Da setter jeg likesågodt standarden:

**Mountain EP (1993)

Er man på kreativt høygir, så må man tydeligvis i studio titt og ofte. Men litt av planen bak denne EP-en var også å bare få fullført kontrakten med Voices Of Wonder som etter Demon Box krevde to utgivelser til. However, med denne EP-en ble også malen satt for alle fremtidige Motorpsycho EP-er; at de skulle være litt roteroms-utgivelser med masse rare, tidvis sære greier som ikke passet på albumene.

Tittelkuttet starter ballet. Jeg skal ikke si så mye om den iom. at jeg anmeldte låta på Demon Box. Men jeg synes det var en god avgjørelse at den fikk hovedfokuset på sin egen lille utgivelse istedet for å bli bortgjemt som en vinyl-only låt. Den passer dog bedre imellom Sunchild og Tuesday Morning imo. Men låta sparker fortsatt milevis med ræv.

Flesh Harrower

Nok en slektning av Feedtime/Sheer Profoundity/Gutwrench etc. Svakere enn førstnevnte, bedre enn de to andre. Denne gang med Deathprod på trivelig skrikevokal. Grei låt, men på dette tidspunktet kunne MP lage slike låter på autopilot omtrent. Så jeg er glad for at dette mer eller mindre ble den siste (på en god stund)

The House At Pooneil Corners

Jupp, dette er den gamle Jefferson Airplane-låta fra 1968-klassikeren Crown Of Creation. Originalen er jo forholdsvis mørk og apokalyptisk den og, men her tar Bent Sæther & co virkelig ut det mørke potensialet, og røsker originalen i fillebiter. Ca tuuuzen ganger tyngre, mer brutal vokal og en grimmere atmosfære enn ca. 80% av samtlige black metal-band i verden (litt satt på spissen seff, men you get the point). Og avslutningen der det attpåtil dunkes på med synthbass og en illevarslende luftvernsirene signaliserer virkelig at Ragnarock var i gang. En av de desidert beste coverlåtene Motorpsycho noengang har spilt inn!

Viscount GriSnah

Mens det fortsatt plukkes opp vrakrester og lik fra slagmarken på forrige låt, så dukker denne lille instrumentalen opp. Hadde de slengt på litt weird, spøkelsesaktig vokal, så kunne dette vært en Residents-outtake. Pass opp for en knirkende dør som åpnes i andre halvdel av låta! Isolert sett ikke noen stor låt, men funker forsåvidt for å få igjen pusten etter tidligere kraftutblåsninger.

Sister Confusion (confused version)

Så er vi kommet til siste låt. Ensomheten virkelig skinner gjennom i denne låta. Akkurat som om Bent og Lars Lien (m/orgel) var de eneste overlevende etter verdens undergang. Låta høres ut som om den er spilt inn i en mørk bunker under bakken på en 4-spors opptager som Viscount GriSnah etterlot seg. Jeg liker både denne og den helakustiske versjonen bedre enn originalen på 8 Soothing..., melodien kommer på en måte mye bedre til sin rett. Diggere atmosfære her også.

8,5/10 gir jeg denne EP-en. Bra dramaturgi på denne halvtimen, pluss at den som nevnt setter standarden for hva man kan forvente av en Motorpsycho EP. Et poeng forsvant på Viscount GriSnah, mens et halvt poeng forsvant på at Flesh Harrower har vært gjort bedre før. Men dette er i min bok den nest beste Motorpsycho EP-en, kun slått av Starmelt EP som kommer noen år senere.

6

Mountain EP (1993)

1. Mountain 2. Fleshharrower 3. The House At Pooneil Corners 4. Viscount GriSnah 5. Sister Confusion (confused version)

Siden våre helter ikke fikk med låta Mountain på cdutgaven av Demon Box ble det etterhvert laget en EP med låta som tittelspor. Var det noe lurt da? Følg med og bli vis. Eller noe slikt.

