Geotermisk havoppvarming utgjør en del av klimapådriverne. Det er blitt tydeligere etter hvert som stadig flere geotermiske steder blir oppdaget. Det antas at så mye som 80% av all vulkansk aktivitet finner sted på havbunnen. Det er likevel usikkert hvor mye dette påvirker den globale oppvarmingen.

Carl Wunsch må regnes som den fremste havklimatolog i dag. Han har foretatt en grundig vurdering av vulkanisk havoppvarming. Etter hans beregninger bidrar dette til en temperaturstigning på 0,002 grader C oppvarming av havene pr tiår. Han mener dette blir omkring 20% av all havoppvarming, slik det har vært de siste tiår. Det kan likevel ha ganske stor betydning for dypvannssirkulasjonen enkelte stede. For en diskusjon av dette vil jeg vise til Judith Currys blog Climate etc: Diskusjonstråd om geotermisk havoppvarming.
https://judithcurry.com/2019/07/21/geothermal-ocean-warming-discussion-thread/

Det foregår en jevn varmestrøm i havene, og det er ikke grunn til å tro at dette har økt så kraftig i løpet av hundre år. Det blir derfor svært spekulativt å tilskrive temperaturendringer til dette. Det kan ikke sammenlignes med den oppvarming av havene som skyldes økt solinnstråling på grunn av endringer i skydekke over de siste 40 år. Det er noe som er godt dokumentert av satelittmålinger, med minsket reflektering av solstråler og økning av jordas varmestråling ut i verdensrommet. Det er nå stadig flere forskere som har gått gjennom data fra prosjektet CERES, og som ser at den tradisjonelle drivhusteorien ikke kan gi en dekkende forklaring.

1

Hvis man skal forsøke å trekke en mulig tidslinje på bakgrunn av dagens foreliggende empiriske forskning, kan det være at temperaturstigningen i havet vil kunne nå 5 grader om 1 000 år, hvoretter temperaturen vil synke i løpet av de neste 1 000 årene og gi en ny istid, hvor temperaturen vil flate ut over 55 000 år og deretter øke tilsvarende de neste 55 000 årene, slik at istiden opphører om 112 000 år, hvorved en hel syklus vil være fullført om ca. 126 000 år. Disse tall er selvsagt beheftet med stor usikkerhet, men det vesentligste for dagens politikere er at de ikke er avhengige av hvor meget CO2 man måtte fjerne fra atmosfæren. Nå vil nok enkelte av dagens politikere mene at det er riktig å bruke ressurser på å forhindre CO2-utslipp, det er da man må be om en realitetsorientering, ettersom det her er tale om at Norge vil ligge ca. 2 000 meter under isen, og at ved nullutslipp av CO2 vil alt liv på Jorden trives vesentlig dårligere. Et poeng er også at vi har ca. 2 000 år på oss til å forberede flytting til varmere strøk, og at det vil ta ca. 100 000 år før vi igjen kan vende tilbake til Norge. Hvis man, på grunnlag av de foregående 30 istidene, forutsetter at også neste istid vil inntreffe, blir spørsmålet: Hvordan skal ressursene best forvaltes? Det forventes en overføring av midler fra rike land til varmere land, hvilket vil kunne utjevne dagens forskjeller mellom mennesker, forutsatt at man ikke velger å benytte ressursene til å fjerne CO2 fra atmosfæren. Påstanden er at ovenstående kan være en konklusjon, basert på dagens ekstremsituasjon samt klimateoriens 4 lenker.

1
Laster...