Musikk esc

Innlegg

Musikk

cressida1

1001 ALBUM-683-90-SONIC YOUTH-Goo

SONIC YOUTH: Goo – 1990

Sonic Youth har vi jo vært borti flere ganger før med begredelige resultater: 1,3 og 4. Er det noen sjanse fot at man kan ta enda et step opp på karakter-skalaen? Jomen ser jeg ikke at det har med enda et album fra 1992, og da kan man jo lure på, var dette bandet SÅ betydningsfullt for musikkens utvikling at de fortjener plass til hele 5 album i boka?? I alle fall ikke sett fra mitt ståsted, men nå er jo smaken heldigvis veldig forskjellig da.

”Dirty boots” er første låt som skal forsøke å overbevise meg at ting går enda mer fram i positiv retning. Stille sus fra start, som får med seg en lett plukkende gitar, før man igjen bænger inn i en saftig chord,som igjen leder inn i en solid, kjapp takt med en litt hviskende stemme. Jo da, dette er da vitterlig atskillig bedre enn det jeg har hørt før fra denne kanten. Solid, søkende, taktfast rock’n’roll låt. En lovende start på albumet.

”Tunic(Song for Karen)” vris i gang med et forvrengt gitarfeeback. Så ramler hele giarverket inn, hardt og brutalt, før man sklir inn i en mer røddig, kjapp takt, faktisk med veldig behadlelig balansert lyd. Snakkende, melankolsk kvinnelig vokal, som setter en ekstra stemningsfull spiss på låta. Jo da, det er definitivt håp for denne gamle skramlegruppa, når alt kommer til alt. Det ER mye gitar, men alt er blitt mer ”røddig” en på tidligere album. Underveis i denne drøye 6 minutter lange låta flyter det imidlertid litt ut med masse feedback-gitar, men så samles man igjen og drar av sted som man startet låta.

”Mary-Christ” innledes med ringing i kjerkeklokker, før en massiv akkord bare bråvekker lytteren og driver oss inn i en heseblesende og litt stressende punklåt med hamrende gitarer og svarende, lett panisk vokal. Det blir mye vri og vreng på gitarer også her, men man henter seg tilbake til det røddige utgangspunktet såpass kjapt til at det blir noen stor irritasjon.

”Kool thing” dras i gang av en avventende fuzzgitar, som kjører oss inn i en saftig, drønnende backing. Den kvinnelige vokalisten er på plass igjen med en småmonotn, halvt hviskede vokal. Det er ikke gæli dette altså, trass mye vreng på gitarene. Bassen ligger og ruller i bakgrunnen, nesten litt ullen i sounden.

”Mote” er skivas lengste låt på 7 ½ minutt. Skrikende innledning med støygitar, før vi igjen drar inn i en solid straight rock’n’roll rytme. Litt Hawkwind over dette her sånn stemningsmessig sett, og det er definitivt ikke negativt fra mitt ståsted. God variasjon i låta, ikke bare straight hamring. Halvveis flyter imidlertid alt ut og en massiv lydmur forsøker å bryte seg vei gjennom trommehinnene dine, for så å fullstendig overta hjernen din. Her er det bare å holde stand!Jøje og trøste!!

”My friend Goo” er da skivas korteste med drøye 2 minutter. Dras i gang med buldrende bass, neste Stranglers-lignende. En lite melodiøs låt med småsur kvinnelig vokal. Reinspikka punklåt, som vel egentlig kom 13 år for seint??? Likevel, det er god instrumental driv over låta.

”Disappearer” kjører i vei sprekt fra første taktslag med et solid gitarriff. Igjen ganske behagelig sound på vokalen som en direkte motvekt til den grumsete gitarbackingen. Igjen blir man sittende og stampe med foten. Øker litt i tempoet underveis for så å falle tilbake til ”a tempo” igjen. Bra variasjon.

”Mildred Pierce” er en korting på bare drøye 2 minutter. Låta dundrer i gang med en mektig fuzzbadd og bankende straighte trommer. De klingende monotone gitarene ruller med etter èn runde og maler seg inn i hjernen til lytteren. En litt slitsom instrumental, men litt Hawkwind over denne også. Slutten er imidlertid uhyre støyende med noen primalskrik i tillegg til fuzzen.

