Kraftprisene tyner nå norsk industri og norske forbrukere. Produksjonskostnader er en liten brøkdel av det vi må betale. Samtidig legger de skyhøye prisene til rette for "grønn" energi som er mye dyrere enn vannkraft. Regnestykket er umulig å etterprøve da det vil bli en mangel på råstoffer som vil presse prisene. Det er forstemmende å se hvordan stortingspolitikerne bare plaprer i vei om hvordan det skal gagne landet, uten at en kritisk tanke får komme til.

1

En kommentar fra en som kaller seg Frodon i Finansavisen er oppklarende:
"Norge har veldig mye vannkraft produksjon idag, som koster ca 11 øre å produsere pr kwh. Snitt prisen ut til forbrukere i Norge pleier å ligge på ca 43 øre pr kwh. Flytende havvind trenger en pris på 82 øre for å bli lønnsom. Hvis det Norske folket godkjenner planene om utbygging av havvind i Norge, istedenfor mer vannkraft eller vindkraft på land, vil vi sannsynligvis ikke komme ned på snittpris 43 øre igjen uten at staten betaler deler av strøm regningen vår. Det tviler jeg sterkt på at de vil etter en kostbar utbygging."

1

ingenkanvite
i dag 19:48

"Norge har veldig mye vannkraft produksjon idag, som koster ca 11 øre å produsere pr kwh.

Mitt anliggende vedrører nok heller hvorvidt et elpotensiale til havs , er like stort som det i dag ligger til grunn for produsert vannkraft på land. Da må jeg gjenta, at det er tvilsomt at en så pass omfattende produksjon av elkraft til havs kan være praktisk umulig å gjennomføre, med vindmøller og med lønnsomhet.

Det er en gåte hvorfor vi ikke kan brenne naturgass for elproduksjon på eller i nærheten av produksjonsstedene for naturgass, og så deponere CO2 tilsvarende hva vi tilbyr Storbritannia for å avhjelpe deres behov for å deponere CO2 ved forbrenning av søppel og avfall.

Norge er som kjent blant verdens verstinger når det gjeller forbruk av natur, det å bygge ut mer vannkraft til lands, blir derfor temmelig krevende.

1

Det er enorme mengder energi i vinden til sjøs. Det Internasjonale Energibyrået har i 2019 gjort en studie av havvindens potensiale og finner at verdens farvann med maks 60 meter dyp (dvs. som tillater bunnfaste vindturbiner) innenfor 60 km fra land kan gi 36 000 TWh elektrisk kraft inn på nettet per år. Dette er omtrent 1,5 ganger verdens samlede strømforbruk. Inkluderer man flytende havvind finner studien at det er mulig å hente ut 11 ganger så mye elektrisk kraft innen år 2040:

Offshore wind’s technical potential is 36 000 TWh per year for installations in water less than 60 metres deep and within 60 km from shore. Global electricity demand is currently 23 000 TWh. Moving further from shore and into deeper waters, floating turbines could unlock enough potential to meet the world’s total electricity demand 11 times over in 2040. Our new geospatial analysis indicates that offshore wind alone could meet several times electricity demand in a number of countries, including in Europe, the United States and Japan.

https://iea.blob.core.windows.net/assets/495ab264-4ddf-4b68-b9c0-514295ff40a7/Offshore_Wind_Outlook_2019.pdf

Man ser ofte påstander om at fornybar energi monner ikke, det er nødvendig med kjernekraft eller annen tradisjonell varmekraft for å dekke energibehovet. De som hevder det har ikke satt seg inn i fakta. De vet ikke hva de snakker om.

Mange påpeker at man må ha full reservedekning for å skaffe strøm i tilfelle vinden løyer. Det er også en misforstått oppfatning. Det er selvsagt riktig at en vindturbin lager ikke strøm når det er vindstille, men når man snakker om havvind i den størrelse og geografisk utstrekning som vi gjør her vil det aldri slutte å blåse helt. Noen steder vil det til enhver tid blåse friskt og i disse områdene vil produksjonen gå for fullt. Mye av problemet med vindens lunefullhet kan derfor løses med god nok overføringskapasitet av elektrisk kraft. Det fins dessuten mange andre løsninger på reservekraft som kan underbygge en vind- og solbasert elkraftforsyning.

