En æra er dessverre over. 2. desember stenger VGD.no. Mer info.

Musikk esc

Innlegg

Musikk

RHagen

Musique eller kred - en tankefrosk

Så satt man plutselig her da. En krevende dag unnagjort med flying colo(u)rs og vel så det. Fremtiden enda mere sikker og mere krevende på samma tid. Resten av uka fri. So far, so good, so what? for dere, uten tvil og tvekan.

Men så kom jeg meg hjem til slottet, da vettø. Fikk besøk av en god kompis og hunden hans et par timer før hans frue kommer hjem fra jobber'n. Så da drakk man litt Tyskie og så elven renne forbi i metaforisk og overført betydning. Praten handler om mussikk, seff. BÖC, La Coka Nostra, Dungeon Family, the Crown og the Who koser seg som bakgrunnsteppe for usaklige mengder pissprat og latter før min venn (og hans firbente følgesvenn) må forlate meg for ikke å bli skutt av sin konemor.

Så satt man her da, som nevnt. Og begynner å tenke over denne musikkelsker/ikke musikkelskerdebatten og den gode gamle visa om hva som er 'ekte'. Folk man har vært nødt til å henge med i det siste har hatt en temamelodi som har gått ut på at den som har hørt artister færrest mulig andre vet finnes er den kule. Ganske fryketlige folk og rimelig patetiske holdninger, men det fikk meg til å tenke. Er ikke dette en måte å ta tilbake denne akk så tilgjengelige musikken fra massene på?

Jeg skjønner tankegangen, siden jeg synes at det var artigere den gangen man måtte bestille platene. Den gang man var stuck med dette feilkjøpet som bare var helt bedritent og som man, siden man ikke hadde alt i verden tilgjengelig et par tastetrykk unna, ble tvunget til å sjekke ut igjen en ekstra gang eller tre. Ogplutselig åpenbarte det seg det skjønneste, mest spesielle man noensinne hadde hørt i disse tonene som man egentlig ikke kunne fordra. Satte man mere pris på musikken den gang? Er alt negativt med utviklingen eller er den noe som åpner for nye løsninger. Er dette bare en full manns ravende idioti? I see a man without a problem, synger Roger Daltrey helt umotivert.

Så satt man her...

6
77 svar
RHagen [sitat…] Jeg pleier fremdeles å løpe opp fra gangen med posten i hånd. Eller i det minste lunte. Kjøper mye stas, vettø. Eksempelvis har jeg hørt kontinuerlig på BÖC-boksen siden j...

Jeg pleier fremdeles å løpe opp fra gangen med posten i hånd. Eller i det minste lunte.

Her hentet du deg fint inn igjen, såpass at det ble troverdig..:-)

Forøvrig har jeg et fetish/elsk-forhold til plasten, så lenge den inneholder informasjon, tekster, bilder og annet snadder som omhandler musikken. Men plasten i seg selv; nix..

Mitt forhold til musikk blir aldri det samme som det var fra 1977 til 1987, et tiår der det meste ble oppdaget, skivene som ble kjøpt krevde djevelsk mye snømåking, rydding, slavearbeid og det som verre var. Det var tung prioritering å aldri kjøpe snop for pengene, fordi "London Calling" måtte i hus, fordi jeg oppdaget Iron Maiden og Accept, fordi Led Zeppelin, The Who og Deep Purple måtte være komplette, fordi Van Halens og Queens samlede skulle være i platesamlingen, og fordi man måtte investere i nye og spennende artister som tilfeldigvis ble nevnt i forbifarten eller anbefalt av tøffingene på Platebaren.

Den jobben som lå bak hvert nytt album, den nostalgien som er forbudet med minnene rundt det å ta vinylen ut av innercoveret og plassere den på spilleren, det spennende med å pakke seg en pris snus å plassere under leppa sekunder før stiften ble plassert på de ytterste rillene, det å legg seg godt til rette etter å ha kalibrert høytalerne perfekt (eller stilt dem inn mot ørene så nærme som overhode mulig), og så bare vente i spenning på lydene med øynene godt plassert på tekstene på innercoveret; de tidene kommer ikke tilbake.