”Cinderella’s big score” er litt mer dempet i den monotone starten enn forgjengeren sluttet. Det litt kaotiske blir ”samlet sammen” og ledet inn i en søkende rytme. Trommene jobber godt i bakgrunnen og er årsaken til at låta faktisk er ganske fengende. Da vokalen faller inn blir låta enda mer ”røddig” trass de rølpetet fuzzchordene i bakgrunnen. Lang låt på nesten 6 minutter

”Scooter + Jinx” er nest siste låt, en ultrakorting på bare 1 minutt. Rett og slett noen brutale knallharde drag på fuzza gitarstrenger. Liksom avventende i påvente av den aller siste låta, som da er ”Titanium expose”. En lang sak på 6 ½ minutt. Blippende forvrengte toner fra start, til vi rulle rinn i en kjapp, halvt atonal punklåt med fuzzbass og drivende gitarchorder. Mye bra spill underveis, men også mye drønn og riv. En ganske fengende låt, men like fullt en nedtur sammenlignet med skivar første halvdel.

Lkevel er dette et lang steg framover fra dette baket som altså har høstet en 1’er, en 3’er og en 4’er fra før……

KARAKTER: 6 (av 10) Next to come: RIDE - Nowhere - 1990

4
13 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

”Mote” er skivas lengste låt på 7 ½ minutt. Skrikende innledning med støygitar, før vi igjen drar inn i en solid straight rock’n’roll rytme. Litt Hawkwind over dette her sånn stemningsmessig sett, og det er definitivt ikke negativt fra mitt ståsted. God variasjon i låta, ikke bare straight hamring. Halvveis flyter imidlertid alt ut og en massiv lydmur forsøker å bryte seg vei gjennom trommehinnene dine, for så å fullstendig overta hjernen din. Her er det bare å holde stand!Jøje og trøste!!

Platas beste, etter min mening. Og de støypartiene du nevner er omtrent det beste med den. Men så vet jeg at på det området ligger vi nesten på hver vår planet.

Resten av Goo står til en 9/10.

1

Kjempegjennomgang, cressida. Favorittene mine er Dirty Boots, Tunic, Kool Thing og Cinderella's Big Score..

Sonic Youth var viktig som band fordi de på mange måter var med på å starte to bølger; indiescenen og no wave. De var muligens det viktigste undergrunnsbandet på 80-tallet, og påvirket hardcoreband såvel som støyrockband.

At de har holdt det gående siden 1977 er bare imponerende, med forholdsvis lave salgstall (det er først de siste årene at de har begynt å selge skikkelig, etter re-utgivelser og en voksende fanbase) gjennom store deler av karrieren.

De fikk dessuten et rykte på seg for å være bandet "alle" måtte se live, og var spesielt populære i Europa gjennom 80- og 90-tallet. Med andre ord har de vært viktige for mange i og rundt musikkindustrien. Når det er sagt så er det først på den neste skiva at jeg personlig mener at de skapte sitt mesterverk.

Jeg gir Goo 8/10. Deluxe-utgaven er forøvrig veldig nær en 10/10, og inneholder utrolig mye snadder, f.eks. denne..

1

En liten korreks til det johwi68 skriver: Sonic Youth var ikke med å starte No Wave-bevegelsen. Man kan kanskje si at SY har røttene sine i dette kortlevde New York-fenomenet, og man kan helt klart høre innflytelsen, særlig på Confusion Is Sex. Men hele No Wave-en var nok død og begravet lenge før Sonic Youth ga ut sine første plater. Anbefaler forøvrig boka No Wave: Post-Punk. Underground. New York. 1976-1980. som Thurston Moore ga ut sammen med Byron Coley for noen år siden. Fin innføring i sjangeren fra noen som var der da det skjedde.

Ellers er Sonic Youth mitt desiderte favorittband. Jeg synes ikke Goo er blant deres aller skarpeste plater, men det er jo evig nok gull her til å forsvare 9/10.

1
EZann En liten korreks til det johwi68 skriver: Sonic Youth var ikke med å starte No Wave-bevegelsen. Man kan kanskje si at SY har røttene sine i dette kortlevde New York-fenomenet, og m...

Anbefaler forøvrig boka No Wave: Post-Punk. Underground. New York. 1976-1980. som Thurston Moore ga ut sammen med Byron Coley for noen år siden. Fin innføring i sjangeren fra noen som var der da det skjedde.

Den var jo mitt utgangspunkt for uttalelsen..:-)

Og da tenker jeg på samarbeidet og de tette båndene til Glenn Branca og Teenage Jesus and the Jerks.

1

Utrolig mange fine bilder i den boka! De folka veldig bra ut, om ikke annet.

