strå har vedtatt det, med høy grad av sannsynlighet, noen skikkelige røverhistorier uten grunnlag i vitenskapens verden.

1

perchri

Pussig at det ikke er blitt skrevet en tykk bok om emnet, lik bibelen......... Røverhistorier pleier jo å bli godt lest.

1

ingenkanvite

Hva vitenskapen kan si om jordas klima er et stort og viktig spørsmål. Og hvor kan vi finne svar på dette store og viktige spørsmålet. Finnes det robust kunnskap?

Det vi finner i mange av diskusjonene er en polarisering av standpunkter, uten et grundig kunnskapsgrunnlag. Jeg vil hevde at det på den ene siden er folk som setter spørsmålstegn ved både grunnleggende vitenskap om klimaet og ved at det har funnet sted en klar temperaturøkning over de siste 200 år. Dette er folk som lever i fornektelse eller pseudoskepsis. På den annen side er det folk som dyrker katastrofescenarier, og som bruker alt som tegn på endetid. Denne polariseringen mellom alarmisme og pseudoskepsis gir ikke noen felles grunn for å diskutere klimaendringer.

Dersom en skal lære noe om klima, er det nødvendig med et åpent sinn. Klimavitenskapen har utviklet noen grunnleggende premisser, som drivhuseffekt, og at det er et energibudsjett basert på hvordan energi stråles, flyttes og lagres globalt. Forskere som står mot hverandre i klimadebatten som Lindzen og Happer på den ene siden, og Hansen og Mann på den andre siden, kan enes om dette.

Forskjellen mellom de ulike standpunktene dreier seg om hvordan de ulike elementene i klimaet utvikler seg over tid. Hvilken påvirkning CO2, isolert sett, har på endring av klima er ikke noe stort stridsspørsmål. Happers senere arbeid om hvordan CO2 alene bidrar til klimasensitivitet, er ikke imøtegått på noen grunnleggende måte. Det store spørsmålet er hvordan vanndamp og skyer påvirker endring av klima, sammen med forhold som endring av havstrømmer, vind og regn. Det dreier seg om hvordan energi transporteres og stråles.

Det store stridsspørsmålet er om det kan sies noe sikkert om utviklingen av de ulike faktorer som ligger til grunn for klimaendringer. Det store grepet som er gjort fra alarmistisk hold, er å ty til klimamodeller for å gi svar, selv om de vet at modellene inneholder mye feil. Mange tradisjonelle klimaforskere har uttalt sin skepsis til å bruke modeller på den måten, selv om de kan ha bidrag til rapportene. Likevel ser vi at FNs klimapanel baserer mange av sine prediksjoner på modeller. Dette er den største svakheten ved klimapanelets vurderinger, og vil måtte slå tilbake.

Den virkelige klimavitenskap finner vi i de tusenvis av forskningsrapporter som er gitt ut. Dette er i sin natur en fragmentert kunnskap. Men på den måten bygges det også opp mer viten om klimaendringer, samtidig som det blir klarere hva vi ikke forstår.

1

perchri

Dersom en skal lære noe om klima, er det nødvendig med et åpent sinn

Det er vel lett å inse at klima har endret seg millioner av ganger i klodens eksistens? Noen endringer bruker tusenvis av år, andre skjer over natta. Klima skrangelr avgårde, både hit og dit, så å komme å påstå at vi er årsaken er vel drøyt?

1

ingenkanvite

Mye av usikkerheten omkring global oppvarming dreier seg om hvordan skydekket utvikler seg. Det er anerkjent kunnskap at skydekket sørger for en nedkjøling av jordas overflate på ca 5 grader C. Varmere klima fører til mer vanndamp, som i teorien skulle gi mer skyer. Det ser likevel ut til at det totale skydekket ikke øker, noen mener til og med at det minker, en "global brightening". Klimamodeller hevder at endring av skyer fører til en sterk oppvarming med økt CO2.

Dersom det skulle være slik at framtidig skydekke verken vil gi forsterkning eller svekkelse av oppvarmingen, vil klimasensitiviteten være så liten at vi har lite å frykte med den temperaturøkningen som vil skje.

1

trondhjem

Klimavitenskapen har utviklet noen grunnleggende premisser, som drivhuseffekt, og at det er et energibudsjett basert på hvordan energi stråles, flyttes og lagres globalt.

Dette er ikke noe som klimavitenskapen har oppdaget. Her omtaler du noen grunnleggende trekk ved termodynamikken og noen av hva dens hovedsetninger gir av konsekvenser når de anvendes på jordas varmebalanse i atmosfæren.

Termodynamikkens hovedsetninger er universale naturlover, en "grunnmur", som gjelder for alt innen fysikk, kjemi og biologi. De er våre mest bekreftede naturlover. Uansett hvor, fra de minste partikler i atomfysikken til de største galakser i astrofysikken observerer forskerne at disse lovene gjelder. Det fins ikke ett eneste bekreftet unntak fra disse naturlovene i noen empiriske observasjon man har siden den moderne eksperimentbaserte vitenskapen ble utviklet på 1500-1600-tallet. Tvert om ser vi at disse naturlover gjelder alltid. Det vil derfor slå ned som en enorm bombe og ryste fysikk og kjemifaget i grunnvollene om noen en dag klarer å påvise et brudd på naturlovene.

Klimavitenskapen gjør derfor ikke annet enn å legge disse naturlover til grunn og anvende de på jordas klimasystem. For eksempel, de av mange så utskjelte klimamodellene er i bunn og grunn ikke mer enn en matematisk formulering av disse naturlovene satt inn i en fysisk ramme/beskrivelse av jordas geografi/utforming slik at modellene regner ut hvordan disse naturlovene vil virke på havet og atmosfæren under visse gitte betingelser (scenarioer.)

Det gjør at mye av kritikken fra såkalte klimaskeptikere faller på stengrunn fordi deres påstander er ikke forenlige med disse naturlovene. Termodynamikkens lover forteller f.eks. at det er ikke fysisk mulig at en økning av atmosfærens innhold av klimagasser ikke skal gi en oppvarming av jordas overflate. Øker mengde klimagasser må jorda bli varmere (så fremt ikke sola blir svakere). Ergo, alle som hevder at våre klimagassutslipp ikke medfører en global oppvarming argumenterer med et argument som er fysisk umulig. Dette er ikke noe man kan velge å mene hva man vil om. Det er et vitenskapelig fakta.

1

Grubles

Øker CO2-innholdet i Jordens atmosfære med 10 % i en gitt periode, skyldes det overveiende sannsynlig en 10 % økning i Jordens geologiske aktivitet i samme periode. Over tid vil det i så fall eksistere et behov for gjenlagring av CO2 på 10 %, hvilket betyr at de grønne plantene vil trives 10 % bedre i tidsrommet. Likeledes kan det se ut som om enkelte klimasnyltere vil trives tilsvarende dårligere, fordi ingen vil gi dem de milliardene de trenger for å bli eksperter på å fortelle folk hvor viktig det er at de får milliardene de ber om.

1

Lignende temaer

Bilde

Vitenskap

Vitenskap

Bilde

Luftfart og Samferdsel

Luftfart og Samferdsel

Bilde

Astronomi

Astronomi

Bilde

Politiet

Om godt arbeid og ikke så godt arbeid fra politiet

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Laster...