Jeg har fortsatt mine rutiner, som JCL, jeg elsker å lytte til nye utgivelser, det er fortsatt fantastisk å forske i diskografien til gamle helter, det er deilig spennende å "oppdage" gamle band som tidligere ble avskrevet eller glemt i farta, og musikk er så viktig og herlig at jeg bruker timesvis den dag i dag, selv om jeg er gift, med en liten haug unger og med altfor mye arbeid. Jeg finner alltid tid til musikk. Og vil alltid gjøre det.

I tillegg har jeg de seneste årene begynt å sette ord på musikken "min", noe som ikke tar lite tid. Alt fra vgd-pjatt, albumstafetter, tunge gjennomganger sammen med JCL av et livsviktig band, Tom Waits-skriverier, skriving på ymse nettsteder, og i det siste som bidragsyter på en interessant blogg.

For meg er dette ekte. Om andre skulle mene noe annet så er det lite interessant for meg, for det er dette som gir meg noe, som får meg til å elske denne fineste av alle kunstformer. Og kred? Jeg har ikke noe behov for å bli trodd, men dette har aldri vært i mine tanker. Det er selvsagt en god følelse å få tilbakemeldinger fra folk som virkelig liker det jeg anbefaler eller skriver om, fordi noen får en smule bedre dag. Det er kjipt å få bedritne tilbakemeldinger i alle sammenhenger i livet, og jeg er ikke annerledes skrudd sammen enn resten av befolkningen. Men kred? Jeg liker det jeg liker. Og slutter å like noe om jeg får en overdose. Og noe musikk appelerer rett og slett ikke til meg. Sånn er det med den saken. For meg.

8

Mange bra innspill på denne tråden her, og mye jeg kjenner meg igjen i. Jeg er jo også tross alt en av gæmli'sa her.

Helt klart at det var mer stas å komme hjem med ei ny skive på 80- tallet VS det å finne ei ny plate på Spotify i dag.

Det var vel litt det med både forventninger, og å måtte jobbe litt for å få skiva i hus, samt det å lytte til plata for første gang. Jeg bodde størsteparten av 80-tallet litt avsides (i likhet med kjappfoten, ser jeg), så i starten måtte man helt inn til byen, og helst til storbyen for å få tak i musikk. Oslo-tur, det var høydepunktet. Da var det å legge til side alt av sparepenger og dra på butikk etter butikk. Det som var litt moro også den gangen, var at det fantes så mange mindre platesjapper. Det var ikke kun Platekompaniet sånn som i dag.

Første skikkelige "storhandelen" jeg gjorde var å kjøpe hele 5 Simple Minds LP på en gang som 14-15-åring. (Det var aller første ordentlige favorittbandet mitt.) Husker at jeg sto der og bladde i LP'er under "S" og ble helt fra meg over å finne så gamle plater, inkludert debutskiva fra 1978 :D Gikk jo helt amokk, kjøpte alt jeg ikke hadde fra før, alle pengene gikk med, og måtte prøve å skjule for mora mi etterpå at jeg hadde kjøpt så mange. Dette innkjøpet ble altså gjort i Oslo hvor vi stoppet før vi skulle videre til Hamar for å besøke slektninger, og platene ble dermed med videre på turen dit. Der fantes det kun kassettspiller, så jeg husker at jeg gikk med "sommerfugler i magen" som en unge før julaften til vi skulle hjem igjen uka etterpå og jeg endelig fikk lytte til herligheten :D

Til sammenligning, så må jeg innrømme at de to siste nye skivene jeg kjøpte meg nå i år/fjor, satt jeg og smuglytta til på Spotify mens jeg ventet på at de skulle dumpe ned i postkassa, og sånt burde jeg egentlig slutte med, for det gir jo ikke helt den samme følelsen å hente en CD du allerede har hørt, som det å få en helt ny en hvor du kanskje bare har hørt 1 eller 2 spor (singler).