Her vil havkraft ha en dominerende rolle, både fordi det blåser mye mer stabilt på havet enn på land og fordi det er langt mindre konflikter med andre interesser med vindtrubiner plassert til havs. Havvind vil komme i stor skala.

1

Er det ikke litt pussig at til tross for alle løftene om at vindkraft skulle være så billig i drift og gi oss billig kraft i bøtter og spann, så går likevel strømprisene rett til værs?

1

trondhjem i dag 12:14

Det er klart vi skal kunne utnytte havvind så mye som det er forsvarlig, hvor mye energi som det da kan forsvares å produsere gjenstår det å se vil nå jeg si.

Sitat Energikrise.no:

2 milliarder kW skal dekkes inn av vindmøller med nominell effekt 5 MW og en praktisk effekt på 1,25 MW: Vi dropper utregninga, men for all del: kontroller! Tallet blir 1,6 millioner nye store ( 5MW ) vindmøller. Eller 8 millioner av den størrelsen som er vanlig i dag..

Et regnestykke som har vært gjort viser for eksempel at dersom Storbritannia skulle dekke energiforbruket bare til transportsektoren, ville dette kreve et 10 km dypt belte av vindmøller rundt hele periferien av øyriket.

1

Kraftprisene tyner nå norsk industri og norske forbrukere. Produksjonskostnader er en liten brøkdel av det vi må betale. Samtidig legger de skyhøye prisene til rette for "grønn" energi som er mye dyrere enn vannkraft. Regnestykket er umulig å etterprøve da det vil bli en mangel på råstoffer som vil presse prisene. Det er forstemmende å se hvordan stortingspolitikerne bare plaprer i vei om hvordan det skal gagne landet, uten at en kritisk tanke får komme til.

Det grønne skiftet på 1-2-3:

  1. Grønne aktivister får gjennomslag for at fornybare kilder fremfor fossile kilder som kull og gass (og kjernekraft av prinsipp) er det som skal forsyne verden med kraft. Sol og vind blir det nye store, finansiert av subsidier og bonanza-investeringer (fordi det er nytt og trendy). I begynnelsen bidrar disse kraftformene til en overproduksjon av elektrisitet som i sin tur bidrar til lavere strømpriser.

  2. De stabile kraftformene får problemer med lønnsomheten og legges tilsvarende ned. I tillegg kommer CO2-regnskapet som også bidrar til enda dårligere lønnsomhet. Fornybare kilder kan ikke erstatte de stabile kraftleveransene, men siden disse nå er lagt ned så ender man opp med et underskudd av kraft med dertil vedvarende høye strømpriser og risiko for blackouts i stille perioder.

  3. Alle skjønner at det ikke går i lengden. Politikerne får panikk når folket begynner å protestere. De krever bygging av nye konvensjonelle kraftverk som helst skal stå ferdig i går. De kraftverkene som tar kortest tid å bygge er fossile kilder som kull og gass.

1

Pernillel i går 20:10
De kraftverkene som tar kortest tid å bygge er fossile kilder som kull og gass.

Det er jo umulig å begripe at vi som eksporterer naturgass, og som kan legge til rette for egne varmekraftverk hvor vi både kan utnytte spillvarmen og deponere CO2, ikke skal kunne gjøre det.
Det ville jo i alle henseender være bedre løsninger enn hva der er å benytte dobbel moral, på basis av spissfindigheter.

1

Det hersker fortsatt stor uklarhet om ord og uttrykk fra politikere og andre når det gjeller de førstnevntes satsing på havvind.
I dag kunne vi høre fra regjeringen i NRK Dagsnytt 18, at man hadde som intensjon, og produsere vindkraft på havet i en størrelsesorden, noe tilsvarende det vi i dag samlet produserer av innenlandsk vannkraft pr år.

Det betyr da at vi da må produsere omkring 33403 MW med vindmøller til havs,, noe som er utopisk når en nå setter seg som mål å innstallere omkring 1500 havvindmøller, da slike vindturbiner enkeltvis neppe vil kunne produsere mer enn 5 til 10 MW.

Hvordan en videre skal skal kunne gjøre dette betryggende dog uten nødvendige redegjørelser og utredninger nevnes ikke, og da må vel dette som en skulle trodd foreligger fra presumtiv seriøst hold, fortsatt tas med forbehold.

1
Laster...