Det ble forøvrig laget videoer til alle sangene på denne plata. En del hotte navn som Todd Haynes bidro, og Sofia Coppola var faktisk med som skuespiller i videoen til Mildred Pierce. Her er videoen til Scooter & Jinx, av den den, i noen kretser, svært så legendariske Richard Kern.

1

Fin gjennomgang Cressida. Oppdaget først Sonic Youth med den neste, Dirty (som etter min mening er den beste SY plata, en 9/10er). Men sjekket ut denne Goo raskt etter det. Synes plata er god, men ikke akkurat den klassiker andre mener den er. 7/10, muligens litt strengt. Liker Daydream Nation bedre, den er også 9/10 synes jeg. Styrken til SY ligger i variasjonen mellom støy og melodi og manne/kvinne vokal.

1
deleted287273

SÅ betydningsfullt for musikkens utvikling at de fortjener plass til hele 5 album i boka?? I alle fall ikke sett fra mitt ståsted, men nå er jo smaken heldigvis veldig forskjellig da.

Ja, det kan diskuteres. De var i hvert fall betydningsfulle for 90-talls musikken. Sammen med My Bloody Valentine "fant de opp" de støyende gitarene, som jeg har merket meg at du ikke alltid har sansen for!

Goo var dette bandets kommersielle gjennombrudd, med en topp 10 plassering på den engelske albumlista, og gode salgstall i andre land i Europa.

På låta Kool Thing møttes også rap og støyrock, kanskje for første gang. Chuck D fra Public Enemy rapper, og låta inneholder en sample, LL Cool J s Going Back To Cali

1

Jeg liker A Thousand Leaves bedre enn denne. I tillegg så synes jeg diskografien fra 2000 til nå er knakelibrakende fin. Goo er gjennomsnittlig i forhold.

1

Gir denne skiva 9/10 på grunn av låtene "Dirty Boots", "Tunic" og "Disappearer". Herlig depressiv og melankolsk musikk med en stenk av dommedagsprofetier og truende katastrofer.

Sonic Youth er kjent for å stemme gitarene i en rekke forskjellige open tunings, noe som gir musikken en stenk av schizofren disharmoni som er herlig forfriskende å lytte til. Disse folkene er like troverdige som The Smiths m.h.t. innholdet i tekstene.

Coverillustrasjonen på denne plata er dessuten ultrahipp.

1

Mye mulig den SY-skiva jeg har hørt flest ganger. Det er noe med produksjonen (til dels 'clean' og luftig) som får Goo til å fungere så bra (for meg) og fremhever bandets iboende elementer av pop klarere enn på mange av deres øvrige album. Tunic (Song For Karen) - Carpenter, that is - er i en sånn sammenheng skivas sentrale låt.

9/10

1

Lignende innlegg

Reisetips riveland Siste svar

Kjøre fra Oslo til Alta

Hva er raskeste kjørevei fra Oslo til Alta? Har hørt at det er gjennom Sverige og Finland. Går det greit å kjøre ut og inn av disse landene nå etter covid? Eller er det noen restriksjoner?
1
1 svar
Språk pethfah Publisert

Tur til Danmark

Kan jeg veksle fra norske kroner til danske kroner på danskeferja? Og kan jeg isåfall gjøre det med kontanter? Jeg skal snart dra til Danmark og jeg har ikke bankkort.
1
0 svar
Reisetips Wavy Siste svar

2022

Jeg ser at det har vært svært liten aktivitet her siste måneden/året. Det har vel strengt tatt ikke vært den helt store reisefeberen de siste par årene. Det nye formatet til VGD med total sjøsyk layou...
1
2 svar
Reisetips vif_support Publisert

Gran Canaria 2021

Hjemme etter 14 flotte dager på Granca. Munnbindpåbud i butikker, kollektivtransport og på flyet, noen begrensninger på barer, men ellers helt topp ;)
Bilde

Gran Canaria Puerto Rico Beach Life 11. December 2021 | We❤️Canarias

Gran Canaria Puerto Rico Beach Life 11. December 2021 🌞Come with me to the Mountains and the Sea 🏝 We take you through the beautiful Gran Canaria, on foot,...


Bilde www.youtube.com
1
0 svar
Språk henriksenoda0 Siste svar

Samisk

Hei folkens. Æ e 14 år å har hadd samisk ei stund på skola men æ tenke æ fikk ikje lært å snakke årdentli. E det nån såm har ei nettside som kan hjelpe mæ med å si setninge ikje bare ord? Helst nån ku...
2
2 svar
Laster...