Når nå det er sagt; Jeg syns det er kjempestas å se gamle musikkvideoer, live-opptak og dokumentarer på Youtube. Men som sagt tidligere, så blir det litt som å ha fri tilgang til Godishuset på Nordby. Det er så mye at man liksom ikke rekker over alt, og da blir det ofte slik at man ikke tar seg tid til å lytte ordentlig gjennom. Så selv så prøver jeg å roe litt ned. Det er så mye musikk at man rekker ikke alt uansett. Bedre å fordype seg i det man har føler treffer best. Musikk skal jo ikke stresses med.

De nevnte Simple Minds platene mine, de pugga jeg jo nesten utenat til slutt. Tekster, spor alt. Satt til og med på hus-orgelet vi hadde i stua og prøvde å lære meg å spille låtene. Og merkelig nok, jeg ble ikke lei heller. Selv hvor mange ganger jeg spilte dem. Så ja, konklusjonen er at jeg er glad for at jeg er gammel nok til å ha opplevd den perioden der.

4

Musikk før: Andakt når vinylen - gjerne gatefold - kom i hus. Vi kunne ta på musikken, høre på musikken...og ny vinyl luktet faen meg godt også! Og så hadde jeg betalt for den, ja. Ahh, sødmen man følte når tilsynelatende bortblåste gryn ble konvertert til en stor og høyverdig opplevelse: som da jeg kjøpte Genesis' Seconds Out, eller BÖC's (siden du nevner de) On your Feet or on your knees...og et par tusen skiver til.

Musikk i dag: konvertere youtube til mp3 og putte det over i en liten dings jeg kaller i-pod.

med andre ord: det er sublim saus laget fra grunnen av med jevning og greier vs. frysetørret kjøttkakesaus på pose...for ikke å snakke om Fjordland.

Det er noen timers himmelsk elskov med din kjære vs. en intetsigende kjappis

Når det er sagt- I-pod er helt knall :-)

3
RHagen [sitat…] Jeg tillater meg å svare for dere: ja, den gjorde det. Og det er det en svært enkel grunn til. Man setter nemlig pris på det man betaler for og som koster (minimal) innsat...

Helt klart. Dette problemet oppstod ikke for min del ved streaming, men lenge før. Med fast jobb og Platekompaniet i nærheten ble det mye skivehandling i perioder og man ble blasert. Alt for mye nytt å høre på og alt for liten tid til fordypning. Hvor lenge er det siden dere løp hjem framplaresjapp og skrudde på stereoen umiddelbart. For så å sitte å lese cover og nihøre uten distraksjon. Uten pc. Uten mobil. Bare musikken og coveret. Linernotes og hele pakka ble nitidig studert. Musikk VAR artigere da. Men det er ikke så ille nå heller. Men joda alt var bedre før. Men for min del handler det mere om mangel på moderasjon.

2

BÖC

Forførende swingin'rockin'good!

Jeg har aldri hatt noe av BÖC, men har nå tatt til vett og bestillt. Masse. Gleder meg tilsvarende masse til å få boksen i posten. Jeg nyter musikken enda mere nå enn før, mest fordi jeg nå har større mulighet til å høre, og bedre tid til å nyte. Hvilket jeg gjør til fulle.

2

Så satt man her da, som nevnt

Langt uti feiringa?:)

Det har aldri vært sånn for meg, ganske enkelt fordi jeg kan ikke i denne sammenhengen regnes som noen stor musikkjøper. Jeg fikk alltid musikkinputen fra radio eller fra venner, og måtte velge omhyggelig hva jeg skulle bruke penger på.

Der jeg vokste opp hadde vi heller ikke den store tilgangen på annet enn absolute music o.l (grøss og gru). Skulle jeg ha tak i musikken min, måtte jeg til storbyen, og det var jo heller ikke ofte. Å bestille musikk via post var ikke særlig utbredt, og jeg må innrømme noe jeg faktisk ikke tenkte på.

