Underlig at ikke du, nostalgikern, eller noen av dere andre her som virkelig har forstått dette med klima vil kommentere figuren ramses2k linket til. Det burde være en enkel sak for dere og forklare hvorfor denne er helt spinnvill. Eller blir det for konkret for dere?

2

svar til BSB. Jeg har aldri påstått, (eller uttrykt meg slik vel?) at jeg har "forstått dette med klima", som du sier det. Hadde jeg erstattet spørsmålstegn med f.eks. utropstegn, så kunne du sikkert hatt grunn til å prøve deg på en slik påstand, eller forsøk på spydighet selvfølgelig. Dette med skråsikkerhet og allvitenhet om denne problematikken, kan du nok med fordel adressere til visse andre i denne debatten. Jeg ville vel snarere håpe at de som "varsler" mer regnfulle tider får rett (= billigere strøm), og så får den som ikke er så snusfornuftig/falsk mht. stadig å messe om at nå må hver og en av oss skjerpe oss og f.eks. ikke fly så mye osv. osv., heller ta seg en tur i ny og ned til mer solrike steder enn akkurat eventuelt regnfulle Norge med tida. Mon tro hvor mange "klimabrølere" var det blant de nærmere 100 000 som det ble opplyst var innom som passasjerer på Gardermoen første fredagen i fellesferien f.eks.? Sikkert ikke få... Eller hva tror du, BSB?

2

Hvis jeg forstår det første innlegget ditt riktig så tror du ikke noe på de forskerne som i årevis har sagt at været vil bli våtere. Det kan virke som du mener at du selv vet dette bedre enn forskerne, derfor min spydighet om at du har forstått dette.
Du fikk et svar fra ramses2k som linker til målinger som viser at du tar feil. Det hadde vært naturlig da syns jeg, at du hadde kommentert disse målingene. Men jeg ser ofte rundt omkring på nettet at dere som ikke tror på forskerne lar være å kommentere når dere blir møtt med saklige motargumenter. Hvorfor har du ikke kommentert dataene fra Meteorologisk institutt? Er du egentlig ikke så interessert i å diskutere dette likevel?

Når det gjelder antall klimabrølere som var på Gardermoen en eller annen dag i fellesferien har jeg selvfølgelig ingen forutsetning for å vite noe om det. Jeg har ikke sett at det har vært tatt opp noen meningsmålinger om dette. Jeg kjenner heller ingen klimabrølere, eller noen andre som var til stede på Gardermoen den aktuelle dagen. Selv har jeg ikke for vane å brøle, enten det gjelder klima eller noe annet. Jeg har heller ikke brukt fly i privat sammenheng siden 1998, så dette vet jeg lite om. Hvorfor er du egentlig så interessert i antall klimabrølere på Gardermoen denne spesielle dagen?

2

Ja slik blir det når de som kaller seg klimaforskere har sittet for lenge og glodd inn i krystallkulene sine, som de kaller klimamodeller. Men bare vent til neste flom eller storm rammer vårt land. Da vil ramaskrikene om dommedag komme. Noen prøver seg sikkert når det blir mangel på vann også, å skylde på klima-"krisen", og slå opp store katastrofeoverskrifter.

1

Vått eller tørt, varmt eller kaldt, krig eller fred, dyrt eller billig, alt, absolutt alt, uansett om det er bra eller dårlig, feil eller rett, klima har skylda. Hvor lenge skal vi la oss herje med før det sprekker?

