Da gjelder det å finne ut av hele regnestykket, basert på CERES data (20 år). Dette regnestykket ser i store trekk å gjelde for de siste 40 år.
Drivhuseffekten består av oppvarming av jordoverflaten på grunn av drivhusgasser. Dette gir en økt varmestråling (langbølget hvorav mest infrarød) fra atmosfæren. Jeg har ikke sett noen klimaforskere som nekter for at en slik «tilbakestråling» skjer. Mange andre «forståsegpåere», som feilaktig kaller seg skeptikere, fornekter det.
Drivhusoppvarmingen kommer av vanndamp, klimagasser, og en ubetydelig mengde av røyk og støv (aerosoler).
Oppvarming fra vanndamp er 0,33 W/m2/tiår
Oppvarming fra klimagasser og aerosoler er 0,24 W/m2/tiår
Men det er også en avkjøling, en antidrivhuseffekt, som kommer av redusert skydekke. Tåke, vanndråper og iskrystaller fanger opp varme under skyene, og avgir varmestråling. Når det blir redusert skydekke, vil denne varmestrålingen bli mindre.
Nedkjøling på grunn av redusert skydekke er 0,23 W/m2/tiår
Når det trekkes fra står vi igjen med en drivhuseffekt på 0,34 W/m2/tiår
Når jordoverlaten varmes opp vil den avgi økt varmestråling. Dette kalles Plancks feedback, og fungerer som avkjøling.
Nedkjøling som direkte svar på oppvarming er 0,51 W/m2/tiår.
Dersom en bare ser på varmestråling, dvs langbølget stråling ut fra og inn til jordoverflaten, ville vi ha en global nedkjøling. Så det som gjør om dette til en oppvarming er økt innstråling av sollys. På grunn av endringer i skydekket blir det en betydelig effekt. Det øker lagringen av varme på jorda, selv om det er en rekke faktorer som trekker i annen retning, slik som fordampning og reflesjon fra skyer og jordoverflate (albedo).