Med årene har interessen for musikk steget proporsjonalt med inntekt, og likeså innkjøpene. Nå ble jeg aldri den store vinylfantasten, men CD har jeg jo selvfølgelig en god del av.

Stor var lykken når gud oppfant internettet og jeg kunne begynne å bla meg tilbake til alt jeg kjente til, men ikke hadde fått gravd meg skikkelig ned med. De siste ti årene har musikkhorisonten utvidet seg enormt vha nettet. Jeg har ikke tatt av på innkjøp fortsatt, men etterhvert som prioriteringsrekkefølgen endrer seg, vil også innkjøpspolitikken gjøre det.

Jeg har ikke behov for å forsvare mitt syn på hvordan jeg lytter på og nyter musikk, og synes heller ingen andre burde det. Jeg vet at min smak er den som passer best for meg, og den selv om den har ekspandert vil den aldri ende opp med fordervelse. Spiller litt Grant Lee Buffalo innimellom platene jeg skal anmelde. Kanskje dukker Symphony X opp, eller Maiden. I dag skal jeg også bli bedre kjent med en gjeng som heter Tormentor (minner så mye om Entombed at det er litt scary). Samtidig som jeg jobber litt og ser på langrenn...fint at hjernen takler mye informasjon på samme tid.

2
RHagen [sitat…] Ja, dette er slik jeg ser det, i stor grad. Jeg har brukt mp3-spiller når jeg har trent tidligere, siden det å høre på Exodus mens man løper eller løfter med blodsmaken i...

For meg har cd'en alltid vært formatet, siden jeg når jeg var yngre fikk nerver og noia av spraking og statisk elektrisitet :)

For albumene jeg satte aller høyest, så løste jeg det på følgende måter:

1. Kjøpte alt som var av kullbørster og antistatiske matter og samt det aller beste av platestifter.

2. Jeg kjøpte førsteutgaven om det lot seg gjøre, for deretter å plastre både inner- og yttercoveret inn i antistatisk plastikk. Så var det å kjøpe en billigversjon av samme album (nice price og dets like). Da ble det til at jeg til hverdagsbruk hørte på nicepricen og til fest, med stor forsiktighet dro fram selve kremversjonen!

3. I tillegg tok jeg opp albumet på "metalkassett", og spilte av på "treveis" taperecorder.

Satan som jeg savner den tiden!

2

Ja, han heter Knut og er i slutten av 40-åra. Han liker ikke musikk og er derfor et nøytralt og opplagt valg

2
Manbitecat Helt klart. Dette problemet oppstod ikke for min del ved streaming, men lenge før. Med fast jobb og Platekompaniet i nærheten ble det mye skivehandling i perioder og man ble blaser...

Dette problemet oppstod ikke for min del ved streaming, men lenge før. Med fast jobb og Platekompaniet i nærheten ble det mye skivehandling i perioder og man ble blasert. Alt for mye nytt å høre på og alt for liten tid til fordypning.

...og det understreker vel at det handler om tilgang, og ikke format. For i det man har råd til å kjøpe akkurat det man har lyst på, samt har tilgang på et sted der man kan gjøre kjøpet ganske umiddelbart, er jo tilgjengeligheten omtrent total. På samme måte som den noen år senere ble for alle (med 99 kroner å avse i måneden).

Jeg kjenner meg veldig igjen i det der, at jeg ble blasert lenge før streaming ble et alternativ. Men selv om jeg kjøpte mye, kjøpte jeg i alle fall platene jeg hørte på. Det var en økonomisk investering, hvor enn liten. Og jeg satt igjen med et fysisk produkt i hendene, noe som gjorde det vanskeligere å overse eller glemme middels gode kjøp.