1

Eksempel på den møkka Miljødirektoratet forer norske politikere og media med. Kvalitetsgarantert av kremen i norsk klimaforskning som Espen Benestad og Helge Drange. De har absolutt ingen skam, når de presenterer slik propaganda. De kjører dataanalyser ut fra utslippsscenariet RCP8.5, som er helt urealistisk. De lager grove løgner ved hjelp av såkalt vitenskap. Fra: "Klima i Norge i 2100"
Nedbør
"Både årsnedbør, antall dager med kraftig nedbør og nedbørmengden på dager med kraftig nedbør beregnes å øke. For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen en økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør og en økning i nedbørmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %. Foreløpige analyser tyder på at økningen i
intens nedbør for kortere varigheter enn ett døgn, kan bli større (anslagsvis 30 % for 3-timers nedbør med 5 års gjentaksintervall for RCP8.5). Økningen i årsnedbør er sammenlignbar med langtidstrenden gjennom forrige århundre, til tross for at beregnet temperaturøkning for dette århundret under RCP8.5 er 3 til 5 ganger større enn den observerte økningen de siste 100 år. Dette kan indikere en svakhet i
klimamodellene, og større nedbørøkning enn modellene tilsier kan ikke utelukkes. Framskrivningene for nedbør er dessuten basert på færre klimasimuleringer enn for temperatur, og er derfor mindre robuste enn for temperatur."
Alt dette er bare en gedigen bløff, og fører til at kritiske mennesker i Norge mister all tillit til det som presenteres.

1

Det er likevel riktig som ramses2k presenterer, at det har vært en økning av nedbør i Norge siden 1900, og spesielt siden 1980. Dette kan ha sammenheng med den globale oppvarmingen vi har sett de siste 40 år. Men dersom en bare ser det som et utslag av økte CO2-utslipp, vil en være på ville veier. Da blir det mer spekulasjon enn vitenskap. Klimaet varierer over perioder og regioner, uten at det er så enkelt å forklare. Om noen år vil vi trolig forstå mer av forandringer i nedbørsmengde, da utviklingen vil bli tydeligere. Det er bare kvalmende å se hvordan aktivister som kaller seg klimaforskere misbruker vitenskapen og den talerstol de får tildelt av norsk offentlighet, for å spre fordummende utsagn om klimaforandringer og "drivhuseffekt".

Makkverket "Klima i Norge 2100 - kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning", fra 2015, ble skrevet som et samarbeid mellom "seriøse" instanser og personer. Oppdragsgiver og hovedfinansieringskilde for denne rapporten er Miljødirektoratet. De involverte
institusjonene har imidlertid også bidratt med betydelig egeninnsats. Dette gjelder Havforskningsinstituttet (HI), Meteorologisk institutt (MET), Nansensenteret (NERSC), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Uni Research, Universitetet i Bergen (UiB) og Kartverket.
Vi er totalt 37 forskere fra disse syv institusjonene som står som forfattere av rapporten, men også andre har bidratt: Vi vil takke Rasmus Benestad (MET) og Stefan Sobolowski (Uni Research) som har kommet med gode innspill underveis, og Mohamed Babiker (NERSC) har laget de fleste figurene til underkapitlet om historisk sjøis. En stor takk til de som har lest igjennom, og gitt gode, konstruktive tilbakemeldinger på forskjellige deler av tidligere utkast til manuskriptet: Helge Drange (UiB), Regula Frauenfelder (NGI) og Trond Iversen og Øyvind Nordli (MET).

Disse "forskerne" har virkelig klart å sause det til, med sine klimamodeller, slik at framtidig nedbør i Norge blir mye mer en øvelse i tipping enn en hjelp til å forstå sammenhenger.

1

Lurer på hva de kallte, eller vi ville kalle det, ca år1500-1800 som i dag betegnes som den lille istid? Da var det ikke mange mennesker på kloden og ingen industri. I middelalderen var det motsatt, enorme varme sommere i flere årtier. Ingen industri og enda mindre med folk (ca1,8 milliarder på kloden anslått).
Jeg tror jeg kan si, en hva vi gjør eller finner på, vil vi ikke klare å gjøre/endre på noe som helst, av dette klima kakklet.
det er og blir en økonomisk interesse hele debatten. Noen tjener godt på tullet. bedre å bruke energi og penger på å mæte framtida med disse endringene ,dynamikken til universet og tellus.

