Nye VGD er lansert! Mer informasjon

"Ny" kjernekraft teknologi løser klimakrisen

Debatten på TV2 nyhetene viste nylig et innslag hvor to personer debatterte kjernekraft. Ut fra det som ble sagt virket det som om at de ikke var oppdatert på utviklingen av kjernekraft. Tradisjonell atomkraft hvor radioaktive staver modereres i tungtvann / vann kan jeg betakke meg for. Det er alt for mange farer forbundet med slike og de gir fra seg avfall som trenger tusenvis av år for å brytes ned. Den største faren kommer faktisk fra vannet som brukes. Det brukes for å regulere temperaturen på reaktoren og for drift av turbinen. Et typisk steam trykk vil ligge et sted mellom 75 til 150 bar. Slippes denne dampen ukontrollert løs vil trykket gjøre stor skade. Et annet problem er hvis ikke sirkulasjons pumpen slutter å fungere for da vil temperaturen på dampen gå over 700 grader og eksplosivt hydrogen dannes i store mengder. Så hva er så løsningen? Allerede i 1957 begynte de planlegging og bygging av en så kalt «Molten Salt Reactor». Denne var i drift helt fram til 1974 hvorpå prosjektet ble avsluttet. De produserte riktig nok ikke elektrisitet, men forsket på selve reaktoren for å få den så funksjonell som mulig. Organisasjonen som drev reaktoren, var Oak Ridge National Laboratories og en viktig mann i denne utviklingen var Alvin Weinberg. Han er også en av forskerne bak de tradisjonelle reaktorene, men han mente de var for ustabile og ønsket å utvikle en type reaktor som var mere sikker. Til tross for at forsøket var meget vellykket ble det lagt ned, trolig fordi de egner seg dårlig til å lage råstoff til atomvåpen. Hva er så en Molten Salt Reactor? Enkelt forklart er uran og/eller thorium blandet inn i en saltblanding som flyter som vann ved temperaturer over 500 grader. En typisk temperatur på blandingen vil være rundt 600 grader, men i motsetning til de som modereres av vann er trykket veldig lavt (2,5 bar). Denne laken pumpes gjennom grafittstaver hvor nøytroner kolliderer med atomene slik at de splittes. På den måten frembringes mye varme som kan brukes til å drive turbiner. For å øke sikkerheten overføres gjerne varmen over til en annen sløyfe med salt som ikke er radioaktivt, hvorpå den så overføres i en dampkjele med vann eller til en ny sløyfe som inneholder co2. Co2 opererte turbiner har en virkningsgrad på opp til 45% i motsetning til damp drevne turbiner som i beste fall ikke oppnår mere enn 30%. Saltet som er radioaktivt går gjennom en renseprosess ikke ulikt det som skjer i en nyre hvor uønskede elementer tas ut og lagres. Det som tas ut er i hovedsak sjeldne mineraler og metaller som lagres i 100 år før de kan brukes kommersielt. De mest radioaktive materialene må lagres i 300 år før de er trygge å komme i kontakt med. Det er noe annet enn en halveringstid på flere 1000 år. Så hva hvis noe går galt og man mister kontroll over reaktoren. Hvis det er snakk om lekkasje vil dette saltet størkne med en gang temperaturen faller under 500 grader og vil fortsatt være i det samme lokalet som reaktoren står. Med andre ord ingenting slippes ut i naturen. Temperaturen i reaktoren reguleres med noen grafitt staver og sirkulasjons pumpen. Skulle mot formodning de miste kontroll over reaktoren vil en salt plugg på undersiden smelte og all saltet vil renne ned i oppbevarings tanker hvor all kjernefysisk aktivitet opphører. Temperaturen når saltpluggen smelter er 800 grader. Salt kan gå over til gass, men på en langt høyere temperatur. Når alt har roet seg det bare å smelte saltet på ny og fortsett
Er disse dyre i drift? Når de kommer i full kommersiell drift vil de være billigere enn kull. Drivstoffet vil være Thorium eller uran 233. (Dagens reaktorer bruker uran 235 som bare er 0.7 % av alt uran som fins) Thorium fins det 3 ganger så mye av som der er uran. Henholdsvis (2 kubikk centimeter thorium og 0.5 kubikk centimeter uran per kubikk meter masse) og det fins i sand, slagg og skitt over hele kloden. Trolig nok til å forsyne verden med energi i flere 100000 år. Den største hindringen for utjevning av velstand i verden er tilgangen på billig energi. Om vi bruker mindre energi vil ikke det hjelpe stort på velstanden i den 3. verden. De trenger energi til å bygge infrastruktur og industri og det i store mengder. En salt reaktor vi ikke bare kunne brukes til å lage elektrisitet. I tillegg vil en salt reaktor kunne bryte ned avfallsprodukter fra dagens kjernekraft på en effektiv og sikker måte. Spill varmen fra produksjonen vil kunne brukes til en mengde formål, eksempelvis avsalting av sjøvann i stor skala der vann mangel er et problem. For Thorcon presantasjon følg vedlagte link: https://youtu.be/EyApF90-GEI