For meg har det å kjøpe musikk på vinyl vært et slags forsøk på å ta tilbake noe av forholdet til musikken. Det handler ikke om vinyl-formatet som sådan, men at hele prosessen rundt å skaffe meg og høre på plater på dét formatet gjør at jeg bruker mer tid på, og setter mer pris på musikken jeg liker. Selv om det får noen absurde utslag som at jeg (akkurat nå) sitter og lytter til plater jeg har kjøpt på vinyl via Wimp og Bluetooth til anlegget.

Jeg er fan av at man finner den måten å skaffe seg, og lytte til musikk på som gir en selv det best mulige forholdet til musikk på generell basis. Så får man velge anskaffelsesmetoder og format eter hva som passer best.

2

Satte man mere pris på musikken den gang?

Jeg tillater meg å svare for dere: ja, den gjorde det. Og det er det en svært enkel grunn til. Man setter nemlig pris på det man betaler for og som koster (minimal) innsats å få tak i.

1
Manbitecat Helt klart. Dette problemet oppstod ikke for min del ved streaming, men lenge før. Med fast jobb og Platekompaniet i nærheten ble det mye skivehandling i perioder og man ble blaser...

Dette kan eg kjenna meg att i. Det er klart at ein blir fortare mett når ein kan surfe gjennom himmel og helvete av musikk med nokre tastetrykk. Det er litt det samme om ein har råd til å kaupe alt ein peikar på også. Magen er mett før augene er fulle,visstnok.

1

Jeg liker CDer jeg da.Og liker Wimp.Men har tilgode å ha en skikkelig favorittplate kun på Wimp.Kjøper det om det fenger,av en eller annen grunn kjenner jeg meg mer forplikta til en skikkelig gjennomgang av plata da.Og får mer utav det.

Men at tilgangen til Wimp,youtube o.l. har gjort at jeg kjøper mer musikk er hevet over enhver tvil.Så i mitt tilfelle får bransjen i pose og sekk.

Og jeg tror da jeg synes det er like herlig å oppdage noe nytt i dag som i gamle dager?Jo,tror det.

1
Manbitecat Helt klart. Dette problemet oppstod ikke for min del ved streaming, men lenge før. Med fast jobb og Platekompaniet i nærheten ble det mye skivehandling i perioder og man ble blaser...

Hvor lenge er det siden dere løp hjem framplaresjapp og skrudde på stereoen umiddelbart.

Jeg pleier fremdeles å løpe opp fra gangen med posten i hånd. Eller i det minste lunte. Kjøper mye stas, vettø. Eksempelvis har jeg hørt kontinuerlig på BÖC-boksen siden jeg fikk den på lørdag. Men jeg kan skjønne poenget ditt, siden jeg er svært enig. Hehe.

Men: jeg har aldri brukt penger på annet enn (utagerende) festing, klær og musikk. Og jeg har aldri blitt lei av å ha et tonn med Det Fysiske Format tilgjengelig. johwi skrev i den andre tråden at han selv ikke har et fetishistisk forhold til plasten, men jeg har det. Fordi for meg er all denne plasten og papiret en del av hele pakka og jeg vet at den innholder det vakreste og viktigste som finnes (for meg), nemlig musikk.

En del halvklein filosofering her som man har hørt titusen ganger før. Det betyr likevel ikke at det ikke er sant.

1
Kjappfot1917 [sitat…] Langt uti feiringa?:) Det har aldri vært sånn for meg, ganske enkelt fordi jeg kan ikke i denne sammenhengen regnes som noen stor musikkjøper. Jeg fikk alltid musikkinpute...

Jeg har ikke behov for å forsvare mitt syn på hvordan jeg lytter på og nyter musikk, og synes heller ingen andre burde det

Det skal du heller ikke ha. Det er ikke det som er poenget med denne tråden at den skal være en videreføring av 'cd-wars' heller. Jeg vil se hva folk mener om overflod av tilgjengelighet og om hvordan den har påvirket deres nytelse og ytelse.

Fint innlegg. Og ja, laaaaangt inne i feiringen på det titspunctet der. Djeeez... ;)

1
progman2 Musikk før: Andakt når vinylen - gjerne gatefold - kom i hus. Vi kunne ta på musikken, høre på musikken...og ny vinyl luktet faen meg godt også! Og så hadde jeg betalt for den, ja....