1

Jeg er av den oppfatning at påvirkning av klima kan skyldes BÅDE naturlige utslipp og menneskeskapte sådnne (hva med enorme utslipp av CO2 (og også metan vel?) fra relativt store vulkaner både på land og på sjøbunnen ikke minst, som står og putrer og "går", og ikke forglemme kjempestore vulkanutbrudd innimellom, rart hvis ikke denslags kan påvirke klimaet etter hvert. Og når det nå engang er fastslått at CO2 har en drivhuseffekt, så ville det vel være rart om ikke de enorme utslippene som f.eks. Kina skal få lov (av Parisavtalen v/FN) å fortsette med fritt frem til 2030, og samme Parisavtale tillater India å slippe ut alt de orker frem til 2070, (du verden for en idiotavtale det måtte være de naive her i Vesten den gang underskrev, godfjottene som ville være prektige på den internasjonale scene...), rart om ikke slike enorme utslipp skulle påvirke etter hvert. Jeg er ingen "fanatiker" på dette området, men det som virker komisk er at den norske miljøbevegelsen fremstiller det som at klimaet på Jorden nærmest står og faller med hva lille Norge slipper ut innenlands, og at det sågar er "forbudt" å spe på med kvotekjøp i utlandet i tilfelle.

Som en viss lyshåret kvinnelig partileder sa det i en debatt: "Miljøbevegelsen tror visst at utslippene følger de nasjonale landegrensene". Godt sagt i grunnen...

CO2 har imidlertid ikke noe med selve luftkvaliteten å gjøre, så bilder av smog over byer skyldes ikke CO2, slik det ofte fremstilles i mediebilder av smogdekte byer. Man kan grøsse når man ser f.eks. branner fra oljelager slik som i den pågående krigen, og all røyken fra skogbranner. Jeg er veldig glad i frisk luft, og det er i grunnen høyst merkelig at "lufta" tross alt kan kjennes såpass ren å puste inn fortsatt. Godt gjort av atmosfæren å tilsynelatende greie enn så lenge "å kvitte seg såpass med" all denne forferdelige forurensingen, at lufta fortsatt kan oppleves som relativt ren, f.eks. på fjellet i gamle mor Norge. Heldigvis. Så begrens gjerne denslags luftforurensing så mye som mulig, (kullkraftverk trengs vel nå i en periode i nødens stund i Europa bl.a., men røykforurensingen fra disse er jo ikke akkurat noe å rope hurra for, for å si det slik, ref. f.eks. sur nedbør fra Europa på tidlig 70-tall..).

1

Å stanse klimaendringene eller bremse disse er ren utopi. Ingen vet i dag med sikkerhet hva som egentlig driver klimaendringene. En ting er i alle fall sikkert og det er at det har vært like høye temperaturer og CO2 nivåer før da det ikke var menneskeskapte utslipp. Klimaendringene kommer med jevne mellomrom okke som er.
Iskjerneboringene i Antarktis viser at temperaturstigningen kommer før CO2 økningen. Vi er nå på en topp eller nær en topp når det gjelder temperatur og en reduksjon av CO2 vil ha liten innvirkning på dette. En burde kanskje fokusere på hva som skjer når permafrosten i Sibir smelter og store mengder Metangass slipper fri. Denne prosessen er allerede i gang.

1

Og hva med enorm befolkningsøkning på jorden de siste ti-årene? Hvorfor er ikke dette et tema i klimadebatten? Det er fokus på hva f.eks. krøtter kvitter seg med av kroppslige gasser. Metan har visstnok ca. 20 ganger mer "drivhuseffekt" enn CO2. Sistnevnte gass kommer ut av munnen når mennesket puster ut, metan tar bakveien, for å si det slik. Med voldsom økning i antall menneskelige individer på kloden, mon tro har noen vitenskapsfolk i det hele tatt foretatt noen kalkyler vedr. denne spørmålsstillingen? Sikkert noen som vet her.

1
Laster...