Mountain Det åpner forsiktig med litt rolig lyd i fra forsterkerne før det måkes på med seig og brutal gitar og bass. Vokalen som henger seg på etterhvert er heller ikke av sølvguttkvalitet. Den er typisk Bent-Sæther-vræler-i-bråkemodus. Akkurat slik det skal være. Når låta heter Mountain forventer vi litt kraft i sakene. Det sier seg også selv at låta er lang. Vi får også en artig pianosolo reltativt tidlig i låta. Artig fordi den er en skamløs plagiat av The Entertaniner. Etter pianoet har gjort sitt slås det på en skipsklokke (eller noe i den dur) og Lars Lien bytter til hammondorgel. Deathprod krydrer det hele med sine sedvanlige effekter. Det er i grunn et ganske langt mellomspill som er ganske nedpå sammenlignet med hvor brutalt det er andre steder i låta. En låt med mye jamming rett og slett og i så måte burde de dra den frem oftere. Etterhvert som de runder av jamminga skrus intensiteten og brutaliteten på igjen. Jeg blir nesten litt andpusten her jeg sitter i sofaen på den motorpsychedeliscesøndagsturen min. Det var jo fjelltur en ble dratt med på i ung alder når det var søndagstur med opphavet. Til tider kunne det føles like brutalt å komme seg opp på den føkkingsfjelltoppen som det kara serverer her. Altså ikke noe en bør gjøre under feil forutsetninger. Litt synd de fader ut låta på slutten er det dog. Bortsett i fra det top-notch og en skam at cdutgaven ble snytt for denne låta. Samtidig ble det jo en EP av det så en skal vel være glad okke som.

Fleshharrower Man bøyer ikke av. Her skal det bli drøyere en åpningskuttet. Vi åpner med en sample av noe trivelig gammel musikk og litt grums fra Deathprod. Nesten som et forvarsel på at dette er Helge Stenshow. Fyren har fått æren av å rocke mikken og han er heller ikke en kandidat for Sølvguttene. Bent og Snah speler brutalt så det holder og det hele er ganske stygt og fett. Ikke rart jeg måtte kaste inn håndkledet sist jeg prøvde meg på denne EPen. Dette er abolutt ikke kompatibelt med fyllesyke i en varm bil på middellmådig anlegg. Nu derimoter man i toppform og dette går ned på høykant.

The House At Pooneil Corners Brutalitet følges av enda mere brutalitet. En apokalyptisk cover av en allerede apokalyptisk låt. Jeg ante ikke at originalen var såpass drøy som den faktisk er. Min kjennskap til Jefferson Airplane er heller begrenset så når jeg for noen år siden hørte originalen ble jeg overrasket over hvor heftig den var i seg selv. Våre karer drar den dog enda lengre og fy faen for et monster det er. Snah og Bent deler på vokaljobben og musiseringa er blytung og, ja du vet det, brutal. Når flyalarmen setter i gang på slutten føler en nesten at en sitter midt i bombenedslaget. Nok en låt jeg gjerne skulle ha opplevd live. Spørsmålet er om lokalet og helsa hadde tålt det.

Viscount GriSnah Selve støyveggen roes ned men det er jaggu ikke easylistening det som serveres gjennomdoveggen dette heller. Snah spiller Viscount orgel, Bent echoplex og Geb trakterer skramletrommer. Dassen og dodøra er også representert i denne spøkelsesaktige instrumentalen. Visstnok så har den ikke noe med en kirkebrennende drapsmann med lignende navn å gjøre men det tror jeg nok en gang skal tas med en stor klype salt. Den funker sånn nogenlunde den dag i dag. I hvertfall som en overgang til siste låta.

Sister Confusion (confused version) Her er det roet helt ned i fra originalen som vi tidligere har tatt for oss. Metalpoppen er byttet ut med forsiktig sang fra Sæther og Lars lien på Viscountorgelet. Fin versjon og med en helt annen stemning en den opprinnelige låta.