Det er noen timers himmelsk elskov med din kjære vs. en intetsigende kjappis

Ja, dette er slik jeg ser det, i stor grad. Jeg har brukt mp3-spiller når jeg har trent tidligere, siden det å høre på Exodus mens man løper eller løfter med blodsmaken i kjeften er helt herlig. Men noen musikalsk OPPLEVELSE er det på ingen måte.

For meg har cd'en alltid vært formatet, siden jeg når jeg var yngre fikk nerver og noia av spraking og statisk elektrisitet :)

1
suckeronthevine Jeg liker CDer jeg da.Og liker Wimp.Men har tilgode å ha en skikkelig favorittplate kun på Wimp.Kjøper det om det fenger,av en eller annen grunn kjenner jeg meg mer forplikta til e...

Jeg liker CDer jeg da.Og liker Wimp.Men har tilgode å ha en skikkelig favorittplate kun på Wimp.Kjøper det om det fenger,av en eller annen grunn kjenner jeg meg mer forplikta til en skikkelig gjennomgang av plata da.Og får mer utav det.

Jeg har selv brukt Spotify og YT til å finne ting jeg har vært nysgjerrig på, men jeg har aldri oppdaget en artist bare på grunn av streaming.

1
elinelle [sitat…] Forførende swingin'rockin'good! Jeg har aldri hatt noe av BÖC, men har nå tatt til vett og bestillt. Masse. Gleder meg tilsvarende masse til å få boksen i posten. Jeg nyte...

Gleder meg tilsvarende masse til å få boksen i posten.

Det bør du :) for makan til okkultistisk, svart varme og isnenede solbrenthet skal man lete lenge etter. Og det er bra at du nyter musikken mere enn noensinne før. Slik skal det være.

1
Merrick Dette kan eg kjenna meg att i. Det er klart at ein blir fortare mett når ein kan surfe gjennom himmel og helvete av musikk med nokre tastetrykk. Det er litt det samme om ein har rå...

Det er klart at ein blir fortare mett når ein kan surfe gjennom himmel og helvete av musikk med nokre tastetrykk. Det er litt det samme om ein har råd til å kaupe alt ein peikar på også. Magen er mett før augene er fulle,visstnok.

Amen, bemen og cemen.

1
progman2 [sitat…] For meg ble CD et helvetes rot. Jussi Björling havnet i Sabbath bloody sabbath coveret og jeg fikk "noia" av å prøve å fiske ut innercoveret uten å rifte det opp. :-)

Enkleste sak i verden, men jeg skjønner problemet. Den dag i dag er det ytterst få mennesker som får klå på skivene mine. Men jeg kjenner folk som er enda verre. Vokalisten i et halvkjent norsk band pleier å ha på seg hansker slik at han ikke setter fingeravtrykk i svarte booklets. Gjett om han har fått låne alt det han har villet ha da ;)

1
progman2 [sitat…] For albumene jeg satte aller høyest, så løste jeg det på følgende måter: 1. Kjøpte alt som var av kullbørster og antistatiske matter og samt det aller beste av platestifte...

1. Kjøpte alt som var av kullbørster og antistatiske matter og samt det aller beste av platestifter.

2. Jeg kjøpte førsteutgaven om det lot seg gjøre, for deretter å plastre både inner- og yttercoveret inn i antistatisk plastikk. Så var det å kjøpe en billigversjon av samme album (nice price og dets like). Da ble det til at jeg til hverdagsbruk hørte på nicepricen og til fest, med stor forsiktighet dro fram selve kremversjonen!

Dette høres ut som en heldagsjobb. Ikke rart du liker YT!

Herlig innlegg og faen for en gjeng nerds vi er. Mucho luv n respect,

J.