1
6 svar
Trådvisning
Hele diskusjonen

rune-dahl

Hvis teknologien var utprøvd på 60 og 70 tallet hvorfor har vi ikke mange slike reaktorer i drift allerede? Man viste allerede i 1942 at thorium kunne brukes til kjernekraft. Dette ser ut til å være et typisk «Kodak Øyeblikk». (Kodak var først ute med en prototype på et digitalt kamera, men holdt fast på den gamle teknologien til de var konkurs) Visonærer er dessverre skjelden vare. Systemet og myndigheter som skal godkjenne slike anlegg var opphengt i gamle oppfatninger om kjernekraft og så ikke lengre enn sin egen nesetipp. Militære er lite interessert siden teknologien er lite egnet til å utvinne materiale for kjernefysiske våpen Politikere er av natur medgangs supportere og stikker seg ikke fram eller går på kamp med mindre seieren er rimelig sikker. Nixon kjente til resultatene fra Oak Ridge forsøkene , men kuttet ut bevilgningene til dem til fordel for arbeidsplasser i Sør California (California mange flere valgmenn enn Tennesse, så man kan gå ut ifra at de ble ofret på politikkens alter). Investorer i olje og kull industri prøver helt sikkert å holde muligheten for denne type teknologi tilbake så godt de kan. Folk er skeptisk til ting de ikke kjenner og som høres farlig ut. Three Mile Island, Tsjernobyl og Fukushima ulykkene har bare forsterket denne frykten. Investorer og sponsorer er lite villig til å investere i en teknologi som er så ukjent og som ikke har tilstrekkelig godkjenning til å operere i stor skala. Her er det avkastning som gjelder. Dette er den gamle problematikken hva som kom først, hønen eller egget. Hva skjer nå? Det er omsider mange som har fått øynene opp for de muligheter som ligger her, men de mangler de finansielle musklene til å sette i gang i full skala. I Danmark er det et selskap som heter Copenhagen Atomic som håper å ha sitt første kraftverk i full drift i 2028. De har et tett samarbeid med Alfa Laval som er stor på separatorer, varmevekslere og evaporatorer. Et annet selskap som ligger godt an i løypa er Thorcon. De er i tett dialog med den indonesiske regjeringen og planlegger å bygge en stor lekter med reaktorer ombord som kan masseproduseres av skipsverft og kan på kort varsel plasseres nesten hvor som helst. Et tredje selskap verd nevne er Terrestriel Energy USA som satser på å være i gang innen 2030 Land som forsker på teknologien er Canada, Kina, Danmark, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Japan, Russland, USA og Storbritannia. Jeg vil bli meget overasket om vi ikke har de første kraftverkene med denne teknologien i drift innen få år. Så hva er så galt med vannkraft, solcelle og vind kraft. Vannkraft er ganske greit, men mange av generatorene er gamle og bør oppgraderes for å øke virkningsgraden. I tillegg reguleres nivåene i magasinene mye med tanke på profitt og i mindre grad ut fra behovet til forbrukerne i Norge. Både solceller og vindkraft trenger store arealer for å dekke behovet og i tillegg er sol og vind veldig ustabile. Brukte solceller blir dessuten problem avfall. Produksjon varierer med sol lyset og vil ha en Maximum-effekt midt på dagen og ingen etter at solen har gått ned. Da må andre kraftkilder kobles inn for å dekke behovet. Det er ikke per dags dato batteri som er kraftige nok til å holde oppe forbruket til en by hele døgnet rundt. Da må strømmen produseres på annen måte, enten ved kullkraft eller gasskraft. Så var det vindkraft som i tillegg til å kreve mye areal også truer bestanden av Hubro og Havørn. Vedlikeholds kostnadene er enorme, og de støyer mye. I tillegg er de lite pene å se på og framstår som visuell forsøpling av landskapet. Der er nok mange sørpå som fint kan leve med at disse gigantene settes opp i Mosjøen, Hitra og Haramsøy, men hadde de samme tårnene blitt satt opp øverst i Holmenkollåsen eller på Ulriken i Bergen hadde pipa fått en annen lyd, selv om det hadde vært logisk å plassere disse nærmest de største forbrukerne. Aktørene som forsker på salt reaktorer har litt forskjellige tilnærminger. Thorcon er trolig de som er nærmest med å sette i gang en kommersiell reaktor.

Copenhagen Atomics har en litt mere forsiktig tilnærming , men håper å kunne levere innen 2029. Planen er at deres reaktor vil passe i en 40 tonns konteiner noe som betyr at de kan sendes hvor som helst i verden.

På wikipedia fins også en beskrivelse hvordan "Molten Salt Reactor" i praksis fungerer. Der er også en illustrasjon som viser hvordan anlegget er bygd opp. Uansett er jeg nokså sikker på at der kommer mange friske utspill i årene framover om tiltak for å berge klimaet (Så lenge de som kommer med forslagene ikke selv rammes direkte av de samme tiltakene). Personlig tror jeg de første thorium drevne reaktorene er i drift i løpet av 5 til 10 år.

1

Lignende temaer

Bilde

Vitenskap

Vitenskap

Bilde

Luftfart og Samferdsel

Luftfart og Samferdsel

Bilde

Astronomi

Astronomi

Bilde

Politiet

Om godt arbeid og ikke så godt arbeid fra politiet

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Laster...