Konklusjon: Joda, kara er kompromisløse og det liker vi. My brutalitet og lite kos selv om Sister Confusion har en stor dose melankoli. Irritasjonen av at hovedlåta ble utelatt fra Demon Box er fort glemt når bandet velger å kompensere på slikt vis. Coveret er jo også flotte greier. Tviler dog på at Disney hadde bifalt produktet om de hadde hatt ordentelig kjennskap til innholdet.

Karakter: 8/10.

6
Manbitecat Mountain EP (1993) 1. Mountain 2. Fleshharrower 3. The House At Pooneil Corners 4. Viscount GriSnah 5. Sister Confusion (confused version) Siden våre helter ikke fikk med låta Moun...

Coveret er jo også flotte greier. Tviler dog på at Disney hadde bifalt produktet om de hadde hatt ordentelig kjennskap til innholdet.

Karakter: 8/10.

Jeg brukte det alternative Donald-hodet som bilde på russekortet mitt!

Er forresten enig i karakteren. Tittelsporet betraktet jeg engang som Motorpsychos beste, men jeg har lenge lurt på hvordan den ville tatt seg ut på Demon Box. For meg er låta såpass massiv at den nærmest krever sin egen utgivelse.

Liker også hvor hysterisk Helge Steens vokal på Fleshharrower er. Deathprods mørke side!

1

Mountain

1. Tung, tyng, tyngre. Tittelsporet og saker og ting fra Lobos fjerne slektning. Hentet fra Moderskipet Demon Box via nedskjæringer i minylindustrien og angsten for å gjøre ting like på ulike formater, men til forskjell fra mine må venner i denne Thread synes jeg den gjør seg (nesten) like bra på egen hånd. Laaaaang og særdeles groovy søttitallsmetal med brutal bass, artig piano som voldtar Scott Joplin og en fresh tamburin på toppen av gittar og orgel og stemme og sånn. Patentert spaceout i midten som er Hawkwind verdig.

2. "Flesh Harrover". Primus is back. Festlig og fet, men dette bør være siste gang dere leker med disse tingene, gutter, ok? Artig med Deathpromp på vox. Han høres ut som Sæther med forstoppelse.

3. "The House at Pooneil Corners". Psycho goes Ole Brum via Haight Hashbury. Metalpsychedelia er top notch når det funker. Dette er enda bedre. Dødelig og ekstremt støyende... Laaaaang som faen denne også, med noen helt eksepsjonelle bass og gitarløp.

4. "Viscount Grisnah". Rart ingen tar spøken. I det hele tatt, lizm. Den er jo der i navnet, folkens. Låta er bare haha, btw. Føkked på Lamo'n.

4. "Sister Confusion (Confused Version)" er akkurat det parantesen hevder. Ikke så bra som originalen, kanskje. Men ikke så fryktelig mye dårligere heller. Det triste og melankolske kommer i allefall enda bedre frem. Men det er ikke bare en fordel. Kanskje. Kjærligheten og rusens fallgruber, detta.

Gud, jeg trenger noe ulovlig. Føkka skalle, føkka uke. Og jeg er heller ikke i vater og trenger det nå. Plata? 7. Rotete, ujevn og rar, slik enhver ep med respec for seg selv er. Litt som anmeldelsen av en ep bør være også, hvis anmelderen (eller jeg) har respekt for seg selv.

5
Torgrimm Hehe. Kva ligg i referansen te greven?

Var vel det at Greven gikk under kallenavnet Count Grishnackh som igjen var bøffet fra Tolkien-boka Ringenes Herre.

Musikalsk er det vel fint lite felles. Med mindre man mener at Viscount GriSnah er en analog variant av instrumental-ambienten hans (typ Channeling The Power... og Han Som Reiste) Men det er nok litt far fetched :D

1
Laster...