1
RHagen [sitat…] Det skal du heller ikke ha. Det er ikke det som er poenget med denne tråden at den skal være en videreføring av 'cd-wars' heller. Jeg vil se hva folk mener om overflod av...

Det skal du heller ikke ha. Det er ikke det som er poenget med denne tråden at den skal være en videreføring av 'cd-wars' heller. Jeg vil se hva folk mener om overflod av tilgjengelighet og om hvordan den har påvirket deres nytelse og ytelse.

Forsto det, men så var det dette med creed'en da. På dette forumet samles fanatikere av alle arter, og vi på musikk er vel av de verste å komme igjennom til på tross av alle gode intensjoner.

Når jeg begynte å skrive her for snart 2 år siden, regnet jeg vel med at norsk fotball ville være det mest attraktive, men sånn skulle det altså ikke bli.

Min smak er uforsvarbar. Creed får man dra til andre steder for å kjempe for...jeg streamer og laster og kjøper, og er en hæppi fole. Jeg kunne f.x aldri deltatt i noen albumstafetter hadde det ikke vært for Spotify. Det hadde ialleflall vært en nedtur meg.

1

Jeg for min del synes det er tøft å ha kred. Nå skal det selvfølgelig poengteres at den som gir meg kred er meg selv, men hva er galt med en liten dose narsissisme?

1
RHagen [sitat…] Jeg tillater meg å svare for dere: ja, den gjorde det. Og det er det en svært enkel grunn til. Man setter nemlig pris på det man betaler for og som koster (minimal) innsat...

Og det er det en svært enkel grunn til. Man setter nemlig pris på det man betaler for og som koster (minimal) innsats å få tak i.

Det er nok ikke for ingenting at grådighet er en av de syv dødssyndene. Vi blir rett og slett mindre lykkelige av det. Moderasjon kan være en fin ting, det. Det gjelder på mange av livets områder og krever dessverre enten manglende muligheter eller enda verre; disiplin.

1

Lignende innlegg

Musikk Script Publisert

pathos

Gunnar Kagge i Aftenposten skriver: "Da Elvis måtte i militæret, skal "kongen" gråtende ha sagt til konkurrenten at han kunne overta rocketronen."
1
0 svar
Språk Hansaguden Publisert

Språklige morsomheter.

Bøye seg i hatten.(Heidi Weng) BØYE SEG I STØVET og TA AV SEG HATTEN. Folk står sild som tønne. FOLK STÅR SOM SILD I TØNNE. Koster det hvite i skjorta. KOSTER SKJORTA og KOSTER DET HVITE I ØYA. Han ka...
1
0 svar
Reisetips riveland Siste svar

Kjøre fra Oslo til Alta

Hva er raskeste kjørevei fra Oslo til Alta? Har hørt at det er gjennom Sverige og Finland. Går det greit å kjøre ut og inn av disse landene nå etter covid? Eller er det noen restriksjoner?
1
1 svar
Språk pethfah Publisert

Tur til Danmark

Kan jeg veksle fra norske kroner til danske kroner på danskeferja? Og kan jeg isåfall gjøre det med kontanter? Jeg skal snart dra til Danmark og jeg har ikke bankkort.
1
0 svar
Reisetips Wavy Siste svar

2022

Jeg ser at det har vært svært liten aktivitet her siste måneden/året. Det har vel strengt tatt ikke vært den helt store reisefeberen de siste par årene. Det nye formatet til VGD med total sjøsyk layou...
1
2 svar
Reisetips vif_support Publisert

Gran Canaria 2021

Hjemme etter 14 flotte dager på Granca. Munnbindpåbud i butikker, kollektivtransport og på flyet, noen begrensninger på barer, men ellers helt topp ;)
Bilde

Gran Canaria Puerto Rico Beach Life 11. December 2021 | We❤️Canarias

Gran Canaria Puerto Rico Beach Life 11. December 2021 🌞Come with me to the Mountains and the Sea 🏝 We take you through the beautiful Gran Canaria, on foot,...


Bilde www.youtube.com
1
0 